-
Syngende stridsmennVakttårnet – 1953 | 15. juli
-
-
til en 24-timers dag, som helt naturlig følger etter foregående dag, ble denne profetiske dag spesielt gjort av Jehova, og den gir grunn til stor fryd og mye sang, som det sies: «Dette er dagen som [Jehova] har gjort; la oss fryde oss og glede oss på den!» (Sl. 118: 24) Legg også merke til hvordan David ikke bare taler for sin egen del, som når han sier: «[Jehova] er min styrke og lovsang,» men også medregner alle sanne israelitter, som når han deretter sier: «Det høres fryderop [sang] om frelse i de rettferdiges telt.» La oss derfor nå alle sammen fryde oss og synge høyt om Jehovas frelse, som han nå på denne sin egen dag har tilveiebrakt i Sion. — Sl. 118: 14, 15.
21. Hvilken handlemåte blir vi drevet til å følge når vi forstår disse sannhetene?
21 Når vi er klar over at Jehova har gitt oss den sannhet som kaster lys over hans Ord, og vi ikke bare forstår det og ser det bli oppfylt på denne herlige dag, men også får den forrett å være med på å oppfylle det, da takker vi med glede ’Jehova for hans miskunnhet’. Og ikke bare det, men vi blir fylt med den kampglød som gjør oss bestemt på å ’holde Guds bud’ i «det arbeid å gi vitnesbyrd om Jesus», «trass i dødsfare». Vi innvier oss og forplikter oss i uselviskhet til å følge denne handlemåte. Se hvor vakkert dette kommer til uttrykk: Jehova «er Gud, og han lot det bli lyst for oss. Bind høytidsofferet med rep like inn til alterets horn!» — Åpb. 12: 11, 17, NW; Sl. 118:27.
22. Hvordan har Esaias 12: 1—6 forbindelse med vårt studium?
22 Men festet du deg ved det vi sa (§ 20) om grunnleggelsen av Sion «etter en nødsperiode»? Det hentydes til dette i Salme 118, vers 18: «Hårdt tuktet [Jehova] meg, men til døden overga han meg ikke.» Men vend deg nå til Esaias, 12. kapitel, og se hvordan denne korte profetien med hvert eneste ord tydelig bekrefter hovedpunktene i vårt studium. Som det så ofte er blitt forklart i Vakttårnet, var Jehova vred på sitt folk i begynnelsen av «den tid», og det skyldtes at de hadde unnlatt å leve slik de skulle gjøre når de hadde fått i oppdrag å være syngende stridsmenn. Men i sin miskunnhet rådde Gud bot på situasjonen og trøstet sitt folk ved å gi frelse til Sion. «For en strålende ting han har gjort — vel kjent er dette over hele jorden.» [Es. 12: 5, Ro] Så finner vi igjen omkvedet: «For [Jehova], Israels Gud, er min styrke og lovsang, og han ble meg til frelse. Og I skal øse vann med glede av frelsens kilder.» Ja, som Jesus antydet i sin samtale med den samaritanske kvinnen ved en bokstavelig brønn, kan det livgivende sannhetens vann nå drikkes fritt og med glede av alle som tørster og ønsker å yte hellig tjeneste i den sanne tilbedelses ånd. Fra alle kanter høres nå et mektig rop som svar på den rungende befaling: «Rop høyt og juble, I Sions innbyggere! Stor er Israels Hellige midt iblant eder!» — Es. 12: 2, 3, 6; Joh. 4: 14, 23; Åpb. 22: 17.
23. Hvor i Bibelen blir det sagt at Jehova synger, hva er grunnen til hans sang og hvilken oppmuntring gir det oss?
23 Du husker vel også at vi i begynnelsen av denne artikkelen nevnte at det var ett sted i Bibelen hvor det ble sagt at Jehova selv synger. Vi finner det i Sefanias 3: 14—17 (AS). Til oppmuntring for oss som sangere blir vi først befalt å ’synge og rope høyt, å glede oss og fryde oss av fullt hjerte’. Hvorfor? Jo, fordi Jehova «har tatt bort [satt til side, Ro] dine straffedommer, han har ryddet bort din fiende [undertrykkere i likhet med babylonierne og Farao]; Israels konge, [Jehova], er i din midte, du skal ikke mer se noe ondt [«noen ulykke», Ro].» Til oppmuntring for oss som stridsmenn får vi så den stimulerende befaling: «På den dag skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke dine hender synke! [Jehova] din Gud er i din midte, en kjempe som frelser [fra fienden]; han fryder seg over deg med glede, han tier i sin kjærlighet, han jubler over deg med fryderop [sang, AS].» Kunne vi avslutte dette studiet med en vakrere og mer opphøyd tanke? — Sammenlign dette med Salme 132: 13—18.
-
-
Sovepiller fra prekestolenVakttårnet – 1953 | 15. juli
-
-
Sovepiller fra prekestolen
Her kommer en nydelig historie. Vi siterer i sin helhet den meldingen som sto i Texas-avisen Star Telegram: «Sydney, Australia, 27. aug. (CDN) — Hvis en preken luller deg i søvn, kan det være at den gjør deg mer godt enn om du hadde lyttet til den. Slik ser pastor Gordon Powell på saken. Denne presbyterianske presten tror at det på en måte forholder seg slik at ’jo flere mennesker det er som sover i kirken, desto bedre er prekenen’. Presten erklærte nylig fra prekestolen i St. Stephens kirke i Sydney: ’Folk er i dag trette fordi anspentheten i deres sjeler hindrer dem i å få det rette utbytte av ordinær søvn. I kirken får de en påminnelse om Guds kjærlighet og omsorg, og utvikler en indre følelse av sikkerhet som har en sterk søvndyssende virkning.’»
Det er tydelig at han rett og slett betrakter sine prekener og sin religion som nervemedisin for fortvilte mennesker. Men de som har et sunt sinn, er klar over at det bare er dovenkropper som sover i betydningsfulle øyeblikk, og at de som ønsker liv, må spisse ørene og tilegne seg faktiske opplysninger forat de ikke skal slippe opp for kunnskap og gå glipp av sannhetens lys. Det ser imidlertid ut som om denne presten ikke synes det gjør noe særlig fra eller til om man lytter til hans preken eller ikke. Slike søvndyssere høkrer ut falsk sikkerhet, og selv nekter de å våkne opp for tidens alvor. Vær på vakt, alle som lider av søvnløshet: En slik pille er av det onde, og en for stor dosis er dødbringende! — Ordspr. 6: 9—11; Mark. 13: 32—37.
-