Evangeliseringens plass i den sanne tilbedelse
«Deres tro skulle [ikke] bygge på menneskelig, visdom, men på Guds kraft.» — 1. KORINTER 2: 5.
1. a) Hvilken virksomhet er Jehovas vitner kjent for over hele verden? b) Hvor viktig er denne virksomheten?
JEHOVAS VITNER er kjent over hele verden som evangelister, det vil si, budbringere eller forkynnere av et godt budskap. Den engelske sosiologen J. A. Beckford skrev følgende i Social Compass for januar 1977: «Jehovas vitner hører til de mest ivrige og virksomme evangelister . . . i den moderne verden.» Han tilføyde: «Dette er en innlysende, om enn ofte oversett, grunn til Vakttårn-bevegelsens vekstrate.» Men er det arbeid som består i å forkynne om Riket og gjøre disipler, et arbeid som behager Jehova? Historien og vår tids kjensgjerninger svarer ja! Evangelisering, forkynnelse av det gode budskap om Guds rike, er det som underbygger kristendommen. Det er det som har kjennetegnet Guds folk før i tiden, og som fortsatt kjennetegner det.
2. Hva oppnås gjennom forkynnelsen av Riket?
2 Hva oppnås gjennom forkynnelsen av Riket? Forkynnelsen av Riket gjør det blant annet mulig for en person å legge kjærlighet for dagen overfor den allmektige Gud og overfor sine medmennesker og å gi uttrykk for sin verdsettelse. (Matteus 22: 37—39) Og noe som er svært betydningsfullt, er at Jehovas uforlignelige visdom og bemerkelsesverdige kraft blir gjort kjent for andre gjennom evangeliseringen. — Apostlenes gjerninger 1: 8; 4: 33; Efeserne 3: 10.
Jehova støtter det gode budskap
3. a) Hvorfor kan Jehova omtales som en evangelist? b) Hvem står i sentrum for det gode budskap, og hva var hans oppdrag?
3 Jehova var den første Evangelist eller forkynner av et godt budskap. I sin første profeti forkynte han et godt budskap om utfrielse for ufullkomne mennesker ved hjelp av den lovte «ætt». (1. Mosebok 3: 15) Senere forutsa Gud gjennom sin profetiske talsmann Jesaja at Messias, Jesus Kristus, som den som i første rekke utgjorde ’ætten’, skulle «forkynne et gledesbudskap for de arme». (Jesaja 61: 1) Det var således Jehovas hensikt at Kristus skulle være en forkynner av det gode budskap — en evangelist.
4, 5. Hvordan har engler tjent som evangelister?
4 Jehova har også gitt andre i oppdrag å forkynne det gode budskap. Mektige åndeskapninger, engler, har tatt del i denne gjerningen, som Gud har godkjent. Det er interessant å merke seg at både det hebraiske og det greske ordet for «engel» bokstavelig betyr «budbringer», og ordet «evangelist» skriver seg fra to greske ord som betyr «god» og «engel» (eller «budbringer»). Det sies for eksempel at Guds engel «forkynte på forhånd dette gode budskapet til Abraham». (Galaterne 3: 8; 1. Mosebok 22: 15—18) Dette gode budskapet gikk ut på at den lovte «ætt» skulle komme gjennom Abrahams slektslinje, og at alle nasjoner skulle bli velsignet i denne «ætt». (1. Mosebok 12: 2, 3) To tusen år senere tjente engelen Gabriel som evangelist og kunngjorde døperen Johannes’ fødsel for Sakarja med ordene: «Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledesbud.» Døperen Johannes beredte veien for ham som i første rekke utgjorde Abrahams «ætt», Jesus Kristus. — Lukas 1: 19.
5 Gabriel ble også sendt som evangelist til Maria for å overbringe henne det gode budskap om Jesu kommende fødsel. (Lukas 1: 26—38) Flere måneder senere ble noen gjetere forferdet da en engel tjente som evangelist og sa til dem: «Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket.» Deretter sluttet en hel hærskare av åndeskapninger seg til denne engelen og bekreftet dette gode budskap. (Lukas 2: 8—14) Denne ekstraordinære bekreftelsen på at Gud ved sin kraft støttet det gode budskap gjennom engler, sluttet ikke med hans Sønns fødsel, men fortsatte gjennom hele den kristne menighets historie i det første århundre. Det var en engel som åpnet fengselsportene for apostlene og førte dem ut og sa til dem: «Forkynn for folket.» (Apostlenes gjerninger 5: 20) Under englers ledelse ble Guds tjenere hjulpet til å lokalisere interesserte. (Apostlenes gjerninger 8: 26; 10: 3; 12: 7—11) Apostelen Johannes, som under inspirasjon beskrev begivenheter som skulle inntreffe «på Herrens dag», så i et syn ’en engel som fløy høyt oppe under himmelhvelvet og hadde et evig evangelium å forkynne’. Denne engelen fører i virkeligheten tilsyn med den verdensomfattende forkynnelsen av budskapet om Riket som Jehovas tjenere på jorden utfører. — Åpenbaringen 1: 10; 14: 6.
Kristus gav sine etterfølgere i oppdrag å forkynne
6. a) Hvilket grunnlag la Jesus for kunngjøringen av det gode budskap? b) Hvordan sørget Jesus for at evangeliseringsarbeidet ville fortsette etter hans død?
6 Hvorfor var den første kristne menighet så frimodig og dynamisk i sin forkynnelse? Det var fordi Kristus som grunnleggeren av denne menigheten ved hjelp av Guds visdom og kraft bygde en sterk organisasjon av evangelister på seg selv. Dette gjorde han på to måter. For det første fullførte han sitt eget oppdrag, som gikk ut på at han skulle «forkynne et gledesbudskap for de arme». (Jesaja 61: 1) For det annet lærte han personlig sine 12 nære medarbeidere å forkynne, og deretter lærte han opp 70 andre. Ved det Kristus gjorde, ble det således dannet en solid kjerne av forkynnere som skulle fortsette i evangeliseringsarbeidet etter hans død. — Matteus 10: 5—42; Lukas 10: 1—16.
7. Hvordan er Guds visdom blitt lagt for dagen i stedet for menneskelig visdom i forbindelse med forkynnelsen av det gode budskap?
7 Jesus var en handlingens mann når det gjaldt forkynnelsen av Riket. Han var travelt opptatt i evangeliseringsarbeidet fordi han visste at folk hadde behov for å høre det gode budskap om Guds rike — den nye, himmelske regjering som skal bringe varig fred til jorden og fjerne alt det som forårsaker sorg og lidelser. Etter at han hadde fullført en evangeliseringstur til flere byer og landsbyer og sett den ynkelige, åndelige tilstand befolkningen var i, sa han til sine disipler: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.» (Matteus 9: 37, 38) Jesus begynte straks å gå inn for dette. Et av hans første påbud til apostlene var: «Der dere kommer, skal dere forkynne: Himmelriket er nær!» Forkynn for folk, var det opprop han kom med. Menneskelig visdom ville kanskje ha tilskyndt til å gjennomføre et byråkratisk sosialprogram eller opprette et revolusjonært råd under jorden som skulle arbeide for å lindre folks plager. Men Kristus gav uttrykk for Guds visdom. Den gikk ganske enkelt ut på at de skulle «forkynne». — Matteus 10: 7.
8. Hvordan reagerte Kristus da hans disipler vendte tilbake fra en evangeliseringstur, og hvorfor?
8 Etter at Jesus hadde gitt disse instruksene, talte han til andre og sendte også dem ut for å forkynne. Da disse forkynnerne kom tilbake og avla en god rapport, gledet Jesus seg og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for kloke og forstandige, men åpenbart det for enfoldige [umyndige, EN].» (Lukas 10: 21) Disse «umyndige» var Kristi voksne disipler, og evangeliseringen var det redskap de benyttet for å åpenbare Guds sannhet for andre. Den sanne kristendom var derfor ikke bygd på menneskelig visdom eller makt, men på Guds visdom og kraft, slik den kommer til uttrykk gjennom forkynnelsen av Riket.
Alle disiplene var evangelister
9. Nevn noen eksempler som viser hvordan historikerne peker på at selve grunnlaget for den første kristendom var forkynnelsen av Riket.
9 Hvis forkynnelsen av det gode budskap om Riket er selve grunnlaget for kristendommen, da skulle alle de første kristne ha vært evangelister. Var de det? Ja, svarer historien. Legg merke til hva følgende oppslagsverk sier om de kristne i det første århundre:
«Hver eneste en av de kristne på den tiden var ’misjonær’.» — History of Western Civilization.
«Denne første misjonsvirksomhet viser at den første misjonsstyrke på ingen måte bestod bare av apostlene. Hele det kristne samfunn var tvert imot kollektivt involvert.» — New Catholic Encyclopedia.
«Et ønske om å avlegge vitnesbyrd om sin tro og en bestemt levemåte er et forventet trekk hos hver enkelt kristen.» — The Encyclopedia Americana.
10. a) Når ble den kristne menighet en evangelisk organisasjon? b) Hvilken mirakuløs gave gav Gud de første kristne, og i hvilken hensikt?
10 Like fra det øyeblikk den kristne menighet ble opprettet i år 33 e. Kr., var den en evangelisk organisasjon. De første medlemmene på omkring 120 disipler sløste ikke med tiden, men ble straks forkynnere av Riket. Den guddommelige historiske beretningen sier at «da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale». Legg merke til at alle, ikke bare noen, begynte å tale «om Guds storverk». (Apostlenes gjerninger 2: 4, 11) Her var et tydelig bevis for at disse mottagelige tilbederne ble fylt av Guds kraft og visdom, som gav dem evnen til å vitne på språk de aldri hadde lært på skolen. Et mirakel fastslo at den kristne menighet ble opprettet med tanke på at den skulle forkynne det gode budskap.
11. Hvordan understreket Peter at alle kristne må være forkynnere?
11 Senere den samme dagen anvendte Peter Joels profeti på den nylig opprettede kristne menighet: «I de siste dager skal det skje, sier Gud: Jeg vil utøse min Ånd over alle mennesker. Sønner og døtre hos dere skal tale profetiske ord, de unge menn skal ha syner, og de gamle blant dere ha drømmer. Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utøse av min Ånd, og de skal tale profetisk.» (Apostlenes gjerninger 2: 17, 18; Joel 3: 1, 2) Alle de kristne skulle være evangelister. Menn, kvinner og også ungdommer skulle ha en aktiv andel i å profetere eller forkynne, i å tale om Guds gode budskap.
Evangelisering innbefatter en advarsel
12. Hvorfor er budskapet om Guds rike ikke et godt budskap for alle?
12 Budskapet om Guds rike er ikke et godt budskap for alle, for det innbefatter også en advarsel om ødeleggelse. Den nåværende, korrupte ordning og alle de som støtter den, må fjernes hvis det gode budskap skal være til varig gagn. (Ordspråkene 21: 18) Oppriktige tilbedere av Jehova kan ikke omdanne jorden til et paradis hvis det blir noe ondt igjen som skjemmer dens skjønnhet. Han som står bak det gode budskap, gav befaling om ikke bare å «rope ut et nådens år», men også å kunngjøre «en dag med gjengjeld og straff fra vår Gud». (Jesaja 61: 2) Det budskap som en av de englene som er nevnt i Åpenbaringen, forkynte, innbefatter derfor også ordene: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom.» — Åpenbaringen 14: 7.
13. a) Hvilken innstilling hadde de første kristne til evangeliseringen? b) Vis ved hjelp av et skriftsted at de første kristne hadde den oppfatning at det hastet med å forkynne evangeliet.
13 Med en følelse av at det hastet, forkynte de kristne i det første århundre det gode budskap på hurtigst mulige måte. Dette trekk ved det gode budskap var også noe som identifiserte de første kristne. «De kristnes forventning om endetiden bestod aldri bare i en passiv lengsel etter Guds rikes komme», men «kom i stedet til uttrykk i en utrolig aktivisering og fremskyndelse av deres bestrebelser for å forberede verden på Kristi gjenkomst og det kommende rike», sier The Encyclopaedia Britannica. Menighetene fikk regelmessig høre at enden var nær, og at de måtte være rede. Apostlene hadde den oppfatning at evangeliseringen var en nødvendig del av kristendommen, og at det hastet med å utføre den hvis alle mennesker skulle bli nådd før Guds dag med gjengjeld og straff kom. Som følge av dette spredte kristendommen seg raskt. — Romerne 10: 13, 14; 1. Tessaloniker 5: 2, 6; 2. Peter 3: 11—14.
14, 15. Hvilken innvirkning har evangeliseringen hatt på historien?
14 Selv om budskapet om Riket mistet noe av sin rene klang og ble forvansket etter det første århundre, holdt forventningen om enden seg fortsatt sterk. Ifølge noen historikere var for eksempel Columbus’ reise i det 15. århundre til den vestlige halvkule delvis tilskyndt av den oppfatning at India måtte nås med det gode budskap før Kristus kunne vende tilbake. Lignende oppfatninger lå til grunn for de folkevandringer som fant sted senere, for eksempel puritanernes utvandring i det 17. århundre, baptistenes, kvekernes og metodistenes utvandring til Amerika i det 18. århundre og tyskernes utvandring til Russland og Palestina i det 18. og det 19. århundre.
15 Kan det i betraktning av dette sies at det evangeliseringsarbeid som Jesus Kristus påbegynte, har hatt langtrekkende og varige virkninger? Historien svarer ja. Selv om det evangeliske fremstøt ikke alltid ble foretatt slik som Kristus hadde befalt, gjorde det et stort inntrykk på verden. Oppslagsverket The Encyclopaedia Britannica sier i avslutningen av et innlegg om «kristendommen»: «Kristendommen er den åndelige kraft som har hatt en større innflytelse på menneskenes historie og kan ha endret den mer dyptgående enn noen annen faktor.»
Evangelisering i vår tid
16. a) Hvilken slutning kan vi trekke med hensyn til de kristne i det første århundre? b) Hvilket spørsmål kan en stille angående forkynnelsen i vår tid?
16 Når en har undersøkt de guddommelige og de verdslige historiske beretninger, kommer en til en viktig konklusjon: Alle de kristne i det første århundre var evangelister. For å være en kristen og fortsette å være det måtte en forkynne regelmessig. Er dette så blitt en naiv og banal måte å tilbe på, en måte som ikke har noen appell i dag? Ifølge menneskers oppfatning er det kanskje det, men Gud ser ikke slik på det. — Ordspråkene 16: 25; Jeremia 8: 9.
17. Hvordan har Jehovas vitner gjenopprettet den sanne evangelisering?
17 Jehovas vitners historie i moderne tid viser at de fullt ut har gitt det gode budskap om Riket dets sanne klang tilbake. I lydighet mot Kristi befaling er de travelt opptatt med å utføre det mest omfattende evangeliseringsarbeid som noen gang er blitt utført. Vitnesbyrdet må avlegges over hele jorden før enden på denne ordning kommer. (Matteus 24: 14) I de siste 100 år har dette vært Jehovas vitners viktigste mål. Det første nummeret av Vakttårnet på engelsk, som da ble kalt Zion’s Watch Tower and Herald of Christ’s Presence (Sions Vakttårn og forkynner av Kristi nærvær), sa følgende om hva som var hensikten med det:
«Dette er første nummer av første årgang av ’Zion’s Watch Tower’, og det vil ikke være urett å gjøre rede for hensikten med dets utgivelse. At vi lever ’i de siste dager . . . og det er vårt ønske at ’troens husholdning’ skal være helt våken overfor denne kjensgjerning.» — Juli 1879.
Senere, i 1884, opprettet Jehovas vitner som et samfunn av evangelister et selskap. Selskapets formål ble anført med disse ordene i artikkel 2 i vedtektene:
«Formålet med Selskapets dannelse er å utbre Bibelens sannheter på forskjellige språk ved utgivelse av traktater, brosjyrer, blad og andre religiøse trykksaker samt ved hjelp av alle andre lovlige midler.»
Er hensikten med disse midlene blitt oppnådd? Historien svarer ja.
18. Hvordan har Jehovas vitners evangeliseringsarbeid fanget verdens oppmerksomhet?
18 Jehovas vitners evangeliseringsarbeid har fanget verdens oppmerksomhet. Det er blitt lagt merke til, og det er blitt omtalt i nyhetsmedier, ved de høyeste domstoler og i historiebøker. Fra det første nummer av Vakttårnet, som ble trykt på engelsk i 6000 eksemplarer, har bladet økt til 10 050 000 eksemplarer i måneden på 102 språk og er blitt det største religiøse tidsskrift i verden. I det 19. århundre ble det brukt noen få tusen timer i året i evangeliseringsarbeidet. Siden da har det funnet sted en bemerkelsesverdig økning. I 1982 ble det brukt over 384 millioner timer i forkynnelsesarbeidet. Det ble levert 286 millioner stykker litteratur, og hos over en og en halv million familier i 205 land og territorier ble det holdt gratis bibelstudier. Alt dette ble utført av et forholdsvis lite antall mennesker — 2 477 608 i 1982.
19. a) Hvem gir Jehovas vitner æren for det verdensomfattende evangeliseringsarbeid de utfører? b) Hva bør du ifølge Matteus 10: 7 gjøre hvis du er en evangelist?
19 Mener Jehovas vitner at denne forbausende rapporten er et resultat av deres egen dyktighet og kraft og styrke? Nei. De gir sin vise og mektige Gud, Jehova, den første Evangelist, all ære for det. Hva vil så du gjøre? Hvis du forstår den plass som evangeliseringen har i den sanne tilbedelse, og oppriktig ønsker å behage Jehova, da bør du regelmessig, uke etter uke, gjøre en evangelists gjerning og derved følge Jesu oppfordring: ’FORKYNN!’ — Matteus 10: 7.
Kan du besvare disse spørsmålene?
□ Hvordan har Jehova støttet forkynnelsen av det gode budskap?
□ Hvilken rolle har englene spilt i forbindelse med kunngjøringen av det gode budskap?
□ Hvilket arbeid var Jesus Kristus opptatt med å utføre?
□ Hvorfor kan det sies at en sann kristen må være en evangelist?
□ Hvilken forventning holdt seg sterk hos dem som påberopte seg å være Kristi etterfølgere?
□ Hvordan har Jehovas vitner i dag vist at de er sanne evangelister?
[Bilde på side 9]
Himmelske og jordiske evangelister samarbeider for at det gode budskap skal bli forkynt