La oss tjene Jehova «skulder ved skulder»
«Da vil jeg skape folkene om og gi dem rene lepper [et nytt, rent språk, NW], så de alle skal kalle på [Jehova] og tjene ham skulder ved skulder.» — Sef. 3: 9.
1. Hvilke forsikringer har vi angående Jehovas profetiske ord?
JEHOVAS profetiske ord blir alltid oppfylt med usvikelig sikkerhet. Han sier selv: «Slik er det også med mitt ord, det som går ut av min munn. Det vender ikke tomt tilbake til meg, men utfører det jeg vil, og fullfører det jeg sender det til.» (Jes. 55: 11) Nettopp slik har det gått med mange av detaljene i Sefanjas store profeti.
2. a) Hvilke folk er omtalt i Sefanja 2: 4—8? b) Hvordan ville vi få bekreftet at profetien er blitt oppfylt, hvis vi besøkte disse landområdene i dag?
2 Sefanja skriver for eksempel i tur og orden ned Jehovas domsord mot filisternes byer, keretittenes nasjon, Filisterland og Moab og Ammon. (Sef. 2: 4—8, NW) Alle disse profetiene ble på en bemerkelsesverdig måte oppfylt i de århundrer som fulgte. Hvor finner vi i dag filisternes nasjon med dens byer? Og hvor er keretittene, som stod i et avhengighetsforhold til filisterne? De eksisterer ikke lenger. Og hva med Moab og Ammon? Profetien sier:
«Derfor lyder ordet fra [Jehova], Allhærs Gud, Israels Gud: Så sant jeg lever skal det gå Moab som Sodoma og ammonittene som Gomorra; de skal bli et neslekratt, en saltgruve, en ødemark til evig tid.» (Sef. 2: 9)
Hvis du i dag reiser gjennom de områdene på den siden av Jordan hvor de stolte nasjonene Moab og Ammon en gang blomstret, hva finner du da? Ødemark — nøyaktig slik Jehova forutsa! Historien viser at også Nubia eller Etiopia (EN) og Egypt ble slått av babylonske hærstyrker. — Sef. 2: 12.
«GJENSTAND FOR FORBAUSELSE»
3, 4. a) Hvordan lød Jehovas ord om Assyria og Ninive? b) Hvorfor kunne dette virke utrolig? c) Hvilke klare beviser har vi for at profetien ble oppfylt?
3 Oppfyllelsen av Jehovas ord angående Assyria og Ninive er høyst forbausende. Sefanja uttalte sin profeti mens Assyrias stolte hovedstad, Ninive, hadde sin glanstid. Dette var minst 15 år før den nasjonen ble fratatt sin stilling som den andre verdensmakt i den bibelske historie. Hvem kunne ha forestilt seg at noe slikt skulle komme til å skje? Men Jehova var imot den nasjonalistiske «blodige byen». (Nah. 3: 1, 5) Gjennom Sefanja talte han om å gjøre opp med den:
«Han rekker ut hånden mot nord og ødelegger Assur. Han gjør Ninive til ødemark, tørr som en ørken. . . . Dette er den jublende by som lå så trygt og sa med seg selv: ’Jeg — og ingen annen!’ Hvor øde den er blitt [å, hvor den er blitt gjenstand for forbauselse, NW], en hvileplass for ville dyr! Alle som drar forbi, piper og vifter med hånden.» — Sef. 2: 13—15.
4 «Umulig!» må folk den gang ha sagt. Likevel levde de som tilhørte den generasjonen, så lenge at de fikk oppleve det! I år 632 beleiret og inntok Nabopolassar av Babylon og mederen Cyaxares byen Ninive. Den babylonske krøniken forteller oss: «Det store byttet fra byen og templet bar de vekk og [gjorde] byen til en ruinhaug.» Ninive ble så fullstendig ødelagt at til og med dens beliggenhet var ukjent i flere hundre år. På 1800-tallet ble den identifisert på nytt, og Assurbanipal II’s berømte bibliotek ble avdekket. Men helt fram til vår tid har dette området fortsatt å være en gold ødemark, hvor det hender at flokker med dyr hviler. Jehovas profetiske ord ble oppfylt til punkt og prikke!
5. Hvilket kraftig budskap har denne profetien for oss som lever nå?
5 Men av størst betydning er at denne profetien inneholder et budskap for oss i dag. Den tjener til «rettledning for oss, og til oss er de siste tider kommet». (1. Kor. 10: 11, 12; Rom. 15: 4; 2. Tim. 3: 16, 17, NTM) Den oppfordrer oss til å unngå den stolte, nytelsessyke, materialistiske tankegang og voldsmentalitet som førte til at Gud uttalte sin dom over disse nasjonene. Vi bør også huske at disse profetiene er svært levende i dag. Deres endelige oppfyllelse nærmer seg raskt. Det er ikke bare fordi de er historiske opptegnelser at Jehova, den levende Gud, har bevart dem helt fram til vår tid. Disse nasjonene i oldtiden har sitt motstykke i nyere tid, særlig i de Assyria-lignende politisk-militære makter som skryter av sin militære styrke. Jehova vil ta hevn over alle slike motstandere av hans rike. — Nah. 1: 2; Sef. 1: 2, 9.
’VE DEN BYEN SOM ER SÅ FULL AV VOLD!’
6. Hvilket spørsmål stilles nå? Hvorfor er det aktuelt?
6 Vår tids totalitære, autoritære regjeringer utgjør en parallell til denne grusomme byen Ninive i det mektige assyriske verdensrike. Men Jehova gjør det klart at en del av den nåværende verdensordning er enda mer klanderverdig i hans øyne. Hvilken del er det?
7. a) Hvilken ’trassig by’ tilsvarer Jerusalem i gammel tid, og på hvilke måter gjør den det? b) Hvordan har den ikke tatt imot tukt?
7 Det er den del av verden som hevder at den utgjør Guds eget folk, i likhet med det Juda og Jerusalem hevdet på Sefanjas tid. Den gir seg ut for å være «kristen» og er vanligvis kjent som «kristenheten». Men dens presteskap har falt fra Guds Ords, Bibelens, rene lære. De nasjoner og folk som utgjør kristenheten, har sluttet å følge de høye moralnormer som Guds Ord framholder. Derfor tar nå Sefanja selv til orde mot denne «byen», som vanærer Gud. Han sier:
«Ve den trassige, urene byen, som er så full av vold! Den hører ikke på Herrens røst og tar ikke imot tukt. Den setter ikke sin lit til [Jehova] og holder seg ikke nær til sin Gud.»
Jehova har sendt sine vitner gjennom kristenheten, til dens byer og tettsteder, fra hus til hus. «Hver morgen» har de kunngjort hans dommer. Det er blitt tydelig forklart hva hans rettferdige krav går ut på. Men kristenhetens ledere og prester har vært «skrytende» eller «frekke» (NW) og har ’ikke kjent noen skam’ i sin motstand mot disse budbærere for den rettferdige Jehova og hans rike. — Sef. 3: 1—5.
8, 9. a) Hvilken kunngjøring kommer Jehova selv nå med? b) I hvilken utstrekning får den sin anvendelse? c) Hva bør vi være takknemlige for?
8 Til støtte for sin trofaste profet uttaler nå den suverene Herre, Jehova, sin dom. Han utvider den til å omfatte alle nasjonene. Han avslutter den med disse ordene:
«Derfor, vent på meg, lyder ordet fra [Jehova], til jeg står fram som vitne mot dem. For det er min rett å samle folk og føre kongeriker sammen for å øse ut min harme over dem, all min brennende vrede. For i min brennende iver skal jeg fortære hele jorden.» — Sef. 3: 6—8.
9 Fullbyrdelsen av Jehovas dom stopper altså ikke med ødeleggelsen av kristenheten. Dens religion må gå til grunne sammen med hele den falske religions verdensrike, som i Bibelen blir beskrevet som «Babylon den store». (Åp. 18: 2—4) Den dagen han øser ut sin «brennende vrede» og viser sin «brennende iver», kommer han til å fjerne all ugudelighet fra jorden. (Se også Jesaja 34: 2—8; Jeremia 25: 32, 33.) Hvor takknemlige burde vi ikke være for at denne største trengsel av alle trengsler gjennom tidene kommer til å være den siste ifølge det Jesus selv sa i Matteus 24: 21! Den vil ha gjennomført Jehovas hensikt ved å «ødelegge . . . helt», slik Jehova gjorde med fortidens Ninive. «Nøden kommer ikke en gang til.» — Nah. 1: 9; Dan. 12: 1; Åp. 19: 11—21.
HVORDAN VI KAN OVERLEVE
10. Hvilket ’urent språk’ tales nå i verden?
10 Finnes det en måte å overleve denne verdenskatastrofen på? Ja visst gjør det det! I de neste ordene i profetien viser Jehova Gud selv hvordan det er mulig. Han sier:
«Da vil jeg skape folkene om og gi dem rene lepper [et nytt, rent språk, NW], så de alle skal kalle på [Jehova] og tjene ham skulder ved skulder.» (Sef. 3: 9)
Uansett hvilket av de hundrevis av nasjonale språk som verdens nasjoner bruker, driver de propaganda i et «språk» som er avskyelig for Jehova. I stedet for å opphøye Guds rike opphøyer de sine egne nasjonalistiske programmer. De forsøker å bruke et splittet FN for å oppnå selviske, politiske mål. De forkaster Jehovas rike ved Kristus Jesus.
11. a) Hvilket «rent språk» hører vi i dag? b) I hvilken utstrekning tales dette ’språket’? c) Hvordan kaller de som taler det, på Jehova? Hva fører det til?
11 Hva er så dette ’nye, rene språk’? Det er sannhetens budskap, det forfriskende «gode budskap», «de sunne ord» som lovpriser Jehova og hans rettferdige hensikt ved Kristus Jesus. (2. Tim. 1: 13) Dette ’rene språk’ forener dem. Og det vitner om at i det epokegjørende året 1914 fant dette sted: «Herredømmet over verden er tilfalt vår Herre og hans Salvede, og han skal være konge i all evighet.» (Åp. 11: 15) Sanne kristne over hele verden som forkynner dette budskapet, ’kaller på Jehova’ og yter ham på en hengiven og harmonisk måte «hellig tjeneste». Som det eneste virkelig forente folk på jorden oppsøker de folk i deres hjem og kunngjør det «gode budskap» om Jehovas opprettede rike. På den måten tjener de Jehova «skulder ved skulder». (Matt. 24: 14; Rom. 12: 1, NW) Har du skilt deg ut fra verden for å tjene Gud med iver som en innviet tjener for ham? Det er ved å arbeide sammen med Jehovas organiserte folk på denne måten at du kan «bli frelst». — Joel 3: 5; se også Hosea 14: 2, 3; Hebreerne 13: 15.
12, 13. a) Hvilke problemer kan det by på å lære seg dette ’språket’? b) Hvorfor er det nødvendig å være ydmyk for å kunne tjene «skulder ved skulder»? c) Hvordan kan vi framelske egenskapen ydmykhet?
12 Overgangen til å begynne å snakke «et nytt, rent språk» har vært vanskelig for noen. Det er ikke lett å komme ut av verden, som er preget av likegyldighet og løssloppenhet, og bringe de nødvendige offer for å «kalle på [Jehova]». Vi har måttet kvitte oss med gale tanker, urette vaner, selviskhet og en løsaktig livsstil for å kunne rette oss etter de rene normer som Guds eget folk følger. (Ef. 4: 17, 18, 29; 1. Pet. 4: 3) Vi har måttet vise den rette anerkjennelse av den ene organisasjon som Jehova bruker på jorden i dag. Dette har vi måttet gjøre ved å stå i forbindelse med den ’tro og kloke tjener’. Det har krevd ydmykhet av oss når vi har «gransket skriftene daglig» ved hjelp av ’tjenerens’ publikasjoner, noe vi har gjort for å styrke vår tro. — Matt. 24: 45; Apg. 17: 11.
13 Når vi tjener Jehova «skulder ved skulder», må vi framelske egenskapen ydmykhet, som Sefanja så ofte understreker. Når vi gjør feil, noe alle ufullkomne mennesker gjør, må vi være snare til å innrømme dem. Den ’tro og kloke tjener’, som består av ufullkomne, kjødelige mennesker, har også måttet korrigere enkelte av sine uttalelser. Men la oss aldri være kritiske overfor det storslagne forråd av sannheter som Jehova har bygd opp blant sitt forente folk i løpet av de foregående 100 år, og som ved korrigering og justering er blitt til et stadig klarere lys, som skinner på de «rettferdiges sti». — Ordsp. 4: 18.
14. a) Hvilken innstilling er det motsatte av en ydmyk innstilling? Hvordan kommer den til uttrykk? b) Hvilke fremgangsmåter benytter slike hovmodige, og hvilke advarsler bør vi gi akt på? c) Hvor kan vi si at det ikke er noe som mangler?
14 Fra tid til annen har det blant Jehovas folk dukket opp noen som i likhet med den opprinnelige Satan har inntatt en uavhengig, dømmesyk holdning. De ønsker ikke å tjene «skulder ved skulder» i det verdensomfattende brorskap. (Jevnfør Efeserne 2: 19—22.) I stedet er de «stivnakket» og ønsker ikke å høre Jehovas ord. (Sak. 7: 11, 12) Ved å håne det ’rene språk’ som Jehova i sin godhet har lært sitt folk i løpet av de siste 100 år, forsøker disse hovmodige menneskene å trekke «sauene» bort fra den ene, internasjonale «hjord» som Jesus har samlet på jorden. (Joh. 10: 7—10, 16) De forsøker å så tvil og holde de godtroende borte fra det bugnende «bord» med åndelig føde som dekkes i Jehovas vitners Rikets saler, hvor det absolutt ikke mangler noe. (Sal. 23: 1—6) De sier at det er tilstrekkelig å lese bare Bibelen, enten alene eller i mindre grupper hjemme. Men ved slik ’bibellesning’ har de merkelig nok falt tilbake til de falske læresetninger som kristenhetens presters kommentarer doserte for 100 år siden. Noen har til og med begynt å feire kristenhetens høytider igjen, for eksempel den romerske saturnalia, den 25. desember! Jesus og hans apostler advarte mot slike lovløse. — Matt. 24: 11—13; Apg. 20: 28—30; 2. Pet. 2: 1, 22.
15. a) Hva gjør Jehova med de ’hovmodige’? b) Hva kjennetegner det folket som er «armt og ydmykt»? c) Hvilken forsikring gir Jehova dem som tilhører dette folket?
15 Gjennom sin profet Sefanja forteller Jehova sitt folk hvordan han vil fjerne dem som forsøker å skape strid i hans jordiske organisasjon. Han sier:
«Da vil jeg ta bort fra deg dem som jubler i hovmod. Du skal ikke mer være stor og stolt her på mitt hellige fjell.»
Jehova sier om den lykkelige kontrasten til dette:
«Jeg lar det bli tilbake hos deg et armt og ydmykt folk. De skal ta sin tilflukt til [Jehovas] navn.» (Sef. 3: 11, 12)
Ja, disse er de ydmyke, som arbeider «skulder ved skulder» mens de tar del i «det hellige arbeid med Guds gode budskap». (Rom. 15: 15, 16, NW) De er ikke for stolte til å ta del i det ringe arbeidet som består i å gå fra hus til hus for å besøke folk, i samsvar med det mønster som Jesu disipler hadde lært av sin Herre. (Matt. 10: 5—13; Luk. 9: 2—6; Apg. 5: 42) De tar sin tilflukt til Jehovas navn og kunngjør dette herlige navnet og hans hensikt, som går ut på å rettferdiggjøre det ved Kristi seirende rike. (Esek. 38: 23; Dan. 2: 44) Fordi Jehovas folk tjener og lever i samsvar med hans rettferdighet, har de tillit til at ’ingen skal skremme dem’. (Sef. 3: 13) De har sann fred i sinnet!
EN TID TIL GLEDEFYLT VIRKSOMHET
16. a) Hvordan gir Sefanja uttrykk for at han er glad? b) Hvilken profetisk oppfordring er blitt fulgt i dag, og av hvem?
16 Sefanja selv blir glad for å få en slik forsikring fra Jehova. Derfor kommer han med følgende oppfordring til Guds folk:
«Bryt ut i jubel, Sions datter, Israel, rop av fryd! Gled deg, Jerusalems datter, og juble av hele ditt hjerte! [Jehova] har fridd deg fra straffedommen og tatt dine fiender bort. [Jehova], Israels konge, er hos deg, du skal ikke lenger frykte noe ondt.» (Sef. 3: 14,15)
Siden 1919, da de salvede vitner for Jehova ble løslatt fra åndelig fangenskap i Babylon den store, har de tjent Jehova «skulder ved skulder» ved å avlegge et gledefylt offentlig vitnesbyrd. Jehova har dømt og godkjent disse barn av det himmelske Jerusalem. (Gal. 4: 26; 1. Pet. 4: 17) Fengsler og tvangsarbeidsleirer har ikke kunnet føre dem i åndelig fangenskap igjen. De gleder seg nå sammen med en ’stor skare’ av medvitner, som siden 1935 er blitt identifisert som en del av Herrens «andre sauer». — Joh. 10: 16; Åp. 7: 9, 10.
17. a) Hvilken forsikring hjelper Jehovas folk til å holde ut i «hellig tjeneste»? b) Hvordan er det Jehova «tier», men likevel «jubler . . . med fryd»? Hvordan bør vi reagere?
17 Jehova selv henvender seg nå direkte til sine salvede, som representerer det himmelske Sion, og gjennom dem sier han til deres medarbeidere, den ’store skare’:
«Frykt ikke, Sion! La ikke hendene synke!» (Sef. 3: 16)
Hvor fryktelige forbrytelsene og voldshandlingene enn er i dag, hvor skrekkelig truselen om en krig med kjernevåpen enn kan komme til å bli, hvor grusomme forfølgelser Jehovas vitner enn kan komme til å bli utsatt for, vil deres nære forhold til Jehova og tillit til ham føre dem gjennom det hele. Vi har lagt vår hånd på plogen og yter Gud «hellig tjeneste». Måtte vi aldri se oss tilbake og slutte å føre plogen framover «skulder ved skulder»! (Luk. 9: 62; Åp. 7: 15, NW) For nå kommer profetien med en ny guddommelig forsikring:
«[Jehova] din Gud er hos deg, en helt som har makt til å frelse. Han gleder og fryder seg over deg og gir deg på ny sin kjærlighet [han tier i sin kjærlighet, EN]. Han jubler over deg med fryd.» (Sef. 3: 17)
Jehova «tier» ved at han finner ro og hvile ved å gi uttrykk for kjærlighet overfor sitt gjenreiste folk. Stor er hans glede og fryd over deres ulastelighet og iver i hans tjeneste. Nå i «de siste dager» bør vi føle at vi står i et svært nært forhold til vår levende Gud, Jehova, mens vi forent gjør alt hva vi kan i hans tjeneste. — 2. Tim. 3: 1.
18. a) Hvordan har Jehovas folk fått «et navn» og «ros» siden 1919? b) Hvordan kan vi komme til å tjene «skulder ved skulder» med mange tusen flere?
18 Siden 1919 har det vært en storslagen gjenreisningens dag for hele Guds folk. Som trofaste vitner har de fortsatt å forkynne med iver, slik at Jehovas organisasjon har bredt seg ut over hele jorden. (Rom. 10: 10, 18) Det har vært en tid da Guds folk er blitt samlet inn, samlet sammen. Og i hvilken hensikt? Jehova selv svarer:
«Jeg vil gi dere ære [et navn, NW] og ros blant alle folk på jorden.» (Sef. 3: 20)
Den salvede levning av Guds folk er glad for at den har fått «et navn» og «ros» ved at den har opphøyd den suverene Herre Jehovas dyrebare navn. Nå er det mange av disse «folk på jorden» som samarbeider med den «skulder ved skulder» i å gjøre kjent Guds rike. Fordi vi har begynt å tale det ’rene språk’, og fordi vi fortsetter å kunngjøre det «gode budskap om riket», kan vi fortsatt hjelpe mange tusen til å «kalle på [Jehova]». Derved vil de også bli ’skjult av Jehova’ på hans vredesdag og modig komme fram for å lovprise ham i all evighet.