Ville Jesus ha gjort det?

JESUS KRISTUS, Guds Sønn, var en stor lærer og leder. Han har påvirket menneskeslekten til å gjøre det gode i langt større grad enn noe annet menneske har gjort. Hvor annerledes ville ikke verden, og da særlig kristenheten, ha vært, hvis flere mennesker hadde stilt seg selv spørsmålet: «Ville Jesus ha gjort det?» og så fulgt den samme handlemåte som han ville ha fulgt!

Ville Jesus for eksempel ha vært så oppsatt på å få en høyere stilling i samfunnet at han ville ha løyet, bedratt og stjålet for å oppnå det? Ville han ha forsømt å lese i Bibelen og tilbe sin Far for i stedet å benytte tiden til å tjene noen ekstra penger? Nei, det ville han slett ikke ha gjort. Han levde i samsvar med de prinsipper han forkynte: «Alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem; for dette er loven og profetene.» «I kan ikke tjene Gud og mammon. . . . Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette,» det vil si, det dere skal spise, og det dere skal drikke, og det dere skal kle dere med, «i tilgift». — Matt. 7: 12; 6: 24, 25, 33.

Ville Jesus ha satt tilberedningen og nytelsen av et veltillaget måltid mat foran åndelige interesser? Nei, det ville han ikke, for etter at han hadde fastet i 40 dager, minnet han Fristeren, Satan Djevelen, om at «mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn». Det hendte at han var så ivrig opptatt med å lære andre, som for eksempel da han forkynte for den samaritanske kvinnen ved brønnen i Sykar, at hans disipler mente det var nødvendig å minne ham om at han måtte spise: «Rabbi, et!» Matt. 4: 4; Joh. 4: 31—34.

Fordi Guds ånd virket i Jesus på en enestående måte, utførte han mange store gjerninger. Han helbredet syke, skaffet mat til tusenvis av mennesker på mirakuløst vis, stilte stormen på sjøen og oppreiste til og med døde. Førte den store makt han hadde, til at han ble oppblåst og følte seg høyt hevet over alminnelige mennesker? Han forkynte også med stor veltalenhet og holdt interessen fanget hos store skarer av mennesker. Men steg alt dette ham til hodet? Gjorde det ham innbilsk? Nei, Jesus oppførte seg ikke slik, for han sa om seg selv: «Ta mitt åk på eder og lær av meg! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» Han vasket til og med sine disiplers føtter, enda han var deres «herre og mester». — Matt. 11: 29, 30; Joh. 13: 4—14.

Legg også merke til hvor opptatt menneskene i våre dager er av erotikk. For selvisk vinnings skyld benytter kommersialismen seg av menns, kvinners og barns svakheter og framstiller kjønnslivet, både det lovlige og det ulovlige, som det viktigste og mest ønskverdige i livet. Dette har ført til at det er blitt alminnelig utbredt å fortelle smussige historier og tvetydige, slibrige vitser, å lese pornografiske romaner og blad og å se umoralske filmer og teaterstykker. Men ville Jesus ha gjort noe av dette? Ville han ha drevet utukt eller ha danset en slik sanselig dans som for eksempel twist? Det er som om mennesker som kaller seg kristne, har omvendt seg til fallosdyrkelse eller kjønnsdyrkelse. Hvor fjernt er ikke alt dette fra den høye standard Jesus satte og levde i samsvar med! «Jeg sier eder at hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har alt drevet hor med henne i sitt hjerte.» — Matt. 5: 28.

Ville Jesus Kristus, som kom til jorden for å gi sitt liv for mennesker av alle raser, latt rasefordommer være bestemmende for sine handlinger? Selvfølgelig ikke. Likevel er rasefordommer svært utbredt i vår tid, særlig i den delen av verden som kalles kristenheten. En gruppe som tilhørte baptistenes verdensforbund, lykkønsket guvernøren i Mississippi, Ross Barnett, fordi han hadde forsøkt å hindre en farget i å bli opptatt ved universitetet, og den oppfordret ham til og med til å gå i døden hvis det var nødvendig, for å hindre den fargede studentens opptagelse! Visse brorskapsordener, for eksempel frimurerlosjen, som gir seg ut for å følge høye prinsipper, nekter fargede adgang og henstiller til dem å danne sine egne segregerte losjer. Den amerikanske frimurerlosjen Prince Hall er et eksempel på dette. Etterligner du det eksempel Jesus satte, eller følger du ordtaket: ’Når du er i Roma, så gjør som romerne’?

Var Jesus en analfabet i religiøs henseende, slik mange mennesker i kristenheten er i dag, noe som gir seg til kjenne ved at de vet lite om hva de bør tro, og hvorfor de bør tro det? Nei, beretningen om det han sa, viser at han hadde satt seg godt inn i sin Fars Ord. Han kjente det så godt at han ved alle anledninger kunne legge fram bibelske beviser: «Det er skrevet.» «Har I aldri lest i skriftene?» «Har I da ikke lest hva som er sagt eder . . . av Gud?» og så videre. — Matt. 4: 4; 21: 42; 22: 31.

I dag er det også mange som forsømmer å be. Noen ber på en rutinemessig måte, mens andre sier det samme om og om igjen, og bønner som blir bedt offentlig, blir ofte framsagt mer med tanke på andre mennesker enn med tanke på Gud. Ville Jesus ha gjort seg skyldig i noe av alt dette? Nei, tvert imot, han ba ofte, og han ba oppriktig, og han fordømte både det å be for å bli sett av andre og å gjenta det samme om og om igjen i sine bønner. — Matt. 6: 5—8; Luk. 6: 12; 11: 1; Joh. 17: 1—26.

Ville Jesus i likhet med så mange mennesker i vår tid ha følt seg forlegen, enten på grunn av manglende kunnskaper eller på grunn av menneskefrykt, når noen begynte å snakke med ham om hans religiøse overbevisning? Nei, han hadde en helt annen sinnsinnstilling, for hensikten med at han kom til jorden, var at han skulle vitne for sannheten, og denne hensikten oppfylte han. Han passet på å benytte alle anledninger til å ære sin Far og opplyse og trøste andre. — Joh. 18: 37; 4: 16—26; Åpb. 3: 14.

Ja, hvor annerledes ville ikke verden være hvis alle som påstår at de anerkjenner Jesus Kristus som en stor lærer og leder, hadde stilt seg selv spørsmålet: «Ville Jesus ha gjort det?» og så fulgt den samme handlemåte som han ville ha fulgt! Hvilken ære ville ikke da ha blitt vist Gud, hvilke høye prinsipper ville ikke da ha blitt fulgt, og hvor stor nestekjærlighet ville ikke da menneskene ha vist overfor hverandre! Men hvordan kan en så avgjøre hvorvidt Jesus ville ha gjort eller ikke ha gjort visse ting? Det kan en gjøre ved å sette seg godt inn i hvordan han levde, og hva han lærte, noe som kan sammenfattes i de to store bud: Du skal elske Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel, hu og makt, og din neste som deg selv. Hensikten med dette bladet er nettopp å hjelpe deg til å oppnå denne kunnskapen. — Mark. 12: 29—31.