Skaff deg de beste venner i hele universet
«Men Israel, du min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, du ætling av Abraham, min venn!» — JESAJA 41: 8.
1. Hva er det som gjør at en ekte venn aldri svikter?
HVOR dyrebar er ikke en sann venn! Men hva må til for å kunne ha en ekte venn? Hva er et varig vennskap først og fremst bygd på? Det er noe som aldri svikter, slik at en sann venn aldri svikter. Hva er det? Det er den egenskapen apostelen Paulus snakket om da han sa: «Kjærligheten svikter aldri.» — 1. Korinter 13: 8, NW.
2. Hvilken spesiell betydning har det verbet som det greske ordet for «venn» er avledet av?
2 Det substantivet i de hebraiske skrifter som er oversatt med «kjærlighet», er avledet av et verb som betyr «å elske». (5. Mosebok 6: 4, 5; jevnfør Matteus 22: 37.) Og når det står «du må elske» i den hebraiske tekst, er det oversatt med verbet agapán i den greske oversettelsen Septuaginta. Men substantivet for «venn» i denne gamle oversettelsen og i de kristne greske skrifter stammer ikke fra dette verbet. Det kommer fra det greske substantivet phílos, som er avledet av et verb som betyr «å nære hengivenhet for». Ifølge gammelgresk blir det altså vist kjærlig hengivenhet overfor en venn eller mellom venner.
3. Med hva slags kjærlighet var Jesu disipler knyttet til ham, sammenlignet med den kjærlighet Gud har til menneskeheten?
3 Det verbet som det greske ordet for «venn» er avledet av, står derfor for noe varmere og mer fortrolig enn den kjærlighet som blir beskrevet med verbet agapán, som forekommer i den greske tekst i Johannes 3: 16, hvor Jesus sier: «Så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Den kjærlighet (gresk: agápe) som Jehova Gud viser, er altså så utstrakt at den kan omfatte hele menneskeverdenen, til tross for at menneskeheten er syndig. Men Guds enbårne Sønn sa til sine 11 trofaste apostler at de var knyttet til ham med en mer inderlig og fortrolig kjærlighet.
Et dyrebart vennskap
4. Hvordan kunne Jesu disipler fortsette å være hans venner, og hvilket privilegium ville det innbefatte?
4 Jesus sa til disse apostlene at de kunne fortsette å være hans venner hvis de fortsatte å gjøre det han befalte dem. Han viste at det ville innbefatte det privilegium å stå i et fortrolig forhold til ham fordi de hadde tillit til ham og han til dem. Han sa: «Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har sagt dere alt jeg har hørt av min Far.» (Johannes 15: 14, 15) Da Jesus sa dette, brukte han ordet phílos om hver av disse apostlene.
5. Hva er et slikt vennskap som blir beskrevet i Ordspråkene 18: 24, basert på, og hvor sikkert er et slikt forhold?
5 Ifølge Ordspråkene 18: 24 sa vismannen under inspirasjon: «Det kan gå galt med en mann som har venner, men det fins venner mer trofaste enn en bror.» Et slikt vennskap er ikke basert på kjødelig slektskap, men på verdsettelse av vennens sanne verd. Ja, kjødelige slektninger skiller kanskje lag av forskjellige selviske grunner, men en pålitelig venn vil være lojal og fortsette å være trofast, uansett hvilke prøvsomme eller vanskelige forhold som måtte oppstå.
6. Hvilket nært vennskap blir vi minnet om, og hvordan viste David senere at dette vennskapet hadde betydd mye for ham?
6 Vi kan i den forbindelse tenke på Jonatan, kong Sauls sønn, og på David, som Jehova Gud hadde utvalgt og salvet til å være Israels konge istedenfor Saul. Deres vennskap varte helt til Jonatan døde på slagmarken. Da David fikk høre den triste nyheten om at Jonatan var død, sang han den klagesangen som står i 2. Samuelsbok 1: 17—27. Han viste hvilket nært forhold han hadde hatt til Jonatan, da han sa: «Bittert sørger jeg over deg, Jonatan, min bror! Jeg hadde deg inderlig kjær. Din kjærlighet var mer verd for meg enn kvinners kjærlighet.» Kong David ville ikke glemme et slikt vennskap eller la være å vise at det hadde betydd mye for ham. Han viste derfor Mefibosjet, Jonatans gjenlevende sønn, barmhjertighet. — 2. Samuelsbok 9: 1—10.
7. a) Finnes det noen som har et slikt vennskap som David og Jonatan hadde, nå i «avslutningen på tingenes ordning»? b) Hvordan kommer det fortrolige forholdet i et slikt vennskap til uttrykk, slik Jesus sa til sine trofaste apostler?
7 I dag finnes det også noen som har et slikt dyrebart vennskap med hverandre. Nå som vi lever i «avslutningen på tingenes ordning», da ’kjærligheten er blitt kald hos de fleste’, kan man tydelig merke varmen fra et slikt kjærlig vennskap blant Jehova Guds innviede, døpte vitner, som forkynner om Riket verden over, slik Jesus forutsa. (Matteus 24: 3—14, vers 3 fra NW) Venner betror seg gjerne til hverandre fordi de stoler på hverandre. Husk hva Jesus sa da han sent en kveld snakket med de 11 apostlene som hadde vært trofaste mot ham: «Jeg kaller dere venner, for jeg har sagt dere alt jeg har hørt av min Far.» (Johannes 15: 14, 15) Ja, de åndelige ting i Guds Ord som skal få sin oppfyllelse eller anvendelse i vår tid, skulle først åpenbares for Herren Jesu Kristi sanne, åndsavlede venner. Så skulle disse vennene få det privilegium og ansvar å gjøre disse tingene, som har vært hemmeligholdt fram til vår tid, kjent for dem som ønsker å bli venner med ham som er kilden til slike hemmeligheter, Jehova Gud.
8. Hvem får komme i et fortrolig forhold til Jehova, og hvordan viste Jesus til den pakten som er forbundet med en slik fortrolighet?
8 Det er slik Jehova har gått fram med hensyn til sine åndsavlede tilbedere, som er tatt inn i den nye pakt gjennom mellommannen, Jesus Kristus. Da Jesus innstiftet Herrens aftensmåltid, sa han: «Denne kalk er [betyr, NW] den nye pakt i mitt blod, som utøses for dere.» (Lukas 22: 20) Dette var i samsvar med Salme 25: 14 (EN), hvor det står: «[Jehova] har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.» Det blir virkelig kunngjort spesielle ting for dem som blir venner med Jehova Gud og hans mellommann, Jesus Kristus.
Jehovas venner
9. Er det overmodig av oss å tro at Jehova vil gjøre oss små mennesker til sine venner? Hvilke skriftsteder kan vi bruke for å vise at dette er det rette syn?
9 Men kan vi virkelig ha den høyeste og allmektige Gud som vår personlige venn? Har han virkelig ydmyket seg i den grad at vi kan bli hans venner? Det er ikke overmodig å tro det. Før Jerusalem ble ødelagt i år 70 e.Kr., skrev Jakob i et brev til de åndelige israelitter: «Dette skriftordet [ble] oppfylt: Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig, og han ble kalt ’Guds venn’.» (Jakob 1: 1; 2: 23; 1. Mosebok 15: 6; Galaterne 6: 16) Et hebraisk skriftord som Jakob henviste til, forteller om hvordan kong Josjafat bad til Gud da Jerusalems sikkerhet ble truet av en stor invasjon: «Var det ikke du, vår Gud, som drev innbyggerne ut av dette landet for ditt folk Israel og gav det til din venn [din elsker, NW] Abrahams ætt for alltid?» (2. Krønikebok 20: 7) Her ser vi at det hebraiske grunnordet som er blitt oversatt med «venn», betyr «en elsker». Abraham elsket utvilsomt Jehova, den Gud som hadde ført ham ut av Ur i Kaldea og inn i det lovte land. Ettersom Abraham elsket Jehova, var han en mann som Jehova kunne gjøre til sin venn, en som han kunne slutte vennskap med.
10. Hvem kom inn på dette med vennskap i Jesaja 41: 8, og hvordan hedret Jehova Abraham på en spesiell måte?
10 I Jesaja 41: 8 kom Jehova selv inn på dette med disse oppmuntrende ordene til Abrahams etterkommere som folk betraktet: «Men Israel, du min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, du ætling av Abraham, min venn!» Den høyeste Gud hedret dette vennskapet med Abraham ved å la ham bli forfader til Jesus Kristus, menneskehetens Frelser, som også skulle frelse Abraham. Denne etterkommeren av Abraham var noe mer enn Jehova Guds venn, for han er Guds elskede Sønn. — Johannes 3: 16.
11. Hvorfor må vi regne med at vårt vennskap med Jehova vil bli satt på prøve?
11 Hvilken slutning kan vi så trekke på grunnlag av alt dette? At det er mulig for mennesker her nede på Jehovas ’fotskammel’ å være hans venner. (Jesaja 66: 1) Det dyrebare vennskap vi har med ham, vil naturligvis bli satt på prøve nå som vi lever i denne gamle verden, for Satan Djevelen, «denne verdens gud», vil forsøke å ødelegge det. — 2. Korinter 4: 4.
12. Hva bør vi i likhet med Job være fast bestemt på å gjøre?
12 Tenk over det som skjedde med den enestående mannen Job, som levde i gammel tid. Den kristne disippelen Jakob sa om ham: «Det er dem som holder ut, vi priser salige. Dere har hørt om Jobs utholdenhet og har sett hvordan Herren lot det gå ham til slutt. For Herren er rik på medlidenhet og miskunn.» (Jakob 5: 11) Job er ingen sagnfigur. Han bodde i landet Us. Djevelen tvilte på at Jobs vennskap med Gud ville vare, og Jehova lot Satan sette Job på en svært hard prøve. Satan gikk inn for å få Job til å fornekte Jehova ved å påføre ham store lidelser. Men Job ville ikke støtte Djevelen ved å fornekte Gud, noe som ville ha ført til at Job ville ha dødd på Satans side i spørsmålet om det universelle overherredømme. Job beviste tvert imot at Satan Djevelen er en simpel løgner. Det beviste også Jesus Kristus da han var på jorden. Men hva med oss, som lever i dag? De som verdsetter Jehovas vennskap, er fast bestemt på å forsvare hans side i dette stridsspørsmålet, som er av universell interesse. Og det vil de gjøre helt til Satan og hans demomer til slutt blir kastet i avgrunnen og brakt til taushet før Jesu Kristi tusenårige styre. — Åpenbaringen 20: 1—4.
13. Hvordan rangerer vennskapet med Jehova Gud og med hans Sønn, og hvilken handlemåte må vi følge for ikke å bli betraktet som slike som billedlig talt er «utro»?
13 Det finnes ikke noe vennskap som kan settes høyere enn det vennskap vi kan ha med den høyeste Gud, Jehova. Det vennskap som rangerer nest høyest, er vennskapet med Guds enbårne Sønn. Et slikt vennskap med dem betyr evig liv i lykke for oss. De fordrer med rette at vi viser dem udelt troskap. Vi kan ikke være deres venner og samtidig være venner med denne dødsdømte, gamle verden. Vi ønsker ikke å bli betraktet som slike som i åndelig forstand har gjort seg skyldig i utroskap. I Jakob 4: 4 (EN) står det klart og tydelig: «I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.» Disse ordene ble rettet til de åndelige israelitter i det første århundre, men de gjelder også de Jehovas vitner som lever nå i det 20. århundre.
Skaff deg ikke venner som vil svikte
14. Hvordan unngår Jehovas vitner å erfare det som ble forutsagt i Sakarja 13: 4—6?
14 Fordi Jehovas vitner ikke gjør seg til venns med denne korrupte, voldspregede gamle verden, blir det gitt et forvrengt bilde av dem, og de blir mishandlet og forfulgt. Det ble også det fremste vitne for Jehova som noen gang har levd på jorden, Jesus Kristus, og de er ikke bedre enn han var. (Åpenbaringen 1: 5; 3: 14) Fordi de oppriktig fortsetter å innrette sin tenkemåte i samsvar med det deres beste Venn, Jehova Gud, sier i sitt Ord, er de blitt spart for det som profetisk ble beskrevet i Sakarja 13: 4—6, hvor det står: «Den dagen skal det skje at enhver profet skammer seg over sine syner når han forkynner, og han skal ikke kle seg i lodden kappe [et offisielt plagg, NW] for å lyve. Han skal si: ’Jeg er ikke noen profet, jeg er en jorddyrker, for det var en som kjøpte meg til trell da jeg var ung gutt.’ Om noen spør ham: ’Hva er det for slags sår du har på brystet?’ da vil han svare: ’Jeg er blitt slått i mine elskeres hus [i mine venners hus, King James Version].’»
15. Hvorfor har kristenhetens presteskap brukt spesielle klær offentlig, og hvem har de av selviske grunner sluttet vennskap med?
15 Kristenhetens presteskap har i flere hundre år brukt ’offisielle plagg’ for å henlede oppmerksomheten på sitt religiøse yrke. De har også gjort det for å skille seg ut fra menighetens andre medlemmer, som de kaller «lekfolket», og for å opphøye seg selv. Disse prestene gjør dette selv om det ikke finnes det minste bevis for at Jesus Kristus og hans apostler og de evangelistene han sendte ut, noen gang brukte offisielle religiøse klær for å henlede oppmerksomheten på sin stilling og for å forherlige den. Nå er vi langt inne i «avslutningen på tingenes ordning», som begynte da «folkeslagenes tid» endte i 1914. (Matteus 24: 3, NW; Lukas 21: 24) Presteskapet har lenge prøvd å gjøre de kommersielle, militære og politiske elementer i denne verden til sine beste venner. Det har de gjort av selviske grunner, med tanke på sitt eget beste, og uten noen samvittighetsskrupler. Men disse vennskapene vil ikke vare lenge!
16. a) Hva vil presteskapets verdslige «venner» ifølge Bibelens profetier om kort tid gjøre med presteskapet? b) Hva vil presteskapet til slutt ikke unnslippe, selv om det får ny status?
16 Både presteskapet og lekfolket befinner seg i en høyst vitenskapelig tidsalder. Verdslige forbindelser blir spent til det ytterste under vår tids press. Prestene hevder at de står i et godt forhold til himmelens Gud, men de har ikke fått noen hjelp av ham til støtte for den kommersielle, militære og politiske tingenes ordning, og de gjør ikke noe som avhjelper verdenssituasjonen, som stadig blir verre. Presteskapets verdslige «venner» vil om kort tid bli klar over at presteskapet er verdiløst, ja, en byrde for dem, ettersom det kommer med falske profetier når det sier at det skal komme tider med større materiell velstand uavhengig av Jehovas rike ved Kristus. Disse verdslige «vennene» vil til slutt bli ansporet til å gi fritt løp for sitt tap av tillit, for sin forakt, ja, sitt hat. De vil gå voldsomt til verks for å tilintetgjøre presteskapet, eller i hvert fall ta av prestene deres offisielle plagg og degradere dem til lekmenn, slik det blir forklart i Sakarja 13: 4—6. Men denne forandringen i status vil ikke hindre dem i å bli tilintetgjort sammen med Babylon den store, den falske religions verdensrike, slik det blir forutsagt i Åpenbaringen, kapitlene 17 og 18. Presteskapets verdslige «venner» vil svikte dem helt.
17. Hvilke venner er det verdt å skaffe seg, og hvor lenge kan vi ha dem som venner?
17 Hvor viktig er det derfor ikke at vi unngår å skaffe oss venner som vil svikte! Men hvor dyrebare bør ikke de beste venner i hele universet være for oss! De er så dyrebare at vi bør gå inn for å ha dem som venner i all evighet.
Hva mener du?
◻ Hva må Jesu disipler fortsette å gjøre for å kunne være hans venner?
◻ Hvordan vet vi at Jehova kan slutte vennskap med mennesker, og hvem lar han komme i et fortrolig forhold til ham?
◻ Hvorfor må vi regne med at vårt vennskap med Gud vil bli satt på prøve?
◻ Hvordan unngår Jehovas vitner å erfare det som ble forutsagt i Sakarja 13: 4—6?
[Bilde på side 9]
David og Jonatan gledet seg over et nært og dyrebart vennskap. Det kan du også
[Bilde på side 11]
Abraham var Jehovas venn. Er du det?