Den sultne gresshoppen
«SOM Edens hage er landet foran det, og etter det er det en øde ørken, og det er intet som slipper unna det.» (Joel 2: 3) På denne måten beskrev den hebraiske profeten Joel virkningene av en gresshoppeinvasjon.
En stor sverm av ørkengresshopper kan gjøre mål etter mål av dyrket mark til et sørgelig syn og forårsake hunger. En enkelt gresshoppe spiser hver dag like mye som den veier. Når vi så tenker på at en stor sverm kan bestå av milliarder av gresshopper, forstår vi at det er enorme mengder som blir fortært. En sverm på anslagsvis 40 milliarder gresshopper dekker et område på over 1000 kvadratkilometer og kan fortære 80 000 tonn mat på én dag!
I 1958 dukket en sverm på denne størrelsen opp i Somalia, det østligste landet i Afrika. Dette var imidlertid ikke den største svermen en vet om. I 1889 ble rødehavsområdet invadert av en sverm som dekket anslagsvis 5300 kvadratkilometer.
Bibelens beskrivelse av gresshoppeplagen er ingen overdrivelse: «Det lyder som larm av vogner når de hopper over fjelltoppene, det lyder som når ildsluen fortærer halm, de er som et sterkt folk, rustet til krig. Folkeslag skjelver for det; alle ansikter blir blussende røde. I byen vanker de om, på muren løper de, i husene stiger de opp, gjennom vinduene går de inn, som tyver. Foran dem skjelver jorden og ryster himmelen; sol og måne sortner, og stjernene holder opp å lyse.» — Joel 2: 5, 6, 9, 10.
Lyden av en gresshoppesverm som nærmer seg, kan høres ti kilometer borte. Som en velorganisert hær rykker den fram og ødelegger all vegetasjon på sin vei. Hverken lin, ull, silke eller lær går fri. Når gresshoppene kommer inn i husene, sparer de ikke engang lakken på møblene.
Bønder kan i sin fortvilelse kaste stein og hermetikkbokser etter gresshoppene og slå dem med stokker. Men til syvende og sist er det ingenting som nytter. Gresshoppene er simpelthen for mange. Stormangrepet fortsetter. De er så mange at de fortoner seg som en mørk sky på himmelen.
Heldigvis gjør ikke ørkengresshoppene full invasjon hvert år. Hvorfor ikke?
Det skyldes hovedsakelig værforholdene. I år med tørke, når vegetasjonen i ørkenområdene er begrenset, formerer ikke gresshoppene seg så sterkt og slår seg ikke sammen i store svermer. De ligner de grønne gresshoppene. Men når det faller mye regn i ørkenene, formerer gresshoppene seg i stort antall og opptrer i flokker. Fargen forandrer seg fra grønn til gul, svart og rød.
Forandringen i farge og atferd skyldes at gresshoppene berører hverandre. Forsøk som vitenskapsmenn har gjort, har bekreftet det. Når en ørkengresshoppe blir fanget og holdt innestengt i et stort glass, hvor små tråder blir virvlet rundt for å etterligne virkningen av berøring, forandrer den litt etter litt farge.
Moderne metoder for å holde gresshoppebestanden under kontroll, særlig sprøyting av kjemikalier fra luften, har begrenset omfanget av gresshoppeplagen. Men disse metodene har ikke klart å hindre gresshoppene i å formere seg sterkt. Det eneste som virkelig kan sette en stopper for gresshoppeplagen, er en naturkatastrofe — tørke.
Betyr dette at menneskene alltid vil måtte kjempe mot den sultne gresshoppen? Nei. Hvorfor ikke? Fordi Skaperen, Jehova Gud, har til hensikt å omdanne jorden til et sted som er fritt for de problemer som har hindret menneskene i å glede seg over livet. (Åpb. 21: 3—5) Gresshoppene er en del av hans skaperverk og har sin oppgave på jorden, og i hans nye ordning vil de holde seg på sin plass og ikke være til plage for menneskene.
For mange hundre år siden viste Jehova Gud at han har herredømme over gresshoppene. Han førte en stor gresshoppesverm over egypterne, som holdt israelittene som slaver, og siden gjorde han slutt på denne plagen ved å føre hele svermen bort og kaste den i havet. — 2 Mos. 10: 12—19.
Den sultne gresshoppen gir oss på sin måte en leksjon i hvor små vi mennesker er, og hvor stor Gud er. Bare Skaperen kan sørge for at dette insektet en dag vil være til gagn for menneskene og ikke lenger være et problem som de må kjempe mot.