hvor de var i et åndelig fangenskap, og ’vendt tilbake til festningen’, til Guds messianske rike, som er opprettet i det himmelske Jerusalem. Trass i at situasjonen i verden stadig blir farligere, gleder de seg nå over sin åndelige utfrielse og over sitt strålende håp, som vil bli virkeliggjort i den nærmeste framtid. Som et uttrykk for sin store medfølelse med hele menneskeheten roper de nå til alle «fanger» overalt at de må ’vende tilbake til festningen’, og derved oppfyller de Kristi profetiske befaling: «Dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.» — Matt. 24: 14.

Den Gud som gir løfter

HVEM er den Gud som gir løfte om en utfrielse for menneskeheten? Hvorfor bør vi tro på hans løfte, og hvordan kan vi stole på det?

Den som gir og holder et slikt løfte, må være Skaperen av alle ting, den allmektige Gud. Det er nettopp det Bibelen viser at han er. Det skulle ikke være noen grunn til å tvile på hans villighet til å utfri menneskeheten og gi den liv i en rettferdig, ny ordning; hans løfte viser tydelig at han ønsker å gjøre det. Men for at vi skal bli overbevist om at han virkelig vil holde det han har lovt, må vi undersøke det han tidligere har gjort, og hvordan andre ting som han har lovt, har gått i oppfyllelse.

Det viktigste løftet han har gitt ved siden av dette løftet om en utfrielse for menneskeheten gjennom hans messianske rike, er det han ga i forbindelse med Messias’ første komme. Fant dette komme virkelig sted slik han hadde lovt?

Beretningen om Messias’ første komme

At det gjorde det, kan bevises ut fra den historiske beretning. På et meget tidlig tidspunkt fastsatte Bibelen visse krav som Messias skulle oppfylle, slik at det med sikkerhet skulle kunne fastslås hvem som var Messias. Noen av disse kravene var:

1) Han skulle bli født i Juda stamme og i kong Davids slektlinje:

«Ikke skal kongespir [symbolet på herskermakt] vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer, og folkene blir ham lydige.» (1 Mos. 49: 10) «[Jehova] har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone.» — Sl. 132: 11; Es. 9: 7.

Jesus var av denne slektlinje, noe hans ættetavle, som historieskriverne Matteus og Lukas hentet fra det offentlige slektregister, viser. (Matt. 1: 3, 6, 16; Luk. 3: 23, 31, 33) Påliteligheten av denne ættetavlen, som ble oppbevart i jødenes egne offisielle arkiver, ble ikke dratt i tvil av de jødiske lederne i det første århundre, enda de angrep Jesus på ethvert punkt som de kunne komme på.

2) Han skulle bli født i Betlehem:

«Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være med blant Judas tusener! Av deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel.» — Mika 5: 1.

Matteus, som siterer disse ordene, sier: