Fire ord som førte til en forandring i verdensherredømmet
1. a) Hvilke fire ord viste seg å være av aller største betydning? b) Nevn noen av de ting de forårsaket eller varslet.
MENE, MENE, TEKEL, UFARSIN — fire små ord som nesten skremte vettet av en verdensmakts konge, omstyrtet et rike, fjernet en konge og hans medregent fra tronen, innsatte en annen i deres sted, varslet at enden for det semittiske verdensherredømmet var kommet, og overga det til arierne, avslørte en nasjons presteskap som falskt og deres guder som kraftløse og opphøyde Jehova som den store Overherre. For noen knusende ord! Disse ordene krevde også at en mann blant jødene som var i landflyktighet i Babylon, måtte legge mot for dagen, og de førte til at det ble demonstrert at hans tilbedelse var den rette tilbedelse av den sanne og levende Gud.
2. Hva må vi vite for å kunne forstå hvorfor disse ordene betydde så mye?
2 For å kunne forstå hvorfor disse ordene betydde så mye, må en forstå bakgrunnen for dem. I tidligere numre av Vakttårnet har vi redegjort for at Babylon førte Jerusalems innbyggere i fangenskap, at Babylon frydet seg over dette og spottet jødene og deres Gud, og at Babylon ikke lot sine fanger få noe håp om å bli løslatt. Men den kvelden disse ordene kom inn i bildet, fant det sted en enda større forhånelse av israelittenes Gud, Jehova, og det gjorde dette til det mest passende tidspunkt for disse ordene.
En historisk natt
3. a) Hva må Daniel og andre gamle jøder som var i landflyktighet i Babylon, ha tenkt på den 16. dag i den sjuende måned (tishri) i 539 f. Kr.? b) Hvorfor og under hvilke omstendigheter holder kong Belsasar et gjestebud?
3 La oss gå tilbake til år 539 f. Kr., til den 16. dag lunarmåneden tishri, den sjuende måned i det hellige jødiske år.a Dette var den tid på året da israelittene ifølge Guds påbud feiret løvsalenes høytid eller løvhyttefesten (innsamlingens høytid) i templet i Jerusalem i deres hjemland. (3 Mos. 23: 33—36) Det var årets mest glederike høytid. Men ettersom de hadde vært fanger i Babylon de siste 68 år, hadde de ikke kunnet feire denne høytiden. Denne natten er det imidlertid noen andre som fester, men de fester av en annen grunn. For å feire en babylonisk begivenhet har kong Belsasar samlet 1000 av sine stormenn, og han holder et tøylesløst drikkelag i sitt palass. Det blir også festet i byen Babylon for øvrig. Hvordan kan babylonierne være i feststemning når Kyros’ hær er like utenfor byen? Kyros hadde allerede slått den hær som ble ledet av Nabonid, som var Belsasars far og rikets fremste hersker, og drevet ham til å søke tilflukt i Borsippa, en annen viktig by i Babylonia. Babylonierne føler seg fullstendig trygge inne i sin by, for de er beskyttet av dens murer, av den mektige elven Eufrat og av byens vollgraver. Vil jødenes Gud gjøre noe denne natten som de fangne jødene kan glede seg over?
4. Hvem kommer i en fremtredende stilling denne natten, og hvorfor?
4 Guds tjener og profet Daniel var bare en ung gutt da Nebukadnesar førte ham til Babylon sammen med de andre jødiske fangene i 617 f. Kr. Han er nå en meget gammel mann, men han har et våkent og aktivt sinn, for han har bevart sin tro på Jehova og fortsatt å studere hans Ord og tjene ham. Han kommer i en fremtredende stilling på grunn av denne nattens begivenheter. Han forteller:
5. Hvordan misbruker kong Belsasar karene fra Guds hus som var i Jerusalem, under dette gjestebudet, hvem utfordrer han, og hvem lovpriser han?
5 «Kong Belsasar gjorde et stort gjestebud for sine tusen stormenn, og han drakk vin for deres øyne. Da vinen smakte Belsasar, bød han at de gull- og sølvkar som hans [beste-]far Nebukadnesar hadde tatt bort fra templet i Jerusalem, skulle hentes, . . . og kongen og hans stormenn, hans hustruer og hans medhustruer drakk av dem. De drakk vin og priste sine guder av gull og sølv, av kobber, jern, tre og stein.» — Dan. 5: 1—4.
6. Hvorfor er det ikke bare et vanlig drikkelag Belsasar holder?
6 Det er ikke bare et vanlig babylonisk drikkelag som holdes denne natten. Babyloniernes langvarige hat til Jehova og hans folk kommer tydelig til uttrykk. De håner med overlegg Jehova og opphøyer Babylons guder over ham. Israel har nå vært i fangenskap i 68 år, og babylonierne mener at dette beviser at deres guder er høyere enn Jehova, og at Jehova aldri kan løslate sitt folk, selv om han gjennom Esaias og Jeremias har forutsagt at Babylon skal falle. Ettersom Belsasar er påvirket av vin, er han mer selvsikker og skrytende enn noensinne. Men se på den delen av veggen der som er opplyst av lysestaken! Belsasar kan knapt tro sine egne øyne! Daniel forteller hva Belsasar ser:
7. Hvilken mirakuløs skrivning finner nå sted, og hvordan virker dette på kongen?
7 «I samme stund kom det til syne fingrer av en menneskehånd, som skrev på den kalkede vegg i kongens palass, midt imot lysestaken. Og kongen så den hånd som skrev. Da skiftet kongen farge, og hans tanker forferdet ham; hans lenders ledemot slappedes, og hans knær slo mot hverandre.» — Dan. 5: 5, 6.
8. a) Hvordan virker skriften på veggen på gjestebudet? b) Hvem roper Belsasar på for å få hjelp, og hvilken belønning tilbyr han?
8 Fortsett nå, Belsasar, og dere skrytende, drukne stormenn — gjenoppta deres lovprisning av gudene av gull, sølv, kobber, tre og stein, hvis dere har noen lyst til å gjøre det! Men det er fullstendig taushet. De som deltar i svirelaget, blir plutselig edrue og gjør store øyne etter hvert som den mystiske hånden skriver ordene. Kongen kommer så pass til seg selv at han kaller inn de eneste han kan tenke seg kan gi hjelp. Han roper på de babyloniske guders representanter, nemlig åndemanerne, kaldeerne og sannsigerne eller astrologene. Med skjelvende hånd peker han på de skjebnesvangre ordene på veggen og sier: «Den mann som leser denne skrift og kunngjør meg dens uttydning, . . . han [skal] være den tredje i riket.» — Dan. 5: 7.
9. a) Hvem er Babylons første hersker, men hvor er han på dette tidspunktet? b) Hvilken enestående anledning har de babyloniske religiøse ledere ved denne anledning?
9 Belsasar er den annen i riket og medregent med sin far, Nabonid, som nå er i Borsippa, og som er den første hersker. Belsasars sønn skulle naturligvis bli den neste, men Belsasar er villig til å ta fra sin sønn denne retten og gi den til den som kan tyde den skremmende skriften. For en god anledning Babylons guder nå har til å legge sin formentlige visdom for dagen og hevde sin myndighet, hvis de kan! For en god anledning dette er for en av den babyloniske religions ledere til å opphøye seg selv og samtidig opphøye sine guder til en høyere stilling enn den de noensinne tidligere hadde hatt, hvis han kan! Tankene svirrer rundt i hodet på dem! Vil disse religiøse vismenn kunne tyde skriften for kongen?
10. Hvorfor gjør Babylons vismenn Belsasar forferdet?
10 «Da alle kongens vismenn var kommet til stede, var de ikke i stand til å lese skriften og kunngjøre kongen dens uttydning. Da ble kong Belsasar storlig forferdet og skiftet farge, og hans stormenn ble aldeles forvirret.» — Dan. 5: 8, 9.
11. Hvilket problem overlater Belsasars guder til ham å løse?
11 Dette budskapet kommer imidlertid fra en himmelsk kilde. Det må være av aller største betydning for kongen. Belsasars guder har sviktet ham. Vismennene, prestene som praktiserer magi, astrologene og de politiske stormennene står der helt målløse. Er det mulig å få hjelp fra noen?
Jehovas modige vitne kalles inn
12. a) Hvilket forslag kommer dronningen med overfor Belsasar? b) Hvordan anbefaler dronningen Daniel?
12 Det er en i riket som kan gi ham råd om hvem han skal henvende seg til. Det er dronningen, som øyensynlig er Belsasars mor, Nitocris, en datter Nebukadnesar hadde fått med sin hustru med samme navn.b Selv om Belsasar ikke hadde høstet gagn av historien, hadde hun det. «Ved kongen og hans stormenns ord kom dronningen inn i gjestebudssalen. Hun tok til orde og sa: . . . Det finnes i ditt rike en mann i hvem de hellige guders ånd er, og hos hvem det i din fars [Nebukadnesars] dager ble funnet opplysning og klokskap og en visdom som guders visdom . . . en høy ånd og kunnskap og innsikt og evne til å tyde drømmer og løse gåter og utrede vanskelige spørsmål — jeg mener Daniel, han som kongen ga navnet Beltsasar. Send derfor bud etter Daniel! Så kunngjør han deg uttydningen.» — Dan. 5: 10—12.
13. Hvorfor er det ydmykende for kongen, stormennene og Babylons vismenn å kalle inn Daniel?
13 Hvor ydmykende må det ikke være for Belsasar og hans stormenn og spesielt for prestene og astrologene å måtte kalle inn denne tjeneren for Jehova Gud, jødenes Gud, som deltagerne i drikkelaget hadde fornærmet! Men Belsasar er helt fortvilt. Daniel blir oppsøkt og ført fram for kongen. Kongen tar til orde og sier:
14. Hva må Belsasar innrømme overfor Daniel angående Babylons vismenn, og hvilket løfte gir han Daniel?
14 «Er du Daniel, en av de jødiske fanger som kongen, min far, førte hit fra Juda? Jeg har hørt om deg at guders ånd er i deg, og at det hos deg er funnet opplysning og innsikt og høy visdom. Nå er vismennene og åndemanerne blitt ført inn for meg for å lese denne skrift og kunngjøre meg dens uttydning; men de er ikke i stand til å kunngjøre meg noen uttydning av den. Men jeg har hørt om deg at du kan gi uttydninger og utrede vanskelige spørsmål; kan du nå lese denne skrift og kunngjøre meg dens uttydning, så skal du kles i purpur og få en gullkjede om din hals, og i makt skal du være den tredje i riket.» — Dan. 5: 13—16.
Daniel tyder ordene
15. a) Hvordan betrakter Daniel Belsasars tilbud og hvorfor? b) Hvorfor samtykker han i å tyde skriften?
15 Hvor ydmykende dette er for magikerne! De ser misunnelig på Daniel, og de frykter ham ettersom de ikke selv har kunnet tyde skriften. Er det Belsasars tilbud som tilskynder Daniel til å tyde skriften? Nei, slett ikke. Han vet ut fra Jeremias’ profeti at det er bare to år igjen til det 70 år lange fangenskapet er slutt. Om han fikk denne ærefulle stillingen, ville han derfor bare få beholde den en kort tid. Det mest verdifulle for Daniel er anledningen til å handle som et vitne for Gud, å være et Jehovas vitne ved denne ærefulle anledning. Han sier derfor til kongen:
16. Hvilken historisk begivenhet som Belsasar kjenner til omtaler Daniel innledningsvis?
16 «Dine gaver kan du selv ha, og dine foræringer kan du gi til en annen! Men skriften skal jeg lese for kongen og kunngjøre ham dens uttydning. Konge! Den høyeste Gud ga Nebukadnesar, din far, riket og makten og æren og herligheten; og for den makts skyld han hadde gitt ham, bevet og fryktet alle folk, ætter og tungemål for ham; . . . Men da hans hjerte opphøyde seg, og hans ånd ble stolt og overmodig, ble han nedstøtt fra sin kongetrone, og hans ære ble tatt fra ham. Han ble utstøtt fra menneskenes barn, og hans hjerte ble likt dyrenes, og hos villeslene var hans bolig; urter måtte han ete liksom oksene, og av himmelens dugg ble hans legeme vætet, inntil han sannet at den høyeste Gud rår over kongedømmet blant menneskene og setter den han vil, til å styre.
17. Hvordan har Belsasar vist at han ikke har dratt lærdom av dette og hva er derfor blitt sendt til ham?
17 «Men du Belsasar, hans sønn, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette; du har opphøyd deg mot himmelens herre, og du har latt hente karene som var tatt fra hans hus, og du og dine stormenn, dine hustruer og dine medhustruer har drukket vin av dem, og du har prist dine guder av sølv og gull, av kobber, jern, tre og stein, som ikke ser og ikke hører og ikke har forstand; men den Gud i hvis hånd din livsånde er, og som rår over alle dine veier, har du ikke æret. Derfor ble nå denne hånd sendt fra ham, og denne skrift skrevet. Og dette er den skrift som er skrevet her: Mene, mene, tekel, ufarsin.
18—20. Hva var det hånden hadde skrevet og hvordan tyder Daniel ordene?
18 «Og så er uttydningen av dette ord: Mene: Telt har Gud ditt kongedømmes dager og gjort ende på det.
19 «Tekel: Veid er du på vektskål og funnet for lett.
20 «Peres: Delt er ditt kongedømme og gitt til mederne og perserne.» — Dan. 5: 17—28.
21. a) Hva må Daniel legge for dagen ved denne anledning? b) Hva gir Daniel mot til å tale med frimodighet?
21 Daniel må være meget modig for å kunne stå fram for denne kongen i den tredje verdensmakt og for alle hans fornemme menn og de religiøse overhoder for dette verdensriket, for Daniel er en slave og en av de forhatte jødene og en tjener for Jehova, den Gud som de nettopp har spottet. Men Daniel frykter ikke for ham som har makt til å slå legemet i hjel, men ikke kan slå sjelen i hjel. Han taler fryktløst som et sant vitne for sin Gud, Jehova.
22. Hva kan Belsasar godt forstå ut fra det Daniel har sagt?
22 Det Daniel har sagt, har gitt Belsasar mye å tenke på. Hvis Jehova Gud tok Nebukadnesar, som grunnla riket og var den mektigste kongen i det babyloniske dynasti, bort fra tronen og i sju år hindret at tronranere fikk overta den, inntil Nebukadnesar fikk sin forstand tilbake, kan han med den største letthet gjøre det samme med Belsasar! Han kan til og med fjerne både Belsasar og Nabonid fra tronen når som helst det behager ham, og gi riket til mederne og perserne, og aldri gi det tilbake til Belsasar, slik han ga det tilbake til hans bestefar, Nebukadnesar. Jehova vil nå gjøre dette, for hans fastsatte tid for Babylons fall er kommet, og den tid da jødene skal bli befridd, nærmer seg. Ut fra det Daniel har fortalt, er Belsasar sikker på at Gud har funnet hans rike for lett. Gud kan dele hans rike og la mederne og perserne herske samtidig og i forening over det, eller han kan først la en meder herske som konge og deretter en perser.
Et eksempel på mot
23. Hvorfor tar Daniel imot den belønning Belsasar tilbyr ham i samsvar med sitt løfte?
23 Daniel blir belønnet for sitt mot. Belsasar gir ikke ordre om at han som tydet dette fordømmende budskap, skal drepes, men han holder sitt ord, og Daniel blir utropt til å være den tredje hersker i riket. (Dan. 5: 29) Daniel tok ikke imot denne ære for at han selv skulle bli opphøyd. Han tok ikke imot den for å oppnå personlig berømmelse, men for å herliggjøre Gud, som ikke bare hadde bevist at Babylons religiøse ledere var falske, men som også hadde hevdet sin egen overhøyhet.
24. Hva må Daniel ha gjort da han gikk ut av gjestebudssalen?
24 Hvor uvel må ikke Belsasar og hans stormenn ha følt seg da Daniel gikk ut av gjestebudssalen! Disse fire ordene hadde kunngjort en fryktelig dom over Babylon. ’Hvor snart kommer den til å bli fullbyrdet?’ må de ha spurt seg selv. ’Den kan kanskje bli fullbyrdet allerede i natt!’ Daniel må ha takket sin Gud for den miskunnhet og barmhjertighet han hadde vist ved å la ham få oppleve denne tiden og bli brukt til å uttale Guds dom. Han så med forventning fram til at jødene skulle bli løslatt innen to år, og til at de skulle gjenoppta den sanne tilbedelse i Jerusalem. Den samme natten falt virkelig Babylon. I neste nummer av Vakttårnet vil det bli redegjort for detaljene i forbindelse med Babylons fall.
25. a) Hvordan kan denne beretningen gi oss styrke? b) Hva ansporer den oss til å gjøre?
25 Denne beretningen kan gi oss styrke. Vi kan være sikre på at Jehova aldri glemmer de løfter han har gitt sitt trofaste folk. Vi har et godt eksempel i Daniel som vil gi oss mot og hjelpe oss til med frimodighet å kunngjøre Rikets budskap, innbefattet budskapet om Guds hevn, for alle mennesker av høy eller lav byrd. Vi kan være forvisset om at Gud vil støtte sine tjenere og forsvare dem og hjelpe dem til å overvinne all motstand fra falske religiøse ledere i Babylon den store. Vi lever på den tid da den større Kyros, Kristus Jesus, hersker som konge. Babylon den store er i alle henseender blitt funnet for lett, dets dager er talt og dets fall har funnet sted, slik at dets fanger kommer ut av det. Disse kjensgjerninger ansporer oss ytterligere til å gjøre oss de største anstrengelser for å hjelpe andre til å komme ut fra Babylon den store og forsikrer oss om at dets fullstendige ødeleggelse skal finne sted i nær framtid. — Åpb. 18: 2, 4, 8; 17: 16, 18.
[Fotnoter]
a Den datoen som er oppgitt i dette avsnittet, er i samsvar med det som står på sidene 170 og 171 i boken Nabonidus and Belshazzar av R. P. Dougherty. De opplysninger som gis der, er i samsvar med den berømte Nabonids krønike som handler om Babylons fall. Ifølge J. C. Whitcombs bok Darius the Mede, side 70, avsnitt 4, øverst på side 22 og side 17, avsnittene 1—4, svarer natten den 16. tishri (ethanim) til natten mellom den 11. og 12. oktober ifølge den julianske kalender eller mellom den 5. og 6. oktober ifølge den gregorianske kalender, den tidsregning vi bruker i vår tid. Se også under «Kyros» på side 14, avsnitt 1, i Babylonian Chronology 626 B. C. — A. D. 75 av Parker og Dubberstein, 1956-utgaven.
b Se Darius the Mede (fotnote på side 73) av John C. Whitcomb jr.