«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens 38. bok — Sakarias

Skribent: Sakarias

Sted skrevet: Det gjenoppbygde Jerusalem

Fullført: 519 f. Kr.

Omspenner: 521—519 f. Kr.

Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.

 1. I hvilken forfatning var templet i Jerusalem da Sakarias begynte å profetere?

DET var kommet til en stillstand! Gjenoppbyggingsarbeidet på Jehovas tempel i Jerusalem hadde stoppet helt opp da Sakarias begynte å profetere. Salomo hadde bygd det opprinnelige tempel på sju og et halvt år (1 Kong. 6: 37, 38), men jødene som hadde vendt tilbake til sitt land og nå hadde vært i Jerusalem i 16 år, hadde langtfra fullført sitt byggearbeid. Arbeidet var blitt fullstendig innstilt på grunn av et forbud fra Artaxerxes (sannsynligvis Gaumata). Men nå var det trass i dette offisielle forbud i ferd med å komme i gang igjen ved at Jehova brukte Haggai og Sakarias til å tilskynde folket til å gjenoppta det og fortsette med det helt til det ble fullført. — Esras 4: 23, 24; 5: 1, 2.

 2. Hvorfor syntes oppgaven uoverkommelig, men hva rettet Sakarias deres oppmerksomhet mot?

² Oppgaven foran dem syntes uoverkommelig som et stort fjell. (Sak. 4: 6, 7) De var få og motstanderne mange, og selv om de hadde en fyrste av Davids slektlinje, Serubabel, hadde de ingen konge, og de var underlagt et fremmed herredømme. Hvor lett var det ikke for dem å bli svake og opptatt av selviske interesser, mens tiden i virkeligheten krevde sterk tro og energisk virksomhet! Sakarias ble brukt for å rette deres oppmerksomhet mot de hensikter Gud hadde nå, og de langt mer storslagne hensikter han hadde i framtiden, og derved styrke dem til det arbeid som skulle utføres. (Sak. 8: 9, 13) De skulle ikke handle som deres utakknemlige forfedre. — Sak. 1: 5, 6.

 3. a) Hvem var Sakarias, og hvorfor var hans navn passende? b) Når ble profetien forkynt og nedskrevet?

³ Hvem var Sakarias? Det er om lag 30 forskjellige personer med navnet Sakarias som blir nevnt i Bibelen. Han som har skrevet Sakarias’ bok, blir imidlertid identifisert som «Sakarias, sønn av Berekias, sønn av Iddo», og han var tydeligvis prest. (Sak. 1: 1; Esras 5: 1; Neh. 12: 12, 16) Hans navn (hebraisk: Z^ekhar·jah’) betyr «Jehova har husket» eller «husket av Jehova». Sakarias’ bok gjør det helt klart at «[Jehova], hærskarenes Gud» husker sitt folk og handler vel med dem for sitt navns skyld. De tidsangivelser som er nevnt i boken, viser at beretningen omspenner om lag to år. (Sak. 1: 1; 7: 1) Det var i Darius’ annet regjeringsår at tempelbyggingen ble gjenopptatt og Sakarias begynte å profetere. Den verdslige historie viser at Darius I, Hystaspes, konge av Medo-Persia, begynte å herske i 522 f. Kr. Sakarias’ profeti ble således uten tvil forkynt og også nedskrevet i løpet av årene 521—519 f. Kr. — Esras 4: 24.

4, 5. a) Hvorfor forutsa Sakarias Tyrus’ fall lenge etter at byen var blitt ødelagt? b) Hvilke spesielle profetier som ble oppfylt på en overbevisende måte, viser at boken er inspirert?

⁴ De som studerer Sakarias’ bok, vil finne mange beviser for at den er autentisk. Ta for eksempel det som skjedde med Tyrus. Det var etter en 13 år lang beleiring at den babyloniske konge Nebukadnesar ødela Tyrus. Ikke desto mindre forutsa også Sakarias mange år senere Tyrus’ fall. Hvorfor? Jo, for før byen Tyrus på fastlandet ble ødelagt, tok innbyggerne med seg sine eiendeler og flyttet til en festning som de hadde opprettet på en klippeøy ikke langt fra stranden. Det var denne øybyen Alexander den store inntok på den tiden han bygde sin berømte fylling. Hensynsløst brente han den, noe som således var en oppfyllelse av den profeti Sakarias hadde kommet med om lag 200 år tidligere.a — Sak. 9: 2—4.

⁵ De sterkeste bevisene for at boken er guddommelig inspirert, har vi imidlertid i oppfyllelsen av dens profetier angående Messias, Kristus Jesus, noe en kan se ved å sammenligne Sakarias 9: 9 med Matteus 21: 4, 5 og Johannes 12: 14—16; Sakarias 12: 10 med Johannes 19: 34—37; Sakarias 13: 7 med Matteus 26: 31 og Markus 14: 27. En kan også merke seg likheten mellom Sakarias 8: 16 og Efeserne 4: 25; Sakarias 3: 2 og Judas 9; Sakarias 14: 5 og Judas 14. For en vidunderlig harmoni det er som særpreger Guds Ord!

 6. a) Hva kan forklare den endrede stil fra kapittel 9 av? b) Hva er tydeligvis grunnen til at Matteus henviser til Sakarias som «Jeremias»?

⁶ Enkelte bibelkritikere sier at den forandrede stilen fra kapittel 9 av tyder på at den siste delen er én eller to andre skribenters verk. Forandringen i stilen er imidlertid på ingen måte større enn forandringen av emner ville tilsi. De første åtte kapitlene behandler saker som var av stor betydning for folket på Sakarias’ tid, men i kapitlene 9 til 14 betrakter profeten en fjern framtid. Mange har lurt på hvorfor Jesus tilskriver Jeremias de ordene i Matteus 27: 9 som han siterer fra Sakarias 11: 12. Det ser ut til at den delen av Bibelen som er kjent som «profetene», på Matteus’ tid begynte med Jeremias’ bok (i stedet for med Esaias’ bok, slik det er i våre bibler). Da Jesus henviste til Sakarias som «Jeremias», kan han derfor ha fulgt den jødiske skikken å henvise til en bestemt del av Bibelen ved å bruke navnet på den første boken i denne delen. Jesus selv brukte betegnelsen «salmene» med tanke på alle de bøkene som er kjent som «skriftene». — Luk. 24: 44.b

 7. Hvordan er bokens innhold ordnet?

⁷ Fram til kapittel 6, vers 8, inneholder boken åtte syner, som ligner på de syner Daniel og Esekiel fikk, og som stort sett dreier seg om gjenoppbyggingen av templet. Disse blir etterfulgt av utsagn og profetier angående oppriktig tilbedelse, gjenopprettelse og den dag da Jehova skal stride.

INNHOLDET AV SAKARIAS’ BOK

 8. Hva viser synet av de fire ryttere angående Jerusalem og folkeslagene?

⁸ Synet av de fire ryttere (1: 1—17). «Vend om til meg, . . . så vil jeg vende om til eder,» sier Jehova, og deretter spør han: «Mine ord og mine råd, som jeg bød mine tjenere profetene å forkynne, har ikke de nådd eders fedre?» (1: 3, 6) Folket innrømmer at de har fått det de har fortjent. Sakarias får nå sitt første syn. Fire ryttere står om natten blant trærne i nærheten av Jerusalem etter å ha vendt tilbake etter en inspeksjon av hele jorden, som de fant stille og rolig. Jehovas engel, som intervjuer dem, er imidlertid bekymret på grunn av Jerusalems tilstand. Jehova selv erklærer at han er meget vred på de folkeslag som har bidratt til Sions ulykke, og at han ’atter skal vende seg til Jerusalem med miskunnhet’. Hans hus skal bygges der, og hans byer skal «flyte over av det som godt er». — 1: 16, 17.

 9. Hvordan forklarer Jehova synet av hornene og smedene?

⁹ Synet av hornene og smedene (2: 1—4). Sakarias ser de fire hornene som atspredte Juda, Israel og Jerusalem. Så viser Jehova ham fire smeder og forklarer at disse skal slå av hornene på de hedningefolk som motstår Juda.

10. Hvilken tilknytning har Jehova til Jerusalems velstand?

¹⁰ Synet av Jerusalems velstand (2: 5—17). Sakarias får se en mann som måler Jerusalem. Byen skal bli velsignet med utvidelse, og Jehova vil være en ildmur rundt omkring den og åpenbare sin herlighet der. Han utbryter: «Hør! Sion, berg deg unna!» og tilføyer følgende advarsel: «Den som rører ved eder, rører ved hans øyestein.» (2: 11, 12) Jehova vil bo hos Sion, og Sion skal fryde seg, og mange hedningefolk skal gi seg til Jehova. Alt kjød blir oppfordret til å være stille for Jehovas åsyn, «for han har reist seg og er gått ut av sin hellige bolig». — 2: 17.

11. Hvordan blir ypperstepresten Josva rettferdiggjort, og hvilken handlemåte blir han oppfordret til å følge?

¹¹ Synet av Josvas utfrielse (3: 1—10). Sakarias får se at ypperstepresten Josva står for retten. Satan anklager Josva, og Jehovas engel refser Satan. Er ikke Josva «en rykende brann, revet ut av ilden»? (3: 2) Josva blir erklært å være renset, og hans skitne klær blir skiftet ut med «høytidsklær». Han blir oppfordret til å gå på Jehovas veier. Jehova ’lar sin tjener Spire komme’ og legger foran Josva en stein som har sju øyne. — 3: 4, 8.

12. Hvilken oppmuntring og forsikring blir gitt angående tempelbyggingen?

¹² Synet av lysestaken og oljetrærne (4: 1—14). Engelen vekker Sakarias for at han skal se en lysestake av gull med sju lamper, flankert av to oljetrær. Han hører Jehova si til Serubabel: ’Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved Guds ånd.’ Det «store fjell» skal bli til en slette foran Serubabel, og templets toppstein skal bli ført fram under dette rop: «Nåde, nåde være med den!» Serubabel har lagt templets grunnvoll, og han skal også fullføre arbeidet. De sju lamper er Jehovas øyne som «farer omkring over hele jorden». (4: 6, 7, 10) De to oljetrær er Jehovas to salvede.

13—15. Hva får Sakarias se i synene av den flygende bokrull, efaen og de fire vognene?

¹³ Synet av den flygende bokrullen (5: 1—4). Sakarias ser en flygende bokrull som er cirka ti meter lang og cirka fem meter bred. Engelen sier at dette er den forbannelse som går ut på grunn av alle dem som stjeler og sverger falsk i Jehovas navn.

¹⁴ Synet av efaen (5: 5—11). Lokket løftes av en efa (rommer om lag 40 liter), og en kvinne som kalles «ugudeligheten», viser seg. Hun blir støtt ned i efaen, som blir løftet mot himmelen av to kvinner med vinger for å føres til Sinear (Babylon) og «settes ned der på sitt sted».

¹⁵ Synet av de fire vognene (6: 1—8). Se! Fire vogner med hester av forskjellig farge kommer fram mellom to kobberfjell. De er himmelens fire vinder. På engelens befaling drar de omkring på jorden.

16. Hva blir profetert angående en kommende «Spire»?

¹⁶ Spiren; hyklersk fasting (6: 9—7: 14). Jehova ber nå Sakarias sette en stor krone på ypperstepresten Josvas hode. Han taler profetisk om en «Spire» som skal bygge Jehovas tempel og herske som prest på sin trone.

17. Hva ønsker Jehova hva tilbedelsen angår, og hva skal skje med dem som motstår hans ord?

¹⁷ To år etter at Sakarias begynte å profetere, kommer noen utsendinger fra Betel for å spørre tempelprestene om visse perioder med gråt og faste skal opprettholdes. Gjennom Sakarias spør Jehova folket og prestene om de er oppriktige når de faster. Det Jehova ønsker, er ’lydighet’ (7: 7, NW), ’rettferdige dommer, miskunnhet og barmhjertighet’ (7: 9). Fordi de motstår hans profetiske ord ved i sin gjenstridighet å sette skulderen imot og ved å gjøre sitt hjerte hardt som en diamant, vil han spre dem som en stormvind blant alle hedningefolkene.

18. Hvilke storslagne løfter om gjenopprettelse gir Jehova?

¹⁸ Gjenopprettelse; «ti menn» (8: 1—23). Jehova erklærer at han vil vende tilbake til Sion og bo i Jerusalem, som skal kalles «den trofaste stad». Gamle mennesker skal sitte på byens torger, og barna skal leke der. Dette er ikke umulig for Jehova, den sanne og rettferdige Gud. Jehova lover å gi levningen av dette folk fred og sier: «Frykt ikke! La eders hender være sterke!» (8: 3, 13) Dette er det de skal gjøre: Tale sannhet med hverandre, dømme rettferdig, ikke tenke ut ondt i sitt hjerte og ikke elske falsk ed. Den tid skal komme da folket i mange byer vil oppfordre hverandre til i oppriktighet å søke Jehova, og da «ti menn» av alle tungemål «skal gripe fatt i en jødisk manns kappefald» og gå sammen med Guds folk. — 8: 23.

19. Hvilket kraftig utsagn blir nå forkynt, men hva blir sagt angående Jerusalems konge?

¹⁹ Utsagn mot folkeslagene; de falske hyrder (9: 1—11: 17). I bokens annen del, kapitlene 9 til 14, går Sakarias over fra de allegoriske syner til den mer alminnelige profetiske stil. Han begynner med et kraftig utsagn mot forskjellige byer, innbefattet klippeøybyen Tyrus. Jerusalem blir oppfordret til å rope høyt i fryd, for, som det sies, «se, din konge kommer til deg, rettferdig er han og full av frelse, fattig og ridende på et asen». (9: 9) Ved å utrydde vogner og bue skal han tale fred til folkeslagene, og han skal herske til jordens ender. Jehova vil kjempe for sitt folk mot Grekenland og frelse dem. «O, hvor stor hans godhet er, og hvor fager han er!» (9: 17, NW) Jehova, som gir regn, fordømmer spåmennene og de falske hyrder. Han vil styrke Judas hus, og Efra’ims menn skal være lik kjemper. De gjenløstes «hjerter skal fryde seg i [Jehova], . . . og i hans navn skal de gå fram». — 10: 7, 12.

20. Hva blir illustrert ved hjelp av stavene «liflighet» og «bånd»?

²⁰ Sakarias får nå i oppdrag å røkte de fårene som er blitt solgt for å slaktes av lite medfølende hyrder, som sier: «Lovet være [Jehova]! nå blir jeg rik.» (11: 5) Profeten tar to staver og kaller dem «liflighet» og «bånd». Ved å bryte i stykker «liflighet» illustrerer han en pakt som blir brutt. Så ber han om å få sin lønn, og de gir ham 30 sølvpenninger. Jehova befaler ham å kaste dem i skattkammeret (NW) og sier meget sarkastisk: «Den herlige pris som jeg er aktet verd av dem!» (11: 13) Nå blir staven «bånd» brutt i stykker for å gjøre brorskapet mellom Juda og Israel til intet. Det skal komme et sverd over de falske hyrder, som har forsømt Jehovas får.

21. a) Hva er Jehovas dom over dem som kjemper mot Jerusalem? b) Hvilken atspredelse og renselse blir forutsagt?

²¹ Jehovas kriger; Jehova blir konge (12: 1—14: 21). Et nytt utsagn begynner. Jehova vil gjøre Jerusalem til en tumleskål for folkene og til en tung stein som sårer dem som løfter på den. Han vil tilintetgjøre alle folkeslag som drar opp mot Jerusalem. Over Davids hus skal Jehova utgyte nådens og bønnens ånd, og folkene skal skue opp til ham som de gjennomstang, og sørge over ham «som en sørger over sin enbårne sønn». (12: 10) Jehova, hærskarenes Gud, erklærer at han skal utrydde alle avguder og falske profeter. Endog foreldrene til en slik falsk profet må skade ham, slik at han i skam tar av seg sin profetkappe. Jehovas medhyrde skal bli slått og fårene skal bli atspredt, men Jehova skal rense en «tredjedel», som skal påkalle hans navn. Han vil si: «De er mitt folk,» og de skal svare: «[Jehova] er min Gud.» — 13: 9.

22. Hva skal skje med folkeslagene og med Jerusalem på «[Jehovas] dag»?

²² «Se, det kommer en [Jehovas] dag.» Alle folkeslag skal angripe Jerusalem, og halvdelen av byen vil måtte gå i landflyktighet, mens en levning blir tilbake. Så skal Jehova dra ut og stride mot disse folkeslag, «som han før har stridt på kampens dag». (14: 1, 3) Oljeberget, som ligger øst for Jerusalem, skal revne fra øst til vest og lage en dal som folk skal søke tilflukt i. På den dag skal levende vann strømme i østlig og vestlig retning ut fra Jerusalem, både sommer og vinter, og «da skal [Jehova] bli konge over hele landet [jorden, NW]». (14: 9) Jerusalem skal ligge trygt, men Jehova skal la en plage ramme alle som har stridt imot Jerusalem. Mens de står på sine føtter, skal deres kjøtt, øyne og tunge råtne bort. De skal bli grepet av redsel. De skal løfte hånd mot hverandre. De som blir igjen av alle folkeslag, skal «år etter år dra opp for å tilbe Kongen, [Jehova], hærskarenes Gud». — 14: 16.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

23. Hvordan er Sakarias’ beretning trosstyrkende?

²³ Alle som studerer og mediterer over Sakarias’ profeti, vil ha stor nytte av det ved at de derved tilegner seg trosstyrkende kunnskap. Sakarias retter ikke mindre enn 52 ganger oppmerksomheten mot «[Jehova], hærskarenes Gud», som den som kjemper for og beskytter sitt folk og gir dem den styrke de etter hvert har behov for. Da motstand i likhet med et fjell utgjorde en trusel mot fullføringen av byggearbeidet, erklærte Sakarias: «Dette er [Jehovas] ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier [Jehova], hærskarenes Gud. Hvem er du, du store fjell som reiser deg foran Serubabel? Bli til en slette!» Templet ble fullført ved hjelp av Jehovas ånd. Hindringer vil også i vår tid bli overvunnet hvis en legger tro på Jehova for dagen. Det er som Jesus sa til sine disipler: «Har I tro som et sennepskorn, da kan I si til dette fjell: Flytt deg derfra og dit! og det skal flytte seg, og intet skal være umulig for eder.» — Sak. 4: 6, 7; Matt. 17: 20.

24. Hvilken billedlig framstilling av lojalitet blir gitt i kapittel 13?

²⁴ I kapittel 13, versene 2 til 6, gir Sakarias en profetisk billedlig framstilling av den lojalitet som særmerker Jehovas organisasjon. Den må prege ethvert forhold mellom menneskene, for eksempel forholdet mellom nære slektninger. Hvis en sønn i en familie profeterer falskt i Jehovas navn, det vil si taler i strid med Rikets budskap og forsøker å øve en urett innflytelse på andre i menigheten av Guds folk, må foreldrene vende seg bort fra ham og betrakte ham som åndelig død. Det samme standpunkt må bli tatt med hensyn til enhver nær slektning som profeterer falskt, slik at han kan skamme seg og føle et stikk i hjertet på grunn av det gale han har gjort.

25. Hvilken tilknytning har profetien til andre skriftsteder hva det å identifisere Messias, den nevnte «Spire», angår, og med hensyn til å belyse hans stilling som Yppersteprest og Konge under Jehova?

²⁵ Som det ble vist i de innledende avsnitt, var det at Jesus dro inn i Jerusalem som konge, «fattig og ridende på et asen», at han ble forrådt for «tretti sølvpenninger», at hans disipler ble atspredt på den tiden, og at han ble gjennomstunget på pelen med en soldats sverd, alt sammen nøyaktig forutsagt av Sakarias. (Sak. 9: 9; 11: 12; 13: 7; 12: 10) Profetien nevner også en «Spire» som den som skal bygge Jehovas tempel. En sammenligning mellom Esaias 11: 1—10, Jeremias 23: 5 og Lukas 1: 32, 33 viser at denne «Spire» er Jesus Kristus, som «skal være konge over Jakobs hus evinnelig». Sakarias beskriver denne «Spire» som en som skal være «prest der han sitter på sin trone», noe som har tilknytning til disse ordene av apostelen Paulus: «Jesus . . . ble yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis», og han «satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene». (Sak. 6: 12, 13; Heb. 6: 20; 8: 1) Profetien viser således at denne «Spire» skal være Yppersteprest og Konge ved Guds høyre hånd i himlene, samtidig som den forkynner at Jehova er den suverene Hersker over alle: «Da skal [Jehova] bli konge over hele landet [jorden, NW]; på den dag skal [Jehova] være én, og hans navn ett.» — Sak. 14: 9.

26. Hvilken herlig «dag» viser profetien gjentatte ganger til?

²⁶ Når profeten omtaler denne tiden, gjentar han uttrykket «på den dag» 20 ganger, og han avslutter tilmed sin profeti med det. Ved å undersøke de mange stedene hvor det forekommer, vil en forstå at den dagen er den dag da Jehova utrydder avgudenes navn og fjerner de falske profeter. (Sak. 13: 2, 4) Det er den dag da Jehova strider mot de aggressive folkeslag og skaper forvirring i deres rekker idet han tilintetgjør dem og tilveiebringer ’dalen mellom sine fjell’ som et tilfluktssted for sitt folk. (Sak. 14: 1—3, 13; 12: 8, 9; 14: 4, 5) Ja, «[Jehova] deres Gud skal frelse dem på den dag, han skal frelse sitt folk som en hjord», og den ene skal innby den andre til gjestebud under vintrærne og fikentrærne. (Sak. 9: 16; 3: 10; Mika 4: 4) Det er den herlige dag da Jehova, hærskarenes Gud, «vil bo hos» sitt folk, og da «levende vann [skal] strømme ut fra Jerusalem». Disse ordene av Sakarias viser at begivenhetene «på den dag» bebuder «en ny himmel og en ny jord» i samsvar med løftet om Riket. — Sak. 2: 15; 14: 8; Åpb. 21: 1—3; 22: 1.

27. Hvordan retter profetien oppmerksomheten mot helligelsen av Jehova?

²⁷ «Hvem vil forakte den ringe begynnelses dag?» spør Jehova. Se! denne velstand skal omfatte hele jorden: ’Mange folkeslag og tallrike hedningefolk skal komme for å søke Jehova, hærskarenes Gud, i Jerusalem, og ti menn av alle hedningefolkenes tungemål skal gripe fatt i en jødisk manns kappefald og si: Vi vil gå med eder; for vi har hørt at Gud er med eder.’ «På den dag» skal det endog stå på hestenes bjeller: «Helliget til [Jehova].» Disse oppmuntrende profetiene er det til stor nytte å studere, for de viser at Jehovas navn skal bli helliget gjennom han rikes Ætt. — Sak. 4: 10; 8: 22, 23; 14: 20.

[Fotnoter]