Kapittel 14

’Jeg inngår en pakt med dere om et rike’

1. Hvilke utsikter gav Jesus sine apostler kvelden før han døde?

KVELDEN før Jesus ble henrettet, sa han til sine trofaste apostler: «I min Fars hus er det mange rom. . . . jeg går for å gjøre i stand et sted for dere . . ., så dere skal være der jeg er.» Han sa også til dem: «Jeg inngår en pakt med dere, likesom min Far har inngått en pakt med meg, om et rike.» (Joh. 14: 2, 3; Luk. 22: 29, NW) For noen vidunderlige framtidsutsikter han gav dem!

2. Hvor mange skal være sammen med Kristus i hans himmelske rike?

² Men Jesus mente ikke at bare apostlene skulle herske sammen med ham i hans himmelske rike. Senere ble det gjort kjent at 144 000 gjenløste fra jorden skulle få dette storslagne privilegium. (Åp. 5: 9, 10; 14: 1, 4) Er det noen i dag som bestreber seg på å få del i det?

Innsamlingen av Rikets arvinger

3. Hvilken mulighet henledet Jesus oppmerksomheten på da han utførte sin tjeneste?

³ Etter at døperen Johannes var blitt fengslet av Herodes Antipas, satte Jesus i gang en intens forkynnelseskampanje. Han konsentrerte oppmerksomheten om «himmelriket». (Matt. 4: 12, 17) Han gjorde folk klar over at det ville bli mulig for dem å komme inn i dette riket, og disiplene hans gjorde seg oppriktige anstrengelser for å oppnå den belønningen. — Matt. 5: 3, 10, 20; 7: 21; 11: 12.

4. a) Når ble de første av Jesu disipler salvet med den hellige ånd? b) Hva er det som viser at oppmerksomheten fra da av ble viet innsamlingen av Rikets arvinger?

⁴ På pinsedagen i år 33 ble de første av dem salvet med den hellige ånd. (Apg. 2: 1—4; 2. Kor. 1: 21, 22, NW) Guds foranstaltning for frelse som fører til udødelig, himmelsk liv, ble gjort kjent. Peter brukte «himmelrikets nøkler» for å gjøre denne kunnskapen tilgjengelig — først for jødene, deretter for samaritanene og siden for folk fra de hedenske nasjonene. (Matt. 16: 19) Oppmerksomheten ble spesielt rettet mot det å sette sammen den regjering som skulle herske over menneskeheten i 1000 år. Nesten alle de inspirerte brevene i de kristne greske skrifter er først og fremst rettet til denne gruppen, Rikets arvinger — «de hellige», de som «har fått del i det himmelske kall».a

5. Ble de kalt til himmelsk liv fordi de var bedre tjenere for Gud enn dem som hadde levd før?

⁵ De ble ikke kalt til himmelsk liv fordi de på en eller annen måte var bedre enn alle de tjenere for Gud som hadde dødd før pinsedagen i år 33 e. Kr. (Matt. 11: 11) Nei, Jehova hadde nå begynt å velge noen som skulle være medherskere med Jesus Kristus. I omkring 1900 år fra da av var det bare ett kall, det himmelske kall. Gud viste «nåde» eller ’ufortjent godhet’ (NW) mot et begrenset antall for å fremme sin vise og kjærlige hensikt. — Ef. 2: 8—10.

6. a) Hvorfor måtte den tid komme da det himmelske kall opphørte? b) Hvem har ledet det hele slik at profetien om den ’store skare’ nå er i ferd med å gå i oppfyllelse? Hva har i virkeligheten funnet sted?

⁶ Med tiden ville det fastsatte, begrensede antall, nemlig 144 000, ha blitt utvalgt. Den endelige beseglingen av disse godkjente åndelige israelittene ville da være nær. (Åp. 7: 1— 8) Så skulle Jehova ved hjelp av sin ånd og den forståelse av sitt Ord som han gjorde det mulig for sin synlige organisasjon å få, lede det hele slik at et annet trekk ved hans hensikt ble gjennomført, nemlig det som er beskrevet i Åpenbaringen 7: 9—17. En ’stor skare’ av alle nasjoner skulle samles inn. Den skulle få utsikter til å overleve den store trengsel og få leve evig i fullkommenhet på en paradisisk jord. Når vi tar i betraktning det som har funnet sted, viser det seg at det himmelske kall i sin alminnelighet opphørte omkring 1935. Da forstod en klart og tydelig den ’store skares’ jordiske håp. Siden den gang har millioner av tilbedere av Jehova som oppriktig håper på å få leve evig her på jorden, sluttet seg til de forholdsvis få tusen som er igjen av den himmelske klasse.

7. Er det mulig at noen også i dag kan få det himmelske kall? Begrunn svaret.

⁷ Betyr dette at ingen nå blir kalt av Gud til himmelsk liv? Inntil den endelige besegling blir foretatt, er det mulig at enkelte som har dette håpet, blir troløse. I så fall vil andre måtte bli utvalgt for å tre i stedet for dem. Men det synes rimelig at dette vil skje meget sjelden.

Hvordan vet de at de er åndelige barn?

8. Hvilken forklaring gir Paulus som viser hvordan de som er avlet av den hellige ånd, er klar over at de er det?

⁸ Guds ånd gir døpte kristne som har fått det himmelske kall, en sikker overbevisning om at de er adoptert som åndelige barn. Apostelen Paulus viste dette da han skrev til de «hellige» i Roma om den situasjon som alle sanne kristne en gang var i. Han sa: «Alle som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. Dere har ikke fått trelldommens ånd, så dere igjen skulle være redde. Dere har fått barnekårets Ånd [adopterte sønners ånd, NW] som gjør at vi roper: ’Abba, Far!’ Ånden selv vitner sammen med vår ånd og sier at vi er Guds barn. Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham; så skal vi også få del i herligheten sammen med ham.» —  Rom. 1: 7; 8: 14—17.

9. Hvordan ’vitner ånden selv’ sammen med ånden til dem som er Guds barn?

⁹ Ordet «ånd» blir her brukt på to forskjellige måter: «Ånden selv» og «vår ånd». I det første tilfellet er det snakk om Guds usynlige, virksomme kraft. Den gir hans åndelige barn en overbevisning om at de er blitt adoptert som Guds frie barn. Denne ånden vitner også gjennom Guds inspirerte Ord, Bibelen, som er som et personlig brev til hans åndelige barn. (1. Pet. 1: 10—12) Når de som er blitt avlet av den hellige ånd, leser det Bibelen sier til Guds åndelige sønner, reagerer de med rette slik: ’Dette gjelder meg.’ Guds egen virksomme kraft vitner altså på forskjellige måter sammen med deres ånd, deres eget sinns og hjertes motiverende kraft, om at de er Guds barn. I samsvar med det Guds ånd på denne måten tilkjennegir, blir deres sinn og hjerte svært opptatt av utsiktene til å bli medarvinger med Kristus, og de påtar seg de forpliktelser som følger med det å være Guds åndelige barn. — Fil. 3: 13, 14.

10. a) Hvilke forhold er ikke i seg selv noe bevis for at en er en salvet kristen? b) Hvilket syn har de «andre sauer» på den plass de har i Guds hensikt?

¹⁰ Gjelder dette deg? Hvis det gjør det, har du et vidunderlig privilegium. Det ville imidlertid være galt å trekke den slutning at en som har en god forståelse av dype åndelige spørsmål, eller som er ivrig i felttjenesten eller har stor kjærlighet til sine brødre, må være en åndssalvet kristen. Nettopp disse egenskapene kjennetegner mange av de «andre sauer». Deres hjerte blir også grepet av det de leser i Bibelen om Kristi medarvinger, men de formaster seg ikke til å gjøre krav på noe som Gud ikke har forbeholdt dem. (Jevnfør 4. Mosebok 16: 1— 40.) De kjenner Guds opprinnelige hensikt med jorden, og de arbeider takknemlig med tanke på å få leve på den når Gud gjennomfører sin hensikt.

Verdige deltagere

11. Hvem er til stede ved den årlige feiringen av minnet om Jesu død? Hvorfor?

¹¹ Etter solnedgang den 14. nisan hvert år feirer Jesu Kristi salvede etterfølgere over hele jorden minnet om hans død i samsvar med den befaling han gav sine apostler. (Luk. 22: 19, 20) De «andre sauer» er også til stede. De forsyner seg ikke av brødet og vinen, men de er respektfulle iakttagere.

12. Hvordan viste noen av de første kristne i Korint at de ikke hadde den rette verdsettelse av Herrens aftensmåltid?

¹² Dette er ikke et tomt religiøst rituale, men er noe som har stor betydning. Enkelte av de kristne i Korint i Hellas i det første århundre unnlot å vise den rette verdsettelse av denne anledningen. Til dem skrev apostelen Paulus denne alvorlige veiledningen: «Den som spiser brødet eller drikker av kalken på urett vis [uverdig, EN], forgår seg derfor mot Herrens eget legeme og blod.» Hva var det som gjorde dem til ’uverdige’ deltagere? De hadde ikke den rette innstillingen. Det var splittelse i menigheten. Dessuten var det noen som spiste og drakk for mye før møtet. De stilte seg likegyldige til Herrens aftensmåltid. De var ikke i en slik tilstand at de klarte å skjelne betydningen av brødet og vinen. — 1. Kor. 11: 17—34; se vers 21 i EN.

13. Hva er betydningen av det brødet og den vinen som serveres under minnehøytiden?

¹³ Hvilken betydning har så brødet og vinen? Det finner ikke sted noen mirakuløs forvandling, slik noen hevder. Kristus blir ikke i noen forstand ofret om igjen hver minnehøytid. Bibelen sier at «Kristus [ble] ofret en gang for å ta bort manges synder». (Hebr. 9: 28; 10: 10; Rom. 6: 9) Det usyrede brødet og rødvinen er bare symboler som står for det bokstavelige legemet Jesus ofret, og det bokstavelige blodet han utgjøt. Men de realiteter de representerer, er svært dyrebare! Jesus gav sitt syndfrie menneskelegeme for at menneskeverdenen skulle få anledning til å leve evig. (Joh. 6: 51) Og hans utgytte blod tjener en dobbelt hensikt — det renser dem som viser tro på det, for synd, og det får den nye pakt mellom Gud og menigheten av det åndelige Israel, som består av åndssalvede kristne, til å tre i kraft. (1. Joh. 1: 7; 1. Kor. 11: 25; Gal. 6: 14—16) Det er disse dyrebare foranstaltningene som gjør det mulig for medlemmene av den «lille hjord» å bli erklært rettferdige av Gud. Han tillegger dem menneskelig fullkommenhet. (Luk. 12: 32) Dette blir gjort for at de skal kunne bli avlet av den hellige ånd som Guds sønner med henblikk på at de skal være sammen med Kristus i hans himmelske rike. Når de forsyner seg av minnehøytidens symboler hvert år og derved vitner om at de har et himmelsk håp, blir deres verdsettelse av at de er tatt med i den ’nye pakt’ med Kristus som mellommann, fornyet og dypere. — Hebr. 8: 6 — 12.

«La oss få gå med dere»

14. a) Hvorfor forsyner ikke de «andre sauer» seg av minnehøytidens symboler? Men hva ser de med forventning fram til? b) Hvordan ser de på det å samarbeide med resten av Rikets arvinger?

¹⁴ De «andre sauer» erkjenner hvordan Jehova har handlet med sine salvede, og de har sluttet seg til dem ved å si: «La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.» (Sak. 8: 20—23) De kommer ikke bare sammen med dem på møter, men de samarbeider med dem i forkynnelsen av det gode budskap om Riket over hele den bebodde jord. Men de «andre sauer» blir ikke tatt inn i den «nye pakt» sammen med det åndelige Israel. De blir heller ikke tatt inn i den «pakt . . . om et rike» som Jesus inngikk med dem som er utvalgt til å få himmelsk liv sammen med ham. Det er derfor på sin plass at de ikke forsyner seg av minnehøytidens symboler. (Luk. 22: 20, 29, NW) Etter hvert som hensikten med den «nye pakt» blir gjennomført og de siste medlemmene av den «lille hjord» blir samlet inn til det himmelske rike, forstår de «andre sauer» at de velsignelser de skal få del i på jorden under dette riket, nærmer seg. De ser det som et privilegium å tjene forent sammen med den lojale rest av Rikets arvinger i de «siste dager».

[Fotnote]

Repetisjonsspørsmål

● Hvorfor henleder en så stor del av de kristne greske skrifter oppmerksomheten på det himmelske håp?

● Hvordan vet de som er blitt avlet som Guds sønner, at de er det? Hva er betydningen av minnehøytidens symboler, som de forsyner seg av?

● Hvordan viser de «andre sauer» at de virkelig er forent med den «lille hjord»?