Hva utfrielsen innebærer for dem som er fanger i vår tid
1. Hva var den ulykke som rammet jødene i det første århundre, et forbilde på? Betyr det at en blir utfridd, utelukkende at en kommer ut fra et system som holder en i trelldom?
DEN ulykke som rammet den jødiske nasjon i det første århundre, var bare et forbilde på de følger det vil få å kaste vrak på den frihet Jehovas salvede vitner nå forkynner om. Det at en blir utfridd, betyr ikke bare at en kommer ut fra et system som holder en i trelldom, og at ens øyne, som tidligere har vært blinde på grunn av det religiøse mørke en har befunnet seg i, igjen kan glede seg over frihetens lys. Det betyr også at en unngår å bli ødelagt sammen med det system som har holdt en i trelldom. Denne generasjon står nå overfor en slik ødeleggelse, og den vil finne sted i verdensomfattende målestokk.
2. Hva var den utfrielse Peter forkynte om, ikke bare en utfrielse av?
2 Det var jødene og de omskårne proselytter Peter oppfordret til å bli frelst fra den vanartede jødiske slekt for 1900 år siden. Han advarte dem om det som skulle finne sted i år 70. Den utfrielse han forkynte om, innbefattet imidlertid noe mer enn en utfrielse av den tradisjonsbundne jødedommen, som holdt menneskene i trelldom. — Ap. gj. 2: 40.
3. a) Hva var det Peter tre og et halvt år senere oppfordret hedningene til å gå ut av, og hvordan handlet han på denne måten i samsvar med Jesu befaling? b) Hvorfor måtte det fremdeles forkynnes et budskap om utfrielse etter Jerusalems ødeleggelse?
3 Ikke fullt tre og et halvt år senere ble Peter sendt av sted for å forkynne budskapet om utfrielse for de uomskårne hedninger, som ikke var i trelldom under den tradisjonsbundne jødedommen. (Ap. gj. 10: 1—48; 11: 8) For de hedninger som fra da av la tro for dagen, var det om å gjøre å bli utfridd av det hedenske religionssystem. De måtte bli utfridd av det verdensrike som består av falsk, babylonisk religion. Disse hedningene ble oppfordret til å gå ut fra Babylon den store, noe som betydde at de måtte gå ut fra den falske religions verdensrike. Det er grunnen til at den oppstandne Jesus Kristus sa følgende til sine disipler: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» (Matt. 28: 19, 20, NW) Det faktum at det jordiske Jerusalem ble ødelagt i år 70, betydde derfor ikke at disiplene skulle slutte å forkynne fanger at de skulle få frihet. Babylon den store fortsatte å eksistere etter at Jerusalem var blitt ødelagt av de romerske hærer.
4. Hvilket syn av Babylon den store fikk Johannes flere år senere, og hvorfor er det nå så viktig å bli utfridd av den?
4 Tjueseks år etter Jerusalems ødeleggelse fikk apostelen Johannes på mirakuløst vis et syn hvor han så at Babylon den store fremdeles undertrykte mange symbolske vann, nemlig folk, skarer, ætter og tunger over hele jorden. (Åpb. 17: 15) Babylon den store sitter fremdeles tungt på folkenes rygg. Det er nå av livsviktig betydning for menneskene å bli utfridd av alle dens religiøse organisasjoner. Det gamle Babylon unngikk ikke å bli ødelagt etter at det hadde ødelagt det jordiske Jerusalem i år 607 f. Kr. Er det så rimelig å vente at Babylon den store vil bli stående etter at Jerusalem i år 70 ble ødelagt av romerne, som var en del av Babylon den store? Ikke ifølge Bibelens profetier.
5. a) Hvilken dag var det som kom da Jerusalem ble ødelagt? b) Hvordan ble det i åpenbaringen til Johannes vist hvorvidt Joels profeti hadde fått sin endelige oppfyllelse, og hva må menneskene nå oppfordres til?
5 Det at Jerusalem og templet ble ødelagt det året, viste at det var Jehovas ’store og herlige dag’, noe de kristne i det første århundre kunne forstå. Men det var ikke den endelige oppfyllelse av Joels profeti. (Joel 3: 3—5) Da Jerusalem og templet hadde ligget i ruiner i 26 år, fikk apostelen Johannes høre om en framtidig Jehovas dag, «Guds, den allmektiges, store dag». Den dagen skulle kjennetegnes av en krig som skulle utkjempes på et sted som på hebraisk heter Harmageddon. Den oppfordring Johannes hørte, var følgelig ikke en oppfordring til å gå ut fra det jordiske Jerusalem, for byen eksisterte ikke på den tiden. Det var først i det annet århundre at romerne bygde en ny by der. Den oppfordring Johannes hørte, var en oppfordring som alle mennesker nå bør gi akt på, en oppfordring til å gå ut fra Babylon den store. (Åpb. 16: 14—16; 18: 1—4) Hvis en unnlater å gi akt på denne oppfordringen, vil det få katastrofale følger for en!
6. Hvorfor har menneskene innen kristenheten ingen grunn til å tro at de har kristen frihet? Trenger de å følge oppfordringen til å gå ut fra Babylon?
6 Med tiden døde apostelen Johannes og alle de andre av Jesu Kristi apostler og deres trofaste nære medarbeidere, for eksempel Timoteus og Titus. De kristne begynte da å gå på akkord med hensyn til den frihet som Kristus hadde frigjort dem til. De begynte å trelle under Babylon den store for å oppnå selviske, materialistiske og sosiale fordeler. Opprettelsen av kristenheten i den romerske keiser Konstantin den stores regjeringstid var ikke noe annet enn en sammensmeltning av den populære form for kristendom på den tiden og Babylon den stores hedenske religion, som Konstantin var Pontifex maximus for helt til sin død, i år 337. Menneskene innen kristenheten nå i vår tid bør derfor ikke tro at de nyter godt av kristen frihet, «Guds barns herlighets frihet». (Rom. 8: 21) De er i trelldom under sine prester og sine religiøse systemer. De er i trelldom under Babylon den store, som består av et virvar av sekter. Ja, bare i kristenheten er det over 1000 forskjellige sekter. Den himmelske oppfordring til å gå ut fra Babylon den store innbefatter derfor også en oppfordring til å gå ut fra kristenheten.
Mennesker i vår tid drar ut fra Babylon den store
7. Hvem var det som i 1919 tok et modig skritt for å gå ut fra Babylon den store, og hvorfor?
7 Våren 1919, bare noen måneder etter at den første verdenskrig var slutt, tok en forholdsvis liten gruppe innvigde kristne et modig skritt for å gå ut fra Babylon den store. I 1931 ble de internasjonalt kjent som Jehovas vitner. Under den første verdenskrig hadde de kommet i fangenskap under Babylon den store og dens politiske elskere, noe som særlig var tilfelle innen kristenheten.
8. Hvordan var dette forutsagt i Åpenbaringen 11: 2—12, og hva er de nå fast besluttet på å gjøre?
8 I Bibelens siste bok, i Åpenbaringen 11: 2—12, kan vi lese om Guds salvede vitner, hans to symbolske oljetrær. Det sies der at de skulle bli drept av verdenspolitikkens dyrlignende system, men at etter en kort tidsperiode, billedlig talt etter tre og en halv dag, skulle det komme livsånde fra Gud i dem, og de skulle bli levende igjen og bli opphøyd i tjenesten for Gud på jorden. Denne gjenoppliving av Guds salvede vitner fant sted våren 1919. Det var da disse salvede vitner ga akt på den himmelske befaling om å gå ut fra Babylon den store. Ved Guds hjelp gjennom hans regjerende konge, Jesus Kristus, gikk de ut fra Babylon den store. De er fast besluttet på ved Guds hjelp å holde seg ute fra den helt til den er ødelagt. — Sak. 4: 11—14; 2: 11.
9. Hvorfor var det nødvendig at den salvede levning fortsatte å forkynne budskapet om utfrielse etter 1919?
9 De som ble frigjort i 1919, utgjorde en salvet levning av innvigde, døpte kristne som er jøder i sitt indre, åndelige israelitter. Det var imidlertid flere som måtte bli frigjort for at tallet 144 000 kunne bli fullt, det vil si tallet på de åndelige israelitter som skal stå sammen med Lammet, Jesus Kristus, på det himmelske Sions berg og herske sammen med ham fra det «himmelske Jerusalem» til velsignelse for alle folk. (Åpb. 7: 1—8; 14: 1—5; Heb. 12: 22) Det var derfor nødvendig at flere av dem som var fanger under Babylon den store, fikk høre budskapet om utfrielse, slik at de kunne gå ut fra den og bli en del av det frigjorte, åndelige «Guds Israel», det kristne Israel. (Gal. 6: 16) Medlemmene av den salvede levning som var blitt frigjort i 1919, var derfor klar over at de var blitt salvet med Guds hellige ånd for at de skulle «forkynne fanger at de skal få frihet», og de forkynte offentlig og fra hus til hus.
10. Hvordan ble dette budskapet mottatt?
10 Tusenvis ga akt på det gode budskap om utfrielse av Babylon den store, og de innvigde seg til Gud og ble døpt i samsvar med Jesu Kristi befaling. Den kristne livsførsel som de deretter la for dagen, viste at de var blitt avlet av Gud, Faderen, for å bli hans åndelige barn, Jesu Kristi himmelske medarvinger. — Joh. 3: 3, 5; 2 Kor. 1: 12; 1 Joh. 2: 20, 27; Rom. 8: 16, 17.
11. Hva betydde i virkeligheten dette, og hvilken profeti fikk således sin oppfyllelse også i vår tid?
11 Er du fullt ut klar over hva dette betydde? Det betydde ikke bare at Jehova Gud avlet åndelige barn som skulle få en himmelsk arv, men det betydde også at han salvet disse som nylig var blitt utfridd, og utgjøt sin ånd over disse innvigde, døpte troende av alt kjød. Dette betydde at profetien i Joel 3: 1—5, som apostelen Peter siterte på pinsedagen i år 33, da den hellige ånd for første gang ble utgytt over Kristi disiplers menighet, også fikk en oppfyllelse i vår tid.
12. Hvilket arbeid skulle bli utført etter at ånden var blitt utgytt over alt kjød, og er det blitt utført?
12 Ifølge Joels profeti skulle ikke bare ånden bli utgytt, men de salvede, både menn og kvinner, unge og gamle, skulle dessuten profetere. Har så det at ånden er blitt utgytt, ført til at de salvede har profetert, slik det ble forutsagt? Ja, de salvede har profetert, ikke bare offentlig, men også i større utstrekning enn noensinne fra hus til hus. Disse innvigde troende er blitt salvet med hellig ånd til å profetere og forkynne. Hvordan skal de da kunne unnlate å forkynne budskapet om «avslutningen på tingenes ordning», nemlig «dette gode budskap om riket», på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag før denne tingenes ordning ender? — Matt. 24: 14, NW.
13. a) Hva mer kan vi vente vil skje som en oppfyllelse av Joel 3: 1—5? b) Hvilken dag er nå nær?
13 Har vi lagt merke til at Guds ånd er blitt utgytt over alt kjød i vår tid som en oppfyllelse av Joels profeti (3: 1, 2)? Ja, det har vi, og vi må derfor vente noe mer. Som det ble vist i det profetiske forbilde for 1900 år siden, på Kristi apostlers tid, fra pinsedagen i år 33 til sommeren i år 70, innebar oppfyllelsen av Joel 3: 1—5 noe mer enn at Guds ånd skulle bli utgytt over alt kjød. Det innebar også at Jehova skulle «gjøre underfulle tegn på himmelen og på jorden: blod og ild og røykstøtter. Solen skal omskiftes til mørke, og månen til blod, før [Jehovas] dag kommer, den store og forferdelige. Og det skal skje: Hver den som påkaller [Jehovas] navn, skal bli frelst; for på Sions berg og i Jerusalem skal det være en flokk av unnkomne, således som [Jehova] har sagt, og blant de unnslopne skal de være som [Jehova] kaller». Ettersom vi nå i vår tid har sett at Guds ånd er blitt utgytt over innvigde, døpte kristne, er det ikke lenge før «[Jehovas] dag kommer, den store og forferdelige». Hvor må en søke hen for å kunne unnslippe eller overleve?
14. Hvor må en søke tilflukt for å overleve?
14 For 1900 år siden, på apostlenes tid, ville en ikke få overleve hvis en dro til det jordiske Sions berg eller til det jordiske Jerusalem, hvor de vantro jøder bodde. En måtte søke hen til det himmelske Sions berg og til det «himmelske Jerusalem».
15. I forbindelse med hvilken innsamling er ånden blitt utgytt siden 1919, og hva vil denne utgytelsen av ånden bli etterfulgt av?
15 La oss ha klart for oss betydningen av de ting som har funnet sted i løpet av de siste 50 år. De kalte, utvalgte og salvede er siden 1919 blitt samlet inn og forent i en verdensomfattende organisasjon. Dette innsamlingsarbeidet under englers ledelse fortsatte også i årene 1931—1935. De som ble føyd til den salvede levning etter 1919, ble også salvet med Guds utgytte ånd til å profetere. I samsvar med det historiske forbilde i det første århundre er denne utgytelsen av Guds ånd noe som finner sted kort tid før «[Jehovas] dag kommer, den store og forferdelige», med underfulle tegn på himmelen og blod, ild og røykstøtter på jorden. Det er den dag da Jehova Gud skal ta hevn over alle som ikke har påkalt hans navn, og som ikke har gått ut fra trelldommen i den verdslige ordning og tatt standpunkt for Guds rike, som siden 1914 har regjert i det «himmelske Jerusalem» på det himmelske Sions berg.
16. a) Hvilket «år» lever vi fremdeles i, og hvorfor må vi fortsette å forkynne budskapet om utfrielse? b) Hvem tar ledelsen i dette arbeidet?
16 Ifølge Esaias’ profeti (61: 1, 2) lever vi fremdeles i «nådens år fra [Jehova]», men dette symbolske år vil snart få sin ende og vike plassen for «hevnens dag fra vår Gud». Men før dette «nådens år» utløper, må vi med større iver enn noensinne gå inn for å forkynne frihet for de mennesker som fremdeles er i fangenskap, for «hevnens dag fra vår Gud» er nå nær, ja, mye nærmere enn da Guds ånd ble utgytt fra 1919 og framover. Noen tusen av den salvede levning er fremdeles hos oss, og de fullfører hensikten med sin salvelse. Hvordan det? Jo, ved at de tar ledelsen i det gudgitte arbeid som går ut på å «utrope frihet for de fangne og løslatelse for de bundne» i Babylon den store.
17, 18. a) Hvorfor er det nå god grunn til å gå ut fra Babylon den store? b) Hva hørte Johannes en røst fra himmelen si?
17 En «[Jehovas] dag» kom over Babylon i gammel tid, og den var «fryktelig og full av harme og brennende vrede». (Es. 13: 1, 9) En «hevnens dag», ja, «Guds, den allmektiges, store dag», skal likeledes komme over vår tids Babylon den store. Det er nå god grunn til å gå ut fra Babylon den store, for legg merke til hva apostelen Johannes hørte en røst fra himmelen si:
18 «Gå ut fra henne, mitt folk, for at I ikke skal ha del i hennes synder, og for at I ikke skal få noe av hennes plager! For hennes synder når like til himmelen, og Gud har kommet hennes urettferdige gjerninger i hu. . . . Derfor skal hennes plager komme på én dag: død og sorg og sult; og hun skal bli oppbrent med ild; for sterk er Gud Herren, som dømte henne.» — Åpb. 18: 4—8.
19. a) Hvorfor er det så viktig at den salvede levning fortsetter å forkynne «fanger at de skal få frihet», og hva slags fanger er det særlig tale om? b) Ved hvilken anledning i 1923 ble oppmerksomheten rettet mot slike fanger?
19 La oss gi akt på denne advarselen! Ødeleggelsen kommer over Babylon den store som «på én dag». Det er derfor svært viktig at den salvede levning uten opphold forkynner «fanger at de skal få frihet». I flere tiår har den salvede levning hatt i tankene dem som er «fanger» i religiøs henseende, og som ikke er en del av denne salvede levning med et himmelsk håp. Dette faktum framgår av en hendelse som fant sted i 1923. Fra 18. til 26. august det året ble det holdt et stevne for mange tusen innvigde, døpte bibelstudenter i Los Angeles i California. Om ettermiddagen lørdag den 25. august talte Selskapet Vakttårnets daværende president til tusenvis av medlemmer av den salvede levning om Jesu lignelse om «fårene og geitene». Han forklarte at «fårene» er de som gjør godt mot den salvede levning av Kristi åndelige brødre. Som lønn for det blir de bevart i live gjennom det kommende Harmageddon-slaget og får liv i Guds nye tingenes ordning. Ved slutten av foredraget leste taleren en resolusjon som han oppfordret tilhørerne til å vedta, og den ble vedtatt ved at alle, så nær som noen fremmede, reiste seg. I de siste tre avsnittene av denne resolusjon het det:
20, 21. a) Under hva var disse menneskene fanger, og hva ble de gjort oppmerksom på? b) Hva ble de oppfordret til?
20 «. . . det blir trukket en skarp skillelinje mellom de to klasser innen kristenheten, og at tiden er inne til at de som foretrekker det onde, skal skilles fra dem som elsker rettferdighet og lengter etter Herrens rike. I kjærlighetens ånd retter vi derfor en advarsel til alle dem som elsker fred og rettferdighet og frykter Gud, og som er tilsluttet de forskjellige kirkesamfunn, og gjør dem oppmerksom på den kjensgjerning at de ikke kan ha fellesskap med den klassen som foregir å være kristen, men som likevel forkaster Guds Ord og fornekter Herren Jesus Kristus og hans rike, og vi oppfordrer dem til å følge Guds Ord og ta avstand fra det som er urent (2 Korintierne 6: 17), å trekke seg ut fra de urettferdige kirkesystemer som Herren omtaler som ’Babylon’, og å ’gå ut fra henne, for at de ikke skal ha del i hennes synder og få noe av hennes plager’ (Åpenbaringen 18: 4); og
21 «Vi oppfordrer alle slike mennesker til å anerkjenne at Jesus Kristus er kongers Konge og herrers Herre, og at hans rike, som nå er nær, er folkenes håp og frelse; og vi oppfordrer dem til hver for seg og som gruppe betraktet å erklære at de står på Herrens side og støtter hans sak, og være rede til å motta Guds rikes velsignelser, som Gud har beredt dem fra verdens grunnvoll ble lagt.» — The Watch Tower for 1. november 1923, side 327.
22. Hvordan ble det også i 1927 gitt en oppfordring til å gå ut fra Babylon den store?
22 En kraftig oppfordring til å gå ut fra Babylon den store, spesielt fra den del av den som kalles kristenheten, ble også gitt i foredraget «Frihet for folkene», som ble holdt søndag 24. juli 1927 i Toronto i Canada for en forsamling på over 15 000. Dette foredraget ble dessuten sendt over 53 radiostasjoner, den største sammenkobling av radiostasjoner inntil da, og nådde derved utallige andre tilhørere. Oppfordringen, som ble gitt av Selskapet Vakttårnets daværende president, ble senere gjengitt i Vagttaarnet for 15. november 1927 (se side 346, avsnitt 56), og også i en brosjyre med tittelen «Frihet for folkene», som ble spredt i millioner av eksemplarer.
23. Er det nok å ta avstand fra kristenhetens religiøse systemer hvis en ønsker å bli spart på «hevnens dag fra vår Gud»? Begrunn svaret.
23 Det er ikke nok å ta avstand fra kristenhetens religiøse systemer og slutte å gå på møter i et eller annet kirkesamfunn hvis en ønsker å gå ut fra Babylon den store og flykte til det sted hvor en kan finne sikkerhet. Millioner av mennesker innen kristenheten har gjort det, særlig i land med statskirke eller i land hvor et spesielt kirkesamfunn har stor makt. Selv om de har sluttet å overvære gudstjenester og gi økonomisk støtte til statskirken, kan de likevel være i trelldom under Babylon den stores politiske elskere. Selv om de kanskje får se Babylon den store bli ødelagt på «hevnens dag fra vår Gud», kommer de like etterpå til å bli ødelagt som symbolske geiter sammen med Babylon den stores politiske elskere. Disse politiske elskere har vært redskaper i Babylon den stores hender, og sammen med den har de stått i opposisjon til Guds messianske rike.
24. a) Hva må en gjøre for å bli et «får», og hvor mange «får» vil det være på den tid Babylon den store blir ødelagt? b) Hvor må «fårene» komme fra i betraktning av hva Babylon den store er?
24 I betraktning av dette ble det i Jehovas vitners offisielle organ, The Watchtower (Vakttårnet), for 15. august 1934 på sidene 249 og 250 sagt at for å bli et «får» må en fullstendig og uten forbehold innvie seg til Jehova Gud og bli døpt i vann i likhet med Jesus. Året etter ble det sagt at «fårene» skulle være av «alle ætter og stammer og folk og tunger», og at de skulle utgjøre «en stor skare» på den tid da Babylon den store blir ødelagt. (Åpb. 7: 9, 10) Medlemmene av den ’store skare’ må derfor ikke bare gå ut fra kristenhetens religionssamfunn, men også fra de hedenske religionssamfunn. Hvor passende er det ikke da at det i 1963 ble utgitt en bok med tittelen «’Babylon the Great Has Fallen!’ God’s Kingdom Rules!» («’Babylon den store har falt!’ Guds rike hersker!»), og at denne boken viste at Babylon den store ikke bare omfatter kristenhetens religiøse organisasjoner, men at den er et verdensrike som består av all falsk, babylonisk religion!
Guds «store dag» er nær
25. a) Hvilke fanger blir altså budskapet om utfrielse forkynt for, og hvorfor må forkynnelsesarbeidet fortsette helt til det er fullført? b) Hva vil snart finne sted som en oppfyllelse av resten av Joels profeti?
25 Hvem er det så dette budskapet om utfrielse skal forkynnes for? Det er for dem som er i fangenskap under alle de religiøse systemer som utgjør Babylon den store. Alle disse må nå bli utfridd av Babylon den store hvis de ikke skal bli ødelagt sammen med den eller bli ødelagt sammen med dens politiske elskere i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», Harmageddon. (Åpb. 16: 14—16) Vi må advare dem om den ødeleggelse som snart skal finne sted. Denne generasjon har vært vitne til at Guds ånd er blitt utgytt over alt kjød for at det gode budskap om Guds messianske rike skal kunne bli forkynt. Om kort tid kommer resten av Joels profeti (3: 1—5) til å bli oppfylt, og det er da «[Jehovas] dag kommer, den store og forferdelige», da alle de som ikke påkaller Jehovas navn gjennom Jesus Kristus, og som ikke søker tilflukt hos Jehovas salvede levning under beskyttelse av det «himmelske Jerusalem», skal bli ødelagt. Vi må derfor ikke nå slutte å forkynne fanger at de skal få frihet. Det arbeid som går ut på å forkynne om utfrielse og frelse, må fortsette helt til det er fullført!
26. Hvorfor må det bli slutt på trelldommen eller slaveriet under Babylon den store?
26 Babylon den store og dens politiske forbundsfeller og elskere begår handlinger som i religiøs henseende er urene, og holder menneskene i trelldom eller slaveri, noe «hevnens dag fra vår Gud» skal gjøre slutt på. Dette slaveri må avskaffes! Gud er ikke interessert i at Babylon den store og dens politiske elskere skal ha en slaveleir her på jorden. Satan Djevelen er selvfølgelig interessert i at det skal være en slik slaveleir, men Jehova Gud er det ikke. Han ønsker ikke at menneskene skal være slaver og stå i gjeld i all evighet. Han er frihetens Gud! Han ønsker at de som er hans barn, skal være frie.
27. a) Hvorfor tillot Gud at menneskene kom i trelldom, men hvilken hensikt gjorde han straks kjent? b) Hvilket håp kunne menneskene derfor ha, og for hvem må jorden nå renses?
27 Da Gud skapte menneskene, var det ikke hans vilje at hans jordiske barn skulle komme i trelldom under Satan Djevelen og under synd og død. Han tillot imidlertid at de ble treller, for han ga dem en fri vilje og lot dem selv velge om de ville elske og adlyde ham eller forkaste ham. Men straks etter at våre første foreldre, Adam og Eva, hadde syndet, kunngjorde Gud at det var hans uforanderlige hensikt å sørge for at de som arvet Adam og Evas synd, kunne bli utfridd. Ved å la sin uttrykte hensikt bli nedskrevet har Gud gitt menneskene et «håp om at også skapningen skal bli frigjort fra forgjengelighetens trelldom til Guds barns herlighets frihet». (Rom. 8: 20, 21) Babylon den store og dens politiske elskere vil ikke kunne hindre Jehova Gud i å gi menneskene denne dyrebare frihet. Jorden må renses for dem som legger hindringer i veien for den gudgitte frihet. Frihetselskende mennesker må nå hjelpes til å gå ut fra Babylon den store og ta avstand fra dens politiske elskere, slik at de ikke blir ødelagt sammen med dem.
28. a) Hva vil levningen og de får-lignende mennesker som allerede er blitt utfridd, fortsette å gjøre? b) Hva vil de som tar standpunkt for den kristne frihet, få del i?
28 Hva vil så den salvede levning og de får-lignende mennesker som allerede er blitt utfridd av Jehova Gud og hans Sønn Jesus Kristus, gjøre? De vil fortsette å gå til mennesker av alle folkeslag og av alle religionssamfunn og «forkynne fanger at de skal få frihet», mens det fremdeles er anledning til å bli utfridd og få glede seg over den frihet som Kristus har frigjort oss til. De som blir utfridd, vil bli beskyttet av Gud og bevart i live når Babylon den store og dens politiske elskere, som synder sammen med den, blir ødelagt og det ikke lenger vil være noen som er i trelldom under dem. Det at vi tar standpunkt for den sanne kristne frihet, vil føre til at vi får del i virkeliggjørelsen av Guds storslagne hensikt, som går ut på å tilintetgjøre Djevelen, fjerne synd og død og forvandle hele jorden til et paradis, hvor Guds barn i all evighet vil kunne nyte friheten under fullkomne forhold.
29. Hvilken bok er nå blitt utgitt som en hjelp for dem som ønsker å bli Guds barn, og hva vil vi anbefale i den forbindelse?
29 Som en hjelp for dem som nå ønsker å bli Guds barn, har Selskapet Vakttårnet utgitt en ny bok på engelsk, som har tittelen «Life Everlasting — in Freedom of the Sons of God» («Evig liv — i Guds barns frihet»). Hvis du kan engelsk, vil vi anbefale deg å lese den. Selskapet Vakttårnet har også utgitt andre publikasjoner som redegjør for dette emnet. Studer dem sammen med Bibelen og vern om den dyrebare frihet som Gud har gitt deg gjennom Kristus.