Tålmodighet og utholdenhet

 1. Hvilke velsignelser kan de som er i den nye verdens samfunn, glede seg over?

KILDEN til den styrke man må ha for å være tålmodig og utholdende, er Jehova, evighetens Gud. De som kommer med i Jehovas kristne organisasjon, må gjøre seg visse anstrengelser for å bevare sin plass i den. Det er ikke en plass man har fått som en æresbevisning, og som ikke kan bli fratatt en. Man må vise utholdenhet helt til man blir ført inn i den nye, rettferdige verden. Mens vi ser fram til den nye verden, kan vi glede oss over den åndelige rikdom Jehova utøser over sitt folk etter hvert som sannhetens lys blir klarere og klarere. Dessuten kan vi være med på det store innhøstningsarbeid som ifølge Jesu ord skulle foregå i vår tid. Jehovas ånd vil støtte oss i dette arbeidet. (Sak. 4: 6) Det faktum at så mange menn, kvinner og barn beredvillig tilbyr seg å delta i dette veldige, internasjonale forkynnelsesarbeidet, er et sterkt bevis for at Kristi annet nærvær har begynt, og det er en spore for oss til å være utholdende i tjenesten.

 2. Hvordan la Jesus og hans disipler utholdenhet for dagen?

² Jesus tok til å begynne med ledelsen i denne store forkynnelsesvirksomheten. Han ble ikke motløs da folkemengden hånte ham og sa: «Du er besatt,» eller da han etter en intens undervisning fikk oppleve at mange av hans disipler vendte tilbake til sitt tidligere liv og ikke lenger ville vandre med ham. Hans apostler hadde også den rette sinnsinnstilling og tapte ikke motet. Da han spurte dem: «Vil også I gå bort?» svarte Peter: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.» (Joh. 7: 20; 6: 66—68) De som deltar i den tjenestegjerning Jesus begynte på, har heller ingen grunn til å bli motløse når noen som viser interesse og vandrer med dem en tid, deretter vender seg bort. (Esek. 33: 32) Som et fullkomment menneske kunne Jesus tale effektivt til store menneskemengder og undervise dem på en overbevisende måte. Han hentet illustrasjoner fra kjente områder — får og geiter, jordbruk og fiske. Vi kan benytte oss av tidens begivenheter på en lignende måte, for vi utfører et lignende arbeid, selv om vi vanligvis har færre tilhørere. Vi kan besøke folk i deres hjem, vi kan tålmodig gå tilbake til dem, holde bibelstudier med familier og kjærlig ta hensyn til alle. Vil du følge det eksempel Jesus satte i forbindelse med tjenesten på feltet, og derved være en kristen i gavnet og ikke bare i navnet?

 3. Hvilken innbydelse blir gitt, og hvordan blir den mottatt?

³ Jesus fortalte om en mann som hadde en stor vingård som skulle høstes, og denne mannen ba sine to sønner være med på arbeidet. Den ene sønnen sa seg villig til å gå ut, men unnlot å gjøre det, mens den andre sa nei til sin far, men angret senere og gikk ut likevel. Nå er vi i den høsttiden Jesus forutsa, og Jehova viser tålmodighet til innhøstningsarbeidet er fullført. Mange mennesker som utgir seg for å være den himmelske Fars barn, er ikke villige til å gjøre den gjerning han setter dem til. Ja, Jesus rettet følgende ord til yppersteprestene og de innflytelsesrike eldste: «Sannelig sier jeg eder at tollere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn I.» (Matt. 21: 28—31) Når oppriktige og ydmyke mennesker av alle samfunnslag tok imot budskapet på Jesu tid, begynte de å delta i tjenesten, og slik er det også i dag. Slike mennesker inntar en angrende holdning og er villige til å tjene Gud, selv overfor den klasse mennesker som utgir seg for å gjøre denne gjerning. — Matt. 23: 2, 3.

Tålmodighet og utholdenhet gir frukter

 4. Hvordan illustrerte Jesus menneskenes reaksjon på budskapet?

⁴ Når man deltar aktivt i tjenesten fra hus til hus, får man erfare at det er sant som Jesus sa i lignelsen i Lukas 8: 9—15, nemlig at det er mange slags mennesker, liksom det er mange slags jord — noe jord er steinet, noe er full av torner, og noe er av det rette slag, god jord til dyrking. Jesus forklarte: «Sæden er Guds ord. . . . Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og holder det fast i et vakkert og godt hjerte og bærer frukt i tålmodighet.» De fleste mennesker har behov for at man gir dem personlig hjelp med tålmodighet. De forstår kanskje ikke betydningen av budskapet, eller de har kanskje hodet fullt av fordommer eller misforståelser, eller de er kanskje oppriktig overbevist om at deres foreldres tro er den rette. Når vitnene går tilbake til dem for å snakke nærmere om Bibelens sannheter, prøver de kanskje å trekke seg inn i seg selv. Men Jesus forsikret oss om at fårene tross alt skulle høre Herrens røst. Vi kan hjelpe til med å muliggjøre dette ved å være standhaftige i tjenesten, vise «utholdenhet i god gjerning». — Rom. 2: 7.

 5. Hvordan kommer tålmodigheten fram i forbindelse med frambringelsen av Rikets frukter?

⁵ I fjor ble det holdt 646 000 hjemmebibelstudier hver uke, og 69 027 av dem det ble studert med over hele verden, ble døpt. Så meget arbeid kreves det altså for at man skal oppnå frukter. Som Jesus pekte på, faller noe av den sannhet som blir sådd, ved veien. Da kommer Djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, slik at de ikke skal tro og bli frelst. Noe faller på steingrunn. Det vil si at enkelte hører Guds Ord med glede, men budskapet får ikke feste dype røtter fordi jordbunnen er steinet, og de tror da en stund, men når forfølgelsens hete kommer, visner de og dør. Noe faller blant torner. Det er når folk hører budskapet, men er så opptatt av dette livs bekymringer og rikdom og fornøyelser at sæden blir kvalt og ikke får vokse fram til modenhet. Det må mange studier til før man finner den rette slags jord, og man må tålmodig luke vekk slikt som ikke er fruktbringende.

 6. Hvorfor bør vi ikke bli motløse når noen forkaster budskapet?

⁶ Et fransk Jehovas vitne forkynte for sine kolleger i sju år uten resultater. Men til slutt fikk han opprettet bibelstudier hos noen av dem, og flere av dem har gjort gode framskritt i sannheten. Hans tålmodighet ble belønnet. Bli derfor ikke utålmodig i tjenesten fordi om det ikke er så mange som tar godt imot deg. Det var ikke alle som hørte velvillig på Jesus, og mange som hørte på ham av nysgjerrighet, trodde ikke på hans lære. Det samme er å vente i dag. Når folk ikke ville høre på Jesus da han forklarte sin himmelske Fars sannheter for dem, hvorfor skulle så vi vente at de vil høre på hans tjenere nå? Det er ingen grunn til å tro at verden skal bli omvendt, og at alle kommer til å høre på budskapet. Likevel blir det gitt en advarsel angående hevnens dag fra Jehova, slik at de som ønsker å gi akt på den, kan unnfly ødeleggelsen. Arbeidet med å skille får-lignende mennesker fra dem som legger en geit-lignende innstilling for dagen, pågår over hele verden. Det som avgjør hvorvidt de skal bli stilt på høyre side, hvor de vil ha Kongen Jesu Kristi gunst, eller på venstre side, hvor de vil ha hans mishag, er hvordan de reagerer på budskapet og behandler budbærerne. Som han sa: «Hva I ikke har gjort imot én av disse minste, det har I heller ikke gjort imot meg.» Når noen avfeier en Rikets budbærer med ordene: «Jeg er opptatt» eller «jeg er ikke interessert», er det derfor i realiteten Kristus de sier dette til, idet vi tjener som hans ambassadører. — Matt. 25: 45; 2 Kor. 5: 20.

 7. Hvordan kan vi anbefale sannheten for alle slags mennesker?

⁷ En representant for Kristus ønsker å utføre sin tjeneste på en slik måte at veien derved kan bli åpnet for et senere vitnesbyrd. Apostelen Paulus ga gode instrukser om dette da han sa: «Men en Herrens tjener må ikke stride, han må være mild [taktfull, NW] imot alle, dugelig til å lære andre, i stand til å tåle ondt, så han med saktmodighet viser dem til rette som sier imot, om Gud dog engang ville gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten og våkne igjen av sitt rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje.» (2 Tim. 2: 24—26) Noen av dem som til å begynne med gjør sterk motstand mot budskapet, gjør det fordi de oppriktig tror på det de tidligere er blitt opplært i, slik tilfelle var med Saulus fra Tarsus. Han førte en omfattende forfølgelse over de første kristne på grunn av sin nidkjærhet for en urett sak, men da han antok den kristne livsførsel, fikk han selv en rikelig del av den forfølgelsen de kristne ble utsatt for. Som han skrev: «Vi . . . viser oss i alt som Guds tjenere: ved stort tålmod i trengsler, i nød, i angst, under slag, i fengsler, i opprør, i strengt arbeid, i nattevåk, i faste.» — 2 Kor. 6: 3—10.

 8. Hvordan bør sannheten gjenspeiles i vår livsførsel?

⁸ Du har kanskje ikke personlig vært utsatt for så alvorlig motstand på grunn av din kristne ferd, men alle innvigde kristne kan vise seg som Guds tjenere på de måter Paulus videre nevner: «Ved renhet, ved skjønnsomhet, ved langmodighet, ved godhet, ved den Hellige Ånd, ved uskrømtet kjærlighet, ved sannhets ord, ved Guds kraft, ved rettferds våpen på høyre og venstre side [rettferdighetens våpen til angrep og forsvar, NW]; i ære og vanære, med ondt rykte og godt rykte, . . . som bedrøvede, men alltid glade, som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt.» Paulus viste at han var likevektig og verdsatte sannheten høyt. Han lot ikke noe ta motet fra seg, men tenkte først og fremst på tjenesten for Jehova. Han kunne være tålmodig trass i slag og fengsling og motstand, for han visste at hans handlemåte hadde Jehovas velsignelse.

Utholdenhet under motstand fra familien

 9. Hvilken handlemåte er det best å følge når man møter motstand innen familien?

⁹ Kanskje du møter størst motstand hos dem som står deg nær. En som setter pris på den langmodighet og tålmodighet Jehova har vist menneskeheten, bør i sannhet også vise langmodighet, godhet og tålmodighet overfor andre og spesielt overfor sin egen familie, selv om de er imot sannheten. Ved tålmodighet og en kjærlig opptreden kan de som er imot, bli hjulpet til å ta imot sannheten i sin tid. Hvis man blir utålmodig med dem, vil kløften bare bli dypere. Hvis de andre i familien vedholdende øver motstand mot en kristen i hans tilbedelse, i hans møtedeltagelse og tjeneste, er det mulig å få en slutt på denne motstanden, ikke ved å gi opp, men ved tålmodig å sette Rikets interesser først. Som Jesus sa: «Den som holder ut til enden, han skal bli frelst.» (Matt. 10: 22, 34—39) Vi får også høre: «Om I er tålmodige når I gjør det gode og allikevel må lide, da finner dette nåde hos Gud.» (1 Pet. 2: 20) Etter en tid vil motstanderne, hvem de enn måtte være, innse at ikke noe kan ta motet fra deg eller få din tålmodighet til å briste, og de vil respektere deg for din holdning.

10, 11. a) Hvilken veiledning gir Peter og Paulus angående kristen oppførsel? b) Hvordan kan de kristnes standhaftighet bli belønnet?

¹⁰ Det kan være at problemet er så stort at du ikke engang kan snakke om sannheten med andre i din familie — de nekter å høre på deg. Selv da kan de bli vunnet, nemlig uten ord, på grunn av god oppførsel paret med dyp respekt. (1 Pet. 3: 1, 2, NW) En slik handlemåte er nødt til å gjøre et godt inntrykk. Et kristent menneske bør ikke gjøre som den gamle verden og gjengjelde med skjellsord, hånlig opptreden og mangel på respekt for motpartens synspunkt. Nei, som Paulus sa: «Jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet, saktmodighet!» (1 Tim. 6: 11) Når en ektemann sier at hans kristne hustru ikke skal delta i tjenesten eller gå på møter, vet hustruen at hun har et alvorlig problem, for hun har høytidelig lovt og innvigd seg til å gjøre Jehovas vilje. Hun ønsker ikke å sette seg opp imot sin mann, og samtidig ønsker hun å være trofast mot sin Skaper. Bibelen gir henne denne formaning: «Strid troens gode strid, grip det evige liv, som du ble kalt til, du som og har avlagt den gode bekjennelse for mange vitner!» Hun vet at hennes mann ikke kan gi henne liv, men det kan være at hun ved standhaftig utholdenhet i sannheten til slutt kan vinne ham for Guds Ord, slik at han tar imot det. Vil hun så være gudfryktig og utholdende og avlegge bekjennelsen offentlig? Det er dette Gud vil. Hun kan ikke oppgi sin tro hvis hun vil ha liv. Derfor viser hun kjærlighet til sin ektemann, men innfrir samtidig sitt innvielsesløfte til Jehova. — 1 Tim. 6: 12.

¹¹ Et Jehovas vitne som ble kjent med sannheten for 28 år siden, ble utsatt for vedvarende motstand fra sin hustru og sine slektninger. De ba for ham og brente vokslys for ham. Da han ble fengslet på grunn av sin tjeneste, sa de at det var til pass for ham. Hans hustru påvirket deres barn til ikke å høre på farens lære. Trass i alt dette var han en kjærlig far og en pålitelig forsørger, slik en kristen far bør være, og han holdt fast ved sannheten. Omsider, etter alle disse årene, leste hustruen en artikkel i Våkn opp! om religionens betydning i familielivet, og den gjorde så dypt inntrykk på henne at hun ba om at Jehovas vitner måtte holde et bibelstudium med henne. Nå har hun tatt imot sannheten og er døpt, og hun og hennes mann gleder seg begge over å være knyttet nærmere til hverandre enn noensinne ved Guds Ord.

12. Hvordan er Job et godt eksempel når det gjelder utholdenhet?

¹² Det er også mange bibelske eksempler som viser hvilke velsignelser som følger med tålmodighet og utholdenhet. Job hadde et lignende problem. Han ble syk og mistet alle sine barn og sin eiendom. Hans venner ble hans motstandere og påsto at han måtte ha gjort noe galt, og at Gud straffet ham. Hans hustru ga ham det tåpelige råd at han skulle forbanne Gud og dø. Men han holdt besluttsomt fast ved sin tro, og Jobs tålmodighet og utholdenhet er velkjent. I Jakob 5: 10, 11 står det: «Mine brødre! ta profetene, som talte i Herrens navn, til eders forbilde i å lide ondt og vær tålmodig! Se, vi priser dem salige som lider tålmodig. I har hørt om Jobs tålmod og sett den utgang som Herren gjorde; for Herren er overmåte miskunnelig og barmhjertig.» Hvis du synes at du har problemer, bør du tenke over hva Job gjennomgikk, og legge tålmodighet for dagen, slik at du kan motta en velsignelse for deg selv og din familie i likhet med ham. Du kan være forvisset om at Jehova ikke vil la deg bli prøvd ut over det du kan bære, og at du vil vinne hvis du ikke gir opp. — 1 Kor. 10: 13.

Hold tålmodig ut til enden

13. Hvordan kan israelittene tjene som et advarende eksempel for oss nå?

¹³ Når et menneske tar imot sannheten fra Guds Ord og begynner å holde seg sammen med den nye verdens samfunn, er han i en lignende stilling som israelittene var i for mange tusen år siden, da de hadde forlatt Egypt og begynt på sin vandring til det lovte land. Mennesker av god vilje i vår tid legger likeledes bak seg den gamle verdens tingenes ordning og dens livsførsel og har som mål å nå fram til den nye, rettferdighetens verden. Det er imidlertid viktig at man ikke blir motløs og utålmodig fordi veien synes lang eller vanskelig. Like etter at israelittene hadde forlatt Egypt, begynte de å klage. Hele menigheten begynte å knurre imot Moses og Aron: «I har ført oss hit ut i ørkenen for å la hele denne store folkeskare dø av hunger.» (2 Mos. 16: 2, 3) De glemte at det var Jehova som ledet dem med en sky om dagen og en ildstøtte om natten. Det var Jehova som ville sørge for dem, noe han ganske snart viste ved å gi dem manna og deretter vaktler å spise. Senere klaget de over at de ikke hadde nok vann, men Moses irettesatte dem med disse ord: «Hvorfor frister I [Jehova]?» Jehova hadde ikke i sinne å la sitt folk dø av tørst. Han lot dem få vann ved Meriba. Men da de sendte noen av sine menn til å utspeide det land de skulle innta, fryktet de likevel for dets innbyggere på grunn av speidernes beretning. De klaget: «Hvorfor fører [Jehova] oss inn i dette land, så vi må falle for sverdet? La oss velge oss en høvding og vende tilbake til Egypt!» Fordi de også denne gang viste at de ikke trodde på Jehova og på hans evne til å lede og beskytte dem, ble de dømt til å vandre omkring i ørkenen i 40 år før deres barn fikk gå inn i det lovte land. — 2 Mos. 17: 2, 3; 4 Mos. 14: 3, 4.

14. Hvordan tjener Kristus som den større Moses?

¹⁴ I dag følger vi lederen Kristus Jesus, den større Moses. Han forsyner oss med rikelig åndelig føde og med sannhetens vann midt i et uttørret land. Han beskytter oss mot all motstand fra Satan og hans horder. Vi ønsker ikke å vise samme mangel på tro og verdsettelse som mange av israelittene gjorde ved at de ble utålmodige overfor Jehova når det gjaldt hans foranstaltninger eller hans måte å gjennomføre sine hensikter på. Vi gjør heller klokt i å gi akt på det løfte som blir gitt i Salme 37: 7, 9: «Vær stille for [Jehova] og vent på ham! . . . For de onde skal utryddes, men de som bier etter [Jehova], skal arve landet [jorden, NW].»

15. Hva gikk budskapet til menigheten i Efesus ut på, og hvilken gyldighet har det nå i denne tiden?

¹⁵ Den første kristne menighet i Efesus ble også rådet til å holde ved med å legge fast tro og nidkjærhet for dagen: «Jeg vet om dine gjerninger og ditt arbeid og ditt tålmod, og at du ikke kan tåle de onde; . . . og du har tålmod og har hatt meget å bære for mitt navns skyld, og du er ikke blitt trett. Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet.» Dette må ha vært et sjokk for brødrene i Efesus. De hadde arbeidet hardt og vært utholdende, men likevel manglet de den nidkjærhet og inderlige kjærlighet og begeistring de til å begynne med hadde for sannheten. Selv om du har vært aktiv i tjenesten i mange år, må du passe på at du ikke kjølner av i den iver og glede du hadde til å begynne med, og du må arbeide for å holde disse egenskaper levende og la dem være drivkraften i ditt liv. (Åpb. 2: 2—4) Jesus hadde forutviten om at dette problem ville komme til å eksistere i dag, for han pekte på at kjærligheten skulle bli kald hos de fleste. Men hvis vi er sterke i troen og regelmessig kommer sammen med menigheten og deltar aktivt i tjenesten for Jehova, vil det ikke gå slik med oss. Vi må heller fortsette med en likevektig livsførsel og la Jehovas interesser komme først i vårt liv og betrakte Riket som vårt mål.

16. Hvorfor kan en kristen vente seg motstand, men hva må han gjøre?

¹⁶ En egenskap som er nær knyttet til tålmodighet, er utholdenhet, det at man tar et avgjort standpunkt for sannheten og ikke gir opp under lidelse eller forfølgelse. Jesus advarte oss om at sannheten ville komme til å møte stor motstand. Han sa: «Var I av verden, da ville verden elske sitt eget; men fordi I ikke er av verden, men jeg har utvalgt eder av verden, derfor hater verden eder. Kom det ord i hu som jeg sa eder: En tjener er ikke større enn sin herre! Har de forfulgt meg, så skal de også forfølge eder.» (Joh. 15: 19, 20) En aktiv kristen kan vente motstand i sin tjeneste, men han må likevel fortsette i trofasthet, for utholdenhet nå i tiden betyr framtidig liv i den nye verden. Ingen kan løpe halvveis fram på veien til liv og vente å få prisen. Man må gå til veis ende. Paulus la vekt på dette i Hebreerne 10: 36: «I trenger til tålmod, for at I, når I har gjort Guds vilje, kan oppnå det som er lovt.» «Derfor, la og oss, da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, avlegge alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og med tålmodighet løpe i den kamp som er oss foresatt.» (Heb. 12: 1) De kristne vil ved Jehovas hjelp kunne fullføre dette utholdenhetsløp ved at de aldri snubler på grunn av mangel på tro, men fortsetter ufortrødent til enden.

17. Hvilken forfølgelse er noen blitt utsatt for på grunn av sannheten, men hva blir resultatet av slik forfølgelse?

¹⁷ I tidligere år og helt fram til nå har mange brødre fortsatt i trofasthet under hard forfølgelse. Nettopp nå sitter to brødre i et land i fengsel på grunn av beskyldninger om «kontrarevolusjonær virksomhet», simpelthen fordi de holdt ved i sin tjeneste med å gjøre håpet i forbindelse med Riket kjent for mennesker av god vilje. I et annet land er det en bror som i mange år har tatt ledelsen i Jehovas vitners kristne virksomhet, som har lidd meget for sannhetens skyld. Han ble fengslet under et tidligere regime, og kunne deretter nyte friheten en stund, og i løpet av den tiden drev han iherdig på i tjenesten. Nå er han blitt forrådt av en han stolte på, og sitter på nytt i fengsel. Men ikke engang trusler om død kan få slike trofaste kristne vekk fra å tilbe Jehova. Følgende ord av Paulus er til stor oppmuntring: «La oss juble når vi er i trengsler, for vi vet at trengsel virker utholdenhet; og utholdenhet en godkjent tilstand; og den godkjente tilstand håp, og håpet fører ikke til skuffelse; for Guds kjærlighet er blitt utøst i våre hjerter gjennom den hellige ånd som ble gitt oss.» (Rom. 5: 3—5, NW; Jak. 1: 2, 3) Brødrene rundt omkring i verden har utholdt meget, enten de har hatt overflod eller mangel, enten det har vært forfølgelse eller fred. Men enten det er gode tider eller vanskelige tider, vet de at deres glede og lykke skriver seg fra en nidkjær virksomhet i Rikets tjeneste. — Fil. 4: 11—13.

18. Hva bør vi gjøre med den kunnskap vi har om sannheten?

¹⁸ De ønsker ikke å grave ned sine talenter ved å nekte å handle i samsvar med den kunnskap om sannheten de har fått, men de bruker dem til enhver tid, og planter, vanner og framelsker det håp de selv gleder seg ved, i andre menneskers hjerter. Tjenerne i Jesu lignelse visste at deres herre ville at de skulle bruke talentene og forøke dem, ikke at de skulle grave ned det som var blitt dem betrodd, og unnlate å bruke det. Vi i vår tid ønsker likeledes å fortsette aktivt i høstarbeidet, og ikke bli grepet i en uforberedt tilstand i likhet med de falske hyrder som slår seg på jordbruk i siste øyeblikk for å unnfly den skam som kommer over dem som følge av at de i mange år har forkynt løgn for betaling. (Matt. 25: 14—30; Sak. 13: 4—6; Mika 3: 11) Jehovas tjenere ønsker å være i stand til å vise at de har vært aktive i vingården og strevd på marken under Jehovas ledelse og deltatt i det store innhøstningsarbeid. De ønsker ikke å gi opp nå når innhøstningen er i full gang, men vil fortsette tålmodig helt til Jehova sier det er nok. — Es. 6: 11; 2 Tess. 1: 4, 5; 2 Pet. 1: 6.

19. Hvordan kan vi sørge for at ikke noe får hindre oss i å være aktive og oppnå frukter, og hvorfor bør vi være tålmodige og utholdende?

¹⁹ Også du kan være med på dette innhøstningsarbeid. Hvis du til din tro føyer dyd, kunnskap og utholdenhet, kan intet hindre deg i å være aktiv og oppnå frukter når du anvender den nøyaktige kunnskap du har fått. Hvis du i en årrekke tålmodig har holdt ved med å fremme den nye verdens interesser, fortsett da å holde fast på de tjenesteprivilegier du har, slik at ingen kan ta fra deg livets krone. (2 Pet. 1: 5—8; Åpb. 3: 10, 11) Vi kan godt være tålmodige, for vi har tiden for oss. Men tiden er ved å utløpe for den gamle verdensordning. Satan vet at han bare har en liten tid. Bare en del av denne generasjons tid er tilbake. Hold derfor tålmodig ut til enden, slik at du kan bli frelst. Fortsett med å forkynne til Jehova sier at innhøstningen er fullført, og han gjør slutt på den gamle verden i Harmageddons ødeleggelse. Husk at «den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst». — Matt. 24: 13; 2 Tess. 3: 5.