på et vintre og forklarte: «Jeg er det sanne vintre, og min Far er vindyrkeren. Hver gren på meg som ikke bærer frukt, den tar han bort, og hver den som bærer frukt, den renser han, for at den skal bære mer frukt. . . . Hvis noen ikke blir i forening med meg, blir han kastet ut som en gren og tørker inn.» — Joh. 14: 6; 15: 1—16, NW.

16. Hva slags frukter kommer som en følge av at man holder seg til Jehovas organisasjon, og hvordan gir de seg til kjenne?

¹⁶ Det er tydelig at kristenhetens inntørkede grener bærer preg av uenighet, og ikke av enhet, når den amerikanske oppslags boken The World Almanac kan opplyse at ett fremtredende kirkesamfunn er splittet i 27 grupper, et annet i 21, og så videre. Men sann kristen enhet og virkelige frukter er å finne blant de menn, kvinner og barn som utgjør den nye verdens samfunn. Blant dem råder det enhet i tanker, forståelse og verdsettelse av Bibelen, for de hører med til Jehovas organisasjon. De handler også i enhet, for de samarbeider endrektig over hele verden i sin tjeneste for Riket. Som en følge av at de har holdt seg til organisasjonen og frambrakt gode frukter, har Jehovas ånd vært med dem og renset dem for nedbrytende tradisjoner og styrket dem til å frambringe mer frukt. Han har lært dem sin vei, og han leder dem på rettferdighetens stier for sitt navns skyld.

La oss vandre i Jehovas navn

1. Hvilken oppfyllelse av Mika, kapitel 4, kan vi nå se finner sted?

NÅ ER den tiden da flere og flere mennesker lærer Jehovas vei å kjenne og begynner å følge den. Dette ble for lang tid siden forutsagt av profetene Esaias og Mika som uttalte seg under inspirasjon. Mika, kapitel 4, begynner slik: «Men det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der [Jehovas] hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene, og høyt hevet skal det være over alle høyder; og folkeslag skal strømme opp på det. Og mange hedningefolk skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til [Jehovas] berg og til Jakobs ’Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier!» (Mika 4: 1, 2) Dette skriftstedet dreier seg om nettopp den tiden vi lever i nå, «de siste dager». Siden 1914 har Kristus Jesus, den Jehova har utnevnt til å være Konge, sittet på tronen i himmelen og hersket midt iblant sine fiender. Noe av alt det som bekrefter hans nærvær, er at det gode budskap om Riket blir forkynt over hele den bebodde jord, og dette fører til at rettferdig innstilte mennesker av alle nasjonaliteter går over til den sanne tilbedelse, lærer Jehovas vei å kjenne og vandrer på hans stier. Bare i tjenesteåret 1958 ble 62 666 døpt som et symbol på at de hadde innvigd seg til Jehova for livet. De religiøse ledere har gjort alt som har stått i deres makt for å stanse denne strøm av mennesker som søker til Jehovas vei, og de har til og med fått statsmyndighetene til å forby arbeidet, som for eksempel i Etiopia og Den dominikanske republikk, men til ingen nytte. Så snart mennesker av god vilje virkelig får lære Jehovas vei å kjenne og begynner å vandre på hans sti, sier de besluttsomt: «Vi vandrer i [Jehovas], vår Guds navn evindelig og alltid.» — Mika 4: 5.

2. a) Hvilken innbydelse blir nå overbrakt? b) Hvorfor er Jehovas folk et lykkelig folk?

² Det er lett å se at Jehovas velsignelse hviler over hans folk. De lærer ikke å handle som den gamle verden og fortsetter ikke å krige mot sine brødre i andre land, men smir sine sverd om til hakker og overbringer