Gjør den kristne tjeneste til din livsgjerning
HVORDAN betrakter du den kristne tjeneste? Mener du at den er et arbeid som er av mindre betydning enn det arbeid en dyktig håndverker utfører? Betrakter du den som en livsgjerning som bare et begrenset antall mennesker kan ta opp? Hvis du gjør det, da har du ikke det rette syn på den. Hvis du derimot vet at det å utføre en kristen tjeneste ifølge Guds Ord er en plikt som påhviler alle som gjør fordring på å være Kristi etterfølgere, betrakter du den da som den viktigste gjerning i ditt liv? Betrakter du ditt verdslige arbeid som underordnet i forhold til den? Fortsetter du å gjøre framskritt i den? Hvis du gjør det, da har du gjort den kristne tjeneste til din livsgjerning.
Hvis man gjør et arbeid til sin livsgjerning, må man stadig gjøre framgang i dette arbeidet. Hvis man ikke gjør noen framgang i tjenesten, kan man neppe si at man har gjort den til sin livsgjerning. Paulus var teltmaker, og Lukas var lege, men de gjorde ikke sitt verdslige arbeid til sin livsgjerning. Selv om deres arbeid var viktig for dem, ettersom det var deres levebrød, lot de den kristne tjeneste komme på førsteplassen. De betraktet sitt verdslige arbeid som et middel til å kunne fortsette i den gjerning som de betraktet som den viktigste, og som de stadig bestrebte seg på å gjøre framskritt i. Det var den kristne tjeneste som var deres livsgjerning, ikke legegjerningen eller teltmakeryrket.
For at tjenesten kan bli din livsgjerning, må du gjøre den til ditt viktigste arbeid og stadig gjøre framskritt i den. Hvis du er en innvigd kristen, kan du se tilbake til den tiden som har gått siden du innvigde deg, og legge merke til om du har gjort framskritt. Til å begynne med var det vanskelig for deg å komme med uttalelser på menighetens bibelstudier, men etter hvert som du gjorde framskritt, ble det lettere. Det samme kan sies om det å holde prekener. Til å begynne med var det vanskelig for deg å holde en preken i forkynnelsen av Guds Ord fra hus til hus, men også dette ble lettere etter hvert som du vokste i kunnskap og fikk større erfaring i tjenesten. Etter hvert begynte du å foreta gjenbesøk, lede hjemmebibelstudier og holde elevtaler på den teokratiske tjenesteskolen, til tross for at det til å begynne med så ut til å være umulig for deg å kunne klare å gjøre det. Alle disse trekk ved tjenesten kan kanskje til å begynne med ha sett ut som hindringer i likhet med uoverstigelige fjell, men ved tro og iherdige anstrengelser klarte du å fjerne dem.
Du har gjort framskritt i tjenesten, men hvordan er det nå når den er blitt lettere for deg, og den er blitt en del av ditt liv? Fortsetter du stadig å gjøre framskritt i den? Eller lar du ikke lenger tjenesten komme på førsteplassen i ditt liv nå når den ikke er ny for deg? Er du nå tilbøyelig til å la andre ting komme foran den? Hvis du gjør tjenesten til din livsgjerning, vil du ikke la den miste sin betydning fordi om den er blitt en rutine som følge av at du har tatt regelmessig del i den i lengre tid. Regelmessighet i tjenesten burde ikke forringe dens verdi og betydning, men snarere forøke dens verdi. Gi akt på den oppfordring som Paulus ga Timoteus: «Derfor minner jeg deg om at du igjen opptenner den Guds nådegave som er i deg ved min håndspåleggelse.» (2 Tim. 1: 6) Opptenn derfor tjenestens gave.
Hvis den kristne tjeneste ligger deg på hjerte, vil du år etter år gjøre framskritt i den. Du vil ikke la den komme i annen rekke i forhold til andre virksomheter. Hvis du gjør det, vil du være tilbøyelig til å betrakte den som en biting i ditt liv, på sammen måte som menneskene i kristenheten betrakter sin religion. Du bør i stedet utvikle større interesse for tjenesten. La den fortsette å være din livsgjerning ved at du stadig blir dyktigere i den. Gjør den til det viktigste arbeid i ditt liv.
Alle kan gjøre den kristne tjeneste til sin livsgjerning
Apostelen Peter sluttet i sitt arbeid som fisker for å kunne bruke hele sin tid i tjenesten. Med tanke på dette sa han til Jesus: «Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt deg.» Jesus svarte: «Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld uten at han skal få mangefold igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv.» (Luk. 18: 28—30) Av denne uttalelsen og av Peters handlemåte kan du forstå hvor stor betydning man bør tillegge tjenesten. Den har større betydning enn slektninger og eiendeler.
Selv om en innvigd Guds tjener i vår tid kan benytte all sin tid i forkynnelsen som pioner på et annet sted enn sitt hjemsted og således forlate sitt hus og sine slektninger bokstavelig talt, kan en annen innvigd tjener på en annen måte gjøre det Jesus sa. Hvordan kan han gjøre det? Jo, ved å gjøre tjenesten til sin livsgjerning og tillegge den større betydning enn sin hustru, sine barn og slektninger og sitt hus. I den forstand forlater han dem, selv om han fortsetter å oppfylle sine forpliktelser overfor familien. I 1 Korintierne 7: 29 oppfordrer Paulus de kristne ektemenn til å la tjenesten komme foran sin hustru: «Heretter [skal] de som har hustruer, . . . være som de som ingen har.» Han mente ikke at de ikke skulle sørge for sin hustru og vie henne tilstrekkelig oppmerksomhet, men at hustruen skulle komme på annenplassen i forhold til hans livsgjerning, den kristne tjeneste.
Uansett om en kristen benytter størstedelen av sin tid i tjenesten som pioner eller bare benytter en del av sin tid i den og så benytter resten av sin tid til å ta hånd om sine økonomiske forpliktelser, kan han gjøre tjenesten til sin livsgjerning. Uansett om han kan benytte mye eller lite tid i forkynnelsen, må han betrakte seg selv som en heltidstjener. Tjenesten må være hans viktigste arbeid. Den må komme foran hans verdslige arbeid. Det samme er tilfelle med en hustru som er innvigd til Gud. Det er tjenesten som er hennes livsgjerning, ikke hennes husarbeid.
Mange ungdommer som går på skole, ser fram til den tiden da de kan ta opp den gjerning som de utdanner seg til, og som de betrakter som en livsgjerning. Mange andre går på skole uten å ha noen spesiell livsgjerning i tankene. Men dette er ikke tilfelle med de unge som har innvigd sitt liv til å tjene Gud. Ved sin innvielse har de allerede valgt sin livsgjerning, nemlig den kristne tjeneste. De bør se fram til den tid da de blir ferdig med eksamen og i større utstrekning kan gjøre tjenesten til sin livsgjerning og kanskje benytte all sin tid i den som pioner. Når de blir gamle nok, kan de i bokstavelig forstand gjøre som Jesus sa, nemlig forlate sine foreldre, brødre og søstre og sitt hjem for Rikets saks skyld. De kan gjøre dette ved å tjene hvor det er stort behov for noen som kan forkynne Guds sannhet. Dette kan bli et skritt framover mot andre og større tjenesteprivilegier.
Muligheter til å gjøre framskritt
I Guds folks teokratiske organisasjon er det mange muligheter til å få større tjenesteprivilegier både for dem som nylig har sluttet seg til organisasjonen, og for dem som har vært tilsluttet den i lang tid. I tjenesten på feltet har alle ubegrensede muligheter til å gjøre framskritt og oppnå større dyktighet. Man kan også gjøre framskritt ved å benytte all sin tid i tjenesten som pioner eller ved å arbeide som spesielle reisende representanter som besøker Jehovas innvigde folks menigheter og stevner. Deres arbeid som består i å oppmuntre og hjelpe vår tids kristne, kan sammenlignes med det arbeid som noen tilsynsmenn utførte i den kristne menighet i det første århundre. De reiste fra menighet til menighet for å oppbygge sine kristne brødre og for å organisere tjenesten. Det å kunne tjene som en reisende representant for den kristne organisasjons styrende organ er et stor privilegium som blir gitt dem som er kvalifisert til det. Det er et stor skritt videre i deres framskritt i tjenesten.
Å tjene på et Betel-hjem som leder tjenesten i et land, er en annen stor mulighet til kunne gjøre framskritt i tjenesten. Ens framgang i tjenesten slutter ikke når en blir utnevnt til å tjene ved Betel. De som arbeider på et Betel-hjem, har mange muligheter til å få større ansvar og tjenesteprivilegier.
I menighetene er det tilsynsembeter som du kan trakte etter og således gjøre framskritt i tjenesten. Bibelen oppfordrer deg til å trakte etter slike stillinger: «Hvis en mann trakter etter en stilling som tilsynsmann, da ønsker han seg rette slags arbeid.» (1 Tim. 3: 1, NW) Hvis du ikke ønsker å gjøre framskritt, slik at du blir kvalifisert til slike ansvarsfulle stillinger i en menighet, eller hvis du ikke vil motta dem når de blir tilbudt deg, kan du da si at du har gjort tjenesten til din livsgjerning? Velger du ikke da å stå stille i stedet for å gjøre framskritt?
Gled deg når du blir bedt om å lære opp noen i tjenesten, for dette viser at du selv gjør framskritt i den. Betrakt anledningen til å tjene hvor behovet er stort enten i ditt eget land eller i et fremmed land, som en annen mulighet til å gjøre framskritt i tjenesten. Det er mange muligheter til å tjene i den teokratiske organisasjon som gir deg anledning til å gjøre framskritt i tjenesten. Grip alle anledninger til å gjøre framskritt i den. Vær ikke tilfreds med å stå stille, men vær like villig til å tjene som Esaias, som sa: «Se, her er jeg, send meg!» — Es. 6: 8.
Sett deg personlige mål, slik at du blir stadig dyktigere til å behandle og forkynne Guds Ord. Disse målene kan bestå i å lære å framføre prekener på en bedre måte, lære bibelske argumenter for å kunne gjendrive innvendinger mot Guds Ords sannheter, lære å forklare bibelske sannheter som er vanskelige å forstå, huske skriftsteder, foreta bedre gjenbesøk, bli dyktigere til å lede bibelstudier og så videre. Når du har nådd ett mål, bør du sette deg et nytt mål, slik at du til stadighet kan gjøre framskritt.
Vær en Guds tjener som stadig gjør framskritt, idet du alltid lar tjenesten være din største interesse og ditt viktigste arbeid. Vær ikke unødig opptatt med å skaffe deg materielle ting, men «søk først Guds rike og hans rettferdighet». (Matt. 6: 33) Gjør den kristne tjeneste til din livsgjerning.