bør unngå omgang med utøvere av falsk religion. (2 Kor. 6: 16, 17; Sl. 106: 35, 36) Kan det føre til at din sønn eller datter gifter seg med en vantro? (5 Mos. 7: 3, 4; Neh. 13: 25, 26; 1 Kor. 7: 39) Foreldrene bør beskytte sine barns moralske ulastelighet. (1 Mos. 34: 1, 2; Ordspr. 5: 1—4) Barna kan vise respekt for Jehovas ordning ved å være lydige mot sine foreldre. (Ef. 6: 1)

5. Passer det seg for kristne kvinner å bruke «miniskjørt», som er så moderne?

Kvinner bør kle seg sømmelig. (1 Tim. 2: 9, 10) En kristen hustru skal underordne seg under sin ektemann; en mindreårig datter må være lydig mot sin far. (Kol. 3: 18, 20) De kristne prøver ikke å etterligne verden, men ønsker å sette et godt eksempel. (1 Pet. 4: 4; Ef. 5: 9—12; 1 Kor. 10: 31) Vi må sky alle ting som kan få andre til å ta anstøt, eller som kan skade vår tjeneste. (2 Kor. 6: 3, 4; 1 Kor. 13: 4, 5)

6. Er det forenelig med kristne prinsipper å gå på jakt eller drive fiske?

En kan drepe dyr for å skaffe seg mat. (1 Mos. 9: 3) De sanne tilbedere kan skaffe seg mat ved å drive fiske. (Joh. 21: 6—13; Luk. 24: 42, 43) Selv om menneskene har fått herredømme over dyrene, betyr ikke det at de skal behandle dem på en grusom måte. (1 Mos. 1: 28; Ordspr. 12: 10) Vi bør unngå å legge den samme blodtørstige ånd for dagen som Nimrod og drepe bare for sportens skyld. (1 Mos. 10: 9)

7. Er det riktig av en kristen hustru å gå på nattklubb sammen med sin vantro ektemann?

Kristne hustruer skal underordne seg under sin ektemann. (Tit. 2: 5) Hvis en moden kristen besøker et sted som har et dårlig rykte, vil det kanskje føre til at en svak forkynners samvittighet blir såret. (1 Kor. 8: 10—13) De kristne ønsker ikke å være på steder hvor skammelig oppførsel eller tale er vanlig. (Ef. 5: 3—5) Guds tjenere ønsker å bevare en ren samvittighet overfor Gud. (1 Pet. 3: 16, 21)

Spørsmål fra leserne

● I Sakarias 8: 19 står det om fire forskjellige faster som jødene holdt. Hva skulle de minne jødene om? — K. A., USA.

Profeten Sakarias ble inspirert av Gud til å skrive følgende, som står i Sakarias 8: 19: «Så sier [Jehova], hærskarenes Gud: Fasten i den fjerde måned og i den femte og i den sjuende og i den tiende måned skal bli Judas hus til fryd og glede og til glade høytider. Men elsk sannhet og fred!» Gud hadde ikke påbudt jødene å holde disse fastene, men de var alle sammen tegn på sorg og tjente til å minne jødene om de sørgelige og katastrofale hendelser som fant sted i forbindelse med babyloniernes erobring av Jerusalem og Juda rike i det sjuende århundre før Kristus.

«Fasten i den fjerde måned» ble tydeligvis holdt til minne om at babylonierne brøt igjennom Jerusalems murer. Dette skjedde den 9. tammuz i 607 f. Kr. Kort tid etter ble Judas konge, Sedekias, tatt til fange. — 2 Kong. 25: 2—7; Jer. 52: 6, 7.

Ifølge Sakarias 8: 19 holdt jødene også faste i den femte måned. Det var i den femte måned, måneden ab, i 607 f. Kr. at Nebusaradan, høvdingen over kong Nebukadnesars livvakt, gikk inn i Jerusalem og «brente opp [Jehovas] hus [templet] og kongens hus, og alle Jerusalems hus». (Jer. 52: 12—14; 2 Kong. 25: 8—10) ’Fasten i den femte måned’ ble derfor tydeligvis holdt til minne om templets ødeleggelse.

Da jødene ble ført i fangenskap av babylonierne i 607 f. Kr., lot høvdingen over livvakten «noen av de ringeste i landet . . . bli tilbake som vingårdsmenn og jordbrukere». Gedalja ble satt over dem. Han ble imidlertid snikmyrdet, og hele befolkningen i Juda forlot deretter landet og dro til Egypt. (2 Kong. 25: 12, 22—26) Det var derfor i den sjuende måned i 607 f. Kr. at Juda og Jerusalem ble lagt fullstendig øde. ’Fasten i den sjuende måned’, måneden tisjri, ble tydeligvis holdt til minne om Gedaljas død eller til minne om at landet ble lagt fullstendig øde.

Men hva med ’fasten i den tiende måned’, som det også står om i Sakarias 8: 19? Det ser ut til at den ble holdt til minne om en hendelse som fant sted før de hendelser vi allerede har omtalt. Nebukadnesar begynte beleiringen av Jerusalem på den tiende dag i måneden tebet. Etter fangenskapet var det navnet på den tiende jødiske lunarmåned i det hellige år. (2 Kong. 25: 1; Jer. 39: 1; 52: 4) Dette var i 609 f. Kr. I beleiringens tredje år, det vil si i 607 f. Kr., falt Jerusalem for babylonierne. Det er derfor mulig at jødene holdt ’fasten i den tiende måned’ for å minnes begynnelsen til Nebukadnesars vellykte beleiring av Jerusalem. Det var imidlertid også i den tiende måned Esekiel og andre som var fanger i Babylon, fikk høre at byen hadde falt. (Esek. 33: 21) Denne fasten kan derfor også ha vært satt i forbindelse med mottagelsen av disse sørgelige nyhetene.

Jødene vendte tilbake fra sitt 70 år lange babyloniske fangenskap i 537 f. Kr. Da Sakarias tjente