Hvilke velsignelser du kan få del i under Guds rikes styre
«[Jehova] verner de enfoldige [uerfarne, NW]; . . . Hvormed skal jeg gjengjelde [Jehova] alle hans velgjerninger imot meg?» — Sl. 116: 6, 12.
1. a) Hva bør være formålet med en regjering? b) Hvorfor trenger vi en regjering?
ER IKKE nettopp formålet med en regjering at den skal handle på en måte som er til gagn for dens undersåtter? Den amerikanske statsmannen George Washington sa at «samfunnets», det vil si folkets, «lykke er, eller burde være, målet for enhver regjering». I århundrenes løp har menneskeheten hatt utallige regjeringer. Ingen av disse har virkelig dekket alle menneskers behov. Likevel er det klart at det er bedre å ha en dårlig regjering enn ingen regjering i det hele tatt. Hvis det ikke fantes noen regjering, ville det ikke være lov og orden; det ville bli det rene pøbelvelde. Og hvis du har sett pøbelen i aksjon, vet du hva det ville si. I en pøbelflokk gir folk avløp for hat, griskhet og ondskap. De føler seg trygg for at ingen vil kunne kjenne dem igjen i mengden og straffe dem.
2. a) I hvilken grad har jordiske regjeringer vært til gagn for menneskene? b) Hvilke foranstaltninger fra Guds side har vært til hjelp for menneskene i denne forbindelse?
2 Himmelens Gud vet dette. Og fordi en menneskelig regjering er langt bedre enn anarki, har Gud tillatt jordiske regjeringer å herske i tusener av år. Dette har stort sett vært til gagn for folk og gitt dem et visst mål av trygghet, beskyttelse og orden og en mulighet til å tjene til livets opphold. Gud har skapt mennesket med et ønske om å leve under ordnede forhold og med en samvittighet som skiller mellom rett og galt. Han har også gjort kjent sine rettferdige prinsipper gjennom Bibelen. Som følge av dette har de fleste land på jorden innlemmet noen av disse prinsippene i sin grunnlov. I Romerne, kapittel 2, versene 14 og 15, leser vi: «Når hedningene, som ikke har loven [en lov som kommer direkte fra Gud], av naturen gjør det loven byder, da er disse, som dog ikke har loven, seg selv en lov; de viser at lovens gjerninger er skrevet i deres hjerter, idet også deres samvittighet gir sitt vitnesbyrd.»
3. a) På hvilken måte har de fleste regjeringer startet med gode forsetter? b) Men hva må vi ifølge Bibelen basere vårt håp om fred og sikkerhet på? (Matt. 6: 10)
3 Det er derfor de fleste regjeringer har startet med gode forsetter. De har prøvd å tjene til gagn for folket. De har skrevet grunnlover som inneholder gode idealer og prinsipper. Men til tross for at regjeringene har oppnådd mer eller mindre gode resultater, lever vi i en verden som langtfra bærer preg av fred og sikkerhet. Hva er grunnen? Guds Ord, Bibelen, besvarer dette spørsmålet. Den inneholder dessuten et løfte om at de ønskede forhold skal bli innført ved hjelp av Guds eget rike, den regjering han har opprettet for hele menneskeheten.
Menneskene ikke skapt til å herske over hverandre
4. Hvorfor er det ikke lykkelige forhold i verden i vår tid? (Ordspr. 20: 24)
4 Hva er grunnen til at det ikke er fred, framgang og lykke blant menneskene etter at de har vært på jorden i tusener av år? Hvis vi skal være ydmyke, realistiske og ærlige, må vi innrømme at det hele skyldes at alle mennesker er ufullkomne. Feilen ligger ikke bare hos dem som styrer, men også hos dem som blir styrt. Det er derfor menneskene kommer til kort i sine bestrebelser for å gjøre jorden til et slikt lykkelig hjem som Gud har lovt å gjøre den til ved hjelp av sitt styre. Bibelen sier i en profeti i Jeremias, kapittel 10, vers 23: «Jeg vet, [Jehova], at et menneske ikke selv rår for sin vei, at det ikke står til vandringsmannen å styre sin gang.»
5. Hvilken forandring medførte problemer for Israel?
5 At denne uttalelsen er sann, framgår tydelig av Bibelens beretning om det gamle Israels styre. Israels folk hadde en fullkommen lov, en lov som Gud hadde gitt det. (Rom. 7: 12, 14) I begynnelsen hadde den Gud som sin eneste Konge — en usynlig Konge. Profeter og dommere representerte ham overfor folket. Men etter hvert ville folket ha en jordisk konge, en konge som de kunne se, og som kunne gi dem en viss prestisje i andre folks øyne. Gud gjorde det helt klart for dem at dette ville føre til mange problemer, blant annet at friheten ville bli innskrenket. Det gikk akkurat som han hadde sagt. (1 Sam. 8: 9—18) En av Israels egne konger, en mann som hadde studert livet og dets problemer inngående, sa at «det ene menneske hersket over det andre og voldte ham ulykke». — Pred. 8: 9.
6. Hvem skulle menneskene ifølge Guds hensikt herske over, og hva har det ført til at de har gått lenger enn dette?
6 Hvorfor går det slik? Jo, Bibelen viser at det fra begynnelsen av ikke var Guds hensikt at mennesker skulle herske over andre mennesker. I Bibelens første bok, 1 Mosebok, leser vi i kapittel 1, vers 28, at Gud sa til det første menneskepar: «Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører seg på jorden!» Det var bare dyrene menneskene skulle herske over. Men noen mennesker gikk lenger enn dette og tiltok seg herredømme over andre mennesker. Dette har ført til gnisninger, voldshandlinger og kriger.
7, 8. Hva viser det som skjedde med Israel, med hensyn til hva menneskers styre fører til? (Mika 7: 2, 3)
7 Det som skjedde med det gamle Israel, viser at et menneskelig styre aldri vil kunne innføre de livsforhold som alle mennesker søker. Israels herskere gjorde det i mange tilfelle bra en stund. Men etter hvert som tiden gikk og det oppsto forskjellige problemer, begynte de å se hen til andre kilder enn Gud for å finne visdom. De ignorerte den lov han hadde gitt dem som en hjelp til å løse deres problemer. De begynte å stole på sin egen visdom og lytte til mennesker, som naturligvis bare hadde menneskelig visdom. Dette var ofte menn som søkte sine egne selviske interesser og ga herskeren dårlige råd og villedet ham. De unnlot å gjøre ham oppmerksom på hvordan situasjonen egentlig var. Noen av dem snakket kongen etter munnen av frykt eller fordi de ønsket å ha hans gunst. Andre sammensverget seg mot ham. — Se 1 Kongebok 12: 8—19.
8 Det viste seg derfor at det var for mye for ett menneske eller en gruppe mennesker å styre andre, selv om de hadde Guds fullkomne lov. De glemte snart folkets interesser. Noen få, ærlige herskere prøvde å innføre gjennomgripende reformer. Men de måtte innse at de bare delvis kunne rette på situasjonen.
9. Hvilke forandringer har funnet sted i verden, og hvordan får Predikeren 1: 15 sin anvendelse i dag?
9 Hva finner vi så i dag? Kommunikasjons- og transportmidlene har gjort verden mindre. De forskjellige lands interesser griper derfor inn i hverandre, og ingen nasjon kan betraktes som en isolert, fullstendig uavhengig enhet. Det som skjer ett sted, berører folk alle andre steder. Regjeringene kan treffe tiltak for å gjøre forholdene litt bedre for folket. Men denne hjelpen er bare overfladisk og midlertidig. En av de viseste herskere som noen gang har levd, kong Salomo, uttalte det vi leser i Predikeren 1: 15: «Det som er kroket, kan ikke bli rett, og det som mangler, kan ingen regne med.» Det finnes virkelig så mange problemer, partier og motstridende interesser at ingen menneskelig regjering, hvor oppriktig den enn måtte være, er i stand til å ordne opp i situasjonen.
Krav som en verdenshersker må oppfylle
10. Hva kreves av en helt igjennom god regjering? (Ordspr. 29: 2)
10 Kan vi så ha noe håp om at det skal bli dannet en helt igjennom rettferdig og god regjering? Hva ville det kreve? Herskeren måtte for det første være i besittelse av absolutt makt og myndighet og ikke behøve å ta hensyn til motstridende oppfatninger fra en gruppe ufullkomne mennesker. Han ville trenge en fullkommen lov, en lov som er rettferdig i enhver henseende. Han måtte ha visdom og kjærlighet for å kunne følge og håndheve loven til gagn for alle. Hvilket menneske i vår tid kunne oppfylle slike krav?
11. Hva bør en god hersker ha kjennskap til, og hva bør han være interessert i?
11 En slik hersker ville også trenge å kjenne alle detaljer fullt ut. Han ville ikke bare måtte kjenne den menneskelige natur og de situasjoner og problemer som oppstår blant folk, men han måtte kjenne hele skaperverket. Hvorfor det? Fordi noen av vår tids største problemer har å gjøre med jordens produksjon av mat, forurensningen og jordens økologi. En god hersker må være interessert i hvert eneste individ og dets ve og vel.
12. Hvorfor er det så viktig at herskeren vet hva som bor i folkets hjerte og sinn? (Ordspr. 3: 3, 4)
12 For at denne herskerens administrasjon skulle kunne utrette noe og gjøre folk lykkelige, måtte han også vite hva som bor i folks hjerte og sinn, for han måtte kunne nå deres hjerte for å få dem til å samarbeide helt og fullt med ham. Den enkeltes interesser er også samfunnets interesser, og en regjering kan ikke gjøre menneskene tilfreds og lykkelige hvis ikke det er enhet og harmoni iblant dem. (Ordspr. 14: 28) For at det skal være fred i et land, må det være fred og enhet blant landets innbyggere. Er det ikke innlysende at ikke noe menneske er i besittelse av den kunnskap og de evner som en verdenshersker må ha?
13. a) Hvem er den eneste som kan innføre en ønskverdig regjering, og hvorfor? (Sl. 127: 1) b) Hva er det som viser at Gud er interessert i hver enkelt av oss? (Matt. 6: 26)
13 Det er følgelig bare en som er allmektig, nemlig Skaperen, Jehova Gud, som kan danne den regjering som menneskeheten trenger. Han kjenner virkelig den menneskelige natur. Som salmisten skrev i Salme 139: 3, 4, 16: «Du kjenner grant alle mine veier. For det er ikke et ord på min tunge — se, [Jehova], du vet det alt sammen. Da jeg bare var foster, så dine øyne meg, og i din bok ble de alle oppskrevet de dager som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet.» Bare Skaperen kjenner menneskenes hjerte og sinn. «[Jehova] ser på hjertet.» (1 Sam. 16: 7) Gud er interessert i hver enkelt av oss. «[Jehovas] øyne er allesteds, de ser både etter onde og etter gode,» sier det inspirerte ordspråket. (Ordspr. 15: 3) Hvor mye bryr Gud seg egentlig om menneskene? Jesus Kristus sa: «Selges ikke to spurver for en mynt av liten verdi? Likevel faller ikke én av dem til marken uten at deres Far vet det. Men selv hårene på deres hode er telt alle sammen. Ha derfor ingen frykt — dere er verd mer enn mange spurver.» — Matt. 10: 29—31, NW.
14. Hvordan viser Gud at han er interessert i forholdene på jorden? (Ap. gj. 17: 26, 27)
14 Noen vil kanskje si: «Hvordan kan Gud, som styrer det veldige univers hvor jorden bare er som et støvgrann, være nær nok og interessert nok til å løse alle problemer og dekke alle menneskers behov?» Svaret er at han kan gjøre dette ved sitt rike med hans Messias, Jesus Kristus, som konge. Hvordan? Bibelen hjelper oss til å forstå det.
15. a) Hvordan hersket Gud i begynnelsen? b) Ved hvilket middel vil Gud gjeninnføre det rette styre over menneskeheten? (Dan. 4: 17)
15 I begynnelsen hersket Gud direkte over menneskene. Adam tilba Gud. Forholdet mellom en far og hans sønn. (Luk. 3: 38) Adam trengte ikke noe tempel på jorden for å kunne tilbe Gud. Han trengte heller ikke noen mellommann som han kunne vende seg til Gud gjennom. Som en sønn av Gud sto han i et nært forhold til ham og var tydeligvis i daglig kontakt med ham. (1 Mos. 3: 8) Men Adam gjorde opprør og ble uren og uskikket til å tilhøre Guds familie. Som en opprører ble han drevet ut av den hagen som var hans hjem. Dermed ble menneskeheten fremmedgjort for Gud. Gud var imidlertid ikke uten midler til å rette på denne situasjonen. Han valgte å opprette en spesiell ordning med et rike som skulle handle på vegne av ham. Dette riket skulle gjenopprette forholdet mellom ham og menneskene og bringe dem i harmoni med hans universelle herredømme igjen.
Hvorfor det har gått så lang tid
16. a) Hvilke spørsmål kan vi stille i forbindelse med Rikets opprettelse? b) Hvorfor påtvinger ikke Gud folk sitt rike ved å foreta et slags statskupp? (2 Pet. 3: 9)
16 Er det noen av oss som er utålmodige og spør: «Hvorfor har det tatt så lang tid å gjennomføre Guds hensikt?» Som svar kan vi stille noen flere spørsmål: Hvor lang tid ville det ta å opprette en regjering som skulle utøve et helt igjennom rettferdig styre over jorden? Hvor lang tid ville det ta å velge ut og lære opp medlemmene av en slik regjering? Og hvordan skulle folk kunne vite at dette riket var en rettferdig regjering fra Gud? Hvilke beviser måtte folk ha for å kunne tro på en slik regjering — for å kunne forstå at hele dens oppbygning og alle dens prinsipper ville være til gagn for dem — en regjering som de kunne betro sitt liv? Bibelen viser at Gud ikke plutselig påtvinger folk sitt rike ved å foreta et slags statskupp. Gud tar hensyn til sine undersåtters følelser og rettigheter. Han lærer dem først å vandre på hans veier og bygger opp deres tro på hans rettferdige styre.
17. Hvorfor kan en på bakgrunn av det som står i 1 Mosebok 3: 15, ikke si at Gud har vært uvirksom?
17 Det er derfor det har tatt tid å innføre Guds rike. Jehova Gud har imidlertid ikke vært uvirksom i denne tiden, slik noen kanskje tror. Siden de første menneskers opprør har han hele tiden tatt skritt for å opprette dette riket. (1 Mos. 3: 15) Hans fremadskridende forberedelser nærmer seg nå sin fullstendige avslutning. Tenk over følgende:
18. Hvorfor tar det lang tid å innføre fred og enhet?
18 Jehova har lovt at han skal styre hele jorden og innføre fred og enhet. Men han kommer ikke bare til å gjøre bruk av sin makt. Hans hensikt er at folk skal bli opplyst og undervist, slik at de lærer ham å kjenne og villig innordner seg under hans administrasjon. Med dette mål for øye har det tatt tid å danne en grunnvoll for en hel verden av mennesker som skal leve under hans rikes styre. Gud lar i sin godhet menneskene få anledning til å sette seg inn i de normer og prinsipper hans rettferdige administrasjon følger, og hvordan denne administrasjon virker. — Joh. 17: 3.
19. Hvordan har den usynlige Gud åpenbart seg for menneskene? (Sl. 145: 3—5)
19 Men Jehova er en usynlig Gud. (1 Tim. 1: 17) Hvordan kunne han så få mennesker av kjøtt og blod til å forstå hvordan han er? Ikke bare ved å gi sin makt til kjenne og tale med ærefryktinngytende røst fra himmelen. Nei, Gud ville ta seg tid til å åpenbare sine prinsipper og egenskaper ved å handle med menneskene. Det ville naturligvis være lærerikt, overbevisende og gripende å høre og lese Guds kunngjøringer. Men hvor mye mer lærerikt, overbevisende og gripende ville det ikke være å se bevisene i Bibelens historiske beretning for at det Gud sier, det gjennomfører han også med rett og rettferdighet!
En solid grunnvoll
20. a) Hvilke nødvendige ting har Jehova tilveiebrakt? b) Hva er blitt tydelig bevist etter tusener av år med menneskelig styre?
20 For å legge grunnvollen for den regjering som skal herske over jorden, tilveiebrakte Jehova derfor først disse nødvendige ting: 1) Et sikkert grunnlag for å tro på den administrasjon som han skulle innføre, 2) kjennskap til hans regjerings prinsipper, 3) en tilkjennegivelse av hans egenskaper som universell Hersker og 4) en sikker og ufeilbarlig måte å identifisere Messias på, han som skulle utfri menneskeheten og herske som Konge i Jehovas navn. (Gal. 3: 24) Og når vi ser på menneskenes styre og de resultater det har brakt i tusener av år, er det lett å se hvor overlegent og nødvendig Guds styre er.
21. Med tanke på hvilket formål brukte Gud Israel?
21 Hvordan har Gud tilveiebrakt en slik grunnvoll? Først utvalgte han et folk som var etterkommere av Abraham, Isak og Jakob — Israels folk. Jehova åpenbarte sin rettferdighet og visdom når han tuktet israelittene for deres synder. (Rom. 10: 21) Men han viste dem også kjærlighet, barmhjertighet og langmodighet når de angret.
22. a) Hva utrettet Jehova ved å handle spesielt med Israel? b) Hvordan kunne til og med folkeslag som var fiendtlig innstilt til israelittene, ha gagn av dette?
22 Bibelens historiske beretning forteller at Gud i flere hundre år handlet utelukkende med Israels folk. Israelittene hadde hans lov; de kjente prinsippene for den sanne tilbedelse av Jehova. Fordi Jehova handlet spesielt med israelittene, holdt han dem sammen og bevarte sin sannhet på jorden, mens de andre folkene gikk sine egne veier og holdt seg til overtro og alle slags falske oppfatninger. Hans regjerings rettferdige prinsipper ble anskueliggjort, og han la forholdene til rette for den Konge som skulle komme, nemlig Messias. I denne tiden handlet han ikke med andre folk, hvis de da ikke på en eller annen måte kom i berøring med hans utvalgte folk. Mange av disse folkene var bitre motstandere av israelittene og av tilbedelsen av Gud. De var ikke klar over at Gud gjennom Israel virket til gagn for dem, og at han i sin tid også ville handle med dem.
23. Hvordan viste Messias’ komme at Gud ikke hadde kastet bort tiden?
23 Så kom Messias, Kongen i Guds rike. Han sto ikke fram på jorden på eget initiativ og kom ikke helt uventet og hevdet at han var Messias. Nei, det fantes opplysninger i de hebraiske skrifter om Guds Sønn som tydelig identifiserte ham som Jehovas store Profet og Konge. Ettersom menneskene måtte vise tro, måtte disse opplysningene tilveiebringes. De var basert på den måten Gud hadde handlet med menneskene på fra den gang hans første profeti ble uttalt i Eden, og videre gjennom 1500 år av Israels historie. Gud hadde derfor ikke kastet bort tiden. Jesu liv her på jorden viste at han kom fra Gud. Hans oppstandelse viste at han hadde fått stor makt i himmelen, og at han i sin tid skulle bli konge i Riket.
24. Hvorfor har det tatt så lang tid å velge ut dem som skal være konger sammen med Kristus?
24 Men det var ikke Guds hensikt at Riket bare skulle ha én hersker. Kristus skulle ha den hele og fulle makt, men som Bibelen viser i Åpenbaringen 14: 1—3, var det Guds hensikt at 144 000 andre skulle være konger og administratorer sammen med ham. Enhver hersker er naturligvis interessert i dem han skal herske sammen med, før han tiltrer sin stilling. Jesus gikk derfor grundig til verks da han valgte ut sine apostler, som skulle danne den sekundære grunnvoll for den nye regjering. Ved hjelp av disse mennene sørget han for at Guds rike ble forkynt over hele Israel og senere, etter hans død og oppstandelse, for alle folkeslag. I løpet av hele den tiden som har gått siden da, har Gud utvalgt de 144 000, som skal være konger sammen med Kristus. De har måttet oppfylle de høyeste krav, for Åpenbaringen 14: 4, 5 sier: «Disse er de som følger Lammet [Jesus Kristus] hvor det går. Disse er kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet, og i deres munn er ikke funnet løgn; for de er uten lyte.»
25. a) Hva ser vi som følge av Guds tålmodighet? b) Hvilke goder nyter den ’store skare’ godt av?
25 Hva ser vi så som følge av dette? I dag blir det gode budskap om Riket bokstavelig talt forkynt overalt på jorden, og mange flere enn 144 000, ja, over to millioner, kommer sammen i fred og enhet for å tilbe Gud. Disse forkynner det gode budskap for atter andre. Hvilke utsikter holder Gud fram for dem? Bibelen sier at de utgjør en «stor skare» som kommer til å overleve når verdens regjeringer blir knust av Riket, den «stein» som Daniel skrev om, og de skal utgjøre den ’nye jords’ grunnvoll. (Dan. 2: 34, 35, 44) De kommer til å bli de første som får nyte godt av Rikets herredømme over jorden, og under Kristi tusenårige styre vil de være rede til å ta imot de millioner av døde som kommer tilbake i oppstandelsen, og hjelpe dem til å utøve sann tilbedelse. — Åpb. 7: 9—17.
26. Hva er blitt tydelig vist ved det vi hittil har gjennomgått? (Jud. 20, 21)
26 Selv dette korte sammendraget av de forberedelser Gud har gjort med tanke på å innføre et rettferdig styre over jorden, viser at han ikke bare har latt tiden gå, men at han har bygd opp sin regjering på en sikker grunnvoll og gjort det mulig for mennesker å finne ut hvem som utgjør denne regjeringen, og vise tro på den. Men dette blir enda tydeligere når vi undersøker Bibelen nærmere. Hvilke velsignelser er det som tilskynder mennesker til å bli undersåtter av denne regjering, Guds rike ved Jesus Kristus?
Rikets lov
27. Hvilke spørsmål oppstår med hensyn til Rikets lov?
27 I likhet med alle andre regjeringer følger det himmelske rike en lov. Men dette rikets lov er helt annerledes enn de undertrykkende lover som er blitt håndhevet av mange menneskelagde riker opp gjennom historien. Uopplyste mennesker er kanskje redd for at Rikets lov vil være streng, at den vil berøve dem visse friheter. Men vil Rikets lov berøve sine undersåtter livets gleder? Vil den legge byrdefulle restriksjoner på dem, eller vil de finne glede i å overholde den?
28. a) Hvordan viste Jesus at dette skulle være en kjærlighetens lov? b) Hvilke bud ga Jesus Guds folk, og er de strenge?
28 Da Kongen, Kristus Jesus, var her på jorden, viste han ved ord og handling at Rikets lov ville være en kjærlighetens lov. Han beviste at han til fullkommenhet hadde de nødvendige kvalifikasjoner for å kunne bli betrodd all makt. Jesus gjorde det klart at det var fordi ’Gud elsket menneskeverdenen så høyt’, at han sendte «sin Sønn, den enbårne» til jorden. (Joh. 3: 16) Og Jesus sa om det offer han selv brakte til gagn for menneskene: «Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner.» (Joh. 15: 13) Han oppfordret sine disipler til å framelske den samme selvoppofrende kjærlighet. (Joh. 13: 34, 35) Til en som spurte om hva som var det største budet i loven, sa Jesus: «Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu. Dette er det største og første bud. Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene.» (Matt. 22: 37—40) Inneholder disse budene strenge restriksjoner for Guds folk? Nei, de hindrer dem bare i å skade hverandre. Hvilke velsignelser vil det ikke føre til at denne loven blir fulgt!
29. Hvorfor har ikke Riket en lang rekke med lover og regler, slik nasjonene har? (Jevnfør Romerne 6: 14.)
29 Denne selvoppofrende kjærlighetens ånd blir allerede lagt for dagen i rik monn blant sanne kristne og viser at de er Jesu disipler. Det er ikke nødvendig med en lang rekke lover og regler for å få dem til å gjøre det som er rett. Kjærlighetens lov er oppbyggende og gagnlig. Tenk på hvilken forskjell det er mellom denne loven og de tusener av lover som nasjonene har, hvorav mange blir brukt for å holde ro og orden blant uvillige borgere. Disse stiller det spørsmålet som sto på forsiden av bladet Newsweek i fjor: Er det «for mange lover»?
Åndens frukt legges for dagen
30. a) Hva er grunnen til at sanne kristne blir omtalt som de ’mest lovlydige’ borgere? b) Hva viser Mika om Jehovas krav?
30 Jehovas vitner gjør seg allerede iherdige anstrengelser for å holde kjærlighetens lov i den utstrekning de i sin ufullkommenhet er i stand til det. Det betyr ikke at de unnlater å adlyde lovene i de landene de bor i. Slett ikke! Mange steder er de tvert imot blitt omtalt som de ’mest lovlydige’ borgere i landet. Og hva kommer det av? Det skyldes at Rikets lov, kjærlighetens lov, er skrevet i deres hjerte. For sin samvittighets skyld respekterer og adlyder de nasjonenes «foresatte øvrigheter» og deres lover, men de viser først og fremst troskap mot den høyeste autoritet, Jehova Gud, og mot hans rike ved Kristus Jesus. Guds rike har på ingen måte pålagt dem mange undertrykkende regler og restriksjoner. Profeten Mika skriver om Herren Jehova: «Han har åpenbart deg, menneske, hva godt er; og hva krever [Jehova] av deg uten at du skal gjøre rett og gjerne vise kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud?» — Mika 1: 2; 6: 8.
31. a) Hvorfor trengte ikke patriarkene en skriftlig lovsamling? b) Vil det bli annerledes når de kommer tilbake i oppstandelsen?
31 Disse ordene får oss til å tenke på trofaste menn som «vandret med Gud» i gammel tid — Abel, Enok og Noah. (Heb. 11: 4—7; 1 Mos. 4: 4; 5: 22; 6: 9) Hebreerne, kapittel 11, viser at de behaget Gud ved sin tro. Senere fikk patriarkene Abraham, Isak og Jakob lover om blodets hellighet og om omskjærelsen. (1 Mos. 9: 4; 17: 9—14) Det var imidlertid deres tro, som kom til uttrykk ved at de var lydige mot Guds bud, som viste at de var verdige til å bli undersåtter av Riket. (1 Mos. 18: 18, 19) Apostelen Paulus sier: «Ved tro var Abraham lydig . . . idet han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løfte; for han ventet på den stad som har de faste grunnvoller, og som Gud er byggmester og skaper til.» (Heb. 11: 8—10) Når disse patriarkene kommer tilbake i oppstandelsen for å tjene som «fyrster» på en paradisisk jord, vil de ikke ha behov for en rekke strenge lover for å kunne bevise sin tro, like lite som de trengte det da de levde på jorden for over 3500 år siden. — Sl. 45: 17.
32. På hvilke måter er Guds styre bedre enn menneskers styre?
32 Alt dette viser at det er en fundamental forskjell mellom Guds styre og menneskers styre. Guds rikes styre appellerer til folks moralske sans, og de som innordner seg under dette styre, gjør det på grunn av sin kjærlighet til Gud og sin neste. Guds rike virker forenende og bringer gode resultater blant dem som viser det himmelske rike troskap. Det er gagnlig. Se bare på den kjærlighet og harmoni som rår på Jehovas kristne vitners stevner. Menneskers styre er på den annen side basert på en rekke strenge lover. De kan naturligvis ha visse gode trekk, men ofte blir de ikke adlydt av kjærlighet, men svært motvillig eller av frykt for straff. Mange bryter loven hvis de tror at de kan unngå å bli straffet. I de senere år har til og med høye embetsmenn — de som skulle være de første til å adlyde lovene — gjort seg skyldig i alvorlige lovbrudd.
33. Hva har verdslige mennesker ofte lagt merke til? Nevn eksempler.
33 Verdslige mennesker har ofte lagt merke til de goder Jehovas vitner har oppnådd som følge av at de adlyder Guds rikes lov. En artikkel i avisen Register, som kommer ut i Des Moines i Iowa, skrev følgende om det stevnet med mottoet «Hellig tjeneste» som Jehovas vitner holdt der i byen sommeren 1976:
«En iakttager som i hele sitt liv bare hadde hørt negative bemerkninger om [Jehovas vitner], var til stede da cirka 8000 vitner nylig var samlet i ’Veterans Auditorium’, som før var forbudt område.
Blant de ting som gjorde inntrykk på ham, var:
● Den fullstendige mangel på rasemotsetninger og den dype følelse av samhørighet blant mennesker fra alle samfunnslag.
● Den vennlighet som ble lagt for dagen av vitner som på en kjærlig måte prøvde å overbevise snarere enn å fordømme, trass i at de var overbevist om at de hadde sannheten og den eneste sannhet.
● Den effektivitet og organisasjon som preget hele foretagenet, med cirka 2200 frivillige som var tildelt forskjellige oppgaver, fra å skure hele bygningen ren til å lage mat. . . . En meget populær stående vending er: ’Vi prøver alltid å forlate en bygning i en bedre tilstand enn den var i da vi kom dit.’
● Hundrevis av barn i alle aldere som sitter stille under de lange, lange møtene, mens foreldrene — med bibel og notisbok i hånden — sluker det som blir sagt i . . . foredragene.»
34. Hva er grunnen til at det rår en bemerkelsesverdig enhet blant Jehovas vitner og hva er den en forsmak på?
34 Denne bemerkelsesverdige enhet, som er så karakteristisk for Jehovas vitner på jorden i dag, er en av de velsignelser de oppnår ved først og fremst å vise Guds rike troskap og følge kjærlighetens lov. Den er en forsmak på den harmoni og kjærlighet som vil prege hele menneskeverdenen under det himmelske rikes styre.
35. Hvordan kommer hele skapningen til å være direkte avhengig av Jehovas suverene styre? (Åpb. 4: 11)
35 Når det tusenårige messianske rike har utrettet det som er formålet med det, nemlig å løfte menneskeheten opp til fullkommenhet i et jordisk paradis, kommer følgende ord om Kristus til å gå i oppfyllelse: «Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, . . . for at Gud skal være alt i alle.» (1 Kor. 15: 24—28) Hele skapningen vil da måtte underordne seg under evighetens Konges suverene styre. Dens fortsatte eksistens vil avhenge av at den gjør det.
Hvordan vi kan få del i Rikets velsignelser i dag
36. Hvordan er det blitt vist at Guds rike er i stand til å forene mennesker i kjærlighet? (Rom. 13: 10)
36 Allerede nå, før det himmelske rikes tusenårige styre over jorden har begynt, utøser det utallige velsignelser over sine lojale tilhengere, som anerkjenner Jesus som sin konge. De er ikke lenger splittet på grunn av nasjonalistisk stolthet eller hat. Stammefeider og rasefordommer hører fortiden til blant dem. Noe som hendte i to landsbyer i Mexico, illustrerer hvordan Rikets lov virker. For noen år siden var landsbyboerne bevæpnet med pistoler og rifler fordi de lå i strid med hverandre, og det hendte stadig at noen ble drept. Det var ikke noe politiet kunne gjøre. Så tok en familie imot tilbudet om å studere Bibelen med et av Jehovas vitner som besøkte landsbyene. Til slutt begynte praktisk talt alle i landsbyene å studere og godta Bibelens sannheter. Den fiendtlige holdningen ble snart erstattet av en vennlig holdning. Landsbyboerne solgte våpnene sine og kjøpte bibler for de pengene de fikk for dem. På denne måten ble de forent i kjærlighet under Guds rike.
37. Hvordan har sann kristen enhet kommet til uttrykk i vårt århundre?
37 Når nasjonene går til krig, vil sann, kristen enhet og de velsignelser som følger med den, være av stor verdi. I det 20. århundres konflikter, som prestene har velsignet, har det ofte hendt at katolikker har drept katolikker, protestanter protestanter og buddhister buddhister. Men noe slikt har ikke forekommet blant Jehovas vitner. Deres enhet er virkelig. Den viser at Guds rike er den eneste regjering som kan forene mennesker av alle nasjonaliteter og raser. — Es. 2: 2—4.
38. Hvordan har Riket vært til gagn for dem som før var i trelldom under Babylon den store?
38 Riket har også utfridd store skarer oppriktige mennesker fra trelldom under babylonisk religion og lære. Med babylonisk religion mener vi all religion på jorden som har sin opprinnelse i det gamle Babylon, som all falsk religion skriver seg fra. Fra Babylon kom den mystisisme og overtro og formalisme som kjennetegner de fleste sekteriske religioner i vår tid, den frafalne kristenhet innbefattet. Men Babylon den store, den falske religions verdensrike i vår tid, står nå overfor sin ødeleggelse. Gud har gitt dem som elsker ham, følgende befaling: «Gå ut fra henne, mitt folk, for at I ikke skal ha del i hennes synder, og for at I ikke skal få noe av hennes plager!» (Åpb. 18: 2, 4) Det himmelske rike hjelper oss til å bryte med all falsk religion før Gud fullbyrder dommen over hele den babyloniske ordning.
39. Hvilket mål sa Jesus at de kristne skulle ha, og hvorfor vil vi bli spart for å bli materialistiske hvis vi følger hans råd?
39 Riket hjelper oss dessuten til å holde oss fri fra materialismens snarer. Hvordan? I sin berømte bergpreken talte Jesus om alt det som «hedningene» eller «nasjonene» (NW) søker etter. Han sa at de stadig var opptatt av slike spørsmål som: «Hva skal vi ete, eller hva skal vi drikke, eller hva skal vi kle oss med?» Men var dette det viktigste? Nei, Jesus tilføyde: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!» (Matt. 6: 31—33) Hvis vi derfor setter oss som mål å søke Riket — ved å finne ut hva det er, ved å vise det troskap og ved å tjene dets interesser — vil vår himmelske Far sørge for at vi får de materielle ting vi trenger. — 1 Tim. 6: 6—8.
40. Hvordan bringer Rikets lære moralsk og fysisk beskyttelse?
40 Moralsk og fysisk beskyttelse er blant de andre velsignelser Riket kan bringe. De som lever i samsvar med det gode budskap, legger stor vekt på å være moralsk rene. Hvis ikke de var det, ville de ikke «arve Guds rike». (1 Kor. 6: 9—11) De blir således spart for de fryktelige kjønnssykdommer som følger med et utsvevende liv, og de unngår den hjertesorg og de samvittighetskvaler det kan føre til å bryte Guds lov. Fordi de følger den apostoliske befaling om å ’avholde seg fra blod’, bevarer de en god samvittighet overfor den store Livgiver og blir beskyttet mot hepatitt og andre sykdommer, som folk ofte pådrar seg når de får blodoverføring. — Ap. gj. 15: 20, 28, 29.
41. Hvilke goder kan en oppnå ved å følge Rikets prinsipper i familielivet?
41 Fordi Jehovas tjenere følger Rikets prinsipper i sitt familieliv, blir de spart for mange av de sorger som følger med sammenbruddet i familielivet i vår moderne verden. Bibelen oppfordrer familiemedlemmer til å holde sammen, til å snakke sammen, til å nyte livet som en familie og tjene Gud som en familie. (Kol. 3: 14, 18—21) Den viser dem på en praktisk måte hvordan de kan gjøre det. Her i landet blir omkring hvert femte ekteskap oppløst, og i USA ble det registrert en million skilsmisser i 1976. Og mens barnekriminalitet og andre problemer i familiekretsen fortsetter å tilta, er familiene blant Jehovas vitner stort sett spart for slike problemer. Hvorfor? Fordi de anvender Rikets lov i sitt liv.
42. Nevn eksempler på hvordan budskapet om Riket kan hjelpe en til å takle livets problemer.
42 Slike som nylig har lært Rikets sannheter å kjenne, er også blitt hjulpet til å løse sine problemer. En kvinne som var blitt skilt før hun fikk høre om Guds rike, og som deretter satt alene igjen med to gutter som hun skulle oppdra i en ond verden, skriver om hvordan Rikets budskap har vært til gagn for henne:
«Jeg vil bare at dere skal vite hvor takknemlig jeg er for å tilhøre Jehovas menighet. Jeg skulle ønske at andre skilte i verden ville lære Jehova å kjenne og bli klar over at det finnes en som vil gjengjelde deres kjærlighet tusen ganger, som gir dem en grunn til å ønske å leve videre. Ikke noe sted i verden kan en finne så kjærlige mennesker som i Jehovas vitners Rikets sal. Jeg takker Jehova hver dag for at han ledet den søsteren som kom til min dør for sju år siden, for at han lar forkynnelsesarbeidet fortsette, for at han ikke har latt den store trengsel komme før. Hvordan kan en egentlig takke noen som har reddet ens liv?»
Samhørighet
43. Hvordan kan samhold i familien og i den kristne menighet føre til velsignelser?
43 Samhold i familien og i den kristne menighet kan føre til velsignelser på mange måter. Utførte Noah alt arbeidet på egen hånd i dagene før vannflommen? Nei, det var et familieprosjekt. Noah og hans hustru og deres sønner og svigerdøtre arbeidet sammen som en familie, overlevde som en familie og takket Jehova som en familie. (1 Mos. 8: 18, 20) Gikk Moses gjennom Rødehavet alene etter at han hadde fått vannet til å dele seg? Nei, hele Israels menighet gikk sammen med ham, og som en menighet ble alle reddet av Jehova. (2 Mos. 14: 29—31) Familier og menigheter som holder sammen og kommer sammen i samsvar med Guds Ords befaling, oppnår lignende velsignelser i vår tid. — Jevnfør Apostlenes gjerninger 2: 46, 47.
44. Hvilke spesielle fordeler kan vi oppnå ved å fortsette å komme sammen i vanskelige tider?
44 I vanskelige tider eller under forfølgelse er en slik samhørighet av største betydning. Her er et eksempel: Under borgerkrigen i Libanon holdt Jehovas vitner der i landet sammen, og de hadde mange bemerkelsesverdige opplevelser. Under et områdestevne var 117 vitner samlet i et privat hjem. Like etter at den siste søsteren hadde kommet inn, eksploderte en sprengladning fra en rakett rett utenfor døren. Men alle inne var i sikkerhet. Under hele møtet falt det et regn av raketter og granater rundt huset. Lyktestolper ble kuttet tvers over, og de omkringliggende husene ble gjennomhullet av sprenggranater. Men den leiligheten hvor vitnene var samlet, ble ikke skadd. En annen gang ble et område hvor to familier av Jehovas vitner hadde sitt hjem, bombardert med granater. Vitnene overveide om de skulle ta sjansen på å gå på møtet, og bestemte seg for ’ikke å holde seg borte når menigheten samles’. (Heb. 10: 25, NTN) Da de kom hjem igjen, viste det seg at det ene huset var blitt fullstendig ødelagt av en bombe, mens det andre var blitt så bombardert med granater at ingen kunne ha overlevd der. De hadde mistet alle sine materielle eiendeler, men de var fremdeles i live, og det var det viktigste!
45. Hvordan kan vi ha gagn av å komme sammen nå og under den ’store trengsel’?
45 Betyr dette at Jehovas vitner alltid, under alle forhold, vil ha fysisk beskyttelse? Ikke nødvendigvis. Minst to Jehovas vitner ble drept av snikskyttere i Libanon, og det har også hendt at vitner har omkommet under naturkatastrofer, for eksempel jordskjelv. Men i de fleste tilfelle har det at de har holdt seg nær til Jehova i bønn, holdt sammen som en menighet og bevart troen under press, ført til at de er blitt beskyttet. (Fil. 4: 5—7) Dette har i mange tilfelle tjent som en forsmak på den beskyttelse Gud har lovt å gi sitt folk under den ’store trengsel’ når Riket går til handling for å ødelegge nasjonene, som er i opposisjon til det. — Matt. 24: 21, 22; Dan. 2: 44.
46. Hvordan kan Guds forsamlede folk vente å bli beskyttet når Jehova fullbyrder sin dom, og hvorfor? (Sef. 2: 3; 3: 8)
46 Det vil være intet mindre enn et mirakel at Guds folk blir beskyttet under trengselen, og hvordan Riket vil utføre dette miraklet, vet vi ennå ikke. Men Guds profeter forsikrer hans lydige folk om at det vil være til evig velsignelse for dem å ha full tillit til Jehova. Gjennom profeten Esaias sier Jehova: «Gå, mitt folk, gå inn i dine kammer og lukk dørene etter deg! Skjul deg et lite øyeblikk, inntil vreden går over! For se, [Jehova] går ut fra sitt sted for å hjemsøke jordboerne for deres misgjerning, og jorden skal la det blod som er utøst på den, komme for dagen og ikke mer dekke sine drepte.» (Es. 26: 20, 21) Jehovas rettferdige dommer kommer til å bli fullbyrdet, og hans frelse er sikker. — Sl. 119: 155, 156.
Varige velsignelser under Riket
47. Hvilke lovte goder får Guds folk nå del i, i samsvar med Esaias 48: 17?
47 En «stor skare» mennesker anerkjenner nå Jesus Kristus som sin Konge. Han har vist dem hvordan de kan leve et rent liv, og hvordan de kan være glade arbeidere som fremmer hans Fars rikes interesser. Han har ledet dem inn i et dyrebart forhold til sin Far, som sier til dem: «Jeg er [Jehova] din Gud, som lærer deg å gjøre det som er deg til gagn, som fører deg på den vei du skal gå.» (Es. 48: 17) Gjennom sitt profetiske Ord viser Jehova sitt folk hvordan de kan vandre trygt nå i denne tiden like forut for den ’store trengsel’.
48. a) Hva er det høyst presserende at alle som søker Gud, nå gjør? b) Hvilken advarsel som Jesus kom med, bør vi nå legge oss på hjertet, og hvorfor?
48 Det er høyst presserende at alle som søker Gud, flykter ut fra vår tids onde tingenes ordning og holder seg borte fra den! Selv om vi ikke i fysisk forstand kan gå ut fra den, kan vi vise at vi har skilt oss ut, ved å ta avstand fra dens selviske, materialistiske levemåte. Vi må gjøre det for å overleve. I avslutningen på sin store profeti kommer Jesus med denne advarselen, ifølge Lukas’ beretning: «Vokt eder at ikke eders hjerte noen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare! for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord. Men våk hver tid og stund, og be, så I kan være i stand til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!» — Luk. 21: 34—36.
49. Hvordan understreker Markus’ og Matteus’ beretninger alvoret i Jesu ord?
49 Markus’ beretning avslutter Jesu profeti med ordene: «Således skal I våke . . . for at han ikke skal finne eder sovende, når han kommer uforvarende. Men det jeg sier til eder, det sier jeg til alle: Våk!» (Mark. 13: 35—37) Og Matteus’ beretning tilføyer: «Derfor vær også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.» — Matt. 24: 44.
50. Hvorfor bør vi ’løfte våre hoder’ i vår tid, da nasjonene er grepet av frykt og fortvilelse?
50 «Menneskesønnen», Kristus Jesus, sier at nasjonene i en tid da de er grepet av frykt og fortvilelse, skal se Menneskesønnen komme i skyen med makt og stor herlighet. Han sier: «Når dette begynner å skje, da rett eder opp og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.» (Luk. 21: 28) Ja, Guds rike kommer snart til å ’forløse’ eller utfri Guds folk av den onde tingenes ordning! De vil bli utfridd og komme inn på en paradisisk jord, hvor Riket skal utøse velsignelser over menneskeheten i 1000 år! Virkningene av Rikets velsignelser kommer til å gjøre seg gjeldende i all evighet.
51. Hvilket opprinnelig forhold mellom Gud og mennesket skal bli gjenopprettet?
51 Bibelen viser imidlertid at det er Guds hensikt å gjeninnføre det direkte styre over menneskene som han opprinnelig utøvde. Den viser at den «steinen», Riket, som ble nevnt av Daniel, ble «revet løs» fra det fjell som er et bilde på Guds overherredømme, for å forsvare Guds universelle overherredømme og gjenopprette det opprinnelige, nære forhold. Hvordan kommer så det til å skje? Hvordan kommer alle mennesker til å bli lik Adam — til å bli Guds barn, som kan vende seg direkte til ham?
52. Hvilke utsikter blir holdt fram for Guds folk, slik det framgår av 1 Korintierne 15: 24—28?
52 Guds Ord viser i 1 Korintierne 15: 24—28 at når Riket har hevdet Guds overherredømme over hele jorden og i hele universet og vist at det er rett og rettferdig, skal Kristus overgi Riket til Jehova, for at «Gud skal være alt i alle». Jehova vil da gi Jesus og hans 144 000 medherskere andre tjenesteoppdrag. De som da lever på jorden, og som deretter består den endelige og avgjørende prøve på deres lojalitet overfor Jehovas universelle overherredømme, vil i all evighet ære Jesus som den som har vært det viktigste redskap Gud har benyttet for å bringe jorden tilbake til dens rette, opprinnelige plass i universet. De vil tjene Jehova ved å utøve den rene tilbedelse. — Åpb. 20: 7—15.
53. a) Hvilken slutning må vi trekke med hensyn til de velsignelser Guds rike vil bringe? b) Hvilket standpunkt blir vi oppfordret til å innta, og hvilke strålende framtidsutsikter har vi foran oss?
53 Finnes det, når du tenker over alt dette, noe som kan bringe deg større velsignelser enn Guds rike? Vi har all grunn til å takke Jehova for denne kjærlige foranstaltning. Måtte du nå ta et fast standpunkt ved lojalt å stille deg på Guds rikes side, slik at du i all evighet kan få del i dets velsignelser!
[Bilde på side 14]
Guds rike blir forkynt i Japan, i Tyskland, i Nigeria — ja, over hele jorden
[Bilde på side 17]
Under Rikets styre i Guds nye ordning vil menneskene få leve under fredelige og trygge forhold