Hva Bibelen sier

Hva er «Guds rike»?

GUDS rike var det viktigste tema for Jesu forkynnelse. «[Jeg må] forkynne det glade budskap om Guds rike. Det er det jeg er utsendt for,» sa han. (Luk. 4: 43) I nesten 2000 år har de kristne bedt de ordene som Jesus lærte dem å be i sin mønsterbønn: «La ditt rike komme.» (Matt. 6: 10) Hva er det «rike» som Jesus forkynte, og som han lærte sine disipler å be om?

I Bibelen betegner ordet «rike» noen ganger overherredømme, kongemakt, herredømme, kongeverdighet, kongedømme. (Sal. 145: 11—13; Dan. 1: 1; 2: 1; 8: 1, NW) Guds Ord viser at Skaperen alltid har innehatt kongedømmet i denne forstand. «Herren er konge for evig og alltid,» sa salmisten. (Sal. 10: 16; jevnfør Daniel 4: 3, 34, 35; 1. Timoteus 1: 17.) Bibelen bruker også ordet «rike» om det middel som blir brukt ved utøvelsen av en konges overherredømme. La oss se på hvordan Bibelen klargjør dette.

Guds trofaste tjener Daniel fikk et syn hvor en rekke verdensrikers oppkomst og fall helt fram til enden på denne tingenes ordning ble forutsagt. (Dan. 2: 31—33, 36—43) Disse rikene skulle bli etterfulgt av noe helt spesielt. Vi leser: «Men på den tid da disse kongene rår, skal himmelens Gud opprette et rike [ved sin Sønn, Messias] som aldri i evighet går til grunne. Det riket skal ikke gå over til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå i evighet.» — Dan. 2: 44.

Alle former for menneskelig herredømme ville ikke kunne fjernes på noen annen måte. Det rike som utretter dette, er den makt og myndighet som innehas av den konge Gud benytter for å utøve sitt overherredømme. Et annet profetisk syn gir oss flere opplysninger om dette riket. Daniel skriver: «Se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn. Han nærmet seg den gamle av dager [Jehova Gud] og ble ført fram for ham. Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri til grunne.» (Dan. 7: 13, 14) Denne «menneskesønn» er den herliggjorte Jesus Kristus. — Matt. 26: 64; Åp. 1: 7.

Den «menneskesønn» som skal herske i dette riket, vil imidlertid ha en gruppe medregenter. Daniel 7: 18, 22, 27 sier om dem: «Den Høyestes hellige skal overta riket . . . Da fikk Den Høyestes hellige sin rett, og tiden kom da de hellige fikk riket i eie. Kongedømmet og veldet og makten i rikene under himmelen skal bli gitt til det folk som er Den Høyestes hellige. Deres rike skal være et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde dem.»

I det riket hvor denne «menneskesønn» hersker, har han således en gruppe medregenter. Men hvem er de?

Jødene i gammel tid forsto at denne «menneskesønn» var den lovte Messias. Ettersom Bibelen noen steder omtaler israelittene som Guds «hellige», ventet de at Messias en dag ville begynne å herske over verden sammen med andre israelitter. (Sal. 34: 10; 89: 6, 8) Et bibelleksikon (Thayers Greek-English Lexicon of the New Testament) forklarer: «Jødene ventet seg et rike med den største lykksalighet, et rike som Gud ville opprette ved Messias for å oppreise de døde til liv og gjøre jorden og himmelen ny igjen; i dette rike skulle de [jødene] for alltid ha makten over alle verdens nasjoner. Dette rike ble kalt Guds rike eller Messias’ rike.»

Det var imidlertid visse trekk ved Guds rike som jødene ikke forsto. Da Jesus kom til jorden, talte han til disiplene om «hemmeligheten om Guds rike». (Mark. 4: 11) I de inspirerte kristne greske skrifter er det tre trekk ved denne ’hemmelighet’ som blir framhevet:

1) Den «menneskesønn» som er forutsagt i profetiene, er Guds himmelske, enbårne Sønn, som kom til jorden som Jesus Kristus, døde en offerdød ved å gi sitt liv som en løsepenge for den syndige menneskehet og vendte tilbake til himmelen. — Joh. 1: 14; 3: 13; 1. Tim. 2: 5, 6; 3: 16.

2) De «hellige» som hersker med Kristus, skulle tas fra jorden til himmelen. — Luk. 22: 28—30; Joh. 14: 1—3.

3) Disse medregentene skulle velges ut, ikke bare blant de kjødelige jøder, men også blant mange andre folkeslag. — Ef. 3: 3—6; Kol. 1: 26, 27.

Vil alle «kristne» komme til himmelen og tjene i dette riket? Nei, vi har allerede lært at det skal ha jordiske undersåtter. (Dan. 7: 14, 27) Det er bare et begrenset antall som blir tatt til himmelen for å herske sammen med Menneskesønnen. Apostelen Johannes gir i denne forbindelse viktige opplysninger i Åpenbaringen:

«I mitt syn fikk jeg se Lammet [Jesus Kristus] stå på Sions berg og sammen med det de 144 000 som hadde Lammets navn og dets Fars navn skrevet på pannen. . . . de 144 000, de som er frikjøpt fra jorden. . . . Det er de blant menneskene som er frikjøpt for å være en første frukt for Gud og Lammet.» — Åp. 14: 1—4; jevnfør Åpenbaringen 5: 9, 10; 7: 4.

Det er således tydelig at de som står (eller hersker) i himmelen sammen med Lammet, Jesus Kristus, ikke utgjør alle dem som blir kristne og oppnår evig frelse. Bare en «første frukt» skal være med på å herske fra himmelen. Alle de andre trofaste tjenere for Gud vil oppnå evig liv under fullkomne forhold her på jorden. — Åp. 21: 3, 4.

Hva er så det Guds rike som Jesus forkynte, i betraktning av disse bibelske opplysningene? Det er den himmelske regjering som består av Jesus Kristus og hans «144 000» medregenter, «Kristi medarvinger». (Rom. 8: 17) Messias’ rike vil «komme» ved at det griper inn for å fjerne de nåværende systemer for menneskelig herredømme på jorden. (Sal. 2: 7—9) Etter dette kommer Guds styre til å bli utøvd over hele jorden. (Dan. 2: 34, 44) For noen strålende framtidsutsikter dette er!

Er det maurtuer?

Reisende i Vest-Afrika som første gang oppdager noen eiendommelige rødaktige konstruksjoner som vanligvis kalles maurtuer, kan få sin nysgjerrighet vakt. Disse «tuene» kan bli over en meter i diameter ved bakken, og de kan bli seks meter, høye. Men de er ikke maurtuer i det hele tatt. De kalles termittuer, og de bygges av termitter fra den røde laterittjorden som dekker det meste av Afrika. Termittene klistrer jordpartiklene sammen og bygger en sukkertopplignende tue. Noen langsgående striper får tuene til å se ut som støtter. Selv om tuene innvendig er oppdelt i flere etasjer med ganger og kamre for de forskjellige samfunnsklasser av dette insektet, er tuene sterke nok til å kunne tåle mer enn vekten av et menneske.

Unntatt når det gjelder utseendet, er termitter ikke beslektet med maur. De står nærmere den familien som døgnfluen hører til. I mange deler av Afrika betraktes stekte termitter som litt av en delikatesse, og de utgjør ofte et nødvendig proteintilskudd til kosten.