Hvem siktes det til?
DE SVERGER og lyver, myrder og «stjeler, bryter ekteskapet og farer med vold.» (Hos. 4: 2) En som tilfeldigvis leser disse ordene i Bibelen, vil kanskje si: «Hvor godt passer ikke denne beskrivelsen på ugudelige mennesker i vår tid!»
Det er sant at mennesker som er fremmedgjort for Gud, i århundrer har gjort seg skyldig i slike syndige handlinger. Men tenk litt nærmere over denne uttalelsen, som Guds profet Hosea kom med. Hvem sikter hans ord til?
EN ADVARSEL MOT ÅNDELIG TILBAKEGANG
I det foregående verset sies det: «Hør [Jehovas] ord, dere Israels sønner! [Jehova] har sak med dem som bor i landet. For det er ingen sannhet og troskap og ingen gudskjennskap i folket.» (Hos. 4: 1) Hvem sikter derfor de kraftfulle ordene i Hosea 4: 1, 2 først og fremst til? Til dem som stod i et paktsforhold til Gud. De hadde unnlatt å leve opp til hans rettferdige krav.
Ettersom ’den hele Skrift er nyttig til lærdom og til rettledning’, vil en kristen være forstandig hvis han ikke betrakter disse ordene som om de bare siktet til verden i sin alminnelighet. (2. Tim. 3: 16, 17, EN) Han vil i stedet ha større gagn av disse ordene hvis han er klar over at de opprinnelig var rettet til Guds folk på den tiden da de ble skrevet. Han innser ikke bare at han må unngå løgn og bedrageri, men han vil også betrakte Hoseas ord som en advarsel til ham personlig, en advarsel mot åndelig tilbakegang på grunn av avvik fra en guddommelig levemåte.
VÅRT FORHOLD TIL ANDRE
Salmisten David sa: «[Jehova], hvor tallrike mine fiender er! Det er mange som reiser seg mot meg. Mange er de som sier om meg: ’Det er ingen frelse for ham hos Gud.’» (Sal. 3: 2, 3) Hvem sikter denne uttalelsen til? Til Guds folks fiender i verden?
Jehovas folk har naturligvis motstandere blant dem som ikke står i et personlig forhold til Gud. Men de ordene kong David uttalte her, sikter til motstandere blant hans eget folk, israelittene. Det var mange som sa at ’Gud ikke ville frelse David’. Ifølge overskriften til Salme 3 er disse ordene egentlig «en salme av David, da han var på flukt for sin sønn Absalom». Blant Davids fiender var det et medlem av hans egen familie, en mann som tilhørte Guds folk. Absalom fikk i stand en sammensvergelse mot sin egen far og drev ham bort fra tronen. Det var en mislykket sammensvergelse. (2. Sam. 15: 1 til 18: 33) Men vi kan få større personlig utbytte av denne salmen hvis vi stiller oss selv spørsmålet: «Hvordan kan jeg anvende disse opplysningene i min egen tjeneste for Gud?»
Ettersom Absaloms opprør fant sted blant Guds folk i gammel tid, må det tjene som en påminnelse for de kristne om behovet for å være på vakt overfor sin egen innstilling. Det kan tjene som en advarsel mot å gi etter for et ønske om å oppnå en betydningsfull stilling, noe som kanskje fører til at en gjør bruk av uærlige metoder, i den hensikt å opphøye seg selv og skade andre innviede tjenere for Jehova. Hvis en kristen således er fullt ut klar over hvem ordene i den tredje salmen siktet til på Davids tid, kan han bli hjulpet til å forstå nødvendigheten av å være trofast mot familiemedlemmer og andre som tjener Jehova helhjertet. En voksen sønn eller datter kan for eksempel da få en påminnelse om at han eller hun bør være lojal mot sine aldrende kristne foreldre. — Ordsp. 19: 26.
EN UØNSKET INNSTILLING
Flere hundre år etter Davids tid omtalte den kristne apostelen Paulus andre fiender da han skrev: «Disse er falske apostler, troløse arbeidere som opptrer som om de var Kristi apostler. Det er ikke noe å undres over, for selv Satan skaper seg om til en lysets engel. Da er det ikke merkelig at hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten. Men til slutt skal de få lønn etter sine gjerninger.» — 2. Kor. 11: 13—15.
’For en anklage mot kristenhetens falske religiøse presteskap!’ kan kanskje noen utbryte. Men når du leser Paulus’ skarpe uttalelse, bør du spørre deg selv: Hvem sikter ordene til?
Apostelen skrev til den kristne menighet i Korint. Han rettet sitt inspirerte brev til troende — til Guds folk. Noen framstående menn blant dem hadde en fiendtlig innstilling til Paulus; de var ’falske apostler, troløse arbeidere, Satans tjenere’. Og disse samvittighetsløse mennene påstod at de var åndsavlede etterfølgere av Jesus Kristus. De nærte tydeligvis et håp om at de en dag skulle herske sammen med Kristus i himmelen. Disse hovmodige mennene hadde tydeligvis allerede forsøkt å oppnå slike fremtredende stillinger blant sine medtroende. Det var som om de allerede var «blitt konger» — naturligvis uten apostelen Paulus, som de så ned på. (1. Kor. 4: 8—14) De som hadde en slik innstilling, ville aldri ha blitt godtatt som Kristi himmelske medregenter, uansett hvor store og rettferdige de anså seg selv for å være. «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.» — Jak. 4: 6.
Når vi som kristne tenker over Paulus’ ord i 2. Korinter 11: 13—15 og ikke utelukkende anvender dem på det verdslige presteskap, vil vi selv bli klar over faren ved å være stolt og svikefull. Vi vil dessuten føle oss tilskyndt til å godta og ha tillit til våre prøvde og trofaste medtilbedere av Jehova. Ja, vi kan bli hjulpet til å unngå å ha en uønsket innstilling hvis vi stiller oss selv spørsmålet: Hvem siktet ordene til den gangen, og hvordan kan jeg dra nytte av dem nå?
GÅ IKKE GLIPP AV POENGET
En som leser Bibelen, kan bli hjulpet på mange måter hvis han tenker over hvem ordene i forskjellige skriftsteder er rettet til. Når en for eksempel leser Jakobs brev, vil en ha gagn av å forstå at det tok for seg problemer innen den kristne menighet, «Guds Israel». (Jak. 1: 1; Gal. 6: 16) Det vil føre til at vår tids kristne anvender de rådene som finnes i kapittel 2 i dette inspirerte brevet, på seg selv. Dette vil tilskynde dem til å la være å favorisere enkelte og gjøre forskjell på folk. Det vil hjelpe dem til å følge en upartisk handlemåte.
Blant menneskene i verden blir det naturligvis gjort mange gale handlinger. De unnlater ofte å vise trofasthet mot familiemedlemmer, slik Absalom gjorde. De kommer også med falske påstander og gjør forskjell på folk. Men hvor viktig er det ikke å ta hensyn til sammenhengen når vi leser i Bibelen! Da vil det være mindre sannsynlig at en går glipp av den virkelige betydningen av det en leser. Ja, vi kan virkelig ha personlig gagn av det vi leser, hvis vi stopper opp og spør oss selv: Hvem sikter ordene til?