ser, er dere rettskafne, men i det indre er dere fulle av hykleri og urett.»a — Matt. 23: 27, 28.

Hvordan er det mulig å avsløre ’ulver i saueham’? Jesus kom med en grunnleggende regel og en lignelse eller illustrasjon: «På fruktene skal dere kjenne dem. Høster en kanskje druer av tornebusker eller fiken av tistler? Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.» — Matt. 7: 16—19.

Alle fruktbærende trær og planter frambringer sin egen spesielle frukt. Ikke alle planter bærer frukter som egner seg til menneskeføde. Det ville være tidsspille å lete etter spiselige frukter som druer og fikener blant torner og tistler. Frukter som egner seg til menneskeføde, må komme fra et tre som er både friskt og av rette slag. Hvis et tre stadig bærer «dårlig frukt», er det et sikkert tegn på at selve treet er «dårlig». Et slikt dårlig tre blir «hogd ned» og brukt som brensel sammen med kvister og torner og ugress. — Jevnfør Salme 58: 10; Forkynneren 7: 6; Jesaja 44: 14—16; Matteus 6: 30; 13: 30.

Mens Jesu tilhørere fremdeles hadde denne illustrasjonen fra jordbruksforhold i sine tanker, gjentok han det grunnleggende prinsipp: «Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.» (Matt. 7: 20) Disse billedlige «fruktene» ville innbefatte de falske profeters undervisning. Jesus sa i denne forbindelse: «Et godt menneske bringer fram godt av hjertets gode forråd, et ondt menneske bringer fram ondt av hjertets onde forråd. For det som hjertet er fullt av, taler munnen.» — Luk. 6: 45.

Frukter som røper de falske profeters sanne natur, omfatter også deres oppførsel i sin alminnelighet. (Jevnfør Markus 7: 21—23.) Et menneske kan ikke for alltid holde sin egentlige hjertetilstand skjult. Vedkommendes ord og gjerninger vil til slutt åpenbare hva som bor i ham.

Jehova «hører bønner»

Salmisten David omtalte Jehova som den som «hører bønner», og det er stadig beviser for at Gud virkelig besvarer oppriktige bønner. (Sal. 65: 3) Følgende opplevelse fra Portugal er verd å legge merke til i denne forbindelse:

En kvinnelig sykepleier var høyt aktet av venner og bekjente. Men hennes ekteskap var mislykket, og til slutt reiste mannen fra henne fordi han levde et umoralsk liv. Ettersom hun var dypt religiøs, ba hun en dag i sin fortvilelse til Gud og ga uttrykk for at hun lengtet etter et lykkelig liv, og bønnfalt ham om at hvis han hadde en meningsfylt hensikt, måtte han la henne få kjennskap til den.

Den samme kvelden kom to Jehovas vitner til denne kvinnens dør mens de tok del i forkynnelsesarbeidet fra hus til hus. Hun hadde akkurat tatt en dusj og hadde ennå på seg morgenkåpe. Allerede da hun hørte de første innledende ordene som et av vitnene kom med, følte hun at hennes bønn var blitt besvart. Hun inviterte derfor de to vitnene inn og stilte mange spørsmål og gledet seg over å få svar ut fra Bibelen. Et hjemmebibelstudium ble startet med denne kvinnen, og ikke lenge etter var hun regelmessig til stede på kristne møter.

Med tiden ble denne sykepleieren selv en forkynner av det «gode budskap» og ledet et bibelstudium. Snart planla hun å bli døpt som et symbol på sin innvielse til Jehova, han som «hører bønner».