midler til beskyttelse. Profetien sier at selv om de graver seg ned i jorden, tyr til bombesikre kjellere for å skjule seg, eller forsøker å lage forsvinningsnummer opp i lufta som for eksempel i jetfly som går hurtigere enn lyden, eller forsøker å flykte ned under havets overflate som for eksempel i undervannsbåter utstyrt med schnorker-apparat, så vil de likevel bli innhentet og ødelagt. «Hverken deres sølv eller deres gull skal kunne berge dem på [Jehovas] vredes dag.» — Amos 9: 1—4; Sef. 1: 18.

Det blodbad og den ødeleggelse som vil komme i Harmageddon vil bli så fryktinngytende at det vil overgå all menneskelig beskrivelse. Rovfuglene, skogens ville dyr og de ville dyr i de zoologiske hagene er allerede blitt innbudt til gjestebud på de mange millioner nedslaktede menn, kvinner og barn, så vel de høye og mektige som de som slavisk tjener dem. — Jer. 25: 33; Esek. 9: 5, 6; Åpb. 19: 17, 18, 21.

Menes det nå med dette at ingen kan ha noe håp om å overleve? Nei, absolutt ikke. Jehova har i sin trofasthet lovt å beskytte og bevare dem som viser lydighet mot ham, slik som vist ved Noah, Lot, Rahab og deres husstander. Istedenfor å sette sin lit til denne verdens fyrster, søker de rettferdighet og saktmodighet og setter all sin lit til Jehova. Det løfte som er gitt dem, er dette: «Kanskje I blir skjult på [Jehovas] vredes dag.» — Sl. 146: 3; Ordspr. 3: 5, 6; Sef. 2: 3.

Er en sammensmelting av religionene Guds vei?

«En liten surdeig syrer hele deigen.» — Gal. 5: 9.

 1, 2. Hva har Truman oppfordret kirkefolk til å gjøre, og hvorfor vil den sanne religion nekte å være med på dette?

JEHOVA er en sannhetens Gud. Han går ikke på akkord med villfarelsen. Ingen krise kan skremme ham til å gå fra sine sanne prinsipper bare for å oppnå noe som kan se hensiktsmessig ut. Ingen fare kan skremme ham til å gjøre felles sak med villfarelsen for å kunne framby en sterkere front mot en felles fiende. Ingen trusel kan få ham til å betrakte forskjellen mellom sannhet og villfarelse som liten og ubetydelig, så en sammensmelting av dem skulle kunne rettferdiggjøres under slike omstendigheter. Hans sannhet er nedtegnet i hans ord, Bibelen, og trass i alle kriser eller farer er denne sannhets framtid garantert: «Det ord som er talt av Jehova, blir til evig tid.» (5 Mos. 32: 4; Joh. 17: 17; 1 Pet. 1: 25, NW) Den sanne religion vil derfor ikke la seg bli sammensmeltet med falske religioner bare for med større styrke å kunne motarbeide den dobbelte fare som kommunismen og en ny verdenskrig innebærer. Det var imidlertid dette president Truman sterkt anbefalte i en tale til kirkefolk den 28. september 1951:

² «I denne krise for menneskeheten bør alle mennesker som bekjenner å tro på Gud, forene seg i å be om hans hjelp og ledelse. Vi bør legge vekk våre uoverensstemmelser og komme sammen nå — for aldri har våre uoverensstemmelser virket så små og ubetydelige som de gjør ansikt til ansikt med den fare vi nå står overfor. Det er ikke bare den eller den kirke som er i fare. Det er ikke bare den eller den trosretning som er truet. Alle kirker, alle trosretninger, er truet. Selve framtiden for Guds ord — den lære som er kommet til oss fra profetenes dager og fra Jesu liv — står på spill.» (New York Times, 29. september 1951) Da Truman nesten to år tidligere lovte støtte til Brorskapsuken ved Nasjonalkonferansen for kristne og jøder, sa han: «Brorskap er ikke bare en edelmodig tilskyndelse, men også en guddommelig befaling. Noen kan bli drevet inn i brorskapet bare av følelsesmessige grunner. Vi anerkjenner brorskapet som en religiøs plikt.» (New York Times, 12. november 1949) Men er brorskap mellom uoverensstemmende religiøse grupper en guddommelig befaling og en religiøs plikt? Etter som dette er et bibelsk spørsmål, går vi til Bibelen for å få et pålitelig svar.

 3. Hvordan viste Gud i begynnelsen at han var mot en sammensmelting av forskjellige trosretninger?

³ I uttrykk som ikke er til å ta feil av vitner Bibelen om at Jehova Gud fra først til sist har vært imot en sammensmelting av forskjellige trosretninger. Helt fra sann og falsk tilbedelse først trådte fram side om side, har Jehova godtatt den sanne og forkastet den falske. Han godkjente ikke en slik sammensmelting ved å se med billigelse både på Kains og Abels tilbedelse: «Kain bringer en gave til Jehova fra markens grøde; og Abel, han har også med seg en gave, fra de førstefødte hundyrene i sin hjord, ja, de fete dyrene; og Jehova ser til Abel og til hans gave, men til Kain og til hans gave har Han ikke sett; og Kain misliker det meget, og han stirrer ned for seg. Og Jehova sier til Kain: ‘Hvorfor misliker du det? og hvorfor ser du ned? Får du ikke, hvis du gjør godt, godkjennelse? og hvis du ikke gjør godt, da ligger et syndoffer sammenkrøpet ved åpningen [døren], og til deg står dets lyst, og du hersker over det.’» Abels dyreoffer viste at han anerkjente sitt behov for et syndesonende offer; det var et bilde på Kristi død som en løsepenge. Kains blodløse offer var bare tom