Kapittel 19

«Vi har hørt at Gud er med dere»

1, 2. a) Hva har Sakarja 8: 23 forutsagt med tanke på vår tid? b) Hvem er den Gud som blir omtalt der, og hvordan fremhever Bibelen hans personlige navn?

«LA OSS få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.» Bibelen har forutsagt at mennesker av alle folkeslag skulle si det i vår tid. (Sakarja 8: 23) Og hvem er denne Gud som Sakarjas profeti omtaler? Vi behøver ikke å være i tvil om det. Bare i denne forholdsvis lille bibelske boken forekommer hans personlige navn 135 ganger ifølge grunnteksten. Det er JEHOVA!

² Jehova har selv sagt om sitt personlige navn: «Dette skal være mitt navn til evig tid, og det skal de kalle meg fra slekt til slekt.» (2. Mosebok 3: 15) Noe som viser at navnet har stor betydning, er at det forekommer nesten 7000 ganger i den hebraiske tekst — langt flere ganger enn titlene Herren og Gud til sammen. Og som forutsagt er dette navnet nå i de «siste dager» på en helt spesiell måte blitt forbundet med en gruppe mennesker.

«LA OSS FÅ GÅ MED DERE»

3. a) Hvem skulle ifølge Sakarja 8: 20—23 søke Jehova? b) Hvem skulle de slutte seg til?

³ På den tiden da Jehovas tempel ble gjenoppbygd i det gamle Jerusalem, ble profeten Sakarja inspirert av Gud til å skrive: «Så sier [Jehova], Allhærs Gud: Enda en gang skal det skje at folkeslag, ja, folk fra store byer kommer, og folket i den ene byen skal gå til den andre og si: ’Kom, la oss gå og be [Jehova] om nåde, la oss søke [Jehova], Allhærs Gud! Også jeg vil gå med.’ Mange folk og mektige folkeslag skal komme og søke [Jehova], Allhærs Gud, i Jerusalem, og be [Jehova] om nåde. Så sier [Jehova], Allhærs Gud: I de dager skal ti menn av alle tungemål og folk gripe fatt i kappefliken til én jødisk mann og si: ’La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.’» — Sakarja 8: 20—23.

4. Hvorfor får denne profetien ikke sin oppfyllelse på de kjødelige jøder eller på kristenheten?

⁴ Den begrensede oppfyllelsen som denne profetien fikk i forbindelse med det gjenoppbygde templet i Jerusalem fra og med Serubabels tid, pekte fram til en langt større oppfyllelse i vår tid. I forbindelse med hvilket folk? Det ville ikke være rimelig at de som ’søker Jehova’, skulle vende seg til mennesker som på grunn av overtro ikke engang vil uttale Guds navn, slik tilfellet er med de kjødelige jøder, som holder fast ved sin tradisjonelle tilbedelse. Det ville heller ikke være rimelig at de skulle vende seg til kristenheten, som etterligner jødene når det gjelder å unnlate å bruke Guds navn. Det er ikke det jordiske Jerusalem mennesker i vår tid vender seg til for å tilbe Jehova. Som Jesus forutsa, forlot Gud sitt tempel der, og det ble ødelagt i år 70 e.Kr. for aldri mer å bli gjenoppbygd. Dette skulle gjøre det helt klart for fornuftige mennesker at Gud ikke er med det ikke-kristne Israel. — Matteus 23: 37, 38; jevnfør 1. Kongebok 9: 8, 9.

5. a) Hva er ifølge Bibelen det «Jerusalem» som representerer Jehova i dag? b) Hvem er den ’jødiske mann’ som Sakarja profeterte om?

⁵ Det «Jerusalem» som i dag representerer Jehova, blir omtalt i Hebreerne 12: 22 som «den levende Guds by, det himmelske Jerusalem». Akkurat som det gamle Jerusalem var et synlig symbol på Jehovas herredømme, er «det himmelske Jerusalem» Guds messianske rike, hvor Jesus Kristus ble innsatt på tronen som konge da «hedningefolkenes tider» utløp i 1914. (1. Krønikebok 29: 23; Lukas 21: 24, LB) Denne regjeringen har sine representanter her på jorden, nemlig de som lojalt forkynner at den er menneskenes eneste sikre håp. De første som kunngjorde at Riket var blitt opprettet i 1914, var de som var igjen av den «lille hjord». De er «Guds Israel» i åndelig forstand. De er de åndelige ’jøder’ som Sakarja profeterte om. (Lukas 12: 32; Galaterne 6: 16; Romerne 2: 28, 29) På grunn av sin store kjærlighet til Gud og sin verdsettelse av det ansvarsfulle oppdrag de har fått, nemlig å gjøre kjent at Jehova er den sanne og allmektige Gud, antok de i 1931 navnet Jehovas vitner. — Jesaja 43: 10—12.

HVA KJENNETEGNER DEM?

6. a) Hvordan er millioner av mennesker blitt overbevist om at de har funnet det folk som Gud er med i dag? (Drøft ett punkt om gangen; les skriftstedene.) b) Hvilket punkt eller hvilke punkter har gjort størst inntrykk på deg personlig?

⁶ Fordi disse åndelige jøder trofast har utført sitt oppdrag som Jehovas vitner, er millioner av oppriktige mennesker rundt om på jorden blitt hjulpet til å «søke [Jehova]». De har sett at Jehova virkelig er med disse menneskene som bærer hans navn. Hva er det som overbeviser dem om det? Det er mange ting, men noen av de viktigste er:

1) Alt det Jehovas vitner tror, er basert på Bibelen — ikke bare på enkelte skriftsteder, men på hele Guds Ord. Jehovas vitner forkynner ikke læresetninger som de selv har konstruert, men besvarer alle spørsmål ved å peke på hva Bibelen sier. De ærer Jehova ved å la ham tale. (Jevnfør Johannes 7: 16—18.)

2) Bibelen sier at Gud skulle utta seg ’et folk for sitt navn’. (Apostlenes gjerninger 15: 14, EN) De skulle påkalle Guds navn og gå inn for å gjøre det kjent over hele jorden. (Jesaja 12: 4, 5) Jehovas vitner er det folk som overalt blir satt i forbindelse med Guds personlige navn, Jehova.

3) Jehovas vitner har rikelig med nærende, åndelig føde. Det de lærer ut fra Bibelen, og den virkning det har på hele deres syn på livet, gjør dem til et lykkelig folk, et folk som skiller seg ut fra verden i sin alminnelighet. Det er nettopp det Jehova sa at hans tjenere skulle gjøre. (Jesaja 65: 13, 14; jevnfør Matteus 4: 4.)

4) Jehovas vitner bruker Guds Ord når de skal fastsette sine normer for oppførsel og treffe avgjørelser i det daglige liv — i familiekretsen, på arbeidsplassen, på skolen, når de søker atspredelse, når de tar avstand fra visse skikker, og når de vurderer hva som er det mest verdifulle arbeid noen kan være opptatt med. Jehova har lovt at han ’skal gjøre stiene jevne’ for dem som gjør dette. (Ordspråkene 3: 5, 6)

5) Det blir ført tilsyn med Jehovas vitners menigheter i samsvar med det mønster som Guds menighet i det første århundre utgjør. Der var de eldste eksempler for hjorden og medarbeidere for Guds rike og utgjorde ikke noen opphøyd presteklasse. (1. Peter 5: 2, 3; 2. Korinter 1: 24)

6) Jehovas vitner blander seg ikke opp i verdens politikk, men utfører det arbeidet som Bibelen har pålagt de sanne kristne, nemlig å forkynne det gode budskap om Guds rike over hele jorden til et vitnesbyrd før enden kommer. (Matteus 24: 14; jevnfør Johannes 17: 16; 18: 36.)

7) Jehovas vitner har virkelig kjærlighet til hverandre, slik Jesus sa at hans sanne disipler skulle ha. Den ene ser ikke ned på den andre fordi han har en annen hudfarge, tilhører en annen rase, lever under andre økonomiske forhold, er av en annen nasjonalitet eller taler et annet språk. Selv om de er ufullkomne, er de alle forent i et internasjonalt brorskap, og de gir Gud all ære for det. (Johannes 13: 35; jevnfør Apostlenes gjerninger 10: 34, 35.)

8) I likhet med de første kristne fortsetter Jehovas vitner i vår tid å tjene Gud trass i forfølgelse. De stoler på Gud og gjengjelder ikke ondt med ondt. Gud har vist at han er med sine tjenere for å utfri dem, akkurat som i gammel tid. (Jeremia 1: 8; Jesaja 54: 17)

7. a) Hvem er de «ti menn»? b) Hvordan viser de at Jehova virkelig er blitt deres Gud?

⁷ Dette er bare noen få av grunnene til at «ti menn av alle tungemål og folk» som forutsagt sier med overbevisning til resten av Rikets arvinger: «La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.» (Sakarja 8: 23) Bibelen bruker tallet «ti» om jordisk fullstendighet, så disse «ti menn» står for alle som nå begynner å utøve den sanne tilbedelse sammen med Kristi åndssalvede «brødre». De kommer ikke bare sammen med den salvede rest på møter, men står fram som tilbedere av dens Gud, Jehova. De innvier sitt liv til ham gjennom Jesus Kristus og symboliserer sin innvielse ved å bli døpt i vann. På den måten viser de at de vil «slutte seg til [Jehova]». Deretter deltar de med glede i det arbeid som hans vitner utfører over hele jorden. — Sakarja 2: 15; Jesaja 61: 5, 6.

EKSEMPLER SOM ER VERD Å ETTERLIGNE

8. a) Hva fikk dronningen av Saba til å reise til Jerusalem? b) Hva gjorde hun da hun kom dit, og hva førte det til? c) Hvordan har det vist seg at det finnes mennesker lik henne i vår tid? (Salme 2: 10—12)

⁸ Noen av dem som tar slike skritt, kan sammenlignes med dronningen av Saba på Salomos tid. Langt borte hørte hun om «det ry Salomo hadde på grunn av [Jehovas] navn». Hun hadde aldri snakket med Salomo og hadde heller aldri vært i Jehovas tempel i Jerusalem. Hun tvilte på at alt kunne være så enestående som hun hadde hørt. Men hun gjorde seg visse anstrengelser for å finne ut om det var slik. Hun tilbakela trolig omkring 2500 kilometer på kamelryggen for å komme til Jerusalem. Hun fikk svar på alle de ’gåter hun prøvde Salomo med’ og utbrøt: «Nå ser jeg at de ikke har fortalt meg halvparten.» Hun trakk den slutning at Jehova hadde sine tilbedere kjær. (1. Kongebok 10: 1—9) Noen i vår tid som har hatt fremtredende stillinger i verden, har fulgt hennes eksempel, og mange fra ringe kår har også gjort det. De legger merke til at Jehovas vitner ikke ser hen til noe menneske, men til Jesus Kristus, den større Salomo, som sin konge. De svarene de får fra Guds Ord, tilfredsstiller deres hjerte og sinn og ansporer dem til å være med på å lovprise Jehova. — Lukas 11: 31.

9. a) På hvilken måte hadde Rahab en annen holdning enn dronningen av Saba? b) Hva var bemerkelsesverdig ved de begivenhetene som førte til at Rahab og hennes hus ble spart? c) Hva slags mennesker er lik Rahab i vår tid?

⁹ Andre er lik Rahab i Jeriko, som allerede var overbevist om at Jehova var «Gud både oppe i himmelen og her nede på jorden», på grunn av det hun hadde hørt om Israels Guds storverk. (Josva 2: 11) Da speiderne fra Israel kom inn i landet, tok hun imot dem, skjulte dem og satte sitt liv i fare for å beskytte dem. Hun hadde tro og viste sin tro ved sine gjerninger ved at hun stilte seg på Jehovas folks side. (Hebreerne 11: 31; Jakob 2: 25) Hun fulgte omhyggelig de instruksene speiderne gav henne, for å redde livet. Rahab viste også kjærlig omsorg for sin far og mor og sine brødre og søstre og gjorde det mulig for dem å bli spart hvis de oppfylte de kravene som ble stilt. (Josva 2: 12, 13, 18, 19) Dette førte til at Rahab og hennes hus ble spart da Jeriko og byens Ba’al-dyrkende innbyggere ble tilintetgjort. (Josva 6: 22, 23) Dette har stor betydning for vår tid. Det viser at Jehova vil spare mennesker som er lik Rahab. Hvordan viser de at de er lik henne? De har tro på Jehova, slutter seg til medlemmene av det åndelige Israel, følger nøye den veiledning som blir gitt gjennom denne kanalen, og bestreber seg oppriktig på å hjelpe sin nærmeste familie og andre slektninger til å forstå at de bør gjøre det samme.

10. a) Hva er det som får folk til å slutte seg til Jehovas vitner, slik det fremgår av Sakarjas profeti? b) Hvordan kan vi ved vår holdning og våre handlinger vise at vårt hjerte er fylt av kjærlighet til Jehova?

¹⁰ Men det som først og fremst gjør at mennesker av alle folkeslag slutter seg til Jehovas vitner, er naturligvis Jehova Gud selv. Hans Ord appellerer til dem. De føler seg tiltalt av hans ånds frukter, som kommer til uttrykk i hans tjeneres liv. Etter hvert som de blir kjent med hans egenskaper og ser hvordan han handler med menneskene, ser de fram til den tiden da hans navn skal bli renset for all den vanære som Satan og troløse mennesker har ført over det. De bestreber seg på å oppføre seg på en måte som gleder deres Skaper, og som vil anspore andre til å prise ham. (1. Peter 2: 12) De ber av hele sitt hjerte slik Jesus lærte sine disipler å be: «Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen.» (Matteus 6: 9, 10) Og i overensstemmelse med det de ber om, yter de Gud hellig tjeneste i forening med dem som tydelig har vist at de er ’et folk for Jehovas navn’.