’Folkeslag skal strømme’ til den livgivende tilbedelse
1, 2. a) Hvilken tilstand var templet i Jerusalem i da Johannes fikk det syn som er beskrevet i Åpenbaringen 7: 9—17? b) Når og hvor ble den ’store skare’ identifisert, og hvordan reagerte stevnedeltagerne?
DA DEN siste boken i Bibelen, Åpenbaringen, ble skrevet av den jødekristne apostelen Johannes, omkring år 96 e. Kr., var det jødiske tempel i Jerusalem blitt ødelagt av romerske soldater under ledelse av general Titus. Ikke desto mindre beskriver apostelen Johannes i Åpenbaringen 7: 9—17 en talløs ’stor skare’ av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål som står foran Gud, som sitter på tronen, og tjener ham i forgården til hans tempel. Det er tydeligvis Jehova Guds åndelige tempel det her er tale om.
2 Jehovas vitner og mennesker av god vilje oppnådde stor glede i 1935, da de som tilhørte denne talløse, internasjonale «skare» ble identifisert som de symbolske «sauene» i Jesu lignelse om sauene og geitene. (Matt. 25: 31—46) Ja, de ble identifisert som de «andre sauer» som Jesus nevner i lignelsen om den gode hyrde. (Joh. 10: 16; se boken Guds Harpe, som ble utgitt i 1922, side 315, avsnitt 577, og Vagttaarnet for desember 1923, side 181, under underoverskriften «To klasser».) Det var under det stevnet som ble holdt i Washington, D.C., fra 30. mai til 3. juni 1935, at det ble redegjort for hvem det er som utgjør den ’store skare’ i Åpenbaringen 7: 9—17. Jesu lignelse om sauene og geitene ble da forklart. Om lørdagen, dagen etter denne drøftelsen, var det 840 av stevnedeltagerne som ble døpt i samsvar med sin nye forståelse av Jesu lignelse.
3. Når begynte Mika 4: 2 å bli oppfylt, og hvilket Jerusalem så de som fikk del i oppfyllelsen, hen til?
3 Sammen med Kongen Jesu Kristi åndelige brødre forkynner de innviede, døpte «andre sauer» «dette gode budskap om riket» overalt «på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene». (Matt. 24: 14, NW) På denne måten begynte Mika 4: 2 å gå i oppfyllelse: «Mange folk drar av sted og sier: ’Kom, la oss gå opp til [Jehovas] fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi kan ferdes på hans stier. For [Jehovas] lov skal gå ut fra Sion, [Jehovas] ord fra Jerusalem.’» De «andre sauer» av den ’store skare’ så ikke hen til det jordiske Jerusalem, som på det tidspunkt var okkupert av britiske tropper, men til det nye Jerusalem på det himmelske Sions berg for å finne den «lov» som er basert på Bibelen, og det «[Jehovas] ord» som kom gjennom hans salvede vitner, de åndelige israelitter.
4. Hvem begynte Mika 4: 3, 4 da å få sin oppfyllelse på?
4 Det var ikke blant de verdslige nasjoner, som rustet seg til den annen verdenskrig, men blant den internasjonale ’store skare’ at ordene i Mika 4: 3, 4 begynte å få sin oppfyllelse: «Han [Jehova] skal skifte rett mellom mange folk, felle dom for mektige folkeslag langt borte. De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke lenger løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig. Men alle skal sitte trygt, hver under sitt vintre og fikentre, og ingen skal skremme dem. For [Jehova], Allhærs Gud, har talt.»
5. Hvilket standpunkt inntok vitnene under den annen verdenskrig, og hvor har de befunnet seg billedlig talt?
5 Fryktløst, uten å la noen i denne verden skremme dem, ikke engang etter den annen verdenskrigs utbrudd den 1. september 1939, kunngjorde vitnene åpent sitt nøytrale standpunkt overfor alle nasjoner som tok del i krigføringen. (Se Vagttaarnet for 1. januar 1940, som inneholder hovedartikkelen «Nøytralitet».) Like siden da har de holdt fast ved sitt nøytrale standpunkt. I mange tilfelle har dette betydd at de er blitt sendt i konsentrasjonsleirer eller i fengsel eller til og med er blitt drept som upatriotiske. De nekter å bli en del av denne verden, akkurat som Jesus Kristus nektet det. Det kan derfor også med rette ventes at Jehovas vitner holder fred i sine egne menigheter og bor fredelig sammen som brødre. (Sal. 133) Billedlig talt sitter de «trygt under sitt vintre og sitt fikentre», slik israelittene gjorde under kong Salomos 40 år lange, fredelige regjering. (1. Kong. 4: 25) Nå under «avslutningen på tingenes ordning» forkynner de fredelig «dette gode budskap om riket . . . på hele den bebodde jord». — Matt. 24: 3, 14, NW.
DE SOM OVERLEVER HARMAGEDDON, FØRER SANN TILBEDELSE VIDERE
6, 7. Hva stod det i Vagttaarnet for 1. februar 1929 angående oppfyllelsen av Mika 5: 5—8?
6 Blant alle folk er Jehovas vitner et forfriskende element. Dette ble forutsagt i Mika 5: 5—8: «Han [Jehova] skal frelse oss fra assyrerne [verdensmakten Assyria] når de kommer inn i vårt land og trer inn over våre grenser. Blant mange folk skal Jakobs rest være som dugg fra [Jehova], som en regnskur på gress. De venter ikke på noen mann og håper ikke på mennesker. Blant folkeslagene blir Jakobs rest — midt iblant mange folk — som løven mellom skogens dyr, som ungløven i saueflokker. Den farer fram og tråkker ned, den river i hjel, og ingen berger. La din hånd være løftet mot [høyt over, NW] dine motstandere! Må alle dine fiender ryddes ut!»
7 Artikkelen «En hersker fra Betlehem», som stod i Vagttaarnet for 1. februar 1929, henviste til disse skriftstedene og sa:
Disse ord kan også tas som en antydning om at noen medlemmer av levningen vil være her på jorden endog etter at Harmageddonslaget er utkjempet, og de vil da få mer arbeid å utrette i Herrens navn og til hans pris og forherligelse. Når folkene har gjennomgått den store og fryktelige trengsel, vil de ikke lenger søke hjelp hos mennesker og ikke vente å finne støtte og trøst der, men de vil vende seg til Herren og med glede lytte til hans Ord. Noen skapninger vil få lov til som Herrens redskaper og sendebud å bringe folket fredens budskap.
Ifølge denne profeti vil Herrens levning gå fram til seier i Herrens kraft. Løven er kongen blant skogens dyr, og ingen kan stå seg for den. Fåreflokkene står maktesløse når en sterk, ung løve kommer iblant dem. På den måte beskriver profeten Herrens folk. Midt iblant mange folk skal disse stå, sterke og kraftige i Herrens navn, for å hjelpe dem som trenger til hjelp, og vise dem at Herren vil tilintetgjøre dem som motstår han. — Side 40, avsnittene 35, 36.
8. Hva stod det om dette i Vagttaarnet for 1. mai 1929?
8 Dette spørsmålet ble ytterligere behandlet i Vagttaarnet for 1. mai 1929, side 136, avsnitt 41, hvor det stod følgende:
Endog den store skare må ledes til de levende vannkilder. (Åp. 7: 17) Herren vil kanskje benytte levningen til å hjelpe dem. Mange andre vil bli ydmyket gjennom Harmageddon, og de vil bli rede til å høre. Etter Harmageddon vil kanskje noen av levningen bli benyttet av Herren til å vitne for og hjelpe dem som trenger til undervisning, og dette kan de gjøre førenn de virkelig blir brakt inn til den evige herlighet. Det er sikkert at levningens arbeid nå er å forkynne de glade tidender som Guds utvalgte vitner.
9. Må levningen vente til etter Jehovas seier i Harmageddon før den kan bli som «dugg» og som «ungløven» blant nasjonene?
9 Det har imidlertid ikke vært nødvendig for «Jakobs rest», levningen av de åndelige israelitter, å vente til etter «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon med å bli som forfriskende «dugg» for mennesker som søker å tilbe ’Jakobs Gud’ i hans åndelige tempel. (Åp. 16: 14, 16) Nei, det har ikke vært nødvendig for levningen å vente inntil Jehova har vunnet seier i den endelige krigen, med å bli som «ungløven» blant nasjonene. Dens medlemmer har reagert på samme måte som profeten Jesaja reagerte da han så et syn av Jehova i hans tempel og fikk spørsmålet: «Hvem vil gå for oss?» Straks etter at den første verdenskrig sluttet i 1918, sa de: «Her er jeg. Send meg!» (Jes. 6: 8) I lydighet mot det guddommelige påbudet har de gått ut til folk i alle nasjoner.
10. Hvordan har levningen vært som en løve blant nasjonene?
10 De har forkynt budskapet om det opprettede rike som skal velsigne ’saue’klassen og ødelegge ’geite’-klassen. (Matt. 25: 31—46) Frimodige som en løve har de kunngjort «en dag med gjengjeld og straff fra vår Gud» og fortalt motstandere av Guds opprettede rike at de vil bli ødelagt i Harmageddon av Jehovas stridsmann og Konge, Jesus Kristus, «løven av Juda stamme». — Jes. 61: 1—3; Åp. 5: 5.
11. I hvilken forstand har den salvede levnings «hånd» vært løftet høyt over motstanderne, og hva har dette resultert i med hensyn til Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer og antallet av innsamlede «sauer»?
11 På denne måten har deres «hånd» for aktivt å anvende Guds Ord vært «løftet» seierrikt over alle motstandere som forsøker å undertrykke Rikets budskap. Disse motstanderne er blitt advart om deres kommende nederlag og ødeleggelse i Harmageddon, da de skal bli ’ryddet ut’ for evig. (Mi. 5: 8) Samtidig har disse salvede kunngjørere av Guds rike vært som forfriskende «dugg» for dem som har følt seg som solsvidd, uttørket «gress». Som følge av at Jehova holder oppe sine tjeneres hånd, har den fortsatt å være høyt løftet over deres fiender i alle disse årene siden de førnevnte artiklene stod i Vagttaarnet for 1929. Som bevis for dette har antallet av Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer økt til 97, og alle sammen tjener under ledelse av den salvede levning. Den ’store skare’ av den gode Hyrdes, Jesu Kristi, «andre sauer» har også fortsatt å øke. Hvor mange denne skaren til slutt vil telle, sier Åpenbaringen 7: 9—17 ikke noe om.
12. Hvor lenge vil det arbeid som den salvede levning og dens medarbeidere utfører, fortsette, og hvorfor?
12 Den virksomhet som den salvede levning og dens medarbeidere utfører, må fortsette inntil de «fire engler» som står ved jordens fire hjørner, får påbud om å slippe løs de fire vinder som skal frembringe den «store trengsel». Under denne trengselen vil de som fortsetter å forkaste Rikets budskap, bli ’ryddet ut’, ødelagt. Da vil de siste av Jesu Kristi 144 000 medarvinger ha fått «et segl» i pannen. (Åp. 7: 1—8, 14) Deres medarbeidere, som er kommet ut fra alle nasjoner for å søke Jehovas åndelige «hus», og som har innviet seg til å «ferdes på hans stier», vil bli beskyttet under den «store trengsel». (Mi. 4: 1—4) De vil derfor overleve på jorden og komme inn i Jesu Kristi og hans herliggjorte medarvingers tusenårige rike.
13. Hvor mange av den salvede levning vil overleve Harmageddon, og hva vil de fortsatt være som blant de andre som overlever?
13 Hvor mange av den salvede levning av Kristi medarvinger som vil overleve «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon sammen med dem, vet vi ikke, og vi vet heller ikke hvor lenge de vil være på jorden deretter. Men uansett hvor lenge det vil bli, vil de fortsette å være som forfriskende «dugg» for den ’store skare’ av «andre sauer». Disse «sauene» vil ikke utgjøre noe problem for levningen, ettersom de allerede er blitt «én hjord» sammen med levningen, som er i den «kve» (NW) som den «lille hjord» er blitt samlet inn i av den gode Hyrde. (Joh. 10: 16; Luk. 12: 32) Det er derfor ikke blant den ’store skare’ som overlever, at levningen må opptre som en rasende løve blant forsvarsløse sauer.
14. Hvilket dyr vil det himmelske Sion være lik ved den anledningen, og hvor hardt eller sterkt vil ’hornet’ være overfor fiendene?
14 Medlemmene av levningen vil ikke ha noen militær andel i «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon. I likhet med israelittene på kong Josjafats tid skal de bare stå stille og se hvordan Jehova frelser dem ved hjelp av «løven av Juda stamme», Jesus Kristus. (2. Krøn. 20: 17) Ved den anledning skal den allmektige Gud, Jehova, gjøre det himmelske Sions «horn» til et horn av jern, og som en okse skal det trampe ned Guds fiender som korn på en treskeplass. Det «skal knuse mange folk» og ødelegge dem. (Mi. 4: 13) Det som blir igjen etter denne ødeleggelsen, vil bli brukt av dem som overlever Harmageddon.
DET SOM NÅ KREVES MIDT I EN FORDERVET VERDEN
15. Kan en forbli i kristenheten hvis en ønsker å oppfylle de krav som Gud stiller ifølge Mika 6: 8? Begrunn svaret.
15 Det er med tanke på kristenheten, vår tids motstykke til det illojale Israel, at Mika 7: 2, 6 sier: «Det fins ingen fromme [lojale, NW] mer i landet, ingen rettsindige blant folk. . . . En manns husfolk er hans fiender.» Hva må selv de som påberoper seg å være kristne, og som er en del av vår tids kristenhet, gjøre for å unngå følgene av denne fordervede tilstand? Kan de bringe materielle offer og samtidig fortsette å være en del av den fordervede, religiøse organisasjon? Nei! De må handle i harmoni med det som sies i Mika 6: 8: «Menneske, [Jehova] har jo sagt deg hva godhet er, og hva han krever av deg: at du skal gjøre det som er rett, vise trofast kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud.» For å kunne oppfylle dette guddommelige krav er det nødvendig å dra bort fra kristenheten, ettersom dens påstand om at den er kristen, er falsk. Dens religiøse og moralske forderv viser dette. Å fortsette å være en del av den og forsøke å reformere den vil aldri føre til gode resultater. Den Gud som den hevder at den tjener, har dømt den til ødeleggelse.
16, 17. a) Hvilken strøm av mennesker må de enkelte i dag slutte seg til, og hvilket valg må de treffe? b) Hvilken Gud opphøyer de som synger Moses’ og Lammets sang?
16 Kristenhetens hus for tilbedelse vil bli utslettet, akkurat som templet i Jerusalem på Mikas tid ble ødelagt i år 607 f. Kr. For å kunne «vandre ydmykt med . . . Gud» må de som tilhører kristenheten, i likhet med dem som tilhører andre deler av den falske religions verdensrike, slutte seg til de mennesker fra alle folkeslag som nå strømmer «opp til [Jehovas] fjell, til Jakobs Guds hus». Hver enkelt må godta Jehovas lære fra det himmelske Sion og vandre på den vei han nå stikker ut. Dette betyr ikke at en må bli en døpt jøde eller jødisk proselytt. Det betyr at en må bli en disippel av Jehova Guds enbårne Sønn og bli et slikt vitne som han var. Hva vil det si? Betyr det at en må bli et innviet, døpt vitne for Jehova? Ja, det betyr at en må gjøre det som sies i Mika 4: 5: «Alle folkene vandrer, hvert i sin guds navn; men vi skal for evig og alltid vandre i [Jehova] vår Guds navn.» En må være med og synge «den lovsang som Guds tjener Moses sang, den som også er sangen for Lammet [Lammets sang, NW]».
17 «Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du Allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge. Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig. Alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt åsyn, fordi dine rettferdige dommer er blitt åpenbare.» — Åp. 15: 3, 4.
18. Hvorfor passer det siste spørsmål Mika stiller, og den anmodning han kommer med, med rette på Jehova?
18 Jehova vil lojalt oppfylle alle sine løfter til oss. Han vil oppfylle det løfte han gav patriarken Abraham og hans sønnesønn Jakob eller Israel. Ja, han vil velsigne alle jordens slekter gjennom sin Sønn, Jesus Kristus. Jehova handler derved som den motbilledlige Abraham, som den større Abraham. I betraktning av den ubrytelige lojalitet han har vist oss inntil nå, kan vi si som Mika sa til slutt:
«Hvem er en Gud som du, som tar bort skyld og tilgir synd for resten av sitt eget folk? Han holder ikke evig fast på vreden, for han vil gjerne vise miskunn. [Jehova] skal igjen vise barmhjertighet mot oss og trå våre misgjerninger under fot. Du skal kaste alle våre synder ned i havets dyp. Så vis da trofasthet mot Jakob og miskunn mot Abraham, slik som du høytidelig lovte våre fedre i eldgammel tid.» — Mi. 7: 18—20.
19. Hvem er den uforlignelige Gud, og hvilken tilbedelse vil vi opphøye nå «i de siste dager»?
19 Det finnes ingen Gud som den Høyeste Herre, Jehova, vår Herre Jesu Kristi Gud og Far. La oss opphøye hans rene tilbedelse, både nå, «i de siste dager», og i all evighet.
[Bilde på side 23]
’Folkeslag skal strømme’ til den livgivende tilbedelse