første grunnlovstillegg som tilbedelsen i kirkene og forkynnelsen fra prekestolene.»

Og De forente staters ankedomstol for sjuende domssogn sa i saken Ransom kontra United States (1955) at den kunne ikke «med rette skille . . . mellom Ordets tjenere blant Jehovas vitner, som betrakter det som sitt kall å forkynne fra dør til dør og på gatehjørnene, og Ordets tjenere i mer konvensjonelle trossamfunn, som forkynner fra prekestoler, underviser ved kirkelige skoler eller utfører forskjellige andre religiøse aktiviteter for sine kirkesamfunn».

Ville den kjensgjerning at disse Ordets tjenere ikke brukte all sin tid i denne tjenesten, gjøre deres påstand om at de var Ordets tjenere, til intet, slik at de ikke kunne omtales som det? Nei, på ingen måte, for til og med apostelen Paulus utførte verdslig arbeid for å forsørge seg selv og dem som var sammen med ham. (Apg. 18: 3, 4; 20: 33, 34) Denne oppfatning ble støttet av følgende kjennelse som ble truffet av De forente staters appelldomstol i femte domssogn i saken Wiggins kontra United States (1958): «Ordets tjenere blant Jehovas vitner . . . har ikke noe annet valg enn å engasjere seg i verdslige beskjeftigelser for å skaffe midler til å gjøre forkynnergjerningen til sitt kall. . . . Det som er avgjørende . . . er . . . hvorvidt han regelmessig, ikke bare leilighetsvis, underviser i og forkynner sin religions prinsipper, at han betrakter det som et kall.»

Hvem er så Ordets tjenere? Det er innviede, døpte kristne som gjør tjenesten for Gud og nesten til det viktigste i livet. (Mark. 12: 28—31) Dette spørsmålet vil bli ytterligere behandlet i de tre etterfølgende artiklene.

Kan kvinner være Ordets tjenere?

I DAG er stadig flere kvinner å finne på protestantiske prekestoler. I noen kirker avløser kvinner sin mann på prekestolen. Mange nonner har gått inn for at den katolske kirke skal la kvinner bli ordinert som prester, men inntil nå har paven nektet å etterkomme deres ønske.

Uansett hva menneskelig visdom måtte tilsi hva dette angår, og hva mennesker enn måte mene eller foretrekke, vil det være «visdommen ovenfra», som kommer til uttrykk i Guds Ord, som vil være den avgjørende faktor for alle oppriktige etterfølgere av Jesus Kristus. — Jak. 3: 15—17.

Guds Ord viser at Jesus Kristus satte et eksempel ved bare å utnevne menn da han tok ut sine 12 apostler og 70 evangelister. (Matt. 10: 1—4; Luk. 10: 1) I samsvar med dette finner vi at apostelen Paulus bare lot menn bli utnevnt til eldste (og menighetstjenere eller diakoner) i menighetene. (1. Tim. 3: 1—13; Tit. 1: 5—9) Han gav dessuten Timoteus denne påminnelsen: «Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer, heller ikke å være herre over mannen; hun skal være stille.» — 1. Tim. 2: 12.

Andre skriftsteder viser imidlertid tydelig at denne restriksjonen bare gjelder innen menigheten. At kvinner kan være Ordets tjenere, forkynnere av det gode budskap utenfor menigheten, selv om de ikke kan undervise på menighetens møter, fremgår av profetien i Joel 3: 1, 2, som apostelen Peter viste fikk en oppfyllelse på pinsedagen, da han sa: «I de siste dager skal det skje, sier Gud: Jeg vil utøse min Ånd over alle mennesker [alt slags kjød, NW]. Sønner og