Vær en glad giver
«GI SÅ det gjør vondt!» sier de som leder tiltak for å samle penger til veldedige formål. Men det sier ikke Gud i sitt Ord, Bibelen. Der kan vi lese: «Gud elsker en glad giver.» Han legger vekt på det som virkelig er av betydning, nemlig motivet for å gi. Når en gir med glede, gir en det en er i stand til. — 2 Kor. 9: 7.
Hvorfor elsker Gud en glad giver? Han gjør det ikke fordi han trenger noe, for «dyrene på fjellene i tusentall» tilhører ham. Han elsker en glad giver fordi en glad giver legger kjærlighet for dagen, og han er nær knyttet til dem som gjør det. «Gud er kjærlighet.» En glad giver gleder seg over at han er i stand til å gi, og at han har anledning til å hjelpe andre. — Sl. 50: 10; 1 Joh. 4: 8.
Mye av det som blir gitt i vår tid, kommer imidlertid ikke fra glade givere. Forskjellige bedrifter i De forente stater ga for eksempel over 55 millioner dollar i varer og kontanter for å løskjøpe de kubanske «frihetskjempere». Det ble brukt et snedig, politisk press for å få inn disse bidragene, og det ble lovt at beløpene kunne trekkes fra i selvangivelsen, og at varene kunne føres opp til engrospris i stedet for fabrikkpris. (Følgen var at ikke så rent få medisinprodusenter faktisk tjente på sine bidrag!) For andre var det politiske presset mer direkte. Et firma som ble saksøkt av staten, fikk ganske enkelt beskjed om hvor mye det skulle gi i varer og kontanter. Det er tydelig at ikke alle var glade givere!
Hvem skal vi gi til? Skal vi gi til alle som ber om hjelp, eller til alle vi har lyst til å hjelpe? Hvis en skulle gjøre det, måtte en være minst like rik som Krøsus. Vi må først og fremst forvisse oss om at de vi gir til, virkelig fortjener det og har behov for det. Det falne menneske har en tendens til å overse de fattige og gi til de rike, til dem som ikke har behov for å få noe, med håp om at de skal gjøre gjengjeld. Det var derfor Jesus rådet oss til å innby de fattige når vi skulle ha gjestebud. — Luk. 14: 12—14.
Det byr seg stadig anledninger til å gi. Pass på å benytte deg av dem, og gjør det med glede. Dette kan en for eksempel gjøre i familiekretsen. Før en mann og en kvinne blir ektemann og hustru, benytter de mange anledninger til å gi hverandre gaver og gjøre hverandre tjenester, og de gjør det med glede. Hvorfor ikke holde denne kjærligheten i live etter at ekteskapet er inngått, ved å gjøre mer enn det plikten tilsier, og forsøke å gjøre den andre små tjenester for å gjøre ham eller henne lykkelig, og framfor alt gjøre det med glede? Det samme gjelder i forholdet mellom foreldre og barn og mellom brødre og søstre.
Har du kanskje anledning til å vise gjestfrihet overfor slektninger, kjente eller medkristne? Hvordan bør du gjøre det? «Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr!» Det betyr svært meget for dem du er gjestfri mot, at du er det med glede, som om det var et privilegium. Og det er det det er, for «det er mer lykke ved å gi enn det er ved å ta imot». — 1 Pet. 4: 9; Ap. gj. 20: 35, NW.
Dette med å gi med glede er imidlertid ikke noe som bare gjelder materielle ting. Du har mange anledninger til å gi av din tid, dine kunnskaper og dine interesser, ja, til å gi av deg selv til slike som har behov for det, og hvor mange anledninger du vil få, avhenger av din modenhet, forståelse og innflytelse og av Guds hellige ånds kristne frukter i ditt liv. Prøv å sette deg i andres sted, vis empati, og gjør det med glede. Gi ikke fordi du føler deg tvunget eller forpliktet til det, men gi slik de kristne hyrder blir rådet til å gi, ja, gi villig, ivrig og med glede. — 1 Pet. 5: 2.
Ingen er fullkommen, og derfor feiler vi alle, og vi krenker andre eller blir krenket av andre. Det kan bli nødvendig for oss å kreve en annen til regnskap, eller en annen kan komme til oss og be om unnskyldning. Skal vi da være lik Shylock og være harde og strenge overfor dem? Eller hvis vi viser barmhjertighet, skal vi da gjøre det motvillig eller gjøre et stort nummer av det, som om vi viste den andre en særlig gunst? Nei, la oss heller følge dette rådet: «Den som gjør barmhjertighet, gjøre det med glede!» Vær en glad giver også hva det å gi tilgivelse angår! — Rom. 12: 8.
Men den aller beste gave vi kan gi noen, er kunnskap og forståelse av Guds Ord, Bibelen. Jesus var klar over dette. Det at han helbredet og mettet store menneskemengder, kom i annen rekke sammenlignet med det at han forkynte det gode budskap om Guds rike for at menneskene skulle få anledning til å vinne evig liv. Ja, han irettesatte dem som bare var interessert i de materielle gaver han kunne gi: «I søker meg, ikke fordi I så tegn, men fordi I åt av brødene og ble mette. Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi eder!» — Joh. 6: 26, 27.
Når det gjelder selviske mennesker som benytter seg av at vi gir med glede, for eksempel bortskjemte barn eller ektefeller, vil det naturligvis være bra å gi med måte for å gjøre det klart at det er en gave, og ikke noe de har krav på å få. Det samme gjelder også mennesker som stadig misbruker den barmhjertighet andre viser dem; de fortjener ikke lenger å bli vist barmhjertighet. Derfor sa også Jesus: «Kast ikke eders perler for svinene.» — Matt. 7: 6.
Vi bør imidlertid ikke overse det faktum at saken også har en annen side. En som har det privilegium å være mottager, kan nemlig gjøre sitt til at det å gi blir en gledefylt gjerning. Betrakt ikke gaver, vennlighet eller tjenester som en selvfølge, selv om du ofte nyter godt av slike ting. Vent ikke bestandig at noen skal gjøre deg en spesiell tjeneste. Gi uttrykk for oppriktig takknemlighet hver gang du mottar noe, og gjør ikke dette bare med ord. Når du får være med på biltur, kan du for eksempel vise din takknemlighet ved å være med å betale bensinen. Andre ganger kan det være på sin plass å gi noen blomster eller en konfekteske. På denne måten vil du få del i de velsignelser som følger med det å gi.
Ja, Gud elsker en glad giver, og det gjør også alle andre. Vær en glad giver, og gjør det lettere for andre å være glade givere ved å vise den rette verdsettelse av det de gir deg.