-
Bibelens 34. bok — NahumVakttårnet – 1970 | 1. september
-
-
for sitt bryst. De flyktende menn blir oppfordret til å stanse, men ingen vender om. Byen blir røvet og ødelagt. Hjerter forferdes. Hvor er nå løvenes bolig? Løven har fylt sin hule med rov til sine unger, men Jehova erklærer: «Se, jeg kommer over deg.» (2: 14) Ja, Jehova skal brenne Ninives stridsvogner, sende et sverd som skal fortære de unge løver, og utrydde byens rov av jorden.
10. Hva blir Ninive sammenlignet med, og hvordan blir byens ødeleggelse ytterligere beskrevet?
10 «Ve blodstaden . . . full av løgn og vold!» Hør smellet av svepen og duren av hjul! Se den jagende hesten, den hoppende vognen, den framstormende rytteren, det luende sverdet og det lynende spydet — og deretter dyngene av lik. «Det er ingen ende på døde kropper.» (3: 1, 3) Hva er grunnen? Jo, grunnen er at Ninive har solgt folkeslag ved sin utukt og hele slekter ved sine trolldomskunster. For annen gang erklærer Jehova: «Se, jeg kommer over deg.» (3: 5) Byen skal i likhet med en skjøge bli kledd naken og ødelagt, og det skal ikke gå den bedre enn No-Amon (Teben), som Assyria førte i landflyktighet. Dens festninger er som modne fikener, som, når de rystes, «faller . . . i munnen på den som vil ete dem». (3: 12) Dens stridsmenn er som kvinner. Ikke noe kan redde Ninive fra ild og sverd. Dens fyrster skal flykte som en gresshoppesverm på en solskinnsdag, og dens folk skal bli atspredt. Assyrerkongen skal få kjenne at det er ingen lindring, at denne skade er ulegelig. Alle som får høre tidenden, skal klappe i hendene, for alle har lidt under Assyrias ondskap.
HVORFOR DEN ER NYTTIG
11. Hvilke fundamentale bibelske prinsipper blir illustrert i Nahums bok?
11 Nahums profeti illustrerer noen fundamentale bibelske prinsipper. Innledningsordene til synet gjentar Guds grunn for å komme med det annet av De ti bud: «Jehova er en Gud som fordrer udelt hengivenhet.» (NW) Like etter blir det gjort kjent at «en hevner er [Jehova] mot sine motstandere». Det grusomme Assyrias stolthet og hedenske guder kunne ikke forhindre at Guds dom ble fullbyrdet. Vi kan også stole på at Jehova til fastsatt tid skal la alle ugudelige få sin fortjente straff. «[Jehova] er langmodig, men han er stor i kraft, og ustraffet lar han aldri den skyldige være.» Jehovas rettferdighet og overhøyhet blir således opphøyd på bakgrunn av hans fullstendige ødeleggelse av det mektige Assyria. Og hva byen Ninive angikk, kunne det sies om den: «Tomt, tømt, uttømt!» — Nah. 1: 2, 3; 2: 11.
12. Hvilken gjenopprettelse kunngjør Nahum, og hvordan har hans profeti tilknytning til håpet om Riket?
12 Som en motsetning til denne utryddelse av Ninive kunngjør Nahum gjenopprettelse for ’Jakobs og Israels høyhet’. (Nah. 2: 3) Jehova sender også et godt budskap til sitt folk: «Se der på fjellene dens føtter som kommer med godt budskap — som forkynner fred!» Dette fredens budskap har tilknytning til Guds rike. Hvordan vet vi det? Jo, det er tydelig at det har det, for Esaias bruker det samme uttrykket idet han sier: «som bærer godt budskap, som forkynner frelse, som sier til Sion: Din Gud er blitt konge!» (Nah. 2: 1; Es. 52: 7) Apostelen Paulus anvender i Romerne 10: 15 også uttrykket om dem som Jehova sender ut som kristne forkynnere av det gode budskap. Disse kunngjør det «gode budskap om riket». (Matt. 24: 14, NW) I samsvar med betydningen av sitt navn gir Nahum stor «trøst» til alle som søker den fred og frelse som følger med Guds rike. Alle disse skal uten tvil få erfare at ’Jehova er god, et vern på trengselens dag for dem som tar sin tilflukt til ham’. — Nah. 1: 7.
-
-
Spørsmål fra leserneVakttårnet – 1970 | 1. september
-
-
Spørsmål fra leserne
● Hvordan ble den «duemøkk» som omtales i 2 Kongebok 6: 25, brukt? — H. F., USA.
Dette verset beskriver forholdene i byen Samaria da den ble beleiret på Elisas tid. Vi leser: «Mens de holdt Samaria kringsatt, ble det så stor hungersnød i byen at til sist hodet av et asen kostet åtti sekel sølv, og fjerdedelen av en kab duemøkk fem sekel sølv.» — 2 Kong. 6: 25.
Om lag 0, 3 liter duemøkk kostet følgelig omkring 17 kroner. Men spørsmålet om hvordan kjøperne brukte den, har vært meget diskutert.
Noen har trodd at uttrykket «duemøkk» kan ha blitt brukt om en plante i betraktning av at araberne bruker betegnelsen «spurvemøkk» på en plante som blir spist av folk som har dårlig råd, og at det i det området hvor Samaria ligger, vokser en plante hvis latinske navn betyr «fuglemelk». Det finnes imidlertid ikke noe bevis for at noen av disse plantene ble kalt «duemøkk», og at de ville være tilgjengelig for dem som var innestengt i den beleirede byen Samaria.
Hvis uttrykket skal oppfattes bokstavelig, kan en spørre: Hva kunne duemøkk brukes til? Det er blitt framsatt den tanke at dette stoffet i lang tid er blitt brukt i Midt-Østen som gjødning. Men det er usannsynlig at mennesker som var på sultedødens rand, skulle være interessert i å gjødsle jordstykker som først ville gi grøde etter at flere måneder var gått.
Det er mulig at duemøkken ble brukt som føde. I et forsøk på å skremme Jerusalems innbyggere advarte Rabsake dem om at assyrernes beleiring
-