Fører alle religioner til Gud?

VlSSTE du at det finnes et religionssamfunn som kalles «Kennedys tilbedere»? De som tilhører dette religionssamfunnet, tror at den avdøde amerikanske presidenten John F. Kennedy kan ’helbrede dem for medfødte og til og med dødelige sykdommer’.

Eller hva med kirkesamfunnet Ministry of Universal Wisdom? Det har som grunnlag troen på flygende tallerkener. Grunnleggeren av dette kirkesamfunnet hevder at han en gang har fått være med på en nattlig tur i en flygende tallerken.

Og hvem har ikke hørt om og blitt sjokkert over masseselvmordene i Guyana, der over 900 medlemmer av Folkets tempel med «pastor» Jim Jones i spissen gikk i døden?

Slike eksempler får oss til å tvile på holdbarheten av et svært utbredt synspunkt. Du har sikkert selv hørt mange gi uttrykk for dette synet. Det uttrykkes ofte slik: «Alle religioner er bare forskjellige veier som fører til Gud.»

HVORFOR DETTE SYNET ER SÅ UTBREDT

En grunn til at mange i dag tror dette, er at stadig flere antar en «liberal holdning». Folk er svært redd for å bli oppfattet som trangsynte eller fanatiske.

En annen grunn til at noen sier at «det er noe godt i alle religioner», er at de fleste kirkesamfunn legger vekt på kjærlighet. De lærer at det er synd å skade andre, å myrde, å lyve eller å stjele. Mange kirkesamfunn har bygd sykehus og skoler for å hjelpe dem som er i nød. Og forskjellige religiøse grupper har oversatt Bibelen og sørget for å distribuere den. Derved har de latt mange få lære om den sanne Gud og hans Sønn, Jesus.

Sett nå at det finnes en sann Gud som har gitt oss veiledning i sitt skrevne Ord. Forutsett videre at hans Sønn har framholdt en nøyaktig lære om religion. Da spør vi: «Hvordan betrakter Gud og Jesus de forskjellige religioner? Støtter de den tanke at ’alle religioner fører til Gud’?»

BLANT DE «MANGE» ELLER BLANT DE «FÅ»?

Overalt i verden mener folk at Jesus Kristus var en vis og gudfryktig lærer. De mener absolutt ikke at han var trangsynt. Likevel sa Jesus rett ut i sin berømte bergpreken:

«Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! har vi ikke . . . gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!» — Matt. 7: 21—23.

Legg merke til at Jesus ikke hadde vår tids utbredte, økumeniske syn. Dette synet går ut på at de fleste som tilhører en eller annen religion og utøver den på sin egen måte, behager Gud. Nei, Jesus sa at «mange» som til og med hevder at de anerkjenner Jesus som Herre eller Kristus, ikke blir godkjent.

I den samme prekenen gav Jesus dette tydelige rådet:

«Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.» — Matt. 7: 13, 14.

Hvorfor tror du Jesus hadde et slikt syn? Ifølge Bibelen er det helt klart at Jesus visste at en som ønsker å behage Gud, må ’gjøre Faderens vilje’. Hva den går ut på, finner vi i Bibelen. I samsvar med dette fordømte Jesus det å gjøre eller lære noe som er i strid med Guds Ord. Det var rett av ham å gjøre det, for han visste at religion kan bli brukt for å legge snarer for folk og villede dem. (Matt. 23: 13; 2. Kor. 4: 4) Når vi jevnfører kirkesamfunnenes lære med Bibelen, ser vi at mye av det de lærer, gir en feilaktig fremstilling av Guds kjærlige og gavmilde handlemåte.

Følgelig er det ikke tilstrekkelig at vi bare holder fast ved den religion som våre foreldre har hatt, eller er tilsluttet det religionssamfunn som de fleste omkring oss er tilsluttet. For selv om vi gjorde dette i oppriktighet, kunne det være at vi befant oss blant de «mange» som Jesus sa går på «den vei som fører til fortapelsen».

Du ønsker helt sikkert å være blant de «få» som Gud mener går på den vei som fører til ham. Jesus sa at det er den veien som fører til «livet», evig liv. — Joh. 3: 16; 17: 3.

NØYAKTIG KUNNSKAP NØDVENDIG

Du synes sikkert ikke det er vanskelig å innse at vi ikke behøver å være teologer eller å ha omfattende kunnskap om religion for å holde oss borte fra kirkesamfunn som kjennetegnes av troen på mirakler som forårsakes av en avdød politiker. Heller ikke skulle det være vanskelig å holde seg borte fra kirkesamfunn som tror på flygende tallerkener, eller som ledes av personer som får en mengde mennesker til å begå selvmord. Men vi trenger kunnskap — nøyaktig kunnskap.

Vi har et slående eksempel på dette i tilfellet med den lovkyndige jødiske mannen Saulus (Paulus). Han ble en kristen apostel. Han hadde vært svært ivrig i sin tidligere tro. Han hadde til og med forsøkt å utrydde en tilbedelse han mente var urett. Men ved Guds barmhjertighet kom Paulus til den erkjennelse at svært religiøse mennesker, han selv innbefattet, kan ha «nidkjærhet for Gud», uten at den er «i samsvar med nøyaktig kunnskap». Da Paulus fikk mer kunnskap om Gud og hans måter å handle på, omvendte han seg til den riktige form for tilbedelse. — Apg. 8: 1—3; 9: 1, 2; Rom. 10: 2, NW; 1. Tim. 1: 12—16.

Dette bør innvirke på vår tankegang i dag, for Gud «vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne» og tilbe ham i samsvar med den. (1. Tim. 2: 3, 4) Gud inspirerte Paulus til å forutsi at mange mennesker i vår tid skulle ’ha gudsfrykt, men fornekte dens kraft’. Vi får denne befalingen: «Vend deg bort fra slike folk!» — 2. Tim. 3: 1—5.

Vi må derfor tenke over om vår religion eller måte å tilbe på virkelig fører til Gud. Men hvordan kan vi være sikker på hva som er rett?

[Bilder på side 4]

Går du på den brede vei . . .

. . . eller på den smale vei?