De fire rytterne — et tegn
’Da så jeg en hvit hest, en flammende rød hest, en svart hest, en gulblek hest; rytterens navn var Døden, og dødsriket var i hans følge. — ÅPENBARINGEN 6: 2—8.
1. Hva gjorde Selskapet Vakttårnets president før han satte seg ved frokostbordet 2. oktober 1914?
DET var fredag 2. oktober 1914, like før klokken sju om morgenen. Selskapet Vakttårnets president kom inn i spisesalen ved hovedkontoret i 124 Columbia Heights, Brooklyn, New York. Han stoppet opp før han gikk og satte seg. De andre medlemmene av Betel-familien hadde allerede satt seg ved bordene. For å få deres udelte oppmerksomhet klappet presidenten i hendene. Med overbevisende stemme henviste han til de første ordene i tredje vers i sangen «Our King Is Marching On!» (Vår konge marsjerer framover!) på sidene 162 og 163 i en sangbok som Selskapet benyttet på den tiden (Hymns of Millennial Dawn). Han sa: «Nå endt er ’hedningenes tider’, og deres kongers dag er slutt.» Deretter satte han seg og ledet det bibelske programmet som Betel-familien gjennomgår hver dag før frokost.
2. Hvor mange år i forveien hadde presidenten henledet oppmerksomheten på dette året, og hvor mange år av verdenskrigen fikk han oppleve?
2 I en artikkel som presidenten skrev så tidlig som i 1876 (for tidsskriftet The Bible Examiner), hadde han pekt på 1914 som det årstall da «hedningefolkenes tider» skulle ende, noe som ville få alvorlige følger for hele menneskeheten. (Lukas 21: 24, LB) På det tidspunkt da presidenten gjorde Betel-familien i Brooklyn oppmerksom på at «hedningefolkenes tider» var endt, hadde den første verdenskrig i menneskenes historie kommet inn i sitt 66. døgn. De landene som deltok i denne forferdelige konflikten, hadde da allerede kommet med 14 krigserklæringer mot hverandre. Før denne kampen om verdensherredømmet og om verdenshandelen var over, var 29 land blitt innblandet i konflikten, en konflikt som ingen hadde kunnet forestille seg skulle inntreffe. Selskapets president døde før hans hjemland, De forente stater, ble innblandet i den første verdenskrig, noe som skjedde 6. april 1917, da amerikanerne sluttet seg til britene i kampen mot de européiske sentralmaktene.
3. Hvordan hadde presidenten understreket betydningen av året 1914, og hvordan kunne han føle det da han sa: «Nå endt er ’hedningenes tider’»?
3 Selskapets president hadde understreket betydningen av året 1914 i bladet The Watchtower (Vakttårnet) fra og med 1879 og særlig i boken Tiden er nær, som kom ut på engelsk i 1889. Fram til 2. oktober 1914 hadde han sett tilstrekkelig av utviklingen i verden i dette minneverdige året til at han visste at han hadde dekning for det han offentlig hadde uttalt. Han kunne føle at det i hvert fall i denne henseende var godtgjort at han nøyaktig og omhyggelig hadde studert Bibelens kronologi eller tidsregning, som dreier seg om Guds tider og tidspunkter.
4. Hvilket ritt hadde Selskapets president sett begynnelsen på før han døde, og hva kunne dette med rette sies å være et ’tegn’ på?
4 Før Selskapets president døde helt uventet tirsdag 31. oktober 1916, hadde han således opplevd at de fire rytterne i Åpenbaringen begynte å ri. De begynte sitt ritt fra og med det året da «hedningefolkenes tider» skulle utløpe ifølge Bibelens kronologi. Åpenbaringen eller Apokalypsen er den siste boken i de kristne greske skrifter, som ofte blir kalt Det nye testamente. De fire rytternes ritt har verdensomfattende betydning, for det er en del av et ’tegn’ som viser hvor på tidens strøm menneskeslekten befinner seg. Det viser at vi befinner oss i det som Jesu disipler kalte «avslutningen på tingenes ordning». (Matteus 24: 3, NW) At det er et ’tegn’, fremgår av det som sies i det første verset i Åpenbaringen, hvor vi leser: «Jesu Kristi åpenbaring, som Gud gav ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje; og han sendte bud ved sin engel og kunngjorde det i tegn for sin tjener Johannes.» — Åpenbaringen 1: 1, EN.
5. Hvordan fremgår det av forskjellige bibeloversettelser at Åpenbaringen inneholder tegn eller symboler som representerer framtidige hendelser?
5 Det er interessant å merke seg at den norske oversettelsen av 1930 bruker uttrykket «kunngjorde det i tegn», et uttrykk som tilsvarer det vi finner i Lyder Bruns oversettelse og i New World Translation. Åpenbaringsboken er i samsvar med disse innledende ordene full av tegn, av symboler som representerer begivenheter av langt større betydning i menneskenes historie. Disse begivenhetene skulle finne sted i framtiden, «snart». De fire rytternes ritt er beskrevet i Åpenbaringen 6: 1—8.
De fire hestene og deres ryttere
6. Hvem har fått oppleve den lykke som var forutsagt i Åpenbaringen 1: 3, og hvordan?
6 Det er ingen historisk utvikling som viser at disse tingene ble en realitet i de første 1800 årene etter apostelen Johannes’ død, som inntraff omkring år 98 e. Kr. Vi vender derfor oppmerksomheten mot vårt århundre, det 20. århundre. Når vi gjør det, ser vi at det er vi som lever nå i dette begivenhetsrike århundre, som har fått oppleve den lykke som apostelen under inspirasjon pekte fram mot da han skrev: «Salig [lykkelig, NW] er den som leser ordene i denne profeti, og de som hører dem og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær.» (Åpenbaringen 1: 3) La oss derfor av hensyn til vår egen lykke undersøke det ’tegn’ som de fire hestene og deres ryttere utgjør. La oss lese Åpenbaringen 6: 1—8:
7. Hva skjedde da Lammet brøt det første segl?
7 «I mitt syn så jeg Lammet [Jesus Kristus] bryte det første av de sju segl [som den bokrullen han holdt i hånden, var forseglet med], og jeg hørte et av de fire vesener rope med en røst som torden: ’Kom!’ Da så jeg en hvit hest, og han som satt på den, hadde en bue. Det ble gitt ham en seierskrans [krone, EN], og med seier drog han ut for å seire.
8. Hva fikk apostelen Johannes se da det andre segl ble åpnet?
8 Da Lammet brøt det andre segl, hørte jeg det andre av de fire vesener si: ’Kom!’ Og det kom fram en annen hest, som var flammende rød. Han som satt på den, fikk makt til å ta freden bort fra jorden, så folk skulle slakte hverandre ned; og det ble gitt ham et stort sverd.
9. Hva fikk Johannes se og høre da det tredje segl ble åpnet?
9 Da Lammet brøt det tredje segl, hørte jeg det tredje vesen si: ’Kom!’ Da så jeg en svart hest, og han som satt på den, hadde en vekt i hånden. Og jeg hørte likesom en røst inne blant de fire vesener: ’En liter hvete for en daglønn! Tre liter bygg for en daglønn! Men oljen og vinen må du ikke skade.’
10. Hva fikk Johannes se og høre da det fjerde segl ble åpnet?
10 Da Lammet brøt det fjerde segl, hørte jeg det fjerde vesen rope: ’Kom!’ Da så jeg en gulblek hest. Rytterens navn var Døden, og dødsriket var i hans følge. De fikk makt over fjerdedelen av jorden, så de kunne drepe med sverd, hungersnød og og ved hjelp av jordens villdyr.»
Den hvite hesten og dens rytter
11—13. a) Hva er den hvite hesten et bilde på, og hva slags person er dens rytter et bilde på? b) Hvilken rytter, som salmisten omtaler, svarer denne rytteren til, og på hvem anvender Paulus disse profetiske ordene?
11 Den hvite hesten var en kongelig hest. Den bar en kongelig person og var rettferdig og ren. Den var rask i bevegelsene, akkurat som en bokstavelig hest. Han som red på denne raske hesten, var nylig blitt innsatt som konge, for det ble gitt ham en kongekrone. Han var en krigerkonge, for han var væpnet med en bue. Han drog dessuten ut med seier. Han ville seire over alle motstandere av hans rike. Det ville bli en fullstendig seier! Hvem svarer til denne rytteren nå i det 20. århundre? Det er uten tvil den samme som den kongen som oppfyller Salme 45, hvor vi leser:
12 «Mitt hjerte strømmer over av gode ord, jeg vil kvede min sang for kongen. . . . Spenn sverdet om livet, du veldige helt, i din høyhet og herlighet! Ha lykken med deg! Dra ut til strid for sannhet, mildhet og rett! Din høyre hånd skal vise deg skremmende storverk. Dine piler er kvasse — folk stuper for deg; de treffer kongens fiender i hjertet. Din trone, du guddommelige, står [Gud er din trone, NW] til evig tid, rettferds stav er din kongsstav. Du har elsket rettferd og hatet urett. Derfor har Herren, din Gud, salvet deg med gledens olje framfor dine frender.» — Versene 2—8.
13 I Hebreerne 1: 8, 9 siterer apostelen Paulus Salme 45: 7, 8 og anvender ordene på Guds Sønn, Jesus Kristus. Han som rir ut med seier på den hvite hesten, må derfor være Jesus Kristus på det tidspunkt da han ble kronet i himmelen, da «hedningefolkenes tider» endte i 1914.
14. a) Når og hvordan red Jesus inn i Jerusalem som om han skulle bli kronet, og hvilken profeti var dette en oppfyllelse av? b) Hvem blant sine forfedre etterlignet Jesus dermed?
14 Vi husker den gang da Jesus Kristus som den utvalgte konge red inn i Jerusalem som om han skulle krones i templet. Den gangen red han ikke på en fyrig hvit hest. Han red på et esel. Det skjedde som en oppfyllelse av profetien i Sakarja 9: 9: «Rop høyt av glede, Sions datter, bryt ut i jubel, Jerusalem! Se din konge kommer til deg. Rettferdig er han, og seier er gitt ham; ydmyk er han og rir på et esel, på den unge eselfolen.» I samsvar med denne profetien benyttet Jesus et fredelig dyr da han som et høydepunkt på sin jordiske virksomhet red inn i Jerusalem den niende dagen i den jødiske måneden nisan i år 33. Dermed svarte han til det påskelammet som jødene tok inn i huset den 10. nisan for å ha det der til påskefeiringen den 14. nisan. Ved å ri på denne måten etterlignet Jesus sin berømte forfader Salomo, Davids sønn. Da David gikk av som Israels konge etter 40 år på tronen, lot han Salomo ri på et muldyr da han skulle innsettes som konge. Etter at øverstepresten Sadok hadde salvet Salomo til sin fars etterfølger, ropte folkemengden: «Leve kong Salomo!» — 1. Kongebok 1: 33—40.
15. a) Hva var den alminnelige reaksjon på at Jesus red inn i Jerusalem på et esel? b) Hvordan ble han mottatt i Jerusalem, og hvorfor?
15 Hvordan ville nå Jesus bli mottatt da han noen dager før påske red ned langs Oljeberget i retning av kroningsbyen på et esel? På bakgrunn av omstendighetene var den folkemengden som begynte å følge ham, av den oppfatning at han var Israels lovte messianske konge. De svingte med palmegrener. De bredte kappene sine ut over veien så han kunne ri over dem. «Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer, i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!» (Matteus 21: 1—9) Dette var den alminnelige reaksjon blant folket. Men selve Jerusalem var påvirket av de jødiske religiøse ledere, som ikke tok noe hensyn til at profetiene ble oppfylt like for øynene på dem. Jerusalem tok derfor ikke imot ham som konge.
16. Hvordan behandlet myndighetene i templet Jesus, som en kontrast til hvordan de behandlet kjøpmennene?
16 Da Jesus kom til templet, salvet ikke øverstepresten Kaifas ham til å være den messianske konge uavhengig av Romerriket. Prestene lot kjøpmennene bruke tempelområdet til sine innbringende forretninger. Men Jesus la en øversteprests sanne egenskaper for dagen da han drev dem ut, og han refset dem som kom med innvendinger, ved å si til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.» Blinde og vanføre jøder kom til Jesus på tempelplassen, og han helbredet dem. Men overprestene og de skriftlærde likte ikke det som skjedde, og de nektet å godta Jesus som «Davids sønn» og innsette ham som den rettmessige hersker over Israel. Da Jesus gikk fra dem i templet og gikk ut av byen til Betania, gjorde han ikke det i egenskap av en nylig innsatt konge. — Matteus 21: 1—17 .
17. Hvordan viste Pontius Pilatus interesse for Jesu kongeverdighet, og hvordan underkjente han prestenes holdning i denne forbindelse?
17 Da Jesus 40 dager senere stod overfor den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus, spurte Pilatus ham om han var konge. Jesus svarte at hans rike ikke var av denne verden, som Pilatus tilhørte. Etter at overprestene hadde sagt: «Vi har ingen annen konge enn keiseren», overgav Pilatus Jesus til dem for at han skulle bli pælfestet på Golgata. Men Pilatus ville ikke forandre den innskriften han hadde satt over hodet på Jesus på pælen: «Jesus fra Nasaret, jødenes konge.» — Johannes 19: 15, 19—22.
18. På hvilken betydningsfull dag oppreiste Jehova sin Sønn fra de døde, og hvordan lød Jesu avskjedsord til disiplene før han for opp til himmelen?
18 Den allmektige Gud, Jehova, oppreiste sin Sønn som «den førstefødte av de døde». (Åpenbaringen 1: 5) Han gjorde det den 16. nisan, den dagen da jødene frembar førstegrøden av bygghøsten for Jehova i templet. Dermed kunne denne framtidige konge vise seg for sine trofaste disipler den samme dagen. Noen dager senere, før han vendte tilbake til himmelen, sa han til dem: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.» — Matteus 28: 18, 19; 3. Mosebok 23: 10—12; 1. Korinter 15: 20.
Han fullfører sin seier
19. Hvilket profetisk bilde kunne Jesus dermed oppfylle når tiden var inne til det, og hva slags konge har han vært
19 Jesus Kristus kunne således oppfylle det profetiske bildet hvor han red på den hvite hesten som en kronet konge for å fullføre sin seier over alle sine fiender i himmelen og på jorden. (Åpenbaringen 6: 1, 2) Etter at «hedningefolkenes tider» utløp i 1914, har han vært en krigerkonge. Han har, for å si det på den måten, vært utrustet med en bue for å gjennombore sine fiender på langt hold. De profetiske ordene i Salme 45: 4—9 var i virkeligheten rettet til denne krigerkongen:
20. Hva blir han oppfordret av salmisten til å gjøre?
20 «Spenn sverdet om livet, du veldige helt, i din høyhet og herlighet! Ha lykken med deg! Dra ut til strid for sannhet, mildhet og rett! Din høyre hånd skal vise deg skremmende storverk. Dine piler er kvasse — folk stuper for deg; de treffer kongens fiender i hjertet. Din trone, du guddommelige, står [Gud er din trone, NW] til evig tid, rettferds stav er din kongsstav. Du har elsket rettferd og hatet urett. Derfor har Herren, din Gud, salvet deg med gledens olje framfor dine frender. Av myrra, aloë og kassia dufter hele ditt skrud. Du gleder deg over strengespill fra haller, prydet med elfenben.»
21. a) Hvordan kan vi vite at salmistens ord får sin anvendelse på den herliggjorte Jesus Kristus? b) Hvordan viser Salme 45: 6 at han skyter med stor treffsikkerhet?
21 I Hebreerne 1: 8, 9 siterer apostelen Paulus fra ordene i Salme 45: 4—9 og anvender dem på Jesus Kristus for å henlede oppmerksomheten på den høyt opphøyde stilling han nå har. Dette viser at den ’kongen’ som «Korah-sangerne» sang en sang for under inspirasjon, var kongen Jesus Kristus, som med rette var blitt innsatt på tronen. (Se overskriften til Salme 45.) Pilene fra den buen han har, vil være rettet mot hjertet til hans rikes motstandere. Han vil skyte med større treffsikkerhet enn oldtidens partere, som var eksperter i å bruke buen fra hesteryggen.
22. a) Hvilket annet sted i Åpenbaringen blir denne rytteren på den hvite hesten beskrevet, og hvilket navn har han der? b) Hvilket syn kan vi være lykkelige over å ha, og hvordan reagerer vi på dette?
22 Rytteren på den hvite hesten som er omtalt i Åpenbaringen 6: 2, viser seg å være den samme som rytteren på den hvite hesten som er omtalt i Åpenbaringen 19: 11—16. I Åpenbaringen 19 er hans navn «Guds Ord», og på kappen hans ved hoften står det skrevet: «Kongenes Konge og Herrenes Herre.» Her blir det vist hvordan han retter det siste og endelige angrep mot sine fiender og oppnår fullstendig seier i «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» på Harmageddons eller Megiddo-fjellets slagmark. (Åpenbaringen 16: 14—16; 19: 17—21) Deretter blir Satan Djevelen og hans demoner bundet og kastet i avgrunnen for 1000 år, noe menneskene ikke vil være i stand til å se med sine øyne. (Åpenbaringen 20: 1—3) Vi som med troens øyne har sett at den kronede konge har ridd på den ’hvite hesten’ siden «hedningefolkenes tider» utløp i 1914, er i sannhet lykkelige. Vi gleder oss over de seirer kongen hittil har vunnet, og vi roper: ’Ri videre, du kongelige rytter på den hvite hesten, mot din uforlignelige seier i Harmageddon, som vil opphøye Jehova Gud, han som har kommet med dette profetiske «tegnet», og hans universelle overherredømme!
Hvordan vil du besvare følgende?
◻ Når begynte rytterne å ri?
◻ Hvilke forventninger ble dermed innfridd?
◻ Hvordan hadde den første rytteren ridd ved en tidligere anledning, og hvordan ble han da mottatt?
◻ Hvordan viser Åpenbaringen 6: 1, 2; 19: 11—16 og Salme 45: 4—9 hva som er formålet med at denne rytteren rir igjen?