stamme». Det at dere gjør det, vil bety evig liv, fred og lykke for dere på jorden når den blir forvandlet til et paradis under det tusenårige styre som skal utøves av «løven av Juda stamme» og dem som hersker sammen med ham.

Spørsmål fra leserne

• Hvordan kan man få Matteus 8: 11, som taler om Abraham, Isak og Jakob i himlenes rike, til å harmonere med Matteus 11: 11, som viser at ikke engang døperen Johannes skal komme inn i det?

I Hebreerne 11: 8—19 leser vi: «Ved tro var Abraham lydig da . . . han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løfte; for han ventet på den stad som har de faste grunnvoller, og som Gud er byggmester og skaper til . . . men nå stunder de etter et bedre [fedreland], det er et himmelsk; derfor skammer Gud seg ikke ved dem, ved å kalles deres Gud; for han har gjort en stad ferdig til dem. Ved tro ofret Abraham Isak dengang han ble fristet; . . . for han tenkte at Gud er mektig endog til å oppvekke fra de døde, og derfra fikk han ham og liksom tilbake.»

Hvordan ventet Abraham at han skulle få Isak tilbake fra de døde? Ventet han å få ham tilbake i himmelen som en åndeskapning? Nei, han ventet å få ham tilbake her på jorden som et menneske. På en billedlig måte fikk han Isak tilbake fra de døde her på jorden. Abraham så derfor ikke fram til å få en oppstandelse til himmelsk liv som en åndeskapning blant englene, like lite som han ventet at Isak skulle få en slik oppstandelse og bli forent med ham i himmelen.

Abraham hadde forlatt kaldeernes Ur, og han ønsket ikke lenger å bo i den byen. Han og hans sønn Isak og hans sønnesønn Jakob ønsket et bedre sted, det vil si et som hører himmelen til, en regjeringsstad, nemlig den regjering eller stad som Gud har skaffet til veie, og som den lovte Abrahams ætt eller avkom skal være Guds konge i. Dette er «Guds rike» eller «himlenes rike». Ettersom disse uttrykkene blir brukt i samme betydning, sikter uttrykket ’himlene’ til Gud. Abraham, Isak og Jakob så fram til å få leve på jorden under himlenes rike eller Guds rike.

I år 30 sa Jesus til Nikodemus at Abraham, Isak og Jakob ikke var i himmelen. (Joh. 3: 13) Tre år senere, på pinsedagen i år 33, sa Peter at kong David, som var en etterkommer av Abraham, Isak og Jakob, ikke hadde steget opp til himmelen og derfor ikke var i noe himlenes rike eller Guds rike. (Ap. gj. 2: 34) Peter sa dette etter at Jesus hadde kommet med sin uttalelse om Abraham, Isak og Jakob i Matteus 8: 11 da han helbredet en romersk høvedsmanns tjener.

Disse tre patriarkene kunne ikke tilhøre den klassen som skulle arve riket som Herren Jesu Kristi medarvinger. De var hans forfedre, og de levde på jorden over 1700 år før ham.

Det er derfor tydelig at Jesus i Matteus 8: 11 brukte Abraham, Isak og Jakob som et bilde på noe. Da Abraham ofret sin sønn Isak, var Abraham et bilde på Jehova Gud, og Isak var et bilde på Guds enbårne Sønn, Jesus Kristus, som ble ofret. Jakob var derfor et bilde på den åndsfødte kristne menighet, «himlenes rike»-klassen, for akkurat som menigheten får liv gjennom Jesus Kristus, fikk Jakob liv fra Abraham gjennom Isak. Abraham, Isak og Jakob som omtales sammen i Jesu lignelse, er derfor et bilde på den store teokratiske regjering hvori Jehova er den store teokrat, Jesus Kristus hans salvede konge som representerer ham, og den trofaste, seierrike kristne menighet, som består av 144 000 medlemmer, er Kristi medarvinger til Riket.

Da den kristne menighet ble grunnlagt på pinsedagen, ble de åndssalvede medlemmer gjort til Kristi medarvinger og gitt løfte om å få en plass i det himmelske rike og få sitte ved det åndelige bord der sammen med den større Abraham og den større Isak. De kjødelige jøder, Israels folk, hevdet at de var «rikets barn» eller vordende medlemmer av Guds rike. Fra pinsedagen av og framover kunne de se at denne teokratiske ordning fikk sin begynnelse og ble gradvis oppbygd, men fordi de ikke trodde på Kristus, var de ikke en del av den. Jesus sa derfor (Matt. 8: 12): «Rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor; der skal være gråt og tenners gnissel.»

Av den grunn ble det nødvendig at mange hedninger (ikke-jøder), i likhet med den romerske høvedsmannen hvis tro førte til at Jesus utførte en mirakuløs helbredelse, skulle komme «fra øst og vest», fra alle jordens kanter, og bli innvigde, døpte kristne. De ville således bidra til at tallet på dem som skal utgjøre Riket-klassen, blir fullt. På grunn av at disse omvendte hedninger er trofaste helt til døden, blir de oppreist til himmelsk liv for å sitte ved det himmelske bord sammen med Jehova Gud og Jesus Kristus i «himlenes rike».

Når vi forstår det slik, er Matteus 8: 11 i harmoni med Jesu ord i Matteus 11: 11: «Noen større enn døperen Johannes er ikke oppreist blant dem som er født av kvinner; men den minste i himlenes rike er større enn han.» Ettersom Abraham, Isak og Jakob ikke er større enn Johannes, kommer de ikke til å være i himlenes rike på en bokstavelig måte. Jesus brukte dem bare som et bilde på dem som i virkeligheten kommer til å være det.

• Hvordan skal vi forstå Efeserne 3: 14, 15, (NW) hvor det snakkes om «Faderen, som hver familie