Formålet med vår tjeneste

«For dette formål er jeg født og for dette formål er jeg kommet til verden, at jeg skal vitne for sannheten.» — Joh. 18: 37, NW.

 1, 2. a) Hva har Jehova benyttet i tidligere tider for å gjennomføre sin vilje? b) Hva har Jehova bestemt skal gjøres før denne onde verden blir ødelagt, og av hvem?

NÅR Jehova, den levende Gud, går i gang med å gjennomføre sine hensikter, mangler han aldri midler til det. I sin uendelige visdom har han benyttet mange krefter og skapninger for å gjennomføre sine evige hensikter og for å utføre de spesielle oppdrag som har tilknytning til hans guddommelige vilje. I tidligere tider har han benyttet kraftig ildregn, opprørt hav, en stor fisk, markens dyr, himmelens fugler, insekter, engler og mennesker. Alle disse krefter og skapninger har hver på sin måte tjent sin Skapers guddommelige hensikt. — 1 Mos. 19: 1, 24; Joh. 1: 4, 17; 2 Kong. 2: 24; 4 Mos. 11: 31—33; 2 Mos. 8: 16, 17.

² Nå nærmer vi oss raskt den tiden da Jehova vil ødelegge denne onde verden. Men før denne gamle ordning under Satan Djevelen får sin ende slik at det blir ryddet vei for Jehovas evige nye verden, har Jehova bestemt at det skal utføres et høyst nødvendig arbeid. Vil Jehova benytte seg av ild og stormer for å utføre dette viktige arbeid? Vil han sammenkalle markens dyr og himmelens fugler? Nei! Dette enestående privilegium vil heller ikke bli gitt til englene i himmelen. Han har reservert dette arbeidet for gudfryktige mennesker på jorden, trofaste menn, kvinner og barn som vil bryte over tvert med denne onde, gamle verden og bli hans tjenere. — Matt. 24: 14.

 3. Hva har vært alle Jehovas tjeneres hovedformål, og hvilket bevis finnes det for at Jehova i vår tid velsigner deres tjeneste?

³ Helt fra den tiden Abel, Jehovas første menneskelige vitne; levde, har Jehova alltid hatt sine tjenere på jorden, og selv om de fikk forskjellige tjenesteoppdrag til forskjellige tider, var hovedformålet med deres tjeneste felles for dem alle, nemlig å ta del i opphøyelsen av Jehovas navn ved å gjøre kjent hans navn og hensikter. Det var det mål Jesus Kristus satte seg da han var på jorden. Det var de trofaste apostlers mål. Det er målet til de tusenvis av Jehovas vitner, innvigde forkynnere som i vår tid utgjør den nye verdens samfunn. Det er for sitt store og hellige navns skyld at Jehova Gud har dannet dette samfunn på jorden, og dets medlemmer viser seg å være produktive forkynnere. De stadig flere mennesker av god vilje som i vår tid setter pris på det livreddende arbeid Jehovas folk utfører, og som slutter seg til den nye verdens samfunn, er et tydelig bevis for at Jehova i sannhet velsigner sitt folks tjeneste. — Ordspr. 14: 25.

 4. Hvordan betrakter Jehova sine tjenere, og på hvilken måte reflekterer de lyset fra det gode budskap om Guds rike?

⁴ For at vi bedre skal kunne forstå hvordan Jehova betrakter sine tjenere fra sin opphøyde stilling, skrev Peter: «I er . . . et folk til eiendom, for at I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys.» (1 Pet. 2: 9) Det er ved den kristne tjeneste at dette lyset fra det gode budskap om Guds rike blir reflektert vidt og bredt, slik at «enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst». — Rom. 10: 13, NW.

Herliggjørelsen av Jehova er av størst betydning

 5, 6. a) Hvem er livets store motstander? b) Hvordan holder den falske religions hyrder folket i mørke og oppmuntrer til vennskap med verden?

⁵ I tusener av år har Satan, Guds motstander, gjort desperate forsøk på å stenge ute og slokke dette herlige lyset og holde menneskene på jorden i mørke. Da denne ærgjerrige skapning for nesten 6000 år siden i Edens hage gjorde opprør mot Jehova Guds rettmessige overherredømme, begynte han på sin onde gjerning som består i å få vendt alle mennesker bort fra deres Skaper. Han har benyttet seg av mange onde midler for å oppnå dette. Det mest effektive av alle disse midler er falsk religion og de hyrder som tar ledelsen i utøvelsen av den. Selv om disse religiøse ledere kaller seg for Guds tjenere og skaffer seg sitt levebrød ved å foregi å være det, viser kjensgjerningene at de i stedet for å ære Jehovas navn har skjult og spottet hans navn og fjernet det fra sine moderne bibeloversettelser. Akkurat som de uærlige kjøpmenn i fortiden hadde vann i vinen for å drøye den slik at de kunne tjene mer penger, er prestene blitt falske religiøse kjøpmenn som utvanner og forfalsker Guds Ord, idet de blander litt bibelsk sannhet med store mengder av menneskelige overleveringer, hedenske læresetninger og vitenskapelig filosofi. De har erstattet Guds Ord med et sammensurium av hedenske læresetninger, som for eksempel læren om skjærsilden, treenigheten, et brennende helvete og en udødelig sjel, og de serverer så denne religiøse blandingen og får materiell støtte igjen av sin hjord.

⁶ Disse religiøse ledere oppmuntrer også folk til å inngå vennskap med denne onde verden. I over 40 år har de støttet opp om Folkeforbundet og dets etterfølger, De Forente Nasjoner. I stedet for å underkaste seg den konge som Gud har innsatt på tronen, Kristus Jesus, hvis navn de gjentar om og om igjen med sine lepper, støtter de og velger til ledere sine egne kandidater og ber så til Gud om at disse må ha hell med seg, og de viser dermed at de ikke bryr seg det minste om den advarselen Gud kommer med gjennom Jakob: «I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud?» (Jak. 4: 4) Jesus fordømte både sin egen tids og vår tids falske hyrder da han siterte Guds ord til profeten Esaias: «Dette folk ærer meg med leppene; men deres hjerte er langt borte fra meg.» (Matt. 15: 8) På grunn av at prestene har ført menneskene vill, er vår tids form for tilbedelse verre enn tilbedelsen på den tiden da apostelen Paulus gikk omkring i byen Aten og fant at folket trodde på mange guder, men at den sanne Gud, Jehova, var ukjent for dem. — Ap. gj. 17: 23.

 7. Hvilke falske guder tilber folk, og hvem vil komme til å kjenne den sanne Gud?

⁷ Når vi ser oss omkring i vår tid, hvilke falske guder ser vi da at folk tilber og tjener? Jo, de tilber og tjener sine ledere, krigen og materialismen, men den sanne Gud, Jehova, er for denne verden en ukjent Gud. Det skal imidlertid ikke være slik for bestandig. Jehovas uttrykte vilje er at alle skal kjenne ham, enten det blir til deres eget beste eller til deres evige ødeleggelse. Gjennom profeten Esekiel kommer han med følgende uttalelse: «Jeg vil åpenbare min storhet og min hellighet og gi meg til kjenne for mange folks øyne, og de skal kjenne at jeg er [Jehova].» — Esek. 38: 23.

 8. Hva sa Jesus formålet var med hans komme til jorden, hvilket oppdrag sa han at han hadde å utføre, og hvem har et lignende oppdrag å utføre i vår tid?

⁸ I samsvar med Jehovas hensikt viste Jesus at hovedformålet med hans komme til jorden var å opphøye sin Fars navn og hevde hans overherredømme. Da han ble ført for retten for Pilatus, uttalte han fryktløst: «For dette formål er jeg født og for dette formål er jeg kommet til verden, at jeg skal vitne for sannheten. Enhver som er på sannhetens side, hører på min røst.» (Joh. 18: 37, NW) Jesus var klar over hva som var hans gudgitte oppdrag, og han gjorde offentlig rede for det da han i synagogen leste fra profeten Esaias: «Jehovas ånd er over meg, for han salvet meg til å kunngjøre et godt budskap for de fattige, han sendte meg ut til å forkynne en løslatelse for fangene og en gjenvinning av synet for de blinde, til å sende de undertrykte bort med en løslatelse, til å forkynne Jehovas antagelige år.» (Luk. 4: 18, 19, NW) Jehovas vitner i vår tid utfører det samme oppdrag, som består i å forkynne og avlegge vitnesbyrd om Jehova Guds navn. Jehova sier om dem: «I er mine vitner.» — Es. 43: 10.

De andre får samles inn ved hjelp av et verdensomfattende bibelsk undervisningsarbeid

 9. Hva ble resultatet av Paulus’ forkynnelse på Areopagos, og hva kan vi lære av dette?

⁹ Da apostelen Paulus var i Hellas, var han klar over at det bød seg en gunstig anledning for ham til å avlegge et vitnesbyrd om den eneste sanne Gud, som var ukjent for atenerne. Da han hadde avsluttet sin minneverdige tale på grekernes Areopagos, kalte mange ham for en ordgyter og begynte å spotte ham, og de inntok en sta, ufornuftig og gjet-lignende holdning. Men det var andre som ikke la en slik holdning for dagen: «Noen menn holdt seg til ham og kom til troen, iblant dem også Dionysius, en av Areopagus-dommerne, og en kvinne ved navn Damaris, og noen andre med dem.» (Ap. gj. 17: 34) Det var slike mennesker Paulus søkte. Akkurat som Paulus må Guds tjenere gripe enhver anledning som byr seg, til å vitne for sannheten, og de må utføre sin tjeneste blant mange motstandere for å finne Herrens andre får. De må snakke med sine naboer, sine venner, sine slektninger og sine arbeidskamerater for å finne Jehovas får, mennesker av god vilje som med velvilje vil lytte til den gode hyrdes, Kristi Jesu, røst som lyder gjennom Jehovas tjeneres munn.

10. Hvorfor er det så viktig å forkynne det gode budskap i vår tid, og som en oppfyllelse av hvilken profeti?

¹⁰ Dette arbeidet med å finne og skille fårene fra gjetene, som er formålet med vår kristne tjeneste, ble uttrykkelig påpekt som noe av det som må finne sted i løpet av den store domsperiode som denne verden nå befinner seg i. Før Jehova fullstendig knuser Satans onde ordning i Harmageddon, må budskapet om Riket bli forkynt av hans kristne tjenere, slik at følgende profeti av Jesus kan få sin oppfyllelse: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, liksom hyrden skiller fårene fra gjetene.» — Matt. 25: 31, 32; Åpb. 16: 16.

11. Hva kan sies om hvorvidt vår tjeneste ender i og med at vi finner de rettsindige mennesker?

¹¹ Denne profetien viser også at det er et annet viktig formål med den tjenesten som består i å samle «folkenes kostelige skatter» inn i Jehovas nye verdens samfunn. (Hag. 2: 7) Det er ikke vårt formål bare å samle inn disse får-lignende menneskene. De må bli undervist slik at de kan få lære om Guds vilje og gjøre den, noe som er nødvendig for at de skal kunne motta livets velsignelser. Kristus Jesus åpenbarte for Johannes i Åpenbaringen at det skulle være en stor skare som ville ønske å kjenne og tjene Jehova Gud: «Deretter så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger.» — Åpb. 7: 9; Joh. 17: 3.

12. Hva er det et stort behov for i vår tid, og hva er det som tyder på at ikke alle Herrens får er blitt funnet ennå?

¹² De Ordets tjenere i vår tid som har dyktiggjort seg for å undervise og hjelpe dem som søker liv, er ikke mange. Det var heller ikke mange på Jesu tid. Jesus følte medlidenhet med folket som lyttet oppmerksomt til det han lærte dem, for han så at «de var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde. Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få; be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst». (Matt. 9: 36—38) Det er nå et presserende behov for mange flere til å ta del i dette store arbeidet med å samle inn Herrens andre får. Det ser ikke ut til at alle er blitt samlet inn ennå. Jehovas vitners årbok for 1961 (engelsk) viser at det i republikken Guinea bare er ett vitne for hver 312 500 mennesker. I Afghanistan er forholdet én til 1 714 286, og i Irak er det én til 3 269 055. Menneskene i disse landene, og også på andre steder i verden, må få anledning til å høre dette Rikets budskap som blir forkynt av Guds trofaste tjenere.

13. a) Hvilke spørsmål bør vi stille oss selv i betraktning av det store arbeid som ennå må utføres? b) Hvilken oppfordring som Paulus fikk, kan vi gi akt på?

¹³ Er du i stand til å undervise og ta del i dette livreddende tjenesteoppdrag eller til å få en enda større andel i dette arbeidet enn du nå har? Holder du igjen på grunn av en eller annen ubibelsk årsak? Kanskje du venter til du har fått nok penger i banken slik at du står sterkere økonomisk sett, eller kanskje du utsetter det noen år til du har skaffet deg en ektefelle? Vent ikke! Nå er tiden til å la tjenesten for Jehova være selve formålet med ditt liv. Gi akt på den inntrengende oppfordringen fra hans tjenere om å ’komme over til Makedonia og hjelpe oss’, slik apostelen Paulus gjorde da han og Timoteus fikk denne oppfordringen: «Da han hadde sett synet, søkte vi straks å dra over til Makedonia; vi kunne skjønne at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.» (Ap. gj. 16: 9, 10) Vi trenger ikke å begrense vår forkynnelse til vårt eget hjemsted, fylke eller land. Jesus sa at «dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike». (Matt. 24: 14) Ifølge Jesu ord skal vår forkynnelse utføres over hele jorden. Følg eksemplet til Jesus, Paulus og andre Ordets tjenere, og reis, såfremt det er mulig, til steder hvor behovet er stort.

14. Hvilken bibelsk metode har vist seg å være den beste med hensyn til å finne fårene, og hvilke tjenere følger denne metoden?

¹⁴ Det finnes ikke noen ny, moderne og hurtig måte å finne, fø og lære opp Herrens andre får på, selv om vi lever i en verden med rask nyhetsformidling og raske reisemåter. Undervisningsmetoden er fremdeles den samme som den som ble benyttet på Jesu og apostlenes tid. Denne samme prøvde metode har år etter år vist seg å være den mest effektive og tidsbesparende metode, og den blir beskrevet med følgende ord i Bibelen: «Og de fortsatte hver dag i templet og fra hus til hus uten opphold å lære og kunngjøre det gode budskap om Kristus, Jesus.» (Ap. gj. 5: 42, NW) I løpet av 1960 var det 916 332 Jehovas vitner som ga akt på disse ordene, og de fulgte denne prøvde metode i sitt forkynnelses- og undervisningsarbeid.

15. Hva ville ifølge Ordspråkene 3: 27 gjøre vår tjeneste utilstrekkelig?

¹⁵ Jehovas vitner begrenser ikke sin tjeneste til bare å besøke folks hjem og skaffe dem bibler og bibelske hjelpemidler. Det er ikke nok bare å finne de rettsindige mennesker. De må også bli fødd i åndelig henseende. Dette betyr at de må gjenbesøkes av Guds tjenere for at de kan bli undervist i Jehovas Ord ved hjelp av et hjemmebibelstudium. Hvis tjenesten ikke innbefatter dette viktige trekk, vil den være utilstrekkelig, for det forstandige råd i Ordspråkene sier: «Nekt ikke de trengende din hjelp, når det står i din makt å gi den!» — Ordspr. 3: 27; Ap. gj. 15: 36; 1 Kor. 3: 6.

16. Hva må man gjøre etter at man har funnet og fødd dem som elsker Jehova, slik det blir vist av Paulus i Apostlenes gjerninger 20: 20, og hvilke resultater har denne framgangsmåten ført til?

¹⁶ Tjenesten er heller ikke fullført når en har funnet og fødd de velvillige menneskene. Det neste skritt er å lære dem som søker liv, til å bli Ordets tjenere, slik de kristne alltid er blitt opplært til å følge i Kristi Jesu fotspor. Legg merke til hvordan Paulus fulgte den samme metoden som Kristus benyttet, i sitt arbeid med å frambringe Ordets tjenere: «Jeg [unnlot ikke] å fortelle dere noe av det som var gagnlig, eller lære dere offentlig og fra hus til hus.» (Ap. gj. 20: 20, NW) Hvor effektiv har så denne metoden med å finne, fø og lære opp nye tjenere vært? Jehovas vitners årbøker viser hvor mange nye Ordets tjenere som er blitt døpt i de siste år, nemlig 59 828 i 1957, 62 666 i 1958, 86 345 i 1959 og 69 027 i 1960.

Hva som viser at en er en Ordets tjener av rette slag

17. Hva er det som viser om en er en Ordets tjener av rette slag?

¹⁷ Det er nok så at verden undrer seg over den vekst som Jehovas nye verdens samfunn erfarer. Men Guds tjenere undrer seg ikke over dette. De vet at Jehova ved sin ånd har vært med dem og velsignet dem fordi de er Ordets tjenere med et formål. De har adlydt Guds vilje, og de vil fortsette å gjøre det i full forvissning om at Jehova vil fortsette å velsigne dem, og det er mulig at det ennå er millioner av mennesker som vil komme til å slutte seg til dem i tjenesten og la sin røst høre i det lovprisningskor som lyder over hele jorden. Dette er dagen da den nye verdens samfunn skulle bære frukter og ha framgang, slik Esaias profeterte: «Den minste skal bli til tusen.» (Es. 60: 22) De tusenvis av andre får som hvert år blir funnet, fødd og lært opp til å ta del i Rikets tjeneste, har del i opphøyelsen av Jehovas navn og er et tydelig bevis for at Jehovas vitner gjør Guds vilje og viser seg å være Ordets tjenere av rette slag. Akkurat som en lege av rette slag blir anerkjent av de mange pasienter han helbreder, eller en sakfører av rette slag utmerker seg ved de rettssaker han vinner, eller en bonde skaffer seg et godt ry på grunn av sine rike avlinger, slik vil også en Ordets tjener på grunnlag av de resultater han oppnår i sin tjeneste, vise om han er en tjener av rette slag. Han kan peke på slike som han har hjulpet til å få forståelse av sannheten, og som har tatt opp tjenesten sammen med ham. De er hans anbefalingsbrev som viser at han er en Ordets tjener: «Trenger [vi kanskje], i likhet med enkelte mennesker, anbefalingsbrev til dere eller fra dere? Dere er selv vårt brev, innskrevet på våre hjerter og kjent og lest av hele menneskeheten. — 2 Kor. 3: 1, 2, NW.

18. Hvorfor er det ikke klokt å sette en grense for lengden av vår tjeneste, og hvor lenge sier Jehova at vi skal forkynne?

¹⁸ Vi må ikke sette en grense for lengden av vår tjeneste. Vi må ikke tenke: «Jeg skal være en forkynner i to, tre, fem eller ti år. Da vil Harmageddon komme, og jeg behøver ikke å forkynne mer.» Det har vært noen som har tenkt slik, og de er ikke lenger å finne innenfor Jehovas fremadskridende organisasjon. Det er langt bedre å dra lærdom av det svar Jehova ga Esaias da han spurte: «Hvor lenge, [Jehova]?» «Og han sa: Inntil byene er ødelagt og folketomme, og husene uten mennesker, og landet er ødelagt og blitt til en ørken.» (Es. 6: 11) Jehova Gud vet når tiden er inne til at forkynnelsen skal opphøre. Det var Jehova som sa når den skulle begynne, så slutt derfor ikke før Jehova sier at tiden er inne til at forkynnelsen skal opphøre.

19. Hva var det både Jeremias og Jesus gjorde, som alle Guds tjenere i vår tid må etterligne?

¹⁹ Vi lever på Jehovas dag. Jehova har gitt sine tjenere befaling om å forkynne for menneskene på jorden. Enten folk lytter eller nekter å lytte, så er det opp til dem å avgjøre hva de vil gjøre. Hvis de ikke hører, så må det være de selv som har bestemt seg for å la være å høre. Det må ikke skyldes at Jehovas tjenere har latt være å gå til dem med budskapet om Riket. Hvordan var det Jehova sa Jeremias skulle forholde seg overfor de gjenstridige, stivsinnede menneskene på hans tid? Sa han: «La dem bare være, for de er og blir gjeter»? Nei! Hør hva han sa: «Og du skal tale til dem alle disse ord, men de skal ikke høre på deg, og du skal rope til dem, men de skal ikke svare deg.» (Jer. 7: 27) Jesus fulgte den samme framgangsmåten enda han var fullt klar over at hans folk ikke ville anerkjenne ham som deres Messias. Likevel forkynte han for dem. Med dyp sorg sa han: «Hvor ofte jeg ville samle dine barn, liksom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I ville ikke.» (Matt. 23: 37) Mange oppriktige mennesker lyttet til Jesus og ga akt på det han forkynte, men flertallet forkastet og hatet hans fredelige budskap og lot sitt hat og sin ondskap komme så sterkt til uttrykk at de fikk ham drept. Jesus mistet ikke motet på grunn av den motstand som ble øvd mot ham, og han ventet heller ikke å omvende verden ved sin tjeneste. Han forutsa at hans etterfølgere skulle bli utsatt for det samme: «Da skal de overgi eder til trengsel og slå eder i hjel, og I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.» — Matt. 24: 9.

20. Hvorfor må vi ikke være for snar til å fordømme dem som til å begynne med motarbeider vårt budskap?

²⁰ Selv om verden hater og motarbeider en, må en likevel ikke være for snar til å fordømme enkeltpersoner som til å begynne med motarbeider forkynnelsen. Husk at etter hvert som forholdene forandrer seg, kan også folk forandre seg. Det var det som skjedde med Saulus fra Tarsus. Han forandret seg fra å være en som motarbeidet Gud og forfulgte hans trofaste tjenere, til å bli en som behaget Gud, og til å bli Guds trofaste tjener for folkeslagene. Mange av Guds trofaste, innvigde tjenere i vår tid var motstandere av budskapet da de første gang hørte det. — Ap. gj. 9: 11—15.

Tjenestens velsignelser

21. Hva var det som gjorde et så kraftig inntrykk på dronningen av Saba i forbindelse med Salomos rike?

²¹ Det er fremdeles tusenvis av får som skal finnes og føres inn i den nye verdens samfunn, og det betyr at det vil bli mange gleder og velsignelser å få som et resultat av tjenesten. Tenk på den velstand, ære og herlighet som fantes i Salomos rike. Da dronningen av Saba kom for selv å se om det var slik, ble hun målløs, eller som beretningen sier: «[Hun var] rent ute av seg selv av forundring. Og hun sa til kongen: Så var det da sant det jeg hørte hjemme i mitt land om deg og din visdom. Jeg trodde ikke det de fortalte, før jeg kom og fikk se det med egne øyne; men nå ser jeg at de ikke har fortalt meg halvdelen; du overgår i visdom og lykke det rykte jeg har hørt. Lykkelige er dine menn, lykkelige disse dine tjenere som alltid står for ditt åsyn og hører din visdom.» — 1 Kong. 10: 5—8.

22. a) Hvilke velsignelser nyter Jehovas tjenere i vår tid? b) Hvilken innstilling må vi aldri få, og hvorfor ikke?

²² De som i dag er i tjeneste hos den større Salomo, Kristus Jesus, ser med egne øyne den velstand, de gleder og den lykke som finnes innenfor den nye verdens samfunn. De ser og hører menn, kvinner og barn fra alle deler av jorden tale om Jehova Guds navn. Den ære og herlighet som er forbundet med Guds og hans Sønns rike, kan også ses av mennesker av god vilje, og de strømmer til hans organisasjon i en slik mengde at det i løpet av de siste ti år har kommet til over 1000 i uken. Det å kunne glede seg over innsamlingen av Herrens andre får er en annen av tjenestens velsignelser. Bytt aldri tjenestens privilegier med de stillinger denne verden har å tilby. Tjenesten må være vår viktigste gjerning, og vårt verdslige arbeid må komme i annen rekke. Det er bare et middel til å hjelpe oss til å kunne fortsette i tjenesten. Som tjenere for Gud er vi interessert i å ’fortsette å søke først riket og hans rettferdighet’. (Matt. 6: 33, NW) Ettersom vi er klar over at dette er et krav som må oppfylles av ethvert Jehovas vitne, må vi aldri få en slik innstilling at vi sier: «Å, arbeidet vil bli gjort uten meg.» Det er klart at Jehova kan få gjort dette arbeidet uten oss. Han kan også skape sin nye verden uten oss. Det er langt bedre å se på det på denne måten: Han vil bruke oss og fortsette å bruke oss for bestandig i sin nye verden hvis vi nå utfører det som er formålet med vår tjeneste. La bare denne verdens mennesker ha materielle rikdommer, makt, popularitet, anseelse og fornøyelser som sine mål, men la oss huske på at de ikke vil kunne ha noen glede av å ha nådd disse mål lenger enn til Harmageddon. Men det mål som du har satt deg som en Guds tjener, nemlig å ta del i opphøyelsen av Jehovas navn, hjelpe andre mennesker til å kjenne Jehova Gud og vise deg som en trofast tjener som bærer frukt, vil være et mål som vil føre deg gjennom Harmageddon og inn i den nye verden. Måtte vår tjeneste bringe ære til Jehova Gud og føre til det evige livs belønning for enhver som er trofast.