Hvordan vi kan identifisere den sanne religion

DET som er sant og rett, må være i full overensstemmelse med en norm for sannhet. De fleste som tilhører et av kristenhetens kirkesamfunn, er av den oppfatning at deres religion er i harmoni med Bibelen. Vi kan derfor bruke Bibelen som grunnlag når vi skal identifisere den sanne religion. — Joh. 17: 17.

Vi vil foreslå at du henter ditt eget eksemplar av Bibelen og undersøker noen av dens grunnleggende sannheter.

Den sanne Gud

Det essensielle ved en religion er Den som skal tilbes — Gud. Hva har du lært om Gud? Har du fått vite hva hans navn er? Har du fått vite hvordan han ser på religiøse bilder? Legg merke til hva Bibelen sier i Salme 83: 19: «Du alene har navnet [Jehova], den Høyeste over all jorden!» Og i Esaias 42: 8 sies det: «Jeg er [Jehova], det er mitt navn, og jeg gir ikke noen annen min ære eller de utskårne bilder min pris.»a

Kan så religioner som bagatelliserer betydningen av å bruke Guds navn, være sanne? Kan Han som ikke deler sin ære eller pris med utskårne bilder, godkjenne religioner som lar sine tilhengere falle ned for religiøse bilder og kysse dem, og som hevder at slike handlinger bare er en relativ tilbedelse?

Guds Sønn, Jesus Kristus

Foruten å lære sannheten om Gud må den sanne religion også vise hva som er den rette måten å nærme seg Gud på for å tilbe ham. Jesus Kristus sa hva dette angår: «Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved meg.» (Joh. 14: 6) Den sanne religion må følgelig lære sannheten om Jesus Kristus.

Ingen har kunnet forklare Jesu stilling bedre enn Jesus selv. Han sa til sine apostler: «Dersom I elsket meg, da gledet I eder over at jeg går til Faderen; for Faderen er større enn jeg.» (Joh. 14: 28) Etter at han var blitt oppreist fra de døde, sa han til Maria Magdalena: «Rør ikke ved meg! for jeg er ennå ikke fart opp til Faderen; men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til min Fader og eders Fader, og til min Gud og eders Gud!» — Joh. 20: 17.

Er disse uttalelsene i overensstemmelse med den religiøse lære som går ut på at Jesus og Gud er like store og like mektige? Viser de ikke snarere at Jesus anerkjente sin Far som sin Gud?

Men noen vil kanskje innvende: Er det ikke noen skriftsteder som sier at Jesus og Gud er en og samme person?

Ett skriftsted som blir brukt som bevis for dette, er Johannes 14: 8, 9. Der står det: «Filip sier til ham: Herre! vis oss Faderen, og det er oss nok! Jesus sier til ham: Så lang en tid har jeg vært hos eder, og du kjenner meg ikke, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen.»

Hva mente Jesus da han sa dette? Bibelen forklarer det selv. Tidligere hadde Jesus sagt: «Jeg [gjør intet] av meg selv, men taler dette således som min Fader har lært meg. . . . jeg [gjør alltid] det som er ham til behag.» (Joh. 8: 28, 29) Jesus representerte trofast sin Far. Han talte det som hans Far hadde sagt, og gjorde hans gjerninger. Ja, fordi Jesus på en fullkommen måte gjenspeilte sin Fars personlighet, lærte virkelig disiplene Faderen å kjenne gjennom ham.

Guds rike

En annen grunnleggende lære i Bibelen dreier seg om Guds rike. Jesus Kristus og hans apostler lot Riket få en fremtredende plass i sitt budskap, og Jesus forutsa at «dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike». (Matt. 24: 14) Når hendte det sist at du hørte en av kristenhetens prester henvise til dette riket som løsningen på verdens problemer?

Mange synes at dette er et merkelig spørsmål. De tror at Riket er en tilstand i menneskenes hjerte. Er det det du har hørt? Sammenlign da det du har hørt, med det Bibelen sier i Daniel 2: 44: «I disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evinnelig.» Hva er dette riket, som skal knuse alle andre riker? Det er tydeligvis en regjering, nærmere bestemt Guds himmelske regjering med Jesus Kristus som konge.

Dette gir virkelig kraft til ordene i Jesu mønsterbønn: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» (Matt. 6: 10) Dette er en bønn om at Guds rike må komme mot sine fiender og fjerne dem og innføre en tid da Guds vilje skal skje «som i himmelen, så og på jorden». Hva kommer det til å bety for jorden? Når Guds rike overtar kontrollen over jordens anliggender, skal ingen, hverken mennesker eller dyr, «gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe». (Es. 11: 9) Gud skal dessuten «tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort». (Åpb. 21: 4) For noen herlige framtidsutsikter dette er! Det vil ikke lenger bli behov for leger, apoteker, medisiner, sykehus, begravelsesbyråer eller graver! Forbrytelser, politimenn og fengsler vil høre fortiden til! Er ikke det et godt budskap? Er det dette herlige håp ditt kirkesamfunn gjør folk kjent med?

Den sanne religions prinsipper for oppførsel

Å ha den sanne religion er ikke bare et spørsmål om å forstå og tro visse grunnleggende sannheter, men også om å handle i samsvar med sin tro og å vise sin tro ved sine gjerninger. Bør vi ikke kunne vente at den sanne religion skal gjøre folk til bedre ektemenn, bedre fedre, bedre hustruer, bedre mødre, bedre barn og bedre naboer? Er det tilfelle med mennesker du kjenner som kaller seg kristne? Er du overbevist om at det hele vil gå rett og riktig for seg når du gjør forretninger med en av dem? Gir den kjensgjerning at han regelmessig går i kirken eller på religiøse møter, deg grunn til å tro at han ikke vil lyve for deg eller prøve å snyte deg?

Hvis han virkelig holder seg til Bibelen, skulle du kunne ha en slik tillit til ham. Guds Ord sier: «Derfor, avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin neste!» (Ef. 4: 25) «Vet I ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Hverken horkarler eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller bløtaktige eller de som synder mot naturen, eller tyver eller havesyke eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike.» — 1 Kor. 6: 9, 10.

Noen synes kanskje at det kirkesamfunn de tilhører, prøver å hjelpe folk til å leve moralsk riktig, men at mange simpelthen ikke reagerer slik de burde. Men hva blir gjort med dem som praktiserer ting som Bibelen fordømmer, og som ikke har noe ønske om å forandre seg? Hva skjer hvis en prest åpenlyst ser gjennom fingrene med kjønnslig umoral? Legg merke til hva Bibelen sier burde gjøres: «Jeg skrev til eder i mitt brev at I ikke skulle ha omgang med horkarler . . . at I ikke skulle ha omgang med noen som kalles en bror og er en horkarl eller havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver, så I ikke engang eter sammen med ham. For hva har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? dømmer ikke også I bare dem som er innenfor? men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra eder!» — 1 Kor. 5: 9, 11—13.

Er det slik i de kirkesamfunn du har kjennskap til, at lovløse personer blir utstøtt? Tror du, i betraktning av Bibelens klare ord, at Gud kan godkjenne et religionssamfunn som unnlater å gå til handling overfor dem som praktiserer synd? Burde ikke de som utøver den sanne religion, være nidkjære når det gjelder å hjelpe folk til å oppfylle Guds opphøyde krav, i stedet for å anta samme tenkemåte som de som ikke har noen respekt for Guds Ord?

For å kunne utøve sann tilbedelse er det naturligvis ikke nok å avholde seg fra å gjøre det som er galt. En må også gjøre noe positivt, noe godt. De kristne har spesielt fått befaling om å framelske Guds hellige ånds frukt — «kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet [selvkontroll, NW]». (Gal. 5: 22) Av disse egenskapene er kjærligheten den største — den kjærlighet som kommer til uttrykk i uselvisk, selvoppofrende omtanke for andre. (1 Kor. 13: 13) Denne form for kjærlighet er kjennetegnet på dem som utøver den sanne religion. Jesus Kristus sa til sine disipler: «Et nytt bud gir jeg eder, at I skal elske hverandre; liksom jeg har elsket eder, skal også I elske hverandre. Derpå skal alle kjenne at I er mine disipler, om I har innbyrdes kjærlighet.» — Joh. 13: 34, 35.

Er det denne form for kjærlighet du ser blant dem du kjenner som er medlemmer av et av kristenhetens kirkesamfunn? Tar de avstand fra verdens konflikter? Avholder de seg fra å gjøre noe som kan skade deres medmennesker av en annen rase eller nasjonalitet? Er de villige til å gi av sin tid og sine krefter for å hjelpe andre til å oppnå nøyaktig kunnskap om Guds hensikter?

Det er ikke nok at den sanne religion lærer sannheten, slik den finnes i Bibelen. Dens tilhengere må også leve i harmoni med sannheten. Det finnes i dag en gruppe kristne spredt over hele jorden som virkelig utøver sann tilbedelse. I den neste artikkelen vil du finne uttalelser av slike som har sluttet seg til denne gruppen fordi de vet at de har funnet den sanne religion, den religion som er basert på Guds Ord.

[Fotnote]