23. Hvordan beviser vi hva det tempel er som han bygger?

²³ Det tempel han bygger, er hans menighet eller forsamling, og han bygger den på seg selv, «denne klippe». Etter som han er en levende klippegrunnvoll, er alle stenene i dette motbilledlige tempel «levende stener», hans 144 000 prøvede og trofaste etterfølgere. Apostelen Peter bruker slike bilder til å sammenligne med når han til Kristi etterfølgere sier: «Kom til ham, den levende sten, som vel ble forkastet av mennesker, men er utvalgt og kostelig for Gud, og bli også I oppbygd som levende stener til et åndelig hus, et hellig presteskap til å frambære åndelige offer, som tekkes Gud ved Jesus Kristus. For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnesten, utvalgt, kostelig, og den som tror på ham, skal ingenlunde bli til skamme.» (1 Pet. 2: 4—6) Apostelen Paulus sier til de kristne i deres egenskap av «levende stener»: «Vet I ikke at I er Guds tempel, og at Guds ånd bor i eder? .... for Guds tempel er hellig, og det er I.» — 1 Kor. 3: 16, 17.

24. Hvordan er han den «førstefødte, høyere enn kongene på jorden»?

²⁴ Som den blivende arving til pakten om Riket oppfyller Jesus en viktig bestemmelse i denne pakten når han bygger opp dette åndelige tempel av levende stener. For en yppersteprest og konge! Han er Jehovas førstefødte skapning. Ved at Jehova høyt opphøyde ham for hans enestående trofasthets skyld, oppfylte han den rike nåde som fulgte pakten med David, og som han hadde lovt i disse ord: «Men min trofasthet og min nåde skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn opphøyes. Han skal rope til meg: Du er min far, min Gud, og min frelses klippe. Jeg vil også gjøre ham til min førstefødte, høyere enn kongene på jorden. Min miskunnhet skal jeg bevare mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.» (Salme 89: 25, 27—29, Aut. eng. overs.) Han er høyere enn alle og enhver av kongene på jorden, og derfor kan ingen av dem stå ham imot. Han skal slå dem sønder og sammen i Harmageddon-slaget. Om dette sier profetien: «Disse skal stride mot Lammet, og Lammet skal seire over dem, fordi det er herrers herre og kongers konge, og de som er med det, de kalte og utvalgte og trofaste.» (Åpb. 17: 14) Gud vil være trofast mot sin pakt om Riket, og i Harmageddon kommer han til å gi sin høyt opphøyde førstefødte Sønn seier over forbundet av fiendekonger og deres forente nasjoner.

Oppbyggingen av Davids falne tabernakel

 1, 2. a) Når sluttet Gud pakt med Jesus om et himmelsk rike? b) Hvilken profeti viser hvorfor han ikke begynte å herske like etter sin himmelfart?

FOR NITTEN hundre år siden ble Jesus døpt, og Gud salvet ham med sin ånd og sa: «Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.» Da ble Jesus offisielt erklært å være arvingen til en pakt om et rike som skulle være større enn Davids. Da opprettet Gud en pakt om at hans elskede Sønn skulle få et rike som skulle være meget høyere og meget mer vidstrakt enn Davids. Da Gud oppreiste Kristus Jesus fra de døde for hans trofasthets skyld og satte ham ved sin egen høyre hånd i himmelen, grunnfestet Han Jesu rett til himlenes rike. Hvorfor ga da ikke Gud ham Riket med én gang, så han øyeblikkelig kunne begynne å herske fra himmelen over hele jorden? Av én grunn: De «syv tider» da hedningene med Guds tillatelse kunne herske over jorden, var ikke utløpt den gang. De måtte vare videre fram til 1914 e. Kr. før de var omme. Men en annen viktig profeti hadde da begynt å gå i oppfyllelse, og måtte fortsette å bli oppfylt mens disse «hedningenes tider» gikk mot sin ende.

² Det var profetien i Amos 9: 11, 12: «På den dag vil jeg reise opp igjen Davids falne hytte, og jeg vil mure igjen dens revner og reise opp det som er nedbrutt av den, og jeg vil bygge den opp igjen som i fordums dager, så at de får ta i eie det som er igjen av Edom, og alle de hedningefolk som kalles med mitt navn, sier [Jehova], han som gjør dette.» Det hebraiske manuskript som den gamle greske Septuaginta oversettelsen ble oversatt fra, lød litt annerledes enn den hebraiske teksten som er sitert ovenfor. Der sto det: «På den dag vil jeg reise opp igjen Davids tabernakel, som er falt, og gjenoppbygge ruinene av det, og sette opp de deler av det som er blitt brutt ned, og bygge det opp igjen som i fordums dager, forat levningen av menneskene, og alle de hedninger som mitt navn er nevnt over, i alvor kan søke meg, sier Herren, som gjør alt dette.» (Bagsters oversettelse) Legg merke til at Septuaginta sier «levningen av menneskene» i stedet for «det som er igjen av Edom». Forskjellen skyldes kanskje at ordet for «menneskene» på det gamle hebraiske språk ligner svært meget på ordet for «Edom». Da disippelen Jakob siterte Amos’ profeti, siterte han den etter Septuaginta oversettelsen og ikke etter den overleverte hebraiske teksten.

 3. Hva var «Davids tabernakel» et bilde på, og hvordan det?

³ «Davids tabernakel», som Amos’ profeti taler om, var et bilde på Davids kongehus, sammensatt av arvingene til pakten om riket. At et tabernakel eller telt skulle bli brukt på denne måten til å symbolisere kongehuset eller rekken av herskere av Davids ætt, blir bevist av Esaias 16: 5. Der sies det: «Så skal tronen bli grunnfestet ved miskunnhet [nåden til David], og en konge skal sitte trygt på den i Davids telt, en fyrste som søker rett og fremmer rettferdighet.» Da Gud valgte ut en av Israels tolv stammer til å ha kongedømmet, sier Salme 78: 67—70 at «han forkastet Josefs telt .... men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket. .... Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene.» Jehova Gud var den virkelige konge over fortidens Israel, og likevel sto den hellige arken som symboliserte hans nærvær, i et telt i mange hundre år. Da Gud innførte pakten om riket, sa han til David: