Kapittel 14

Hvorfor tillater Gud det onde?

HVIS en av dine venner ble rant, voldtatt eller myrdet og gjerningsmannen slapp ustraffet fra det, ville du ikke da bli grepet av en følelse av håpløshet eller bli opprørt og sint? Likevel ville dette bare være en dråpe i havet sammenlignet med alt det menneskeheten har vært utsatt for.

² Historien er bare en eneste lang beretning om grusomme kriger, knugende fattigdom, kriminalitet og undertrykkelse. Som følge av dette har noen begynt å tvile på at det finnes en Gud. Vi vet at det finnes overbevisende vitnesbyrd om Skaperens eksistens. (Hebreerne 3: 4; Romerne 1: 20) Men det onde er der også. Til og med mange av dem som tror på Gud, spør derfor: ’Bryr Gud seg egentlig om oss?’ De spør videre: ’Hvis Gud bryr seg om menneskene, hvorfor har han da tillatt det onde i så lang tid?’

³ Både filosofer og prester har ofte beskjeftiget seg med slike spørsmål, men har ikke funnet noe tilfredsstillende svar. Hva sier så Gud selv?

GUDS SVAR

⁴ På bakgrunn av det vi selv har erfart, kan vi forstå den hebraiske profeten Habakkuks reaksjon på vold og urettferdighet. Habakkuk levde på en tid da jødene begikk mange skjendige gjerninger. Dette foruroliget ham og fikk ham til å spørre Gud:

«Hvorfor lar du meg se urett og være vitne til ulykke? Jeg ser bare ødeleggelse og vold, det kommer til strid og trette. Derfor er loven maktesløs, og retten vinner ikke fram. For gudløse omringer de rettvise, og dermed blir retten forvrengt.» — Habakkuk 1: 3, 4.

Habakkuk var overbevist om at Jehova var rettferdig, men det plaget ham å se all den vold og urettferdighet som gjorde seg gjeldende blant hans folk. På den tiden var også babylonierne på krigsstien; de terroriserte og plyndret andre land. Det så ut til at ondskapen hersket overalt. Profeten Habakkuk lurte på hvorfor Gud, som kunne se dette, ikke gjorde noe. — Habakkuk 1: 13.

⁵ I et syn forsikret Jehova Habakkuk om at de ondes tilsynelatende framgang bare var midlertidig. Gud ikke bare så hva som skjedde; han brydde seg også om det. Han hadde fastsatt en tid da den guddommelige rettferdighet skulle skje fyllest. Selv om mennesker kanskje syntes at det tok lang tid, fikk Habakkuk denne forsikringen: «Det kommer sikkert og uteblir ikke.» — Habakkuk 2: 3.

⁶ Gud viste deretter at han virkelig bryr seg om menneskene, ved å gjøre Habakkuk oppmerksom på at menneskene i mellomtiden var blitt stilt overfor en utfordring. Han sa: «Men den rettferdige skal leve ved sin tro.» (Habakkuk 2: 4) Ville Habakkuk ta imot denne utfordringen og gjøre det som var godt og moralsk riktig, til tross for det folk omkring ham gjorde? Han måtte ha tro på at Gud ville ordne opp i tingene til sin fastsatte tid.

⁷ Historien forteller hva som skjedde. Da tiden var inne, gjorde Gud ende på jødenes vold og urettferdighet. Landet ble erobret, og mange av folket ble bortført som fanger. Senere krevde Gud Babylon til regnskap. Som Jehova hadde forutsagt gjennom sine profeter, beseiret mederne og perserne under ledelse av kong Kyros det tilsynelatende uovervinnelige babyloniske verdensrike. — Jeremia 51: 11, 12; Jesaja 45: 1; Daniel 5: 22 til 6: 1.

⁸ Dette eksemplet viser at Skaperen ikke lukker øynene for det onde. Han er klar over hva som skjer, og bryr seg om det. (Jevnfør 1. Mosebok 18: 20, 21; 19: 13.) Men hvorfor har så Gud tillatt det onde helt fram til nå? For å forstå Bibelens logiske forklaring må vi gå tilbake til den tid da menneskenes vanskeligheter begynte.

UNIVERSELLE STRIDSSPØRSMÅL OPPSTÅR

⁹ Som vi kan lese i 1. Mosebok, kapittel 3, spurte Djevelen Eva ut om hennes lydighet mot Guds befaling om ikke å spise av et bestemt tre. Eva svarte at ulydighet ville bli straffet med døden. Men Satan sa:

«Dere kommer slett ikke til å dø! Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.» — 1. Mosebok 3: 1—5.

Her reiste Satan noen stridsspørsmål som berørte alle Guds skapninger, både mennesker og engler.

¹⁰ Djevelen drog for det første Guds ærlighet i tvil. Tenk over hva det egentlig innebar. Hvis Gud ikke hadde talt sant i denne saken, ville han da være til å stole på i andre spørsmål? Ville hans skapninger på jorden og i himmelen alltid måtte tvile på det han sa? Vi vet hvor stor mistro folk i dag har til politikere som benytter seg av løgn. — Jevnfør Salme 5: 10.

¹¹ Satans påstand om at Gud løy og holdt tilbake noe som ville være til gagn for hans skapninger, reiste også stridsspørsmålet: Har Gud rett til å styre? Spørsmålet om hvorvidt Guds styre var rettmessig, berørte hele universet.

¹² Satan hevdet dessuten at menneskene kan klare seg uten Gud, at de både kan og bør styre seg selv. Overfor mennesker og engler reiste han spørsmålet: Kan menneskene på en vellykket måte styre seg selv uavhengig av Gud?

¹³ Disse alvorlige moralske stridsspørsmålene måtte bli avgjort én gang for alle. Den måten Gud valgte å gjøre det på, vitner tydelig om hans visdom og hans interesse for vårt ve og vel både nå og i framtiden. Gud lot det gå en viss tid, slik at alle fornuftutstyrte skapninger kunne få se hvordan de faktiske forhold var. For å forstå hvor klokt dette egentlig var, kan du jo tenke på hvordan du selv ville reagere hvis noen offentlig hevdet at du for eksempel ikke er en god familiefar, at du lyver for de andre i familien og tyranniserer dem. En som var usikker, kunne komme med høylytte protester og kanskje gå til håndgripeligheter overfor anklageren. Men når du vet med deg selv at anklagene er falske, kan du bare avvise enhver tvil ved å la tiden gå, slik at alle selv kan se hvordan du opptrer, og hvilke gode forhold det er i familien. — Matteus 12: 33.

¹⁴ Hva har så tiden vist når det gjelder de stridsspørsmål som ble reist i Eden? Som Gud på forhånd sa, har menneskenes ulydighet ført til sykdom, alderdom og død. Gud løy altså ikke da han kom med sin advarsel. Det var ikke noe grunnlag for å tvile på at hans herredømme var rettmessig. Det er også blitt bevist at menneskene ikke er i stand til å sette opp sine egne normer og styre seg selv uavhengig av Gud. Ingen form for menneskelig styre har kunnet forhindre kriger, korrupsjon, undertrykkelse, kriminalitet og urettferdighet. Dette bekrefter Bibelens ord om at «mennesket ikke selv kan rå for sin vei, og at vandringsmannen ikke selv kan styre sine skritt». (Jeremia 10: 23) Tiden har dessuten vist at menneskene ikke kan gjøre ende på lidelsene, men tvert imot ofte er årsak til lidelser.

¹⁵ Også oppriktige mennesker som er villige til å anerkjenne Guds herredømme og normer, må lide. Av hensyn til dem vil Gud gå til handling mot alle som fortsetter å gjøre det som er ondt, slik han gjorde i mindre målestokk ifølge Habakkuks bok. Jehova vil fjerne alle i himmelen og på jorden som er ansvarlige for ondskap og lidelse. Som Gud sa til Habakkuk, har han fastsatt en tid da han skal gjøre dette. Vi kan være forvisset om at «det kommer sikkert og uteblir ikke». — Habakkuk 2: 3.

FORDELER VED AT TIDEN HAR GÅTT

¹⁶ Når folk snakker om hvorfor Gud tillater det onde, er det mange som bare tenker på menneskenes lidelser. De glemmer de viktige stridsspørsmål som blir avgjort. Mange overser kanskje også at de selv kan ha gagn av at Gud har latt det gå en viss tid før spørsmålene er blitt avgjort. — 2. Peter 3: 9.

¹⁷ Den tid Gud har latt gå, har vært lang nok til at vi kunne bli født. Alle de gleder vi har opplevd, har vi kunnet oppleve fordi Gud har latt tiden gå. Vi har dessuten fått mulighet til å bevise vår kjærlighet og lojalitet overfor Gud. Satan hevdet at ikke noe menneske ville forbli trofast mot Gud, at det ikke ville finnes et eneste menneske som Gud kunne si følgende om: «Det fins ikke hans make på jorden. Han er en hederlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg borte fra det som er ondt.» Dette fremgår av Jobs bok, kapitlene 1 og 2. Satan Djevelen sa om den rettskafne mannen Job: «Det er vel ikke uten grunn at Job frykter Gud?» Han hevdet at Job gjorde det av selviske grunner, fordi Gud gav ham materiell velstand, og at Job ville spotte Gud hvis han mistet alt det han eide. (Job 1: 7—12) Kunne Satan vende alle mennesker bort fra Gud?

¹⁸ Gud tillot at Satan førte mange trengsler over Job. Job mistet sin rikdom. Barna hans ble drept. Selv ble han rammet av en motbydelig sykdom. Selv om han ikke var klar over at Satan rettet et spesielt angrep mot ham, var han trofast mot Gud. (Job 27: 5) Han var overbevist om at Jehova ikke ville glemme ham, og at han ville oppreise ham fra de døde hvis han skulle miste livet. (Job 14: 13—15) Jehova svikter aldri sine lojale tjenere. Etter en tid grep han inn og gjorde noe som oppveide virkningene av de skader Satan hadde forvoldt. Job ble frisk igjen. Han fikk ti vakre barn foruten stor rikdom og et langt liv. Du kan selv lese den oppmuntrende beretningen om dette i Job 42: 10—17.

¹⁹ Denne beretningen hjelper oss til å forstå hvorfor Gud har tillatt det onde. Fordi han har gjort det, er det blitt bevist at noen mennesker vil elske Gud trass i livets problemer og være lojale mot ham under alle prøver. Vi gjør vel i å spørre oss selv: ’Er det slik jeg har reagert når jeg er blitt utsatt for lidelser? Er det slik jeg ønsker å være, så jeg kan bidra til å motbevise Satans påstand?’ (Ordspråkene 27: 11, EN) Jobs bok gir oss også grunn til å stole på at Gud kan gjøre noe som vil oppveie alle de lidelser menneskene er blitt utsatt for så lenge det onde er blitt tillatt. — Jevnfør 2. Korinter 4: 16, 17.

²⁰ Akkurat som Gud iakttok Job og Habakkuk og godkjente dem, legger han nå merke til de mennesker som er lojale mot ham til tross for de onde forholdene de lever under, og han vil ikke unnlate å belønne dem. — Malaki 3: 16—18.

ØNSKER DU Å LEVE NÅR DET ONDE ER FJERNET?

²¹ Bibelen forsikrer oss om at Gud har til hensikt å gjenopprette paradisiske tilstander på jorden, og at forholdene skal bli som før Adam og Eva var ulydige. (Lukas 23: 43; Åpenbaringen 21: 4, 5) Følgende bibelske løfter vil da få sin fullstendige oppfyllelse:

«Om en liten stund er den ugudelige borte; ser du etter på hans sted, så er han der ikke. Men de tålsomme [de saktmodige, EN] skal arve landet og glede seg over lykke og fred.» — Salme 37: 10, 11; Ordspråkene 24: 1, 20.

²² Mange klager over det onde og gir til og med Gud skylden for det. Men er det egentlig det onde de vil ha fjernet, eller er det bare følgene av det? Mange lidelser er selvforskyldt; folk høster det de sår. (Galaterne 6: 7; Ordspråkene 19: 3) Umoral fører til kjønnssykdommer, aborter og skilsmisser. Røkning fører til lungekreft. Drukkenskap og stoffmisbruk skader leveren og hjernen. Brudd på trafikkreglene er årsak til dødsulykker. Når noen sier: ’Hvorfor tillater Gud det onde? Når vil han sette en stopper for det?’, ønsker de da virkelig at Gud skal fjerne det onde? Sett at han grep inn nå ved å sette en stopper for de handlingene vi her har nevnt. Ville ikke da mange klage over at han begrenset deres frihet?

²³ Ved å tillate det onde har Gud følgelig gitt oss anledning til å vise hvilken innstilling vi har, hva som bor i vårt hjerte. Gud sa til Habakkuk: «Den rettferdige skal leve ved sin tro.» Det betyr at vi må hate det som Gud viser er ondt. (Habakkuk 2: 4; Salme 97: 10) Når vi lever på den måten, blir vi kanskje upopulære blant noen av våre venner og naboer. (1. Peter 4: 3—5) Job og Habakkuk var villige til å være annerledes for å kunne være lojale mot Gud og ha hans godkjennelse. Og millioner av Jehovas vitner i vår tid viser likeledes at det lar seg gjøre å være lojal mot Gud. De lever dermed et rikere liv og er mer tilfreds med tilværelsen.

²⁴ De som følger en slik handlemåte, er med på å bevise at Satan er en stor løgner. De beviser at mennesker kan være trofaste mot Gud i forvissning om at hans styre er rettmessig og rettferdig. Gud vet på sin side at han kan betro slike mennesker å ta hånd om det paradis han skal gjenopprette på jorden. Livet i dette jordiske paradis vil være så glederikt at alle sorger og alt det onde fra tidligere tider vil bli glemt. Ja, det onde vil bli glemt, på samme måte som vi har glemt den smerte vi følte da vi som barn skrapte opp et kne. — Jesaja 65: 17; Johannes 16: 21.

²⁵ Disse herlige framtidsutsiktene hjelper oss til å forstå at den tid da Gud har tillatt det onde, bare er et kort mellomspill i gjennomføringen av hans evige hensikt. De juridiske og moralske stridsspørsmål som har ført til at det onde har oppstått, vil bli avgjort én gang for alle.

²⁶ Men selv om vi forstår hvorfor Gud har tillatt det onde, spør vi med rette: Når er Guds tid inne til å gjøre slutt på det onde overalt på jorden? La oss nå undersøke det.

[Studiespørsmål]

Hvorfor er det fornuftig å undersøke hva Bibelen sier om det onde? (1—3)

Hva kan vi lære av Habakkuk i denne forbindelse? (4—8)

Hvordan gikk det til at det ble reist stridsspørsmål som berører hele universet, i Edens hage? Hva gikk disse spørsmålene ut på? (9—12)

På hvilken måte skulle disse stridsspørsmålene avgjøres? (13—15)

Hvordan er vi berørt av enda et stridsspørsmål som må avgjøres? (16—20)

Hvilke framtidsutsikter forteller Bibelen om? Hva vil de bety for oss? (21—23)

Hvordan kan vi ha varig gagn av at Gud har tillatt det onde? (24—26)

[Ramme på side 131]

Dr. W. R. Inge, tidligere domprost ved St. Paul’s Cathedral i London, sa for noen år siden:

«I hele mitt liv har jeg kjempet for å finne meningen med livet. Jeg har prøvd å finne svaret på tre spørsmål som for meg alltid har synes å være grunnleggende: evighetens gåte, menneskesinnets uutgrunnelighet og det ondes problem. Men det har vært forgjeves. Jeg har ikke funnet forklaringen på noen av dem.»

[Bilde på side 137]

Lidelsene fikk ikke Job til å vende seg mot Gud; han holdt ut og ble velsignet