Hvor omfattende er din kjærlighet?
RUREN er et lite skalldyr som lever i vann. Det er få som vier den noen særlig oppmerksomhet. Ruren har imidlertid en bemerkelsesverdig evne: Den vet hvordan den skal feste seg til ting. Og hva er dens hemmelighet? Den fremstiller et slags lim som er så sterkt at et sjikt på bare 0,008 millimeter har en «forskyvningsstyrke» på cirka 500 kilo pr. kvadratcentimeter. Den som har forsøkt å fjerne en rur fra den fortøyningen den har valgt, kan bekrefte hvor sterkt dette bindemidlet er.
De kristne kjenner til noe som kan sammenlignes med dette. Jehovas organisasjon på jorden består av mennesker som tilhører alle nasjoner og raser og alle språk- og samfunnsgrupper. Likevel er den preget av sterk enhet. Hva er så dens hemmelighet? Den har også et sterkt bindemiddel, et bindemiddel som er langt sterkere enn den lille rurens lim. Apostelen Paulus fortalte oss hva dette bindemidlet er, da han skrev: «Ikle dere kjærligheten, for den er et fullkomment enhetens bånd.» — Kolosserne 3: 14, NW.
Det er naturligvis ikke slik at alt som kalles kjærlighet, forener. Mange kriger er blitt utkjempet under påskudd av «fedrelandskjærlighet». Selvisk kjærlighet kan føre til sjalusi. «Kjærlighet til penger er en rot til alt ondt.» (1. Timoteus 6: 10) Og våre dagers kritiske tider skyldes til dels det forhold at mange mennesker er «egenkjærlige». — 2. Timoteus 3: 1, 2, EN.
Hva slags kjærlighet er det så som forener de kristne? En uselvisk kjærlighet.
Hvor skriver denne kjærligheten seg fra?
Dette spørsmålet blir besvart med tre enkle ord som apostelen Johannes nedskrev: «Gud er kjærlighet.» (1. Johannes 4: 8) Jehovas kjærlighet kommer til uttrykk ved hans godhet mot oss. Alt godt vi har, kommer i siste instans fra ham. «All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra.» (Jakob 1: 17) Det gjelder alt det vi kan glede oss over i den fysiske verden, og det gjelder spesielt de åndelige velsignelser som blir så rikelig utøst over kristne som setter pris på åndelige verdier.
Jesus Kristus henledet vår oppmerksomhet på enda et bemerkelsesverdig uttrykk for Jehovas kjærlighet da han sa: «Han [Jehova] lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett.» (Matteus 5: 45) Og Jehovas kjærlighet til menneskeheten i sin alminnelighet kommer ikke bare til uttrykk ved de materielle velsignelser han sørger for, for Jesus sa: «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Johannes 3: 16) Hvordan skulle kjærligheten kunne være mer omfattende?
Ved å vise en slik kjærlighet til menneskeheten gir Jehova uttrykk for en kjærlighet som er bygd på prinsipper. På gresk blir denne form for kjærlighet kalt agápe. Jehova viser en slik kjærlighet overfor de kristne også. Men hans kjærlighet overfor dem har enda en nyanse. Når en person reagerer positivt på Guds kjærlighet, gir Jehova uttrykk for philía, et gresk ord som betyr «vennskap» eller «hengivenhet». Jesus forsikrer oss: «Faderen selv nærer hengivenhet for dere, for dere nærer hengivenhet for meg.» — Johannes 16: 27, NW.
Etterlign Guds kjærlighet
Den kjærlighet som tjener som et enhetens bånd blant de kristne, er i samsvar med Jehovas eget enestående eksempel. Som apostelen Johannes sa: «Vi elsker fordi han elsket oss først.» (1. Johannes 4: 19) En slik kjærlighet er et kjennetegn på en sann kristen og er virkelig en frukt av Guds hellige ånd. — Johannes 13: 34, 35; Galaterne 5: 22.
En kristens kjærlighet må først og fremst være rettet mot hans himmelske Far. Deretter bør han vise kjærlighet overfor sine medmennesker. (Matteus 22: 37—39) Ettersom Guds kjærlighet er så omfattende, må vår kjærlighet til våre medtroende også være omfattende; den må være «utvidet». Apostelen Paulus sa derfor til de kristne i Korint: «Vår munn er opplatt mot eder, I korintiere, vårt hjerte har utvidet seg. . . . utvid også I eders hjerter!» — 2. Korinter 6: 11—13, EN.
Hvordan kan vi etterligne Jehovas kjærlighet? La oss se på noen eksempler.
«Utvid» kjærligheten i familien
Paulus advarte om at det i de «siste dager» ville være mangel på «naturlig hengivenhet». (2. Timoteus 3: 1—3, NW) Ikke desto mindre bør kjærligheten være stor i den kristne familie, både den kjærlighet som er basert på prinsipper (agápe), og den kjærlighet som er et uttrykk for vennskap og hengivenhet (philía). — Matteus 10: 37; Efeserne 5: 28; Titus 2: 4.
Det er ikke alltid lett å vise kjærlighet. Økonomiske problemer kan ofte resultere i sårede følelser i en familie. Den ene ektefellen blir kanskje av og til ergerlig på grunn av at den andre er så opptatt. En hustru kan komme til å føle at hun blir forsømt, eller at hun blir tatt som en selvfølge. Mange tenåringer synes at foreldrene deres ikke forstår dem. Hvordan kan disse og lignende problemer løses?
I bunn og grunn er løsningen at den enkelte etterligner Guds eksempel og ’utvider’ sin kjærlighet. «Dere hustruer skal underordne dere under deres menn, som det sømmer seg for kristne,» sa Paulus. «Dere menn skal elske deres hustruer og ikke være harde mot dem. Dere barn skal være lydige mot foreldrene deres i alle ting, for det er Herrens gode vilje. Dere fedre skal ikke behandle barna slik at de blir forbitret og mister motet.» — Kolosserne 3: 18—21.
Å be om hjelp til å legge kjærlighet for dagen vil virkelig vise seg å være effektivt når det oppstår problemer. Det samme kan sies om god kommunikasjon i familien og regelmessige bibelske drøftelser. (5. Mosebok 6: 4—9) Mange familier har funnet at det er til hjelp å bruke artiklene «De unge spør . . . » i bladet Våkn opp! som grunnlag for en slik kjærlig kommunikasjon.
Kjærlighet til alle i menigheten
Det er sørgelig når foreldre og barn ikke viser kjærlighet overfor hverandre. Det er også sørgelig når medkristne kommer til kort med hensyn til å vise hverandre kjærlighet. Apostelen Johannes sa: «Den som ikke elsker sin bror som han har sett, han kan ikke elske Gud som han ikke har sett.» — 1. Johannes 4: 20.
Kjærligheten hjelper oss til å håpe på det beste når det gjelder våre åndelige brødre. (1. Korinter 13: 4, 7) Vi ser kanskje at vår bror kjemper med problemer — kanskje til og med at han ’høster det han har sådd’, som følge av at han tidligere har fulgt en uforstandig handlemåte. (Galaterne 6: 7) Ikke desto mindre vil kjærligheten hjelpe oss til å bevare en positiv holdning overfor ham. Vi vil unngå slike tanker som: ’Jeg har nå alltid hatt mine tvil med hensyn til ham.’ Selv om vår bror kanskje er svak i troen, kan vi gjenspeile Jehovas tålmodighet med de svake og forsøke å etterligne hans kjærlige barmhjertighet. — 2. Peter 3: 9.
Den kjærlighet som rår blant Jehovas tjenere, bidrar til å stabilisere unge kristne i de vanskelige tenårene. Da en ung afrikansk pike ble spurt om hva det var som hadde hjulpet henne til å holde fast ved den sanne tilbedelse, sa hun: «Jeg tror at det ikke bare har vært det som jeg har lært ut fra Bibelen, men jeg tror at det som har gjort størst inntrykk på meg, er den kjærlighet jeg har sett når jeg har vært til stede på kristne møter, og den måten jeg er blitt mottatt på.»
Ja, en slik kristen kjærlighet kan bidra til å binde menighetens medlemmer sammen. Men la oss huske at Jehovas kjærlighet omfatter hele menneskeheten. Hvordan kan vi etterligne ham hva dette angår?
Å elske dem vi ikke kjenner
Jesus fremhevet en enestående måte å gi uttrykk for kjærlighet på selv overfor mennesker som vi ikke kjenner. Han sa: «Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matteus 24: 14) Ja, Jehovas vitner viser sin kjærlighet til andre når de forkynner det gode budskap for mennesker som er helt og holdent fremmede for dem.
Kjærlighet til menneskene i sin alminnelighet får også de kristne til å hjelpe fremmede på andre måter. I likhet med samaritanen i Jesu lignelse forsøker de å være gode naboer og «gjøre godt mot alle», noe som ofte har brakt uventet gode resultater. (Galaterne 6: 10; Lukas 10: 29—37) La oss nevne et eksempel på dette. En ung pike i Alaska som tok del i evangeliseringsarbeidet cirka 260 kilometer fra sitt hjem, traff en familie som var helt utarmet og ikke hadde anledning til å reparere bilen sin, som hadde gått i stykker. Da pikens far fikk høre om hvilken situasjon de var i, kjørte han de 520 kilometerne fram og tilbake for å hjelpe dem. Dette gjorde det mulig å fortelle familien om Jehovas hensikter og om Riket. Etter at mannen og hans hustru hadde studert Bibelen, symboliserte de sin innvielse til Jehova. Nå erfarer også de den glede det er å forkynne det gode budskap for andre. — Apostlenes gjerninger 20: 35.
Kan en elske dem som hater en?
De kristne må imidlertid ikke bare vise kjærlighet overfor fremmede. Jesus sa til sine disipler: «Elsk deres fiender og be for dem som forfølger dere, så dere kan være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett.» — Matteus 5: 44, 45.
Er det virkelig mulig å elske dem som forfølger oss? Under den annen verdenskrig ble Jehovas vitner i Nazi-Tyskland brutalt slått, og de ble tvunget til å utføre hardt arbeid til tross for at matrasjonene var små. Det sier seg selv at de ikke kunne nære noen særlig hengivenhet (philía) overfor sine forfølgere. Ikke desto mindre viste de dem den samme kjærlighet (agápe) som Jehova viser overfor hele menneskeheten. Når det var mulig, gjorde Jehovas vitner derfor forfølgerne kjent med sannhetens livgivende budskap. Og noen av disse ble til slutt kristne.
Mange av dem som forfølger Guds tjenere, gjør det på grunn av uvitenhet. Det var tilfellet med Saulus, som senere ble apostelen Paulus. (Galaterne 1: 13, 14) Når vi er klar over at slike forfølgere i virkeligheten er offer for Satans falske propaganda, kan det hjelpe oss til å ha en mer kjærlig holdning overfor dem. — 2. Korinter 4: 4.
Jehova Gud, som er i besittelse av varme og følelser, finner glede i å belønne dem som viser kjærlighet i familien, i menigheten, overfor fremmede og endog overfor fiender. En slik kjærlighet binder familiemedlemmer og menighetens medlemmer fast sammen, akkurat som rurens sekret gjør det mulig for den å lime seg fast til en stein. Kjærligheten oppmuntrer dessuten fremmede til å komme og få del i den kristne enhet. Ja, har vi ikke grunn til å sette pris på Guds kjærlighet og reagere positivt på den ved å la vår kjærlighet omfatte enda flere? Jo, det har vi virkelig! La oss derfor «fortsette å gjøre det i større utstrekning». — 1. Tessaloniker 4: 9, 10, NW.