Joel profeterer om hvordan Jehova krever hevn og viser kjærlighet

«ENGANG skal det skje at jeg utøser min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal tale profetord; de gamle blant dere skal ha drømmer, og de unge skal se syner. Selv over treller og trellkvinner vil jeg utøse min Ånd i de dager.» — Joel 3: 1, 2.

Fordi Peter siterte disse versene på pinsedagen, er de uten tvil de best kjente versene i Joels profeti. (Apg. 2: 14—18) Men den bibelske boken Joel har langt mer å si, selv om denne profetien bare består av tre kapitler med til sammen 73 vers. Boken forteller også om en ødeleggende gresshoppeplage og den hungersnøden som blir resultatet av den. Den forteller om en tid med anger og gjenopprettelse og om hvordan Jehova krever hevn over nasjonene. I vår bibel kommer Joel som nummer to av de såkalte mindre profeter — mindre hva bøkenes lengde angår, men absolutt ikke mindre i betydning.

Et bibelsk prinsipp som kommer tydelig fram når vi studerer Joels profeti, er at det er budskapet som er av betydning, og ikke den person som blir brukt for å overbringe det. Alt vi vet om skribenten, Joel, er nemlig at han er sønn av Petuel. Betydningen av bibelske navn er ofte viktig, og dette gjelder Joel og hans far. «Petuel» betyr «Gud utfrir», og «Joel» betyr «Jehova er Gud».

Bokens indre vitnesbyrd viser at det er høyst sannsynlig at Joel tilhørte tostammeriket Juda. Noe som tyder på dette, er den vekt profetien legger på Juda og Jerusalem og på tempeltjenesten i Jerusalem.

Når ble denne profetien skrevet? Vi kan ikke slå dette dogmatisk fast. Forskjellige lærde tidfester den til så tidlig som det tiende århundre før Kristus og så sent som det annet århundre før Kristus. Hovedtyngden av bevismaterialet peker i retning av omkring 820 f. Kr. Det ser ut til at dette tidspunktet harmonerer med at profetien omtaler Israels tidlige fiender — Tyrus, Sidon, Filisterlandet, Edom og Egypt — og ikke slike senere fiender som Assyria og Babylon. Dette tidspunktet antydes også av bokens plassering i den hebraiske kanon.

Bokens litterære stil gir den tidlige datering enda større vekt. Mange betrakter Joels stil som så elegant at hans profeti kan sammenlignes med en vakkert slipt diamant. Joels profeti har faktisk en så høy litterær kvalitet at enkelte lærde mener at den rangerer over alle de senere profetene. Joels skrivemåte er svært poetisk og kjennetegnes av mange forskjellige slags rytmikk. Han viser også en forkjærlighet for sammenligninger og metaforer.

Autentisiteten av Joels profeti er aldri blitt betvilt av israelittene selv. Den inntar en tidlig og ærefull plass i deres kanon. Noe som ytterligere støtter dens autentisitet, er at apostlene Peter og Paulus siterer fra den. Siden profetiene om Tyrus, Filisterlandet og Edom ble oppfylt, er det også en bekreftelse av dens autentisitet. — Apg. 2: 14—18; Rom. 10: 13.

PLAGE OG HUNGERSNØD

Vi kan godt se det slik at Joels profeti består av tre deler. Del én (1: 1 til 2: 11) inneholder to beskrivelser av en gresshoppeplage. Den første beskrivelsen sammenligner den med en plage som blant annet bestod i gresshopper med tenner og jeksler som en løve. Angående Joels omtale av den leser vi: «Den enorme ødeleggelse som en gresshoppeplage påfører et folks landbruk og økonomiske og religiøse liv, beskrives med nærmest vitenskapelig nøyaktighet ifølge mange som har vært vitne til en slik plage.»

Som Joel forteller oss, blir alt spist opp, markene blir herjet, bøndene blir skuffet, og vindyrkerne klager. Selv buskapen rauter. Bølinger streifer omkring. Ikke noe rart at prestene og tjenerne i Jehovas hus blir oppfordret til å klage, til å våke i sørgeklær, til å lyse ut en faste og til å ’rope til Jehova’! — Joel 1: 14.

Den andre beskrivelsen av gresshoppeplagen begynner med befalingen om å slå alarm: «Blås i horn på Sion, løft hærrop på mitt hellige fjell.» Og så følger beskrivelsen: «Som krigere styrter de fram, som stridsmenn stormer de murer. . . . De trenger ikke hverandre bort, hver mann holder sin plass. De styrter fram mellom kastespyd og lar seg ikke stanse. De farer inn i byen, de stormer opp på muren, de trenger inn i husene. Gjennom vinduet går de som tyver.» — Joel 2: 1, 7—9.

I betraktning av det rike billedspråket som Joel bruker, ser det ut til at vi må anse hans ord som en profeti i stedet for en beretning om noe som virkelig hadde funnet sted tidligere. Hvordan får profetien sin anvendelse? Kjensgjerningene viser at den blir oppfylt på Jehovas vitners energiske forkynnelsesarbeid fra hus til hus som fikk sin begynnelse tidlig i 1920-årene. Disse vitnene har virkelig vist seg å være en plage for kristenheten i vår tid. De har gått framover som en veldisiplinert hær.a

ANGER OG GJENOPPRETTELSE

Annen del av Joels profeti handler om anger og den gjenopprettelse som fulgte. Vi leser i Joel 2: 12—14: «Vend om til meg av et helt hjerte, med faste og gråt og klage! Riv ikke klærne sund, men la angeren rive i hjertet! Vend om til [Jehova] deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn . . . Kanskje snur han om og endrer sin plan og lar velsignelse bli tilbake — grødeoffer og drikkoffer for [Jehova] deres Gud.»

Tydeligvis har også denne delen av profetien hatt sin spesielle oppfyllelse i nyere tid, særlig under den første verdenskrig, da Guds folk hadde urene lepper og Jehova var harm på dem. Det var da Jehovas folk angrende vendte seg til Gud i bønn, slik det fremgår av Joel 2: 17: «[Jehova], spar ditt folk! Gjør ikke din eiendom til spott, la ikke fremmede herske over dem! Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?» — Jevnfør Jesaja 12: 1; 6: 5.

Profetien i Joel 2: 21—27 og 3: 23—26 skildrer denne angerens frukter, løftene om gjenopprettelse. Etter de opprivende årene under den første verdenskrig er Jehovas folk virkelig blitt gjenreist til en åndelig paradisisk tilstand. — Se Jesaja, kapittel 35.

I betraktning av apostelen Peters ord (Apg. 2: 14—18) er det ingen tvil om at Joel 3: 1, 2 ble oppfylt på pinsedagen i år 33 e. Kr. Men det viser seg at den har hatt en annen oppfyllelse i de «siste dager» av hele Satans tingenes ordning. (2. Tim. 3: 1) Spesielt i 1919 og 1922 ble Jehovas ånd utøst, særlig i forbindelse med de to stevnene som Jehovas innviede folk holdt i Cedar Point i Ohio.

DOMMEN FULLBYRDES

Vi kommer nå til den tredje delen, som omhandler dommen og fullbyrdelsen av den. (Joel 3: 7—21, 24) Den forteller oss hvorfor Jehova er harm på nasjonene — på grunn av den måten de har behandlet hans tjenere på. De spredte dem blant nasjonene og gjorde dem til slaver. Dessuten røvet de sølvet, gullet og de dyreste skattene fra Jehovas tempel og førte disse tingene inn i sine egne templer. De øvde vold mot Judas sønner og utøste uskyldig blod. Legg merke til at Jehova her hevder at han betrakter det som om denne mishandlingen var gjort mot ham, på samme måte som Jesus sa til Saulus fra Tarsus at han forfulgte ham da Saulus forfulgte Jesu etterfølgere. — Apg. 9: 5.

Etter at Jehova har krevd disse nasjonene til regnskap, befaler han sitt folk å kunngjøre hans hevnens dag. De skal si blant disse nasjonene: «Rust dere til hellig krig, vekk krigerne!» Og så følger det motsatte av det som står i Jesaja 2: 2—4 og Mika 4: 1—3, det vil si: «Smi plogskjærene om til sverd og vingårdsknivene til spyd! Sveklingen skal si: ’Jeg er en helt.’» De blir stevnet til Josjafats dal. Denne dalens navn betyr «Jehova er dommer». — Joel 3: 14—17.

Deretter følger beskrivelsen av hvordan Jehova tar hevn over nasjonene. Sigden svinges for å høste de onde nasjonene, som skal kastes i vinpressen, slik at pressekummene flyter over. Denne delen av profetien avslutter på en passende måte med denne svært viktige begrunnelsen: «Dere skal få sanne at jeg er [Jehova] deres Gud, som bor på Sion, mitt hellige fjell.» (Joel 3: 22) Denne profetien utgjør en parallell til det Åpenbaringen forteller oss om Harmageddon. — Åp. 16: 14—16; 19: 15—21.

Joels bok opphøyer Jehova Guds overherredømme. Noe som viser det, er at han sender gresshoppeplagen over de ’drukne i Juda’ (kristenheten), at han utfordrer nasjonene til kamp, og at han fullbyrder dommen over dem i «Josjafats dal». Denne profetien understreker også Jehovas store barmhjertighet. I Joel 2: 13 sier han for eksempel: «Vend om til [Jehova] deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn; han kan endre sin plan så han ikke lar ulykken komme.» Boken inneholder også en befaling til Jehovas folk om å la advarselen om hans kommende hevnens dag lyde ved å kunngjøre blant nasjonene: «Rust dere til hellig krig!» Vi kan være glad for at vi nå har kommet fram til den dagen da Jehova sitter «til doms over folk fra alle kanter»! — Joel 3: 14—17.

[Fotnote]

[Bilder på side 27]

«Som stridsmenn stormer de murer. . . . de trenger inn i husene.» Hva får disse ordene sin anvendelse på?

Gresshoppe