Bygg med tanke på framtiden
«I den rettferdiges hus er det meget gods, men den ugudeliges inntekt blir til ødeleggelse for ham.» — Ordspr. 15: 6.
1. a) Nevn noe av det menneskene har bygd b) Verdsetter menneskene det de har bygd?
Å BYGGE er et glederikt arbeid! Opp gjennom århundrene har menneskene stadig blitt dyktigere til å bygge, og det de nå kan lage, er virkelig forbausende. Menneskene har bygd komfortable boliger, svære fabrikker, automatiske maskiner, store broer, høye skyskrapere og jetfly, men enda er de ikke fornøyd. Noen ønsker å bosette seg et eller annet sted ute i verdensrommet! Men verdsetter menneskene alt dette som er blitt bygd, eller er det heller slik at de ødelegger det? Hvor ofte har du ikke tatt opp avisen og lest overskriften: KRIG! Hvor mange bilder har du ikke sett av krig, og hvor mange beretninger og historiebøker har du ikke lest om krig! Ja, du har sett hvordan menneskene har ødelagt det de selv har bygd opp. Menneskene bruker milliarder av kroner og utfører utallige dagsverk for å bygge noe som de kan ha glede av. Deretter blir det ødelagt av andre mennesker, eller kanskje endog av dem som selv har vært med på å bygge det. Er dette å bygge med tanke på framtiden?
2. Vis hvorfor verdenssituasjonen er så foruroligende i vår tid.
2 I de kriger som er blitt utkjempet i de senere år, er mange store byer blitt jevnet med jorden. I dag vet ingen om den byen han bor i, kommer til å bli jevnet med jorden i morgen. Hva er det som er i veien med menneskene, bygningsmennene? Har de gått fra forstanden? Er hele verden blitt forrykt? Hvor kan man finne sikkerhet? Hvor foruroligende er det ikke å se de store statsmenn komme sammen i De Forente Nasjoner og trette med hverandre! Snart er det den ene og snart den andre som streber etter makt og verdensherredømme. Ikke engang de store religionssystemer i kristenheten kommer overens med hverandre. De mektige politiske partier i de forskjellige land er ikke enige. Store handelsfirmaer bestreber seg i selviskhet på å oppnå makt overalt. Det er nok så at de alle bygger, men bygger de bare med tanke på å ødelegge? Følger de den politikk som går ut på enten å herske eller å ødelegge? For en dåraktig handlemåte! Salomo skrev følgende vise ord: «Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.» — Ordspr. 14: 1.
3. a) Hvilket middel til fred omtalte Jesus? b) Har kristenheten benyttet seg av dette middel?
3 Kristendommens leder, Jesus Kristus, viste hva som var det eneste riktige middel til fred og framgang, og han oppfordret sine etterfølgere til først å søke Guds rike og hans rettferdighet. Søker kristenheten dette riket i vår tid? Nei, på ingen måte! Dens store håp er De Forente Nasjoner. Jesus lærte imidlertid de første kristne å be: «Komme ditt rike; skje din vilje.» Men kristenhetens prester ber for De Forente Nasjoner og betrakter denne organisasjonen som menneskenes eneste håp. De politiske og religiøse ledere er blinde veiledere, akkurat som Jesus uttrykte det: «Enhver plante som min himmelske Fader ikke har plantet, skal rykkes opp med rot. La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.» (Matt. 15: 13, 14) Det er i denne grøften alle de dåraktige kommer til å befinne seg i Harmageddon-slaget.
4. Hva trenger denne verden for å oppnå en sikker framtid, og hvilken forsikring gir Guds Ord oss i denne forbindelse?
4 Det denne verden trenger, er noen som kan bygge, og som kan fortsette å bygge videre i framtiden. Ingen av de jordiske herskere i de forløpne 6000 år har bygd noe som har vært varig. Hvor er deres riker nå? Se på de omveltninger som har funnet sted siden 1914! Kjensgjerningene viser at menneskene trenger en rettferdig leder som har visdom, og som ønsker å gjøre Guds vilje, ikke menneskers vilje. Ettersom størsteparten av menneskeheten sulter, lever under dårlige boligforhold og er uten en alminnelig god utdannelse, er det behov for en bedre leder til å lede menneskene enn noen av dem vi har hatt. I den følgende oppfordring som blir gitt i Guds Ord, sies det at det finnes en slik leder: «Bøy deres øre og kom til meg. Hør, og deres sjel skal fortsette å leve, og jeg vil beredvillig slutte en pakt av ubegrenset varighet med dere angående den kjærlige godhet overfor David, som er trofast. Se! Til et vitne for folkeslagene har jeg satt ham, som en leder og anfører for folkeslagene.» (Es. 55: 3, 4, NW) Denne lovte leder er Jesus Kristus som både vil og kan velsigne alle jordens slekter.
Den kristne menighet bygges opp
5. Hva slags byggearbeid begynte Jesus å utføre for 1900 år siden?
5 Den viseste av alle de menn som noensinne har levd på jorden, sa: «Hvem av eder som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og regner etter hva det vil koste, om han har nok til å fullføre det med, for at ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si: Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det?» (Luk. 14: 28—30) For 1900 år siden begynte Jesus å bygge opp den kristne menighet, den klasse som skal utgjøre Guds rike. (Matt. 16: 18) Nå forener han den med seg i himmelen for at den skal herske i den nye verden sammen med ham. For å kunne fullføre oppbyggingen av den nye, rettferdige verden må han snart ødelegge Djevelen, denne onde verdens gud, og hans onde tingenes ordning på jorden. Deretter vil paradiset bli opprettet på jorden. Men hvilket byggearbeid er blitt utført under Kristi ledelse, som beviser at dette har sin riktighet?
6. a) Med hvilke ord forutsa Moses at Jesus skulle komme? b) Hva gjorde døperen Johannes for å hjelpe Jesus i byggearbeidet?
6 Israels store profet Moses var en stor leder som organiserte et folk hvis Gud var Jehova. Men det har levd en mann på jorden som var større enn Moses. «Moses har jo sagt: En profet, liksom meg, skal Herren eders Gud oppreise eder av eders brødre; ham skal I høre i alt det som han taler til eder; og det skal skje: Hver sjel som ikke hører denne profet, skal utryddes av folket.» (Ap. gj. 3: 22, 23) Denne profet var Kristus Jesus. Moses hadde ført en organisasjon på flere millioner mennesker ut av Egypt. Gud tok seg av dette folket og gjorde det til en nasjon og utnevnte Moses til å være deres leder og mellommann mellom dem og ham. Men da Jesus kom til jorden, måtte han begynne å bygge opp en ny organisasjon. Han ble sendt til de fortapte får av Israel. Han forkynte for dem at himlenes rike var kommet nær. Før han begynte sin virksomhet, hadde hans forløper, døperen Johannes, ’beredt Herren et velskikket folk’. (Luk. 1: 17) Jesus Kristus skulle lede disse menneskene i arbeidet med å bygge opp en ny organisasjon. Da han begynte sin kristne virksomhet, gikk han til døperen Johannes. Johannes ledet sine etterfølgere til Jesus. Jesus måtte bygge noe nytt, for det gamle var bare et bilde eller en skygge av det nye. Jesus skulle bygge opp et åndelig hus av dem som viser tro på Gud. Han hadde en stor oppgave. Ville det lykkes for ham å gjøre dette? Det at det lyktes for ham, betydde liv for troende menn og kvinner.
7. Hva gjorde Jesus for å samle mennesker til seg? b) Hvordan var dette en oppfyllelse av Mika 2: 12?
7 Det å leve er interessant og noe man kan glede seg over. Menneskene ønsker å kunne fortsette å leve. Uten liv kan ikke menneskene gjøre noe. Gjennom Kristus Jesus skulle nå veien til evig liv åpnes for menneskeslekten, for Gud ga sin Sønn «for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv». (Joh. 3: 16) Det var denne Guds Sønn som sa: «Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved meg.» (Joh. 14: 6) Jesus åpnet virkelig livets vei for alle sine trofaste etterfølgere. Han kalte 12 til å være apostler, underviste dem og sendte dem ut for å forkynne slik han selv gjorde. Han samlet om seg mennesker som elsket sannhet og rettferdighet, og av dem begynte han å bygge opp en ny organisasjon. Det var et lite antall eller en levning av rettferdselskende jøder på Jesu tid som godtok Guds foranstaltning for evig liv. Lenge før den tiden hadde Gud sagt gjennom Mika: «Jeg vil helt sikkert samle dem som er igjen av Israel. Til enhet vil jeg føre dem, som en hjord i kveen, som en flokk midt ute på beitemarken; de skal larme på grunn av mennesker.» (Mika 2: 12, NW) Som en god hyrde samlet Jesus Kristus mennesker som la tro og visdom for dagen, sammen «som en hjord i kveen». Under Mesterens ledelse og under sin Guds, Jehovas, beskyttelse ville de være trygge der. Ettersom han hadde ført dem sammen, kunne han undervise dem der, forsyne dem med åndelig føde og bygge dem opp, slik at også de kunne gå ut til verden og være Ordets tjenere og samtidig være forent eller samlet som en flokk på beitemarken eller en hjord i en kve. De ville alltid være en hjord, uansett hvor hver enkelt av dem måtte befinne seg.
En varig, tett sammenføyd organisasjon
8, 9. a) Hvilke spørsmål kan oppstå i forbindelse med Jesu byggearbeid når man tenker på at han døde? b) Hva skjedde med hans byggearbeid?
8 Jesus fullførte sin gjerning på jorden. Motstandere av Guds rike, nemlig de politiske og religiøse herskere, fikk ham drept på torturpelen, På den tredje dagen etter sin død ble han ved Jehovas kraft oppreist fra de døde som en udødelig himmelsk skapning. Hva ville nå skje med denne nye organisasjonen som han hadde bygd opp omkring seg selv? De som utgjorde den, var blitt tatt inn i en ny pakt. De ville bli de første medlemmene av den lille hjord, som Jesus sa følgende om: «Frykt ikke, du lille hjord! for det har behaget eders Fader å gi eder riket.» (Luk. 12: 32) Ville de nå holde sammen som en hjord i en kve, og føle den samme trygghet som de følte da Kristus Jesus var sammen med dem? Ville de fortsette å bygge på det Jesus hadde begynt å bygge opp?
9 Kjensgjerningene viser at på pinsedagen var disse samme trofaste Kristi Jesu etterfølgere fremdeles samlet, og da ble Guds hellige ånd utgytt over dem, og «de begynte å tale med andre tunger». Fra da av ble det på nytt fart i forkynnelsen av det gode budskap. Ved den anledning talte Peter til en stor menneskemasse, og beretningen sier: «De som nå tok imot hans ord, ble døpt, og det ble på den dag lagt til omkring tre tusen sjeler.» (Ap. gj. 2: 41) Hva gjorde så disse jødene som nettopp var blitt omvendt, da de hadde innvigd seg for å tilbe Gud på den kristne måten? «De holdt trolig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet.» (Ap. gj. 2: 42) Her ser vi Guds menighet, det nye, åndelige Israel, som ble bygd opp og lært opp til å utføre et større arbeid.
10. Hvordan viste Paulus, da han utførte byggearbeidet, at han fulgte Jesus, og hvem ga han æren for at nye ble ført inn i menigheten, Guds bygning?
10 Paulus, som var en nidkjær Jesu Kristi apostel, var også en stor bygningsmann og en sann, trofast etterfølger av sin Mester. Han samlet dem som innvigde sitt liv til Jehovas tjeneste, og organiserte dem i menigheter. Det var han som sa: «Etter den Guds nåde som er meg gitt, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre; men enhver se til hvorledes han bygger videre! For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.» (1 Kor. 3: 10, 11) Paulus bygde med tanke på framtiden, og han bygde alltid på den sanne klippen, Jesus Kristus. Han var klar over at det var den kristne organisasjon, Jehovas teokratiske organisasjon, han bygde på, da han førte nye kristne inn i den. Han prøvde ikke på å bygge opp en sekt med seg selv som grunnvoll. Hvis han hadde gjort det, ville han ha forårsaket splittelse og vært et dårlig eksempel. Han sier derfor følgende til korintierne: «Hva er da Apollos? eller hva er Paulus? Tjenere ved hvem I kom til troen, og det etter som Herren ga enhver. Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst; derfor er hverken den noe som planter, eller den som vanner, men Gud som gir vekst. Men den som planter, og den som vanner, er ett; dog skal enhver av dem få sin egen lønn etter sitt eget arbeid. For vi er Guds medarbeidere; I er Guds akerland, Guds bygning.» — 1 Kor. 3: 5—9.
11. Hvilket ansvar ble pålagt hvert enkelt medlem som ble lagt til menigheten?
11 Paulus hadde det rette syn på hva det vil si å være en kristen i Guds menighet. Hele menigheten av åndelige israelitter tilhørte Gud. Det var Gud som skulle ha æren for det store innsamlingsarbeidet som fant sted etter at Jesus døde på torturpelen. De åndelige israelitter ble tatt inn i den nye pakt og fikk i oppdrag å forkynne Guds rike overalt. De gjorde derfor disipler av mennesker av alle folkeslag, og disse menneskene av alle nasjonaliteter ble døpt i Faderens, Sønnens og den hellige ånds navn. Jesus hadde engang vært Jehovas spesielle ambassadør her på jorden, men nå skulle alle disse kristne som nettopp hadde innvigd seg, være ambassadører. Det er grunnen til at Paulus uttrykkelig sa til korintierne: «Vi er derfor ambassadører som er stedfortredere for Kristus, som om Gud bønnfalt gjennom oss. Som stedfortredere for Kristus ber vi: ’Bli forlikt med Gud.’» (2 Kor. 5: 20, NW) Forlikelsens tjeneste måtte fortsette! Ettersom Kristus ikke selv forkynte lenger, måtte nå alle hans trofaste etterfølgere være Ordets tjenere, idet hver enkelt av dem var en ambassadør. Hver enkelt av dem var en stedfortreder for Kristus. Det var ikke bare de utnevnte tilsynsmennene i de mange menighetene som var slike stedfortredere for Kristus, men også alle de andre som hadde sluttet seg til apostlene og tjenerne i menighetene.
12. Hvem utgjør Guds åndelige hus, og hvordan kan de fortsette å være en del av Guds bygning?
12 Peter hadde samme syn på organisasjonen som Paulus. Det kunne bare være én organisasjon, og den måtte være bygd på Kristus og være «Guds bygning». Enhver troende som blir avlet av Guds hellige ånd, blir ført inn i Jehovas organisasjon som en levende sten. Hver enkelt av dem blir en del av Guds ’åndelige hus’. Paulus kalte det «Guds bygning». Kristus Jesus var naturligvis den første sanne, ’levende sten’ i denne nye bygning eller dette ’åndelige hus’. Peter sa: «Kom til ham, den levende sten, som vel ble forkastet av mennesker, men er utvalgt og kostelig for Gud, og bli også I oppbygd som levende stener til et åndelig hus, et hellig presteskap til å frambære åndelige offer, som tekkes Gud ved Jesus Kristus.» (1 Pet. 2: 4, 5) Peter, Paulus og alle de andre apostlene sammen med tusener av andre som utgjorde den kristne menighet i det første århundre, forkynte i den hensikt å «frambære åndelige offer, som tekkes Gud», og de viste at de var levende stener i Guds bygning, hans menighet. Alle disse kristne utgjør Guds bygning, og de fortsatte å bygge med tanke på framtiden. De var besluttet på å bli i dette ’åndelige hus’ og aldri bli forkastet. Det er bare ved å følge en bestemt handlemåte at man kan fortsette å være i dette ’åndelige hus’, nemlig ved trofast å gjøre Jehova Guds vilje. En av de måter man kan bevise at man er trofast på, er ved å følge Jesu oppfordring: «Så gå da ut og vinn disipler blant alle folkene; . . . lær dem å holde alt hva jeg har befalt dere.» — Matt. 28: 19, 20, LB.
13. Hva er det som alltid har holdt Guds bygning sammen?
13 Enheten i den første menighet ble bevart fordi hver enkelt av dens medlemmer hadde Jehovas ånd og stolte på Guds skrevne Ord. Guds ånd og hans Ord bandt den kristne menighet sammen til en enhet, til «Guds bygning» eller et «åndelig hus». Da Peter skrev til de kristne, viste han hvor stor betydning de hellige skrifter har. Han sa: «Om noen taler, han tale som Guds Ord; om noen tjener i menigheten, han tjene som av den kraft Gud gir, for at Gud må æres i alle ting ved Jesus Kristus.» (1 Pet. 4: 11) Denne bibelske formaningen gjelder like fullt i vår tid som på den tiden: Gjør bruk av de hellige skrifter, tal «Guds ord». Den endelige innsamling av dem som utgjør Guds ’åndelige hus’, finner sted nå i de siste dager. Bibelen viser at det fremdeles er en levning på jorden av dem som utgjør dette ’åndelige hus’, og som fremdeles tar del i det store arbeid som Kristus Jesus begynte på. Det rår enhet mellom dem som utgjør denne levningen. Gjennom sin profet sier Jehova det samme i vår tid som han sa på Jesu tid: «Til enhet vil jeg føre dem, som en hjord i kveen, som en flokk midt ute på beitemarken; de skal larme på grunn av mennesker.» (Mika 2: 12, NW) Jehovas vitner kan høres over hele verden, i alle nasjoner, men likevel bare som én røst, idet de forkynner det gode budskap om Guds rike.
Bygg sammen med den kristne menighet
14. Hvem slutter seg nå i stort antall til Guds åndelige bygning, og hvorfor?
14 I vår tid finner vi at en stor skare av kristne mennesker er blitt samlet inn og har sluttet seg til den «lille hjord», og de utfører det samme glederike arbeidet. Hvorfor har dette funnet sted? Jo, det er fordi tusener av mennesker i vår tid finner sannheten i Guds Ord og innvier sitt liv til Guds tjeneste. De kommer inn i Guds organisasjon og slutter seg til levningen av den «lille hjord», og der finner de et trygt sted «som en hjord i kveen». Der finner de fred, og der er de beskyttet mot alt som gjorde dem urolige mens de var utenfor. Gjennom studium av Bibelen forstår de at dersom de søker Jehova og kommer inn under hans rikes herredømme, kommer de til å være i trygghet når Jehovas vrede kommer til uttrykk. De har gitt akt på Jehovas ord: «Søk [Jehova], alle I saktmodige i landet, som holder hans lov! Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Kanskje I blir skjult på [Jehovas] vredes dag.» (Sef. 2: 3) De som hører med til den store skare, tror dette, og de føler seg nå trygge i den sterke, kristne organisasjon, og dette gir dem stor tilfredsstillelse. De finner glede i å komme sammen med andre i Jehovas vitners menighet, for de er kommet inn i Guds menighet.
15. Hva gjør både den «lille hjord», som utgjør Guds bygning, og den ’store skare’ for å holde seg nær til Jehova og fortsette med å bygge på den rette grunnvoll?
15 I de over 20 000 menigheter av Guds folk verden over kan vi se at levningen av den «lille hjord» og den store skare fullt ut tror følgende ord som Paulus uttalte med tanke på menighetens møter: «La oss ta hensyn til hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og rette gjerninger, og ikke unnlater å komme sammen, som noen har for skikk, men oppmuntrer hverandre, og det så meget mer som dere ser dagen nærme seg.» (Heb. 10: 24, 25, NW) Disse kristne vet at menighetens møter er oppbyggende. På disse møtene blir de styrket. De får en klar forståelse av organisasjonen og hvordan den virker. De kan se hvordan den holdes sammen av kjærlighet, kjærlighet til Jehova Gud og kjærlighet til brødrene. Alle i Guds menighet har anledning til å komme med uttalelser for å oppgløde andre til kjærlighet og rette gjerninger. Alle i menigheten kan være travelt opptatt med å forkynne det gode budskap om Guds rike. Den innstilling som kommer til uttrykk i at man forteller andre det gode budskap, preger hele organisasjonen. Hele dette samfunn av Jehovas vitner bygger med tanke på framtiden. I sitt daglige liv viser de at de søker saktmodighet og rettferdighet, og ved at de holder sammen i den kristne menighet, vil de bli spart på Jehovas vredes dag, i slaget på Guds, den allmektiges, store dag.
16. Vis hvordan Esaias 2: 2—4 oppfylles i vår tid.
16 Den ’store skare’ ser at de er med på å oppfylle Esaias’ profeti: «Det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der [Jehovas] hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder, og alle hedningefolk skal strømme til det. Og mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til [Jehovas] berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og [Jehovas] ord fra Jerusalem. Og han skal dømme mellom hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag, og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mer lære å føre krig.» — Es. 2: 2—4.
17, 18. Hvordan kan alle som er knyttet til Guds bygning, fortsette å være i sikkerhet?
17 De som ’går opp til Jehovas berg’, må vende seg bort fra denne gamle verden og dens urettferdighet og komme til Jehovas hus og bo sammen i enhet, «som en hjord i kveen». De gleder seg nå fordi de har lagt vekk «vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk» av sin munn. (Kol. 3: 8, 9) Ettersom de har bygd med tanke på framtiden, ønsker de å bli undervist i Jehovas veier og vandre på hans stier, slik at de kan være i sikkerhet.
18 Hvordan kan man fortsette å være i sikkerhet? Er det bare ved å være tilsluttet Jehovas vitners organisasjon? Nei, hver enkelt må bygge på en bestemt måte. Det er den styrke de enkelte innvigde kristne har, som gir organisasjonen dens styrke. Menigheten vil være sterk og hengitt til sitt arbeid i samme grad som de enkelte som utgjør denne organisasjon eller dette byggverket, er det. Guds kristne menighet ville falle sammen hvis det ikke var enhet i tanke og handling mellom alle dens medlemmer. Alle i Jehovas menighet må gi nøye akt på seg selv og bygge på rette måte. De må gi akt på Paulus’ ord: «Åndens frukt derimot er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet, selvkontroll.» (Gal. 5: 22, 23, NW) Er du som en kristen interessert i å ha disse egenskapene? Hvis du er det, da må du ikke bare være tilsluttet Jehova Guds menighet, men du må la ditt sinn og hjerte bli oppbygd. Foruten å være tilsluttet Guds menighet, er det også absolutt nødvendig å frambringe disse egenskapene eller fruktene. Vis deg som en kristen som bærer åndens frukter.