av de problemer vi står overfor i dag, skyldes eller er et resultat av falske oppfatninger — noen av dem er blitt godtatt nesten ubevisst. Til disse hører sneversynt nasjonalisme — ’mitt land, rett eller urett’.»

Bibelen sier at Jehova Gud, menneskenes Skaper, «ikke gjør forskjell på folk». (Ap. gj. 10: 34) Og ettersom han gjorde «alle folkeslag av ett blod», er det innlysende at det også i hans øyne er meningsløst å opprettholde nasjonale skillelinjer. — Ap. gj. 17: 26.

Men kan vi gjøre oss noe realistisk håp om at alle nasjoner en dag vil overvinne sine nasjonale fordommer, forenes i internasjonalt brorskap og arbeide til gagn for alle?

Enhet allerede nå!

Ja, det er realistisk å ha et slikt håp. Guds eget Ord har lovt at menneskene om kort tid ikke lenger vil være splittet, slik de er nå. De nasjonale skillelinjer vil bli fjernet. — Dan. 2: 28, 44.

Bibelens profetier viser at vi nå lever «i de siste dager», og at Gud om kort tid vil gripe inn i menneskenes anliggender og gjøre ende på menneskenes splittende styre. Men samtidig skulle den sanne tilbedelse, som det er forutsagt i Esaias, kapittel 2, bli så høyt opphøyd at ’alle folk skulle strømme til den’.

Hva skulle det føre til? Profetien sier at Gud «skal dømme mellom hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag, og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mer lære å føre krig». — Es. 2: 4.

Ja, den allmektige Gud forener nå ærlige og oppriktige mennesker i et internasjonalt brorskap og lærer dem hvordan de skal leve i en rettferdig, ny ordning, som han skal regjere over fra himmelen. Etter at Gud har ødelagt den nåværende, onde ordning, vil han føre de overlevende, som han har ’skiftet rett for’, inn i sin nye ordning, hvor de i all evighet vil kunne glede seg over fred og velstand.

Åpenbaringen, kapittel 7, vers 9, viser at de som overlever, utgjør ’en stor skare, som ingen kan telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger’. Det er mennesker som underkaster seg under Guds styre. De er klar over at uansett hvilke goder verdens nasjoner kan bringe, kan de ikke sammenlignes med håpet om liv i Guds nye ordning. Det er bare Gud som kan virkeliggjøre et slikt håp for villige mennesker.

Hvem går du sammen med?

● En spasertur gjennom en vakker park eller en skog kan være en hyggelig opplevelse, samtidig som det også gir god mosjon. Mange setter pris på å gå en tur sammen med gode venner eller med sin familie. Den beste en kan gå sammen med, er imidlertid den Høyeste. Men hvordan kan et menneske vandre med Gud, som er usynlig?

Bibelen sier: «Går vel to sammen uten at de har avtalt det med hverandre?» (Amos 3: 3) Hvordan kan dette anvendes på det å vandre med Gud? Den Allmektige har innbudt menneskene til å vandre med ham som hans godkjente tjenere og venner. En tar imot denne innbydelsen eller ’treffer en avtale’ om å vandre med Gud ved å bestrebe seg på å komme i et godt forhold til ham. Fra da av bør en i det daglige liv oppføre seg som om en bokstavelig talt befant seg i Guds nærvær. En bør følge Bibelens formaning: «Enten I altså eter eller drikker, eller hva I gjør, så gjør alt til Guds ære!» (1 Kor. 10: 31) Vi må være ydmyke når vi vandrer med Gud. (Mika 6: 8) Det betyr at vi må erkjenne at Guds veier er våre veier overlegne, og ydmykt følge dem.

Når vi vandrer med Gud, kan vi være forvisset om at han vil fortsette å veilede og hjelpe oss. Vi kan også se fram til å kunne vandre ydmykt med ham i all evighet. (Joh. 17: 3) Ja, vi kan oppnå de største velsignelser både nå og i framtiden ved å vandre med Gud.