Unngå homoseksualitetens snare

HVIS en skal unngå noe som kan få tragiske følger, er det forstandig å vite litt om dets mulige årsaker. Det hersker stor usikkerhet når det gjelder årsaken til homoseksualitet. Det er nå alminnelig kjent at fysiske faktorer, for eksempel legemsbygningen eller hormoner, ikke er den viktigste årsak til homoseksualitet. Hvilke faktorer mener en så er avgjørende?

I sin bok Homosexuality, Its Causes and Cure (1965) drøfter dr. Albert Ellis noen av homoseksualitetens mulige årsaker. Han hevder at tilstanden for en stor del skyldes visse former for frykt. Han opplyser at han har helbredet et stort antall homoseksuelle ved å hjelpe dem til å befri seg for den frykt som lå til grunn for deres tilstand. Noe som støtter dette, er en uttalelse som Donald Webster Cory, en av lederne for den homoseksuelle bevegelse i De forente stater, har kommet med:

«Behandlingens mål [bør være] å fjerne den fiendtlige innstilling til og frykten for seksuelle og andre forbindelser med personer av det annet kjønn . . . Det er to hensikter med dette: . . . å hjelpe den homoseksuelle til å forstå hva den egentlige årsak til problemet er, og ikke å angripe det som bare er et symptom — hans problem er ikke så mye at han føler seg tiltrukket av menn, men snarere at han er på flukt fra kvinner.»

En ung gutt kan bli forledet til å begå homoseksuelle handlinger ved å bli forført av homoseksuelle menn. Et grelt eksempel på dette fant sted i Vancouver i Canada, hvor noen homoseksuelle forførte 35 gutter i alderen fra ti til 14 år og deretter utnyttet dem til prostitusjon.

I mange tilfelle ga mennene disse guttene vin eller brennevin, vel vitende om at de da ville være mer mottagelige for deres umoralske tilnærmelser, slik Guds Ord også sier: «Hor og vin og most tar forstanden bort.» (Hos. 4: 11) Profeten Habakuk advarte også mot å gi noen en alkoholholdig drikk i den hensikt å forføre ham: «Ve den som gir sin neste å drikke . . . ja drikker dem drukne, for å se på deres blusel!» (Hab. 2: 15) Når en fremmed mann tilbyr seg å kjøpe en alkoholholdig drikk til en gutt, er det mulig at han har en baktanke med det.

Foreldrenes ansvar

Når en ung mann blir homoseksuell, er en i dag tilbøyelig til å mene at hans far og mor kanskje har lagt grunnlaget for deres sønns unaturlige handlemåte. Noen autoriteter mener til og med at foreldrene kan gjøre det før barnet blir seks år gammelt. Dr. Irving Bieber, en kjent autoritet når det gjelder homoseksuelle spørsmål, sier således: ’En uinteressert far og en dominerende mor er den perfekte kombinasjon for frambringelsen av en homoseksuell sønn.’ Han sier videre: «Jeg tror ikke at en sønn vil bli en prostituert hvis faren er kjærlig mot sin hustru og sin sønn og styrker sønnen i hans mandighet.»

Denne legen har også sagt: «Fedre kan tydeligvis helt forhindre at deres sønner blir homoseksuelle.» Gutter som er oppdratt på rette måte, er ikke redd kvinner.

Også når det gjelder homoseksualitet, kan følgende kjente ordtak anvendes: «Det er bedre å forebygge enn å helbrede.» Enhver far bør være levende interessert i sin sønn og hjelpe ham til å utvikle en sterk, maskulin personlighet. Hvordan kan han gjøre det? Først og fremst ved å sette et godt eksempel. Som apostelen Paulus uttrykte det: «Vær årvåkne, stå fast i troen, vær mandige, vær sterke!. (1 Kor. 16: 13) En viktig ting er å utvise selvkontroll. En som har en sterk, maskulin personlighet, er ikke oppfarende og lar seg ikke lede av følelser, men er likevektig og fornuftig og innstilt på å beskytte dem som tilhører hans familie. Enhver far bør lære sin sønn opp til å ære og respektere kvinnen, og dette kan han gjøre ved å behandle sin hustru på en kjærlig måte.

Enhver mor bør på samme måte respektere sin manns ledelse og vokte seg for å bli herskesyk eller dominerende. Ellers kan hun bidra til at hennes sønner føler seg frastøtt av kvinner.

Begge foreldrene bør dessuten klart og tydelig advare sine barn mot de dårlige følger som homoseksualitet får. En slik kunnskap om homoseksualitet er en beskyttelse. Hvis fedre og mødre unnlater å undervise og advare sine sønner på rette måte, kan de risikere at deres sønner blir homoseksuelle.

Den enkeltes ansvar

Selv om foreldrene har et visst mål av ansvar, må den enkelte selv bære det største ansvaret. Alle unge mennesker må være på vakt mot den snare som homoseksualiteten utgjør. En kan ikke ignorere hvor sterk kjønnsdriften, det seksuelle begjær, er, og de fallgruver som en på grunn av den kan falle i. Hvis et menneske ikke frykter Gud eller ikke har en sterk kjærlighet til det som er rett, i sitt hjerte — noe som virker som en tilbakeholdende kraft — vil det kanskje søke unaturlige måter å tilfredsstille sin kjønnsdrift på. Jo mer et sanselig menneske handler i strid med det som er normalt og rett, jo mer vil det bli trukket til det som er unormalt og urett. (1 Mos. 8: 21; Jer. 17: 9, 10) Selv om det ikke bare er de homoseksuelle som har denne sterke tilbøyeligheten, kan det sikkert forklare hvorfor homoseksualiteten har et slikt grep på mange mennesker.

De fleste unge føler uten tvil avsky for homoseksuelle handlinger, men hvis noen skulle merke den minste tilbøyelighet eller interesse i den retning hos seg, må han være fast bestemt på å motstå en slik tilbøyelighet og følge apostelen Paulus’ råd: «Avsky det onde.» — Rom. 12: 9.

Unge mennesker gjør derfor vel i å hate de handlinger som kan bety begynnelsen til et ulykkelig liv som homoseksuell. Dr. D. J. West sier angående denne side av saken: «Kyssing, kjæling, legemlig kontakt og gjensidig masturbasjon er de vanlige former for erotisk utfoldelse som både homoseksuelle menn og homoseksuelle kvinner begynner sitt kjønnsliv med.»

Det er således en hjelp i denne henseende å være klar over at autoerotisme eller masturbasjon ikke er noe uskyldig tidsfordriv, men snarere en handlemåte som kan føre til homoseksuelle handlinger. Hvordan det? Det at en gir seg av med masturbasjon, kan gjøre det lettere og mer fristende for en å delta i gjensidig masturbasjon, som er en form for homoseksualitet. Det vil være en god beskyttelse for en ungdom oppriktig å kjempe mot denne uvanen.

Noe annet som vil hjelpe en til å unngå homoseksualitetens snare, er å ha i tankene det som er blitt sagt om de skuffelser en homoseksuell atferd medfører, og hvor unaturlig den er. At homoseksualitet i høy grad fremmer selviskheten og har en forherdende virkning, framgår av den frekke måten de homoseksuelle henvender seg til fremmede på, av at de forfører gutter, og av hvor utbredt homoseksuelle voldtekter i fengslene er. Det ser ut til at et perverst seksuelt begjær er langt vanskeligere å holde under kontroll enn et normalt begjær.

Utfrielse fra homoseksualitetens trelldom

Mange homoseksuelle hevder at de ikke kan forandre seg. Mange leger hevder imidlertid at de homoseksuelle kan forandre seg hvis de virkelig ønsker det. I boken Homosexuality sies det at «enhver homoseksuell er en latent heteroseksuell». Bibelen viser dessuten at en kan forandre seg og avlegge urene og nedverdigende vaner. Etter at apostelen Paulus har sagt at homoseksuelle ikke skal arve Guds rike, tilføyer han derfor: «Således var det med somme av eder; men I har latt eder avtvette.» — 1 Kor. 6: 9—11.

En homoseksuell som ønsker å forandre seg, må stadig si til seg selv at uansett hvor behagelig og sanselig tilfredsstillende denne handlemåten kan være, er den ond. Han må legge seg følgende råd på hjerte: «I som elsker [Jehova], hat det onde!, Ja, han må virkelig hate onde lyster. Han må dessuten ’gi akt på alt som er rent, enhver dyd og alt det som priselig er’. Det vil være til hjelp for ham å fylle sitt sinn med Guds sannhet, for, som Jesus sa: «Sannheten skal frigjøre eder.» — Sl. 97: 10; Fil. 4: 8; Joh. 8: 32.

Det er av stor betydning at den homoseksuelle forstår at han ikke kan behage Gud hvis han fortsetter med sin avskyelige handlemåte. Den er så uren i Guds øyne at slike moralsk fordervede mennesker i Bibelen blir kalt hunder. Guds lov til Israel sier: «Du skal ikke komme med skjøgelønn eller hundepenger inn i [Jehovas], din Guds hus, om du skulle ha gjort noe sådant løfte; for begge deler er en vederstyggelighet for [Jehova] din Gud.» (5 Mos. 23: 18) Alle som sammenlignes med gatens åtseletende hunder fordi de praktiserer avskyelige ting, for eksempel sodomi og lesbianisme, er avskåret fra å oppnå evig liv i Guds nye tingenes ordning. (Åpb. 22: 15) Hvor viktig er det derfor ikke at en oppriktig bestreber seg på å behage Gud ved ikke å ha noe som helst med homoseksuelle handlinger å gjøre!

En som bestreber seg på å behage Gud, bør ikke miste motet hvis han ikke straks klarer å rense sitt sinn for alle urette tanker og bli kvitt alle urette lyster. Han må imidlertid fortsette å kjempe, og han kan finne oppmuntring i det faktum at selv apostelen Paulus innrømmet at han ikke helt og fullt var i stand til å gjøre det han gjerne ville. Han ga imidlertid ikke opp. Han ga ikke etter for sitt kjød, men han ’undertvang sitt legeme og holdt det i trelldom’, og han kunne derfor si: «Jeg formår alt i ham som gjør meg sterk.» — 1 Kor. 9: 27; Fil. 4: 13; Rom. 7: 13—25.

En av de ting som vil være til størst hjelp for en i denne kampen, er å be til Jehova Gud. Be om tilgivelse og be også om hjelp og om å få en større del av Guds hellige ånd. Ja, vær «vedholdende i bønnen». — Rom. 12: 12; Fil. 4: 6, 7.

Homoseksualiteten griper stadig om seg, til tross for at en som er homoseksuell, fører et dårlig, unaturlig og utilfredsstillende liv. De som er i trelldom under homoseksualiteten, kan bli utfridd av denne trelldom hvis de virkelig ønsker det. Det er det evige liv det gjelder. Gjør derfor ditt ytterste for å unngå homoseksualitetens snare.