De velsignede resultater det har gitt å foreta prøven
1. Hvordan gikk det da israelittene hørte på Malakias og kom med hele tienden, og hvordan ble dette belyst mens Nehemias var stattholder i Juda?
HVORDAN gikk det da israelittene rettet seg etter Malakias’ oppfordring og førte hele tienden til templets forrådshus? Jo, prestene og levittene møtte fulltallig fram for å tjene ved templet og ta seg av folkets åndelige behov og sørge for at det ble bevart i et gunstig forhold til sin Gud. Vi har et eksempel på dette fra den tiden da Nehemias var stattholder i provinsen Juda etterat han hadde gjenoppbygd og innvigd Jerusalems murer i 455 f. Kr. «Samme dag ble det innsatt menn som skulle ha tilsyn med forrådskammerne for de hellige gaver, førstegrøden og tiendene; der skulle de samle fra bymarkene det som etter loven tilkom prestene og levittene; for det var glede i Juda over at prestene og levittene nå utførte sin tjeneste. Og de varetok hva det var å vareta for deres Gud, og hva det var å vareta ved renselsen; likeså varetok sangerne og dørvokterne sin tjeneste, således som David og hans sønn Salomo hadde befalt. . . . Og i Serubabels og Nehemias dager ga hele Israel sangerne og dørvokterne det som tilkom dem for hver dag; og de ga levittene hellige gaver, og levittene ga Arons barn hellige gaver.» (Neh. 12: 44—47) Israelittene gledet seg over å se alle tjenerne utføre sine plikter ved templet. Alle tjenerstillingene var besatt. De var glade fordi deres egne bidrag muliggjorde dette ved at alle disse tempeltjenerne ble forsørget på denne måten. Tolv år senere fant Nehemias det nødvendig å gjeninnføre denne måten å støtte templet på, gjeninnsette de levittiske tempeltjenere i deres stillinger og få hele Juda til å yte dem materiell støtte. (Neh. 13: 10—14) Da gledet Juda seg på nytt.
2. a) Hvordan får Jehovas vitner grunn til å glede seg i likhet med Juda på den tiden? b) Hvordan ble tempeltjenerne berørt av forholdene i jordbruket i Israel?
2 På samme måte er det med Jehovas vitner i vår tid. Vi får også grunn til å glede oss når vi gir akt på Guds innbydelse og kommer med de åndelige tiender, for da får vi se at det blir framgang i tilbedelsen ved templet fordi antall aktive, godt understøttede tempeltjenere øker. Fordi levningen av åndelige israelitter kom fram med de åndelige tiender fra 1919 av, var alle som skulle utgjøre det ’åndelige presteskap’ i 1931 samlet sammen og anvist plass blant de 144 000 medlemmer av Ypperstepresten Jesu Kristi legeme. Når de åndelige tiender blir båret til Jehovas hus, blir det velstand der, dets forrådshus kommer til å inneholde rikelig med mat, og tempeltjenerne blir tilgodesett med det de trenger av mat og klær for å kunne utføre sine plikter ved templet. Men hvis jorden kastet lite av seg i fortidens Israel, ville tiendene også bli små selv om de ble innbetalt, og tempeltjenerne ville få tilsvarende dårlig materielt underhold. Hva så?
3. Hvordan ville Jehovas pakt her gjøre seg gjeldende, og hva slags prøve ble han satt på ved at de kom med hele tienden?
3 Her ville Jehovas pakt gjøre seg gjeldende. Ifølge den skulle han så sant hans folk var trofast, sørge for at det ikke ble nødvendig å komme med slike små tiender på grunn av at jorden ga liten avkastning. Hvis de gjorde det de skulle, ville også han gjøre sitt. Han erklærte at de lydig skulle komme med hele tienden og derved prøve ham, sette sin Gud på prøve. Dette var en prøve på om han ville utføre det som pålå ham ifølge pakten. Det var fullt lovlig å prøve ham på denne måten. Det var ikke å friste ham til å gjøre ondt, og det var heller ikke å prøve ham ved å gjøre noe som var ondt eller dåraktig. (Mal. 3: 15; Matt. 4: 5—7) Det var å gjøre noe riktig som pakten påla dem, fordi deres kjærlighet og tro drev dem til det, og innebar ikke at de formastet seg til å gjøre noe utover det pakten tillot. Det var et tegn på at de kjærlig stolte på at Gud trofast ville oppfylle sin del av pakten, slik han lovte det i 3 Mosebok 26: 3—10 og 5 Mosebok 28: 1—14.
4. Hva lovte Jehova å gjøre hvis de prøvde ham, og hva viser dette med hensyn til kilden til velstand?
4 «’Prøv meg nå på denne måte,’ sier hærskarenes HERRE [Jehova], og se om jeg ikke vil åpne himlenes vinduer for dere og utøse en velsignelse over dere til det ikke lenger finnes noe behov.’» (Mal. 3: 10, AT) Himlene er kilden til velstand, for de er Jehovas virkelige forrådshus. (5 Mos. 28: 12; 3 Mos. 26: 4; Jer. 10: 13) Vår velsignelse kommer fra himmelen og ned, ikke fra den materielle jord og opp. Himmelens vinduer er «himmelens sluser». (1 Mos. 7: 11; 8: 2) Gjennom disse sluser utøser Jehova sine rike velsignelser over dem som holder pakten. Han har lovt å utøse denne velsignelse før Jehovas store og forferdelige dag.
5. Hvor lenge er denne prøven blitt foretatt, og har Jehova bestått den?
5 Ved at levningen av åndelige israelitter kjærlig, trofast og nidkjært har kommet med de åndelige tiender siden 1919, har de prøvd Jehova i overensstemmelse med hans nye pakt ved Kristus. Har Jehova bestått prøven? De rikelige velsignelser som er blitt utøst over hans vitner i løpet av de trettiseks årene som er gått siden da, viser tydelig at han har det! Legg merke til hva alle hans velsignelser omfatter:
6. Hva har disse velsignelsene omfattet når det gjelder litteratur?
6 Den 1. oktober 1919 begynte bladet The Golden Age (som senere også kom på norsk med navnet Den gylne tidsalder, og som nå heter Awake! på engelsk og Våkn opp! på norsk) å bli utgitt som et søsterorgan til Vakttårnet. I 1920 begynte utgivelsen av en ny serie brosjyrer. Den første av dem var Talking with the Dead? [Kan man tale med de døde?], og senere kom Millioner av nålevende mennesker skal aldri dø. De gamle bibelske lærebøkene, de sju bindene av Studier i Skriften (1886—1917), ble erstattet av en ny serie lærebøker i bibelkunnskap. Den begynte med Guds harpe, som kom på engelsk i 1921, og nådde sitt høydepunkt da boken You May Survive Armageddon into God’s New World [Du kan få overleve Harmageddon og komme inn i Guds nye verden] ble utgitt i 1955. Alle disse publikasjonene som har kommet ut siden 1919, har framholdt Bibelens lære og forklart Bibelens profetier ut fra et progressivt syn, og ikke i overensstemmelse med tradisjoner eller noe dødt menneskes forståelse. Foruten disse hjelpemidler til bibelstudium har Selskapet Vakttårnet også utgitt bibeloversettelser, både The Emphatic Diaglott, King James-oversettelsen, amerikansk standard-oversettelse og New World-oversettelsen. Det ble også skaffet til veie nye traktater til gratis utdeling, og det er blitt utdelt flere hundre millioner slike traktater siden den første, som het «Utfordring», kom i 1922.
7. Når det gjelder produksjon og sammenkomster?
7 I 1920 begynte Jehovas vitner å trykke sin litteratur med sine egne presser i det lille trykkeriet i 35 Myrtle Avenue i Brooklyn i New York, og denne gren av virksomheten har vokst slik at det nå er nødvendig å utvide det nietasjes trykkeriet i 117 Adams Street med et trettenetasjes bygg, som er under oppførelse like ved det gamle. Vakttårnets Bibel- og Traktatselskaps avdelingskontorer har vokst i antall fra under tjue i 1919 til over sytti nå. De nyeste finnes i Luxemburg og Berlin. I tillegg til stadige område- seksjons- og landssammenkomster, er det også blitt holdt store internasjonale sammenkomster. Den første i rekken var konventet i Cedar Point i 1919, og høydepunktet kom i 1955 da en serie på tretten sammenkomster med navnet «Det triumferende riket» ble holdt og over fire hundre tusen tilhørere kom til det offentlige foredraget «Verden erobres snart — av Guds rike», som ble holdt på ni språk. Over tretten tusen ble døpt ved denne anledning. Filmen «Den nye verdens samfunn i virksomhet», som stadig blir framvist gratis, er hittil sett av hundretusenvis av mennesker over hele jorden siden 1954, og den viser Selskapets trykkeri i drift og en rekke internasjonale sammenkomster under avvikling, spesielt den som ble holdt på Yankee stadion i New York i 1953, da 165 829 mennesker var til stede og hørte det offentlige foredraget som ble holdt der
8. Når det gjelder radio og grammofon og opplæring av forkynnere?
8 Det ble opprettet radiostasjoner, og Selskapets egen radiostasjon, WBBR, har vært i drift siden den ble innvigd i 1924. Vi får nå også gratis sendetid over flere kommersielle radiostasjoner. I mange år ble det skaffet til veie grammofoner og plater med prekener som ble spilt på feltet, og høyttalerbiler ble også benyttet. Det ble bygd nye Betel-hjem som skulle huse arbeiderne ved de forskjellige avdelingskontorene, og det første av dem var Betel-hjemmet i Brooklyn som ble reist i 1927. Vakttårnets bibelskole Gilead, som utdanner misjonærer, ble åpnet i 1943, og som en følge av at det er blitt sendt ut misjonærer derfra til mange land, er det blitt opprettet en mengde misjonærhjem. Teokratiske tjenesteskoler er blitt opprettet i alle Jehovas vitners menigheter, og siden 1943 er det kommet ut flere lærebøker med tanke på disse skolene. Den siste av dem heter «Qualified to be ministers» [Kvalifisert til å være Ordets tjenere].
9. Når det gjelder virksomheten på feltet og arbeidet med å forsvare og juridisk sett grunnfeste retten til å forkynne, og de resultater det har ført til med hensyn til deltagelsen i virksomheten på feltet?
9 Hver måned blir det utgitt et lite blad som behandler tjenesten på feltet. Det het Bulletin i 1922, men kalles nå Budbringer, og er blitt supplert av forskjellige brosjyrer, hvorav Forkynn sammen i enhet er den siste. De omreisende forkynnere som tidligere ble kalt «pilegrimer», har siden 1927 vært erstattet av menn som nå kalles seksjonstjenere og områdetjenere, og som har til oppgave å fremme felttjenesten. For å bekjempe all den urett som fiendene under skinn av rett har skapt mot forkynnelsen av Riket, har Selskapet åpnet en juridisk avdeling som har nedlagt et enestående arbeid for å forsvare og juridisk sett grunnfeste retten til å forkynne det gode budskap om Riket slik Gud har befalt det ved Kristus. De bønnemøter, lovprisningsmøter og vitnesbyrdsmøter som ble holdt midt i uken, er blitt etterfulgt av praktiske ukentlige tjenestemøter. Som en følge av alle disse velsignelser har Rikets forkynnere økt i antall fra noen tusen som var i virksomhet på feltet i 1919, til flere hundre tusen, i alt 642 929, som deltok i vitnearbeidet på feltet ved utløpet av august 1955. Hvilken tilbedelse foregår ikke nå ved templet!
10. Hvordan har således Jehova refset den symbolske «eteren» og gjort det symbolske vintre fruktbart?
10 Når vi betrakter alle disse åndelige foranstaltninger som er gjort for dem som kommer med de åndelige tiender forat det skal være mat i Jehovas hus, kan vi virkelig forstå hvordan han har åpnet himmelens sluser og gitt oss en flom av velsignelser, slik at det nå ikke lenger finnes noe behov. Jehovas vitner er nå det folk på jorden som det blir sørget best for åndelig talt. Han har oppfylt sin profeti: «Og jeg vil true eteren [gresshoppen, fotnote] for eders skyld, så den ikke ødelegger jordens avgrøde for eder; og vintreet på marken ikke skal slå feil for eder, sier [Jehova], hærskarenes Gud.» (Mal. 3: 11) Den sæd vi har sådd, er blitt beskyttet så den har vokst og båret frukt, og fiendene som eter og fortærer liksom gresshopper, har ikke fått lov til å fortære denne frukten ved sine herjinger og legge våre marker golde. Våre fordervelige fiender er blitt refset, men kristenhetens beitemarker er blitt herjet av de symbolske gresshopper som det er profetert om i Joel, kapitel to. Vi befinner oss i en velsignet høsttid. Vårt vintre, Rikets glede, er ikke blitt avsvidd eller ødelagt av utøy slik at den frukten som var under utvikling, har falt av eller tørket inn før vi har fått oppleve vårt hjertes glede. Våre forventninger er blitt innfridd, ja, mer enn det. Vi har derfor åndelig brød å styrke vårt hjerte på og åndelig vin å glede vårt hjerte med når vi holder det gående i Jehovas tjeneste og regelmessig bærer alle de ting som skal være til erindring om vår fullstendige innvielse til ham, inn i hans forrådshus.
11. På hvilken måte er det åndelige Israels folk rikt og lykkelig, og hvordan kan man si at det bor i et land som er tatt til ekte?
11 Når Israels folk i fortiden kom med sin tiende, skulle det bli rikt materielt sett, men det åndelige Israel, Jehovas salvede vitner, er i vår tid åndelig rike. De har fått bekreftelse på at de har Guds gunst og blir velsignet og beskyttet under alle angrep fra fienden. Uansett hvor grusomme og gjennomgripende deres jordiske prøvelser har vært har de alltid kommet seierrikt gjennom dem. De frambringer Jehovas ånds frukt, som er kjærlighet, glede, fred, godhet, tro osv., og de er derfor ikke fordervet av «kjødets gjerninger». De utgjør en ren organisasjon som øver ren tilbedelse. (Gal. 5: 19—23) De har et tilfredsstillende bibelsk budskap, et budskap som herliggjør Gud og tilfredsstiller ens hunger og tørst etter åndelig næring. De er rike fordi de eier Guds uforlignelige, hellige navn, og de befinner seg i en teokratisk jordisk tilstand, et symbolsk «land» som fortjener navnet «ektehustru», for det er ikke et forlatt land, ikke et land uten innbyggere, men et land som med ekteskapelige bånd er uatskillelig knyttet til en levning som ikke vil forlate det. Således har Jehovas forutsigelse gått i oppfyllelse: «Og alle folkene skal prise eder lykkelige; for da skal eders land være et herlig land, sier [Jehova], hærskarenes Gud.» — Mal. 3: 12.
12. a) Hvordan har alle folkeslag prist det åndelige Israel lykkelig og kalt dets tilstand et «herlig land»? b) Hva har de foretatt seg for å få andel i denne åndelige velstand og lykke?
12 Dette har skjedd i den ulykkeligste tid i hele menneskehetens historie, da alle folkeslagene lider på grunn av «begynnelsen til veene» og alle ettervirkningene av dem siden 1914. Mennesker blant alle disse ulykkelige folkeslagene har fått øynene opp for at levningen av åndelige israelitter tilhører den organisasjon Jehova fryder seg over, og som han kaller «min lyst», og disse menneskene forstår at levningen er lykkelig fordi dens Gud er Jehova og den er i et «herlig land», og at han gleder seg over den liksom en brudgom gleder seg over sin brud. (Sl. 33: 12; Es. 62: 4, 5) Slike mennesker av folkeslagene priser den åndelige levning lykkelig. De lengter selv etter åndelig velstand og lykke, og kommer derfor til det ’herlige land’. De slutter seg til den åndelig velstående levning. De går opp til det opphøyde fjell der Jehovas hus står, stiger opp til hans tempels forgårder og gjør felles sak med dem som tilber ham med ånd og sannhet, slik det er forutsagt i Esaias 2: 2—4. Når de blir underrettet om at en varig åndelig velstand er basert på en lydig handlemåte fra deres side, bærer også de sine åndelige tiender inn i Jehovas tempels forrådshus forat det skal finnes mat for tempeltjenerne i hans hellige hus. «For fra solens oppgang til dens nedgang skal mitt navn bli stort blant hedningefolkene, og på hvert sted skal det brennes røkelse og bæres fram offergaver for mitt navn, rene offergaver; for mitt navn skal bli stort blant folkene, sier [Jehova], hærskarenes Gud. . . . jeg er en stor konge, sier [Jehova], hærskarenes Gud, og mitt navn er forferdelig blant folkene.» — Mal. 1: 11, 14.
De blir spart
13. Hvordan har verdslige, stolte mennesker talt og handlet, men hvordan er alle deres falske resonnementer blitt motbevist?
13 Jehovas vitner, som i trofasthet har prøvd sin Gud, er det lykkeligste folk på jorden, og de vet at det ikke er fåfengt å tjene Jehova Gud. Verdslige, stolte mennesker i kristenheten, deriblant den forkastede «onde tjener»-klasse, er ikke lykkelige. De har ingen tro på Jehova Gud slik at de vil prøve ham for å få hans velsignelse. Til dem sier han: «Eders ord har vært sterke mot meg, sier [Jehova]. Og I sier: Hva har vi sagt oss imellom mot deg? I har sagt: Fåfengt er det å tjene Gud, og hva vinning har det vært for oss at vi har aktet på hans bud, og at vi har gått i sørgeklær for [Jehovas], hærskarenes Guds skyld? Og nå priser vi de overmodige lykkelige; ikke alene trives de vel de som lever ugudelig, men de har satt Gud på prøve og har allikevel sloppet fri.» (Mal. 3: 13—15) De har ikke gledet seg over Jehovas opprettede rike, men har motarbeidet dem som kunngjør det. De har gått i sørgeklær framfor hærskarenes Jehova fordi de ikke har forstått stridsspørsmålet og derfor ikke har verdsatt det privilegium å lide for Guds skyld i den store striden om universets overherredømme. De gremmer seg fordi forsettlig onde mennesker i øyeblikket har lykke på sin vei materielt og politisk sett. (Sl. 37: 1, 7) I motsetning til Job ser de materialistisk på saken og laster Gud og beskylder ham for dårskap. (Job 1: 22) De har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft. De tror at deres vanskeligheter har kommet over dem til tross for at de har tjent Gud, mens de faktisk har innfunnet seg fordi de har unnlatt å tjene Gud uselvisk og av hjertet, fordi de har tjent ham formelt for å oppnå selviske fordeler, og ikke med tilbørlig respekt, frykt og kjærlighet. De rikelige velsignelser som er blitt utøst over Jehovas vitner, som har kommet med sine tiender, motbeviser alle de falske resonnementene til kristenhetens misfornøyde, troløse og ulydige religionsutøvere.
14. Hvilken forskjell trer derfor tydelig fram allerede før Harmageddon, slik det er forutsagt?
14 Ja, forskjellen mellom troløse mennesker som raner fra Gud, og den levning som kommer med sin tiende, kommer alt nå til syne før Harmageddon-krigen, «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». (Åpb. 16: 14—16) De har talt respektfullt om Jehova, og ikke forbannet ham. «Da talte de med hverandre de som frykter [Jehova] og [Jehova] lyttet til og hørte det, og det ble for hans åsyn skrevet en minnebok for dem som frykter [Jehova] og tenker på hans navn. Og på den dag som jeg skaper [eller: gjør dette på, AS, fotnote] sier [Jehova], hærskarenes Gud, skal de være min eiendom, og jeg vil spare dem, liksom en mann sparer sin sønn som tjener ham. Da skal I atter se forskjell mellom den rettferdige og den ugudelige, mellom den som tjener Gud, og den som ikke tjener ham.» — Mal. 3: 16—18.
15. Hvem har siden 1931 slått seg sammen med levningen for å tale sammen, og hvordan vil denne levning bli spart og de onde bli avslørt?
15 De som tilhører den levning som frykter Jehova, har kommet regelmessig sammen for å tale med hverandre — gi uttrykk for sine tanker om hans navn. De mennesker av folkeslagene som har innsett at Jehovas navn er stort og forferdelig, har siden 1931 kommet og deltatt i levningens møter for å tale til pris for Jehovas navn. Hærskarenes Jehova sier om levningen at den er hans egen eiendom, som er tatt ut fra alle folkeslagene. (1 Pet. 2: 9) De velvillige menneskene erkjenner også at levningen, som stadig bærer fram sin tiende, er Jehovas eiendom, og de holder seg til den, hans utvalgte folk, forat de kan få del i den forestående frelse sammen med den. De vet at Jehova lover å spare levningen på den dag da han skrider til handling og demonstrerer sin rett til det universelle overherredømme ved å utkjempe og vinne Harmageddon-krigen. I den krigen vil han huske dem og spare dem fra ødeleggelsen, for de står oppskrevet i hans minnebok fordi de frykter ham og bærer hele tienden inn i hans forrådshus. Når han sparer dem og bevarer deres liv i den krigen, kommer han til å gjøre det med den samme ømhet som en far legger for dagen når han sparer en lydig, ærbødig sønn som kjærlig tjener ham. Ved at Jehova frelser dem som frykter ham, og ødelegger dem som forakter ham, skal vi atter en gang få se forskjellen mellom de virkelig rettferdige og de ugudelige, mellom dem som virkelig tjener Gud i overensstemmelse med hans befalinger, og dem som ikke tjener ham.
16. Hvordan er også velvillige mennesker med på å prøve Jehova, og hvilke velsignede resultater får det?
16 Med tanke på denne forestående atskillelsen mellom de to klassene bør alle velvillige mennesker av alle folkeslag nå dra opp til Jehovas hus sammen med levningen og føre de åndelige tiender med seg. Fatt mot til å svare på hans innbydelse til å prøve ham. Hvis du foretar denne prøven, vil du nå få oppleve rikelige velsignelser og åndelig velstand. Det vil føre til at du blir spart gjennom Harmageddon-krigen sammen med levningen, og til at du får evig liv på jorden med både materiell og åndelig velstand i Jehovas nye verden.