Skjult på Jehovas vredesdag
«Søk [Jehova] . . . Legg vinn på rettferd og ydmykhet, så blir dere kanskje spart [skjult, EN] på [Jehovas] vredesdag!» — Sef. 2: 3.
1. Av hvilken interesse er Sefanjas navn og profeti i dag?
’SKJULT av Jehova’ — det er tanken bak navnet på Guds profet Sefanja. Dette navnet betyr «Jehova har skjult». Ønsker du å være skjult av Jehova? Det bør du ønske, for forholdene i verden i dag blir bare verre og verre. Den rettferdige Gud, Jehova, vil ikke tillate at slike forhold fortsetter i lang tid. Hans dag, Harmageddon, er nær. Vi bør alle være oppriktig interessert i Sefanjas profeti, for den har mye å si om denne avgjørelsens dag. Den viser hvordan vi kan finne et tilfluktssted, slik at vi er ’skjult av Jehova’.
2. Hvorfor har denne profetien en alt annet enn liten virkning?
2 Sefanja profeterte i den første delen av kong Josjias regjeringstid, som begynte i 659 f. Kr. Det vil si at han profeterte omkring 50 år før Jehova la Juda og Jerusalem øde. Fordi Sefanjas profeti er så kort, blir den ofte omtalt som en av de «små profeter», men den virkning profetien har, er alt annet enn liten. På Sefanjas tid overbrakte den et guddommelig budskap som ikke kunne overses. Den peker også fram til vår tid, det 20. århundre, og kommer med en kraftig advarsel som må tas alvorlig av alle som håper på å være i sikkerhet på Jehovas brennende vredesdag, som er nær forestående. Sefanjas profeti er en del av Jehovas kraftige ’profetord’, som apostelen Peter sammenligner med «en lampe som lyser på et mørkt sted». — 2. Pet. 1: 19; se også Romerne 15: 4.
3. a) Hvordan førte Sefanjas profetiske budskap straks til gode resultater? b) Hvorfor kunne ikke dette vare?
3 Sefanja var tydeligvis den trofaste kong Hiskias sønnesønns sønnesønn. Som en profet med tilknytning til de kongelige måtte han i høyeste grad være modig for å kunngjøre Jehovas brennende dommer mot Judas høvdinger. (Sef. 1: 1, 8) Hans profetering fikk åpenbart gode resultater i den unge kong Josjias dager. Josjia renset landet for falsk religion og ble kjent for «de fromme gjerninger han gjorde, i lydighet mot det som er skrevet i [Jehovas] lov». (2. Krøn. 34: 3, 14, 19, 33; 35: 26) Følgelig utsatte Jehova midlertidig fullbyrdelsen av sin dom. Men Josjias rettferdige handlemåte fjernet ikke den ugudelighet som preget hans folk. Heller ikke gjorde den bot for hans bestefar Manasses synder. Manasse hadde ’fylt Jerusalem med blod’. (2. Kong. 24: 3, 4) Regnskapets dag var nær!
’ORDET FRA JEHOVA’
4. a) Hvilken kraftig uttalelse begynner profetien med? b) Hva er ifølge profetien årsaken til Judas vanskeligheter? Hvordan fremgår det av profetien?
4 Gjennom Sefanja gjorde Jehova det klart at han skulle gjøre fullstendig ende på gudløsheten. Profetien innledes med disse ordene:
«Jeg river bort, alt river jeg bort fra jorden, lyder ordet fra [Jehova].»
Alt som var avskyelig i Jehovas øyne, skulle utryddes, rykkes opp med rot. Dette «ordet» viste uten omsvøp hva som var årsaken til Judas vanskeligheter — falsk religion! For Jehova sa videre:
«Jeg rekker ut min hånd mot Juda, mot alle som bor i Jerusalem. Jeg tar bort fra dette sted den siste rest av Ba’al og avgudsprestenes navn sammen med prestene. Jeg rydder ut dem som tilber himmelhæren på takene, dem som tilber [Jehova] og sverger ved ham, men samtidig sverger ved Milkom, og dem som har vendt [Jehova] ryggen, som ikke søker [Jehova] og ikke spør ham til råds.» — Sef. 1: 2—6
5. a) Hvorfor hadde ikke Ba’al-dyrkelse noen berettiget plass blant Guds folk? b) Hvilke avskyelige gjerninger innbefattet Ba’al-dyrkelsen?
5 For en ugudelighet! Disse judeerne hadde forlatt den sanne tilbedelse av Jehova og begynt å dyrke Ba’al, slik nasjonene omkring dem gjorde. Ba’al-dyrkelsen innbefattet menneskeofringer, rituell prostitusjon, tilbedelse av stumme avgudsbilder og formalistiske bønner om materiell velstand. Ikke noe av dette hadde noen berettiget plass blant Jehovas tilbedere. (4. Mos. 25: 1—5; Jer. 7: 30, 31; 11: 17; 19: 3—5) Falsk religion hadde fått dem til å begynne å praktisere alle slags gale ting. Judas prester hadde overtrådt det første bud ved å ha samfunn med ’avgudsprester’. (2. Mos. 20: 2, 3) De fulgte kong Manasses dårlige eksempel og tilbad «himmelhæren» og så hen til åndemanere eller spiritistiske medier for å få veiledning. (2. Krøn. 33: 1—6) I harmoni med den falske forutsetningen at ’det er noe godt i alle religioner’, betraktet de avguden Milkom som likestilt med Jehova. Fordi de hadde vendt den levende Gud ryggen, hadde de utviklet «et ondt og vantro hjerte». — Hebr. 3: 12.
6. Hvilke slående likhetstrekk finner vi mellom ting som foregikk i Juda, og ting som foregår i kristenheten i dag?
6 Er forholdene annerledes i kristenheten i dag? Kristenhetens nasjoner bærer fortsatt en kolossal blodskyld på grunn av de millioner av menneskeliv som er blitt ofret på krigens alter i dette århundre. Kristenhetens presteskap støttet disse krigene på begge sider av fronten, og de har fortsatt blodskyld. (Jevnfør Jeremia 2: 34, 35.) Akkurat som judeerne hengav seg til alle former for seksuell umoral, har folk i kristenheten i dag kjønnslige forbindelser før ekteskapet og tilfeldige kjønnslige forbindelser. De driver med konebytting, skiller seg, begår homoseksuelle handlinger og lignende. Mange religiøse ledere overser eller til og med tolererer slikt. Hvor fjernt fra den bibelske norm er ikke dette! — 1. Kor. 6: 9, 10; Hebr. 13: 4.
7. a) Hvilke paralleller finner vi i dag til den spiritisme og sammenblanding av forskjellige religiøse elementer som foregikk blant de frafalne judeere? b) Hvilken aktuell veiledning finner vi i Guds Ord i denne forbindelse?
7 Astrologi, spådomskunst, spiritisme — dette finner vi også blant dem som kaller seg kristne. Under påskudd av at ’alle religioner fører til det samme målet’, foregår det mye felleskirkelig virksomhet i kristenheten i dag. Overtro som skriver seg fra falsk religion, blandes sammen med Bibelen. I stedet for å adlyde Jesu befaling om å feire minnet om hans død én gang i året, feirer kristenheten påske, som på engelsk har navnet Easter og på tysk Ostern. Disse navnene skriver seg fra kjærlighetsgudinnen Astarte. Knyttet til denne høytiden er fruktbarhetsriter og -symboler, for eksempel kaniner og påskeegg. Alle som har drevet med slikt, gjør vel i å følge det gode rådet som gis i 1. Samuelsbok 7: 3: «Hvis dere vender om til [Jehova] av et helt hjerte, så få bort de fremmede gudene og Astartebildene! Vend hjertet til [Jehova] og tjen ham! Så skal han fri dere.» Ja, det er helt nødvendig for oss å ha respekt for Jehova, hans Ord og hans krav hvis vi ønsker å være blant dem som blir innbudt til å være hans gjester den dagen han blir rettferdiggjort. Det er som Sefanja selv sier:
«Vær stille for [Jehova] Gud, for [Jehovas] dag er nær! [Jehova] har gjort i stand en offerslakting, han har innviet sine gjester.» — Sef. 1: 7.
8. Hvilken farlig tankegang advarer ’Jehovas ord’ mot?
8 På Sefanjas tid gransket Jehova sine påståtte tilbedere grundig. ’Jehovas ord’ sier videre:
«På den tid skal det skje at jeg gjennomsøker Jerusalem med lys og lykt og krever mennene der til regnskap, de som sitter stive over bermen av sin vin og sier med seg selv: ’[Jehova] gjør verken godt eller ondt.’» (Sef. 1: 1, 12)
Slike selvopptatte personer var tilfreds med status quo. De ønsket ikke at noen skulle røre opp bermen i vinfatene deres. De var lik de troløse i kristenheten i dag og noen som har falt fra tilbedelsen av Jehova, og som sier: ’Hvilke beviser har vi for at vi lever i de «siste dager»?’ En slik tankegang viste seg å føre til ødeleggelse på Sefanjas tid, og den kan vise seg å føre til en enda større ødeleggelse i dag, når vi nå nærmer oss enden for hele den nåværende verdensordning. — 2. Pet. 3: 3, 4, 10.
9. Hvorfor er det like viktig for oss i dag å framelske et åndelig syn som det var for fortidens judeere?
9 Angående slike troløse, materialistiske mennesker sier Jehova videre:
«Deres eiendom skal plyndres, deres hus bli ødelagt. Bygger de hus, får de ikke bo i dem, planter de vingårder, får de ikke drikke av vinen.» (Sef. 1: 13)
Verdslige eiendeler er til ingen nytte på den dagen da Gud fullbyrder sin dom! I stedet for å strebe etter å oppnå slike materielle ting i dag, bør vi heller framelske et bibelsk syn på livet. Det er langt mer praktisk. Og unge mennesker bør dyktiggjøre seg til å utføre heltidstjeneste for Jehova! Lykkelige er de som velger å «samle skatter i himmelen» og ikke å «samle skatter på jorden»! — Matt. 6: 19—21; Fork. 12: 1; 1. Tim. 6: 6—8.
’DEN STORE DAGEN ER NÆR’
10, 11. Hvordan og hvorfor kommer Jehovas store dag «med hast»?
10 Deretter forsikrer den suverene Herre oss:
«Nær er [Jehovas] dag, den store: den er nær og kommer med hast!» — Sef. 1: 7, 14.
11 Ingen må tro at Guds dom over denne onde verden ligger langt inne i framtiden. I dag står vi overfor truselen om at alle mennesker på jorden skal bli utslettet, men det vil ikke Jehova tillate! Det er den suverene Herre, Jehova, og ikke politikere, som kommer til å gjøre slutt på den vanvittige kjernefysiske opprustningen i vår tid. Hans dag, Harmageddon, «kommer med hast». Eventuelle ’krigere’ som forsøker å forpurre denne domsfullbyrdelsen, er dømt til å gråte bittert, for Jehova selv sier:
«Den dagen er en vredens dag, en dag med nød og trengsel, en dag med storm og herjing, en dag med mulm og mørke, en dag med skyer og skodde, en dag med hornlåt og hærrop mot de faste borger og mot de høye tårn.» — Sef. 1: 15, 16.
12. Hvorfor kan vi være glad for at det kommer til å foregå en selektiv ødeleggelse den dagen?
12 Selv om denne militariserte verdens befestninger kunne stå imot angrep med kjernefysiske raketter, vil de ikke kunne motstå våpnene i Jehovas himmelske arsenal. Dessuten kommer ødeleggelsen til å bli selektiv i samsvar med Davids profetiske ord: «[Jehova] verner alle som elsker ham, men alle ugudelige utrydder han.» (Sal. 145: 20) Det kommer til å bli en fryktelig dommens dag for dem som ikke på en respektfull måte har vært stille for Jehova. For gjennom Sefanja uttaler han deretter:
«Da vil jeg gjøre folk så redde at de går omkring som blinde, for de har syndet mot [Jehova]. Deres blod skal kastes ut som avfall og deres kjøtt som møkk.» — Sef. 1: 17.
13. Hva vil ikke være av noen verdi på vredens dag?
13 Til hvilken nytte vil det være å ha en stor bankkonto, selv om det skulle være i et «nøytralt» land, et forråd av gull, store eiendommer eller underjordiske skjulesteder på den dagen? Til ingen nytte! Den suverene Herre, Jehova, gjør dette klart ved å si:
«Deres sølv og gull kan ikke berge dem. På sin vredesdag skal [Jehova] i sin brennende iver fortære hele jorden. For han gjør ende, ja, brå ende på alle som bor på jorden.» (Sef. 1: 18)
På denne endelige avgjørelsens dag omfattes «hele jorden» av Guds siste domsfullbyrdelse. Men det går an å unnslippe! Hvordan?
«KOM SAMMEN»
14. a) Hva er det som viser at Juda som nasjon betraktet, ikke gav akt på oppfordringen i Sefanja 2: 1? b) Hva er det som viser at kristenheten ikke gjør det?
14 Som i en siste appell til sitt eget folk kommer nå Guds profet selv med en inntrengende oppfordring til dem som kan få overleve. Han sier:
«Kom sammen, hold samling, du folk som ikke kjenner skam.» (Sef. 2: 1)
Men reagerte Juda som nasjon betraktet positivt på denne oppfordringen? Jehovas brennende utslettelse av den nasjonen i år 607 f. Kr. viser at judeerne ikke gjorde det. De fortsatte sin skammelige ferd. Men enkeltindivider — judeere og andre, for eksempel Jeremia, Ebed-Melek og Jonadabs hus — overlevde fordi de gav akt på Jehovas ord. (Jer. 39: 11, 12, 16—18; 35: 18, 19) Situasjonen er omtrent den samme i dag. Kristenheten har ikke følt skam over å motstå budskapet om Riket, som Jehovas vitner har forkynt i hele dens område. Den har forkastet Guds rike ved Kristus Jesus som nasjonenes eneste håp. Den har i stedet for det stilt opp en menneskelagd erstatning som i dag er kjent som De forente nasjoner. Når kristenheten kommer sammen, er det bare for å bli ødelagt i Harmageddon. — Sal. 2: 2, 3; Åp. 16: 13—16.
15. Hvilken annen innsamling har foregått i nyere tid?
15 Men det er noen andre som har kommet sammen eller blitt samlet inn nå i de «siste dager». For det første er sanne salvede kristne blitt samlet inn, hovedsakelig fra kristenheten. For det andre er det blitt samlet inn en talløs, ’stor skare’, som kommer til å overleve den nær forestående trengselen. Denne skaren kommer «ut fra alle nasjoner og stammer og folk og tunger». (Åp. 7: 1—4, 9, 14, NW; Jes. 2: 2, 3) Hvem er det som utgjør denne ’store skare’? Det er ydmyke enkeltpersoner som villig gir akt på det råd Guds profet gir dem.
16, 17. Hvilken nedtelling foregår nå? Hvilken oppfordring må vi etterkomme for å få overleve?
16 Nedtellingen for Harmageddon går ubønnhørlig sin gang. Den advarsel Guds profet gir disse ydmyke menneskene, kommer derfor i rette tid:
«Før Guds råd føder — som agner farer dagen fram — før [Jehovas] brennende vrede kommer over eder, før [Jehovas] vredes dag kommer over eder,»
må dere gå til handling! — Sef. 2: 2, EN.
17 Jehovas råd går ut på at kristenheten må gå til grunne, akkurat som den troløse byen Jerusalem ble utslettet i år 607 f. Kr. Grunnen til det var den samme som grunnen til at kristenheten i dag må gå til grunne. (Esek. 22: 3—5) Kristenheten har blodskyld, og dens presteskap har sluttet å følge Jehovas lov. Dens religion er en del av Babylon den store, den falske religions verdensrike, som apostelen Johannes skrev dette om: «Med din trolldom ble folkene bedratt. I denne by ble det funnet blod av profeter og hellige, ja, av alle dem som er blitt myrdet på jorden.» Det er ikke noe rart at følgende rop er blitt rettet til dem som ønsker å behage Gud: «Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke har del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager.» — Åp. 18: 4, 23, 24.
’SØK JEHOVA’
18. Hva mer må de ydmyke gjøre?
18 Men er det nok å skille seg ut fra verden og dens falske religion? Sefanja viser at de ydmyke må gå lenger og gjøre noe positivt.
19. Hva innbefatter det å ’søke Jehova’?
19 Guds profet sier for det første:
«Søk [Jehova], alle ydmyke i landet, dere som gjør hans vilje!» (Sef. 2: 3a)
De må søke Jehova, bli kjent med ham og hans vidunderlige egenskaper og hensikter, slik hans Sønn, Jesus Kristus, har forklart ham. Når de ydmykt gjør dette, blir de rikelig velsignet. Jesus selv sa: «Dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.» (Joh. 1: 18, LB; 17: 3) Når de søker Jehova, vil det føre til at de elsker ham av ’hele sitt hjerte, hele sin sjel, all sin forstand og all sin kraft’. Det fører også til at de følger Jesu eksempel ved å yte Jehova «hellig tjeneste», slik han krever av dem. — Mark. 12: 29, 30; 1. Pet. 2: 21; Matt. 4: 17; Åp. 7: 15, NW.
20. Hva slags rettferdighet bør vi søke? Hva kan vi ha tillit til når vi gjør det?
20 Deretter sier Sefanja:
«Legg vinn på rettferd.» (Sef. 2: 3b)
Nei, ikke fariseisk selvrettferdighet! Det tjener ikke noen til det gode å ’brenne for Guds sak’ hvis de ikke gjør det i samsvar med nøyaktig kunnskap fra hans Ord. Vi må ’kjenne Guds rettferdighet for å bøye oss under den rettferdigheten’. Vi må forme vårt liv etter Guds normer — ikke etter menneskers normer — og ta på den kristne personlighet, som er «skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet». (Rom. 10: 2, 3; Ef. 4: 22—24, NW) Denne sanne rettferdighet og lojalitet krever at vi ikke lar verdens tankegang eller løsaktige levemåte få prege vårt liv. Jesus råder oss til å ’søke først Guds rike og hans rettferdighet’. Når vi gjør det, kan vi ha tillit til at han vil gi oss det vi trenger til livets opphold, og beskytte oss på sin vredesdag. — Matt. 6: 31—33.
21. a) Hvordan legger profetien vekt på egenskapen ydmykhet? b) Hva bør vi være på vakt mot i denne forbindelse?
21 For det tredje sier Jehovas profet:
«Legg vinn på . . . ydmykhet.» (Sef. 2: 3c)
Sefanja har allerede beskrevet dem som gir akt på hans profeti, som «alle ydmyke i landet». Nå legger han altså dobbelt vekt på denne egenskapen. Det er av vesentlig betydning at vi fortsetter å ’legge vinn på ydmykhet’, for vi er omgitt av mennesker i verden som har en stolt, forlangende innstilling, mennesker som er mest opptatt av sine egne meninger! Faren for at noe av denne holdningen skal smitte over på oss, er alltid til stede. Vi må være på vakt og alltid være villige til å ta imot tukt fra Jehova og fra hans organisasjon og sørge for at vi gjør hans vilje. Vi bør aldri tenke som så: «En gang frelst, alltid frelst.» Det er de som «lever i sannheten», som blir belønnet med frelse. — Ordsp. 22: 4; Joh. 8: 31, 32; 3. Joh. 3, 4.
22. a) Hvorfor sier Sefanja «kanskje»? b) Hva vil det endelige utfall bli for dem som blir ’skjult av Jehova’?
22 Til de «ydmyke i landet» sier Sefanja nå:
«Dere [blir] kanskje spart [skjult, EN] på [Jehovas] vredesdag!» (Sef. 2: 3d)
Hvorfor «kanskje»? Det er fordi den endelige frelse avhenger av den enkeltes livsførsel, noe Jesus viste da han sa: «Den som holder ut helt til slutt, han skal bli frelst.» Alle dere ydmyke bør derfor være utholdende i å gjøre Guds vilje i dag. Det innbefatter å forkynne dette gode budskap om Guds opprettede rike i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag. (Matt. 24: 13, 14) Ved å gjøre det kan dere få være blant dem som er ’skjult av Jehova’ på hans vredesdag. Salmisten David skriver om disse: «De ydmyke skal ta jorden i eie, og de skal finne sin dypeste glede i den store fred.» — Sal. 37: 11, NW.
[Ramme på side 23]
«BARE ET TlDSSPØRSMÅL»
Den tidligere presidenten i De forente stater, Jimmy Carter, kom i sin avskjedstale med følgende innrømmelse angående kjernevåpen: «Faren blir stadig større. Etterhvert som supermaktenes våpenlagre blir større og mer avansert, og etter hvert som andre regjeringer — kanskje titalls regjeringer i framtiden — skaffer seg slike våpen, kan det bare være et tidsspørsmål før galskap, desperasjon, griskhet eller feilberegning fører til at denne forferdelige kraft blir sloppet løs.» Og det er allerede en masse galskap i verden! En lederartikkel i New York Times den 31. januar 1981 uttalte advarende at supermaktene har «høyst et år til våpenkontroll», ellers vil de miste «alle sjanser til å begrense kjernevåpen i overskuelig framtid».