Vil Gud utrydde de onde? Habakkuk svarer ja!

MENNESKER verden over har spurt: ’Vil Gud noensinne fullbyrde dommen over de onde?’ Habakkuks inspirerte profeti forvisser oss om at Gud snart vil gå til handling mot de onde verden over. Da, og først da, vil jorden bli ’fylt med kunnskap om [Jehovas] herlighet, likesom vannet dekker havbunnen’. —Hab. 2: 14.

Habakkuks korte profeti utgjør i virkeligheten tre dommer som himmelens og jordens Gud uttalte. To av dem er allerede blitt fullbyrdet, og den tredje vil snart bli fullbyrdet. Ved at vi studerer disse dommene litt nærmere, vil vår tillit til Habakkuks beretning bli styrket, og vi vil få en bedre forståelse av utfallet av Harmageddon-krigen, den kommende, verdensomfattende krigen.

DOMMEN OVER JUDA

Overalt i Juda land så profeten Habakkuk ødeleggelse og vold, strid og trette. Dette fikk ham til å utbryte: «Hvor lenge, [Jehova], skal jeg rope uten at du gir meg svar, klage og skrike til deg om vold uten at du frelser?» (Hab. 1: 1—4) Habakkuk fikk et svar som virket utrolig. Ja, profeten ble til og med rystet over det. (Hab. 1: 5) Hva gikk Jehovas dom ut på?

Han svarer: «Jeg vekker kaldeerne, det harde og voldsomme folket som farer vidt omkring på jorden og tar andres boliger i eie. Grufulle og skremmende er de.» — Hab. 1: 6, 7.

Kaldeerne eller babylonerne ville således være det redskap Gud ville bruke for å straffe de utro israelittene, og ikke noe kunne hindre babylonerne i å utføre det Gud hadde latt kunngjøre. Dette folket ville ’ta hver festning’! Juda rike med dets hovedstad, Jerusalem, kunne ikke ha noe håp om å unnfly. — Hab. 1: 10.

I samsvar med Jehovas ord til Habakkuk kom kaldeerne mot Jerusalem i Juda land. Bibelen forteller at Babylons konge, Nebukadnesar, «lot deres unge menn bli drept med sverd midt i deres helligdom og [verken sparte] gutter eller piker, gamle eller skrøpelige. . . . De som slapp unna sverdet, førte han bort til Babylonia». — 2. Krøn. 36: 17—20.

Således fullbyrdet Jehova dommen over alle de onde i Juda land.

DOMMEN OVER BABYLON

Babylonerne handlet i samsvar med sine egne ønsker, og Gud brukte dem uten at de selv visste det, som sitt redskap for å fullbyrde sin rettferdige dom over et troløst folk. Men hva med Babylon? Habakkuk hadde funnet det vanskelig å forstå hvordan Gud kunne bruke de onde babylonerne for å fullbyrde sin dom. Det var ikke bare det at de ikke var tilbedere av ham, men de var skånselsløse og bare oppsatt på å erobre. De betraktet mennesker som ’fisker og kryp’ som de kunne ta til fange og underlegge seg. — Hab. 1: 14—17.

Da Gud imøtegikk Habakkuks innvending mot den måten han brukte kaldeerne på, gjorde han det kjent at de på grunn av sin grådighet og blodskyld ikke ville forbli ustraffet. Han sa angående Babylon: «Du har plyndret mange folk. Alle andre folk skal plyndre deg fordi du tok menneskers blod, gjorde vold mot landet.» — Hab. 2: 8.

Babylonerne var dessuten avgudsdyrkere. Jehova sa derfor gjennom sin profet: «Hva gagner et gudebilde selv om det er skåret av en mester? Hva gagner et støpt bilde som gir falske svar, om enn mesteren stoler på sitt verk, de stumme gudene han har laget? Ve den som sier til stokken: ’Våkn opp!’ — til en målløs stein: ’Stå opp!’» — Hab. 2: 18, 19.

Nå skulle Guds dom fullbyrdes over de avgudsdyrkende babylonerne. Det skjedde i år 539 f. Kr., da Babylon ble omstyrtet av mederne og perserne.

De som hørte om Jehovas dommer over Juda og Babylon, syntes at det hørtes utrolig ut. Ja, de ble rystet. Likevel gikk Habakkuks profetiske ord i oppfyllelse. — Hab. 2: 2, 3.

Bibelen viser at de onde verden over snart vil oppleve noe lignende.

GUDS VERDENSOMFATTENDE FELTTOG MOT DE ONDE

De kristne greske skrifter siterer Habakkuks profeti og viser at den vil få sin endelige oppfyllelse i framtiden, i vår generasjon. (Hebr. 10: 36—39; Hab. 2: 3, 4) Det er derfor vi er spesielt interessert i den. I det tredje kapitlet av sin profeti ber Habakkuk Gud om at han må gjenta det verk han gjorde i gammel tid. (Hab. 3: 1, 2) Habakkuk beskriver så hvordan Gud drar ut mot alle sine fiender jorden over. Han vil tilintetgjøre dem på mange forskjellige måter.

«Foran ham går pesten» sier profeten, «i hans fotspor følger sott.» (Hab. 3: 3—5) Når Jehova i nær framtid drar ut for å stride i «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon, vil han tilintetgjøre mange av sine fiender stille, på en ikkevoldelig måte — ved pest. Det vil da være farlig, ja, livsfarlig, å befinne seg der hvor Jehova drar fram mot seier. For foran seg vil han la pesten gå, og bak ham vil de som er blitt offer for dødbringende sott, bli liggende. — Åp. 16: 14, 16.

Habakkuks bønn, som minner om en klagesang, fortsetter: «Han skrider fram, og jorden rister, folkeslag skjelver for hans blikk. Gamle fjell slår sprekker, eldgamle åser synker sammen.» — Hab. 3: 6.

Det at Jehova går til handling, skaper røre på den symbolske jorden foran ham. Det er som om det blir et jordskjelv i fiendens jordiske organisasjon. Når det blir tydelig at det virkelig er Jehova som er kommet og står foran dem, vil hele den jordiske organisasjon riste før den styrter sammen. Nasjonene vil endelig bli klar over at Guds, den Allmektiges, «blikk» hviler på dem. De er virkelig skremt. De skjelver. Så rystet er de. Ingen fjell-lignende organisasjon vil stå i veien for Jehova når han marsjerer mot seier. Alle slike organisasjoner vil bli knust. Det at Jehova skrider fram over jorden, vil uvegerlig fylle alle som hører om det, og som ikke er velvillig stemt overfor ham og hans folk, med frykt.

Jehova har flere slags våpen i sitt guddommelige våpenkammer som han kan bruke når han skal tilintetgjøre de onde. Habakkuk forteller om dette. Vi leser: «Styrtregnet [tordenværets vann, NW]fosser ned, havdypet [vanndypet, NW] buldrer og bruser. Det løfter sin hånd mot det høye. Sol og måne blir i sin bolig; de flykter for dine blinkende piler, for glansen av ditt lynende spyd.» — Hab. 3: 7—11.

Skaperen kan også bruke styrtregn for å tilintetgjøre fienden. Han kan la vann fosse ned fra himmelen under tordenvær. Ja, han kan til og med la vannet i jordens indre strømme opp, slik at det blir som om det løfter sin hånd mot det høye for å delta i tilintetgjørelsen av de onde.

Jehovas overmenneskelige krigsvåpen garanterer at ingen fiende vil unnslippe. Ikke en av de onde vil komme seg unna. Torden og lyn står til Jehovas rådighet. De midler Gud vil benytte for å tilintetgjøre sine fiender, vil lyse slik opp både dag og natt at den bokstavelige sol og den bokstavelige måne vil føle at det ikke er nødvendig for dem å lyse, for å si det slik. Det vil være som om de blir i sin bolig, som om de ikke virker som lysbærere, men lar Jehovas blinkende prosjektiler lyse i all sin kraft. Jehovas større våpen vil i likhet med et spyd bli sendt gjennom luften og opplyse slagmarken med sin glans. Forestill deg den mentale virkning dette vil ha på Jehovas fiender og på hans folk!

DE SANNE TILBEDERE BLIR FRELST

Profeten fortsetter: «I harme skrider du fram over jorden, i vrede tråkker du folkene ned. Du drar ut for å frelse ditt folk, for å frelse din salvede. Du knuser taket på den ugudeliges hus, legger grunnvollen bar helt ned på fjellet.» — Hab. 3: 12, 13.

Jehovas folk kan ha tillit til at Jehova vil komme dem til unnsetning i Harmageddon-krigen. Jehovas tilbedere jorden over vil da bli utsatt for et angrep fra alle de verdslige nasjoner, som på dette tidspunkt er blitt ateistiske. Hvorfor er de ateistiske? Fordi de vil ha vendt seg mot den organiserte, falske religion og vil ha fjernet den fra jordens overflate. Dette angrepet på Guds sanne tilbedere finner således sted etter den overraskende tilintetgjørelsen av «Babylon den store», den falske religions verdensrike, som innbefatter kristenheten. (Åp. 17: 1—5, 16—18) De irreligiøse nasjoner som vil ha forårsaket denne ødeleggelsen, vil da konsentrere seg om å forsøke å fjerne den rene tilbedelse av den eneste levende og sanne Gud, Jehova, fra jorden. Forholdene ligger allerede nå til rette for ødeleggelsen av den organiserte, falske religion. Ja, enkelte nasjoner har allerede kunngjort at de har til hensikt å fremme ateismen.a

For at ikke de gudløse nasjonene skal få gjennomført sin onde hensikt, må Jehova gå til handling for å frelse sitt folk. I sin «harme» vil han derfor skride fram over jorden og fylt av vrede tråkke nasjonene ned som korn på treskeplassen. Denne handlingen fra Jehovas side vil føre til frelse for hans «folk». Det «folk» som vil bli angrepet i Harmageddon, er levningen av Jesu Kristi åndssalvede disipler. De utgjør Jehovas «salvede» i Harmageddon. Sammen med Jehovas «salvede» vil det være en ’stor skare’ av medtilbedere som vil bli frelst i Harmageddon. — Åp. 7: 9—17.

Den frelse den «salvede» og den ’store skare’ vil få oppleve, vil stå i sterk kontrast til den fullstendige ødeleggelse som vil ramme «den ugudeliges hus». Likt et hus som blir ødelagt fra taket til grunnen, slik at den blir liggende bar, vil den onde tingenes ordning, som er blitt opprettet under Satan Djevelens usynlige innflytelse, bli knust. «Taket» eller de som utgjør ledelsen i dette internasjonale «hus», vil bli knust, tilintetgjort. De som utgjør den nedre delen av den verdensomfattende «bygningen», vil ikke kunne unnfly, for de vil bli tilintetgjort alle sammen. Ikke engang «grunnvollen» vil bli stående, slik at den kan benyttes til en ny bygning. Den «ugudeliges hus» vil ikke mer finnes på jorden.

Der, på Harmageddons slagmark, vil fiendene av Jehovas «salvede» og denne gruppens medarbeidere bli slått med forvirring, slik at de tilintetgjør seg selv. I et profetisk syn av dette sier profeten Habakkuk i sin bønn til Jehova, den store Høvding:

«Du støter spydet [hans eget spyd, EN] gjennom hodet på hans høvdinger, de som stormer fram for å drive meg bort, og gleder seg som om de i smug skulle fortære en stakkar. Med dine hester farer du over havet der veldige brenninger bruser.» — Hab. 3: 14, 15.

Når Habakkuk taler om det internasjonale forsøket på å «drive meg bort», er det seg selv han har i tankene, som en representant for Jehovas «salvede», for hans folk, som trenger å bli frelst fra angriperne, som stormer fram. Lik plyndrere som ligger på lur for å kaste seg over sitt bytte, vil de nasjoner som har stilt seg opp i slagorden i Harmageddon, dra ut mot Jehovas «salvede» og den ’store skare’ av denne gruppens medtilbedere for å ødelegge dem alle sammen, slik som de ødela den religiøse «Babylon den store». Fienden «gleder seg», ettersom den er forvisset om at den vil kunne gjøre det av med Jehovas tilbedere, som ser ut til å være som «en stakkar».

Jehova vil imidlertid ikke bli overrumplet. Han vil ikke føre dem som utgjør hans «salvede», og deres lojale medarbeidere til et sted hvor de kan bli utsatt for et bakholdsangrep fra fienden. Når nasjonene, som er fiendtlig innstilt overfor Gud, stormer fram for å drive bort dem som utøver den sanne religion, vil Gud vende de angripende nasjonenes våpen mot dem selv, slik at de begynner å kjempe innbyrdes, innen sine egne rekker. Jehovas fiender vil støte sine egne spyd gjennom hodet på sine egne høvdinger. Gud vil gjøre enda mer: Han vil bruke overmenneskelige krefter for å gjøre ødeleggelsen av dem fullstendig. Med sine «hester» i de himmelske hærstyrker, som står under Jesu Kristi kommando, vil han fare seirende fram gjennom det ’hav’ og de «veldige brenninger» som de bølgende, larmende fiendene utgjør. (Åp. 19: 11—21) Hans eget folk vil således bli øyenvitner til Jehovas enestående seier.

Da vil alle de onde være borte. Og ingen vil noen gang med rette kunne kritisere den fullstendige tilintetgjørelse av de angripende styrker som er imot Jehova.

Habakkuks profetier styrker vår tillit til at Gud snart vil fullbyrde dommen over alle de onde. Det er ikke noe som kan hindre ham i å gjøre det. I betraktning av at det forholder seg slik, spør vi: Vil du kunne stille deg på den sanne Guds side nå, mens det ennå er tid? Jehova, den store Høvding, vil vinne kampen mot de onde. Tiden er nå inne til å gå til handling, slik at du kan stå på den side som vil vinne seier!

[Fotnote]

Og bladet Time for 17. november 1980 sa om Cambodia, som nå blir kalt Kampuchea. «Røde Khmer-regimet begynte en metodisk tilintetgjørelse av ethvert spor av religion. Kristne prester ble drept, og muhammedanske moskéer ødelagt. De skammeligste handlingene ble imidlertid begått mot buddhistene, som utgjorde 90 prosent av Kampucheas befolkning. Opprørere som kom direkte fra jungelen, plyndret landets 2800 templer. ’Buddha-bilder ble kastet i elvene eller brukt som ved,’ forteller 62-årige Oum Soum, visedirektør for Phnom-Penhs buddhistiske institutt. ’De wataene [templene] som ikke ble ødelagt, ble gjort om til lagre for kunstgjødsel.’ Bonzer [munker] ble omtalt som ’parasitter’. De som var heldige, ble bare drevet bort fra templene sine og ut på markene. Av de 80 000 kampucheanske munkene ble 50 000 myrdet.» — Side 90.