Hvordan er dine bønner?

HVOR ofte ber du? Har du følelsen av at du blir bønnhørt? Er du i villrede med hensyn til hvordan du skal be, og hva du skal be om?

Bønn er en meget verdifull foranstaltning fra Skaperens side, en gave som virkelig bør verdsettes høyt. En bør derfor passe på å gjøre bruk av denne gaven, og at ens bønner er slik at Gud vil besvare dem.

Det viktigste kravet ens bønner må oppfylle for at de skal behage Gud og bli besvart, er meget enkelt, og det er at de må komme fra et oppriktig hjerte. Apostelen Paulus skriver: «La oss tre fram med sanndru hjerte i troens fulle visshet.» (Heb. 10: 22) Det språk en bruker, kan være høyst korrekt, eller det kan være mangelfullt. Det en sier, kan være klart eller dårlig uttrykt. Jehova legger imidlertid ikke vekt på slike ytre ting, men han ser på hjertet. «Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.» Det som betyr noe for ham, er ikke ens utseende eller hvordan en ordlegger seg, for «[Jehova] ser på hjertet». — Sl. 44: 22; 1 Sam. 16: 7.

Bønnen behøver ikke engang å være hørbar. Det kan bare være en inntrengende anmodning til Jehova fra hjertet. Den trofaste Hanna ba en slik bønn. «Det var i sitt hjerte Hanna ba; bare hennes lepper rørte seg, men hennes røst hørtes ikke.» Men Jehova besvarte hennes bønn. — 1 Sam. 1: 13, 20.

Tro og kunnskap nødvendig

Det er også andre ting som er nødvendig foruten et oppriktig hjerte. Den som ber, må ha tro på Gud. Denne troen er noe mer enn å tro at Gud eksisterer, at han er Skaperen, og at han er allmektig. Gud sier i sitt inspirerte Ord: «Den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.» — Heb. 11: 6.

For å ha en slik tro må en ha kunnskap om Gud, det vil si kunnskap om hans egenskaper, hans gjerninger og hans hensikter. Apostelen skriver: «Hvorledes kan de da påkalle den som de ikke tror på? . . . og hvorledes kan de høre uten at det er noen som forkynner?» Hvis en ikke har studert Guds Ord, bør en få hjelp av dem som forstår det, slik at de kan undervise en og gi en kunnskap om Gud. — Rom. 10: 14.

Når en har fått en viss kunnskap om hva som er Guds hensikter, vil en be i samsvar med disse hensikter. Det sier seg selv at vi ikke kan vente at Gud vil besvare en bønn om noe som ikke er i samsvar med hans vilje. Det ville være det samme som å be Gud om å handle i strid med seg selv. Det ville dessuten ikke være til gagn for oss å få noe som ikke er i harmoni med Guds vilje. Som Jesus sa til folket: «Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mer skal da eders Fader i himmelen gi dem gode gaver som ber ham!» — Matt. 7: 9—11.

Når vi ber, må vi være klar over at Jehova er en person. Jehova har følelser, som tilmed er sterkere enn våre. Han er kjærlig, deltagende, barmhjertig og villig til å lytte og til å hjelpe oss. Han setter stor pris på at vi legger en rett innstilling for dagen. Vi bør derfor virkelig tale til ham. Vi må gjøre det på en respektfull måte, men likevel slik at vi uttømmer vårt hjerte for ham.

Jesu bønner — et eksempel

Jesus Kristus var en mann som ba ofte. Han framholdt en mønsterbønn, som er gjengitt i Matteus 6: 9—13, hvor han redegjorde for de ting som det er viktigst å be om, og den bønnen han ba like etter at han hadde innstiftet Herrens aftensmåltid, hjelper oss til å bli klar over hva han selv ba om. (Johannes, kapittel 17) Før han valgte ut sine 12 apostler, ba han hele natten. (Luk. 6: 12, 13) Hvordan kunne han, en fullkommen mann, uten noen syndige tilbøyeligheter eller noen mangler, ha så mye å be om?

Jesus var klar over at apostlene skulle være grunnsteinene i den kristne menighet, som skulle være en «sannhetens støtte og grunnvoll» på jorden. (1 Tim. 3: 15) De måtte være menn av beste slag. Det var derfor rimelig at Jesus ville tale til sin himmelske Far om de menn som var knyttet til ham, om den enkeltes egenskaper, hans svakheter, hans behov, og om hvorvidt han ville være kvalifisert til å fylle en av de 12 plassene. Jesus søkte uten tvil visdom fra Jehova, for han visste at det i virkeligheten var Gud som var ansvarlig for utvelgelsen av dem. (1 Kor. 12: 18) Det kan også være at han talte om den videre opplæring av dem som han valgte ut.

Jesus må i sin bønn også ha omtalt det arbeid som skulle utføres. Han kan ha talt om den framtidige utvidelse av forkynnelsesarbeidet, om utvelgelsen av de 70, om de steder han selv ville besøke, om den forestående rettergang og om sin offerdød. — Luk. 10: 1; jevnfør Lukas 9: 31.

Rette ting å be om

Hvilke ting kan vi så tale om til Jehova i våre personlige, private bønner? Det er nok så at vi trenger å be om slike ting som helligelsen av Jehovas navn, hans messianske rikes komme og tilintetgjørelsen av det onde, men vi trenger også å be om å bli hjulpet personlig, noe det også er et stort behov for. Vi kan tale om de problemer vi er blitt stilt overfor i løpet av dagen. Vi kan erkjenne våre feil, ja, gi uttrykk for hvordan vi feilet.

Kanskje vi er skuffet over oss selv på grunn av den måten vi har utført en bestemt oppgave på. Det kan ha vært med hensyn til hvordan vi ledet et bibelstudium, framførte en tale, ga veiledning eller utførte en eller annen oppgave i menigheten. Det kan ha dreid seg om å utøve lederskap i familien eller om å respektere det. Uansett hva det var, vil vår bønn bli besvart hvis vi ærlig innrømmer vår feil og søker hjelp for å kunne gjøre det bedre neste gang. — Heb. 4: 15, 16.

Når det gjelder bønn, kan vi også stille oss selv følgende spørsmål: Hvilke av åndens frukter mangler i vårt liv? Legger vi virkelig kjærlighet og omsorg for andre for dagen? Ja, ber vi med tanke på andres åndelige velferd og framgang? Finner vi glede i å tjene Gud? Viser vi selvkontroll, eller er vi tilbøyelige til å ’la vår vrede strømme ut’, til skade for oss selv og andre? — Ordspr. 25: 28; 29: 11; Gal. 5: 22, 23; 2 Tess. 1: 11; Luk. 6: 27, 28.

Hva med våre materielle, fysiske behov? Gud finner behag i at vi anerkjenner ham som Giveren av alle gode ting. Er det da på sin plass å be om å bli helbredet for en legemlig sykdom, hvis det er Guds vilje Ja. Apostelen Paulus lot Gud få æren for at hans trofaste venn Epafroditus ble helbredet. Han skrev: «For [Epafroditus] ble virkelig syk, døden nær; men Gud miskunnet seg over ham.» (Fil. 2: 27) Vi kan også be om at vi må få leve og fortsette å tjene ham, hvis det er hans vilje. Hvis han ikke lar oss bli helbredet, er det ikke fordi har ikke har hørt vår bønn. Det er snarere fordi både hans og våre interesser er best tjent på en annen måte. Når vi er syke, kan vi med full tillit be om at vi må få styrke til å bevare vår åndelige likevekt, for når vi er fysisk svake, kan vi være mer tilbøyelige til å gi etter for fortvilelse og bli svake i troen. Vi kan også be for våre medkristne som enten i legemlig eller åndelig henseende er blitt syke. — 1 Joh. 5: 16.

Når vi er utsatt for prøvelser, eller når våre brødre har vanskeligheter, trenger vi i særlig grad visdom med hensyn til den handlemåte vi skal følge, eller hvordan vi skal gi råd og veiledning til andre. Jesu halvbror Jakob skrev: «Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser, . . . dersom noen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.» — Jak. 1: 2—5.

Vi kan kanskje tro at Gud betrakter vår bønn som noe som ikke fortjener hans oppmerksomhet, ettersom han er så stor og allvis og vi ofte er så svake. Det har uten tvil hendt at du har bedt noen om å gjøre noe for deg, og vedkommende har kanskje reagert på en uvillig måte eller på en måte som fikk deg til å føle deg meget liten og uverdig eller tåpelig. Gud vil imidlertid ikke bebreide oss på grunn av «dårskap» eller svakhet. Nei, han gir gavmildt, helhjertet, på en måte som gjør oss lykkelige for at vi ba.

Det kan være at vi har begått en alvorlig synd. Da er det meget viktig at vi ber. Hvis vi angrer og ønsker å gjenvinne Guds gunst, bør vi straks benytte oss av bønn ved å bekjenne vår synd og nøyaktig erkjenne hva vår synd besto i, og samtidig bør vi gjøre alt vi kan for å rette på forholdet. (Ordspr. 28: 13) Hvis vi føler at vi blir hindret i vår bønn, bør vi omgående henvende oss til de eldste i menigheten for å få hjelp, slik det blir redegjort for i Jakob 5: 13—15. Deres bønn har stor virkning. — Jak. 5: 16.

Gode eksempler på bønn

For at våre bønner skal bli mer meningsfylte, kan det være gagnlig å lese noen av bønnene i Salmenes bok.a Du vil legge merke til at enkelte salmer har en overskrift som forteller ved hvilken anledning de ble brukt, og at det passet å be disse bønnene ved de omtalte anledningene.

Tenk for eksempel på den inderlige bønnen som David ba etter at han var blitt irettesatt av Gud på grunn av sin synd med Batseba. (Salme 51) Han satte helt og fullt sin lit til Guds barmhjertighet. Han var først og fremst bekymret på grunn av den skam han hadde ført over Jehovas navn. (Versene 3—6) Han viste til sin egen nedarvede synd. (Vers 7) Han ba om å bli renset og om at hans ånd måtte bli fornyet. (Versene 9—12) Han fryktet for at Gud skulle trekke sin hellige ånd tilbake. (Vers 13) Han erkjente at han hadde blodskyld. (Vers 16) Han lovte å fortsette å tjene Jehova. (Versene 16 og 17) Til slutt ga han uttrykk for sin interesse for Sion og i første rekke for den rene tilbedelse som ble utøvd der. — Versene 20 og 21.

I andre bønner i Bibelen finner vi at det blir gitt uttrykk for lovprisning og takk, at skriftsteder blir sitert, og at Guds fine egenskaper og rette prinsipper blir nevnt som et grunnlag for at en kan vente at Jehova vil besvare ens bønn. Dette er noe som blir gjort i Salme 86.

Hva kan du så gjøre hvis du er motløs, bekymret og ikke har noe virkelig håp? Søk Jehova Gud. La dem som tjener ham, få lære deg om ham. Vær ydmyk ved å påkalle ham gjennom Jesus Kristus. Han vil belønne deg ved å gi deg et virkelig håp om liv under Kristi rikes styre, da jorden skal være «full av [Jehovas] kunnskap, liksom vannet dekker havets bunn». — Es. 11: 9.

[Fotnote]