Nyheter som gir grunn til ettertanke

Kjøtt og blod til salgs

«Hornhinne til salgs . . . Vennligst ring i løpet av ukedagene.» Slik lød en annonse i en avis i Rio de Janeiro. Og det var ikke et isolert tilfelle. I en søndagsavis ble det for en tid siden tilbudt nyrer til salgs i ti annonser, og hornhinner ble tilbudt i tre annonser. En annen avis hadde tre annonser om hornhinner og fem om nyrer. Hva er det som er i ferd med å skje? I Brasil har det i løpet av et år vært en inflasjon på 120 prosent, og det er tydeligvis dette og den utbredte fattigdommen som får de fattige til å selge legemsdeler for å klare seg økonomisk. «Jeg vet at jeg setter livet på spill,» sa en som averterte, «men jeg ser ingen annen utvei. . . . Dette er det eneste jeg har igjen.»

Mange av de fattige og arbeidsledige selger også regelmessig sitt blod, noen hele to ganger i uken, for å forsørge familien. Hundrevis av kommersielle blodbanker kjøper blod av folk for mellom 20 og 25 kroner for en halvliter og selger det for omkring 360 kroner til sykehus og klinikker. I flere dokumenterte tilfelle har enkeltindivider solgt så mye av sitt blod at de har kollapset og dødd mens de har vært ute for å handle mat for de pengene de har tjent på salget.

Det er tydelig at disse menneskene er blitt hjelpeløse offer for Satans undertrykkende, grådige og fordervede verdensordning. Det som skjer, minner mye om det profeten Mika la merke til på sin tid. Da ble noen menn omtalt som slike som «hater det gode og elsker det onde», og det ble sagt til dem: «Dere flår huden av folk og river kjøttet av knokene.» (Mika 3: 1, 2) På grunn av en slik ’ondskap’ sørget Jehova Gud for at denne urettferdige ordning endte i 607 f. Kr. Han vil på lignende måte gjøre ende på den nåværende undertrykkende ordning og innføre en ny, rettferdig ordning. — 2. Peter 3: 13.

Hvem skrev 1. Mosebok?

En gruppe forskere ved Teknologisk institutt (Technion) i Haifa har foretatt en språkanalyse av 1. Mosebok ved å mate en datamaskin med de 20 000 ordene i denne boken for at datamaskinen skulle undersøke bruken av dem og hvor ofte de forekommer. Dette resulterte i at det ble satt i gang en ny debatt om hvem som skrev boken. I flere år har bibelforskere holdt fast ved den såkalte kildeteorien — at 1. Mosebok ikke ble skrevet eller samlet av én person, Moses, men av flere skribenter, hvorav noen levde lenge etter Moses’ tid. Forskerne meldte imidlertid at datamaskinundersøkelsen viste at det var 82 prosents sannsynlighet for at boken var skrevet av én person, og at den åpenbarte stilistiske «fingeravtrykk» som tydet på bare én skribent.

Selv om professor Moshe Weinfeld ved Det hebraiske universitet ikke var overbevist, sa han at undersøkelsen «kanskje har vist» at kildeteorien «ikke var riktig når det gjaldt det at deler av 1. Mosebok sannsynligvis ble skrevet i moderne tid». En annen professor innrømmet at undersøkelsen «kanskje viser at noen deler [av teorien] må undersøkes på nytt».

Uansett hvilke ytterligere kjensgjerninger datamaskinekspertene kan komme til å peke på, er sanne kristne av samme oppfatning som Jesus Kristus, som tilskrev Moses samlingen av loven, 1. Mosebok innbefattet. — Lukas 24: 25, 44; se også 2. Timoteus 3: 16, EN.

Kan hedenske fester ’kristnes’?

Langs hele Spanias østkyst og i mange andre land her i Europa blir det brent bål kvelden før den 24. juni, som i vår kalender blir kalt «sankthans» og i den katolske kalender «Den hellige døperen Johannes’ dag». Hva har bål med døperen Johannes å gjøre? Barcelonas morgenavis La Vanguardia innrømmer at hele festligheten i virkeligheten «representerer det forhold at sommersolvervet er blitt kristnet». Denne astronomiske begivenhet, da solen når sin største nordlige deklinasjon, var årsak til festligheter og stor tøylesløshet blant fortidens hedninger.

En annen stor solvervsfestlighet som er blitt «kristnet», er 25. desember. Omkring den tiden begynner dagene å bli lengre igjen, og romerne, som tilbad solen, feiret da den ubeseirede sols fødselsdag. I det fjerde århundre etter Kristus begynte en å feire Guds Sønns fødsel på denne dagen. Til og med det grantreet som de hedenske germanske stammene brukte ved feiringen av vintersolverv, ble senere tatt opp i julefeiringen som «juletreet».

Apostelen Paulus anbefaler ikke at slike hedenske begivenheter blir «kristnet». Han viser i stedet hvilken kurs de sanne kristne bør følge, ved å spørre: «Hva samfunn har lyset med mørket?» Deretter kommer han med denne oppfordringen: «Dra bort fra dem, og skill dere fra dem, rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere.» — 2. Korinter 6: 14—17.