på eders fangenskap for eders øyne, sier [Jehova].» — 3: 20.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

10. Til hvor stort gagn var profetien på kong Josias’ tid?

¹⁰ Kong Josias selv ga akt på Sefanias’ advarende budskap og høstet stort gagn av det. Han satte i gang en stor, religiøs opplysningskampanje. Dette førte også til at den lovboken som var gått tapt da Jehovas hus begynte å forfalle, ble funnet. Josias ble meget bedrøvet da det ble opplest for ham fra denne boken og han fikk vite hvilke følger som ulydighet ville få. Ved et annet vitnes, nemlig Moses’, munn fikk han bekreftet det som Sefanias hadde forkynt hele tiden. Josias ydmyket seg nå for Guds åsyn, og det resulterte i at Jehova lovte at den forutsagte ødeleggelse ikke skulle komme i hans dager. (5 Mosebok, kap. 28—30; 2 Kong. 22: 8—20) Landet var blitt spart for ulykke, men det varte ikke lenge, for Josias’ sønner fulgte ikke sin fars gode eksempel. «[Jehovas] ord som kom til Sefanias», viste seg imidlertid å være til stor nytte for Josias og hans folk.

11. Hvilken tilknytning er det mellom Sefanias’ bok og Bergprekenen og Paulus’ brev til hebreerne hva det å gi formaning angår?

¹¹ I sin berømte bergpreken bekreftet Kristus Jesus, Guds største profet, at Sefanias var en sann profet, for han brukte ord som var slående lik de ordene som blir benyttet i det råd som blir gitt i Sefanias 2: 3: «Søk [Jehova], alle I saktmodige i landet . . .! Søk rettferdighet, søk saktmodighet!» Jesu formaning var: «Men søk først Guds rike og hans rettferdighet.» (Matt. 6: 33) De som søker Guds rike først, må være på vakt mot den likegyldighet som Sefanias advarte mot da han talte om «dem som har vendt seg bort fra [Jehova], og som ikke har søkt [Jehova] og ikke spurt etter ham», og som «sier i sitt hjerte: [Jehova] gjør hverken godt eller ondt». (Sef. 1: 6, 12) I sitt brev til hebreerne (10: 30, 37—39) forteller også Paulus om en kommende domsdag og advarer mot å unndra seg, og han tilføyer: «Men vi er ikke av dem som unndrar seg til fortapelse [ødeleggelse, NW] vi er av dem som tror til sjelens frelse.» Det er ikke til dem som trekker seg, eller til de utakknemlige, men til dem som med en saktmodig og oppriktig innstilling søker Jehova i tro, at profeten sier: «Kanskje I blir skjult på [Jehovas] vredes dag.» Sefanias’ profeti lar det ikke herske noen tvil om at denne dag skal komme plutselig over de intetanende mennesker. — Sef. 2: 3; 1: 14, 15; 3: 8.

12. Hvorfor har de som ’søker Jehova’, ifølge Sefanias grunn til å fatte mot?

¹² Sefanias’ bok inneholder således et budskap som varsler om ødeleggelse for dem som synder mot Jehova, men som også gir oss forhåndsglimt av de velsignelser som vil bli dem til del som omvender seg og ’søker Jehova’. Disse kan fatte mot, for, sier Sefanias, «Israels konge, [Jehova], er i din midte». Det er ikke en tid da Sion bør frykte eller la hendene synke i uvirksomhet. Det er en tid til å stole på Jehova, som er «en kjempe som frelser; han fryder seg over deg med glede, han tier i sin kjærlighet, han jubler over deg med fryderop». Lykkelige er derfor de som ’søker først Guds rike’ og med forventning ser fram til hans kjærlige beskyttelse og evige velsignelse! — 3: 15—17.

Spørsmål fra leserne

● Hvordan bør en trofast kristen forholde seg til en slektning som er blitt utstøtt, når denne ikke tilhører hans nærmeste familie? — N. W., Canada.

En slik situasjon kan utgjøre en prøve for en kristen som ønsker å være trofast mot Jehova, men likevel er glad i den som er blitt utstøtt, fordi de er i slekt med hverandre. Vi bør være takknemlige for at Gud i sitt Ord tydelig viser hvordan en bør forholde seg i slike tilfelle.

Bibelen viser at Jehova er villig til å tilgi. Alle mennesker er syndige, men Jehova er villig til å bære over med våre synder på grunnlag av Kristi offer hvis vi angrer og ber ham om tilgivelse. — Rom. 3: 23; Ap. gj. 26: 20.

Men hva skjer hvis et menneske som tidligere har bedt Gud om tilgivelse og er blitt en innvigd tjener for ham, begår en synd? Jehova tar i betraktning at den som har syndet, er ufullkommen, og vil også tilgi i slike tilfelle hvis synderen innrømmer sitt feilgrep og ved sine handlinger viser at han angrer. (1 Joh. 1: 9) Men Gud har sagt klart ifra hva som skal gjøres, hvis en som sier at han