at lederskap innen Jehovas teokratiske ordning må bli respektert (12: 28), at blod må betraktes som noe hellig (23: 17), at det må gjøres soning for blodskyld (21: 1—6, 9, 14), at et forstandig menneske kan avverge ulykke for mange (2 Sam. 20: 21, 22; Pred. 9: 15), og at lojalitet mot Jehovas organisasjon og dens representanter må bli opprettholdt «enten det bærer til død eller til liv». — 2 Sam. 15: 18—22.

31. Hvordan gir 2 Samuels-bok profetiske glimt av Guds rike?

³¹ Det viktigste av alt er at 2 Samuels-bok peker fram til og gir noen storslagne profetiske glimt av det rike Gud oppretter og gir til ’Davids sønn’, Jesus Kristus. (Matt. 1: 1) Den ed Jehova sverget overfor David, hvis navn betyr «elsket», for å understreke at Davids rike er et evig rike (2 Sam. 7: 16), blir omtalt i Apostlenes gjerninger 2: 29—36 i forbindelse med Jesus. At profetien om at «jeg vil være hans far, og han skal være min sønn» (2 Sam. 7: 14), virkelig peker fram til Jesus, framgår av Hebreerne 1: 5. Dette ble også bekreftet ved Jehovas røst fra himmelen, som sa: «Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.» (Matt. 3: 17; 17: 5) Til slutt kan vi nevne at det blir henvist til pakten om riket med David i engelen Gabriels ord til Maria angående Jesus: «Han skal være stor og kalles den Høyestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus evinnelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» (Luk. 1: 32, 33) Vi blir stadig mer klar over hvor storslagent dette løfte om Rikets Ætt er, etter hvert som flere ting i forbindelse med det blir åpenbart for oss.

Et godt mottrekk

VED et områdestevne som Jehovas vitner for en tid siden holdt i Texas, ble følgende interessante opplevelse fortalt. Den viser hvordan en med hell kan overvinne motstand.

«Et annet vitne og jeg tok del i forkynnelsen fra hus til hus i et landdistrikt. I det første huset vi besøkte, satt det to menn på verandaen. Mannen i huset var ikke interessert, og gjesten hans, George, var direkte uforskammet mot oss. Han sa at vi var kremmere med Guds Ord, og at han ikke trengte de ’gamle bladene’ våre, ettersom han hadde alt han trengte. Han sa at han leste Bibelen og trodde hvert eneste ord i den. Dermed gikk han.

«Da jeg kom fram til det andre huset, satt George på verandaen og snakket med mannen i huset. Ja, han hadde allerede utrettet det han skulle. Mannen i huset sa at han ikke var interessert. George gikk så sin vei. Da jeg kom til det tredje huset, var han der også — denne gang hos et ektepar.

«Det George ikke visste, var at jeg høsten i forveien hadde levert noe litteratur til disse menneskene. De skulle da reise til Florida for å være der vinteren over. De hadde latt meg få vise dem hvordan de kunne studere litteraturen. Dette var mitt første besøk hos dem etter at de kom tilbake fra Florida. Jeg visste ikke hvordan de likte den litteraturen de hadde fått.

«Da George begynte på sin lekse, kikket jeg bort på mannen og hustruen for å se hvordan de reagerte på det han sa. Jeg la straks merke til at ektemannen følte seg pinlig berørt, ettersom han hadde likt det han hadde lest i Selskapet Vakttårnets bøker. Jeg spurte derfor George: ’Hvor mye av litteraturen har De lest?’

«’Ikke en eneste side,’ svarte han foraktelig, ’og ikke har jeg tenkt å gjøre det heller!’

«’Mener De å fortelle oss,’ spurte jeg, ’at De ikke har lest noe av denne litteraturen og likevel har gjort Dem opp en mening om den og nå forsøker å påvirke andre til å tenke slik som De selv gjør?’

«’Ja, frue,’ svarte han.

«’Og De tror på Bibelen?’ spurte jeg. Han sa igjen at han gjorde det. Jeg ba ham da lese Ordspråkene 18: 13, hvor det står: ’Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.’

«’Det sier Bibelen, og det er jeg enig i,’ sa beboeren, ’og jeg dømmer ingen, og jeg vil heller ikke at noen skal dømme meg.’ De ba meg sitte ned, og George gikk sin vei. Mannen fortalte meg da at han likte den måten vi gransket Bibelen på, og jeg startet straks et hjemmebibelstudium med ham og hans hustru. Jeg så ikke noe til George i det neste huset jeg kom til.»