Vær ikke redd
«Herren er min hjelper, jeg skal ikke bli redd! Hva kan et menneske gjøre meg?» — Heb. 13: 6, UO.
1. a) Hva har mange mennesker i århundrenes løp vært redd for? b) Hvilken virkning kan det å gi etter for en slik frykt ha på sanne kristne?
FRYKTEN for ikke lenger å kunne skaffe seg selv og sin familie det nødvendige til livets opphold har i århundrer dominert mange menneskers liv. Ettersom en slik frykt kan føre til at en lider åndelig skibbrudd, er den en frykt som Jehova Guds tjenere må overvinne. Det er imidlertid ikke alltid så lett å gjøre det. Sanne kristne blir utsatt for de samme problemer som andre mennesker når det gjelder det å skaffe seg det nødvendige til livets opphold, men de kan også bli utsatt for ytterligere press fra verden fordi de trofast holder seg til Guds Ord.
2. Hvordan kan en arbeidsgiver skape problemer for en kristen?
2 En tjener for Jehova vet at Bibelen fordømmer løgn og påbyr de kristne å holde seg atskilt fra verden og dens handlemåte. (Kol. 3: 9; Jak. 4: 4) En kristen kan imidlertid ha en arbeidsgiver som ønsker at han skal lyve til fordel for ham, fordreie kjensgjerningene, fremme den mentalitet som gjør seg gjeldende under verdslige høytider, delta i politikk eller lignende. Han kan bli truet med at han vil miste jobben hvis han ikke etterkommer arbeidsgiverens ønsker.
3. Hvilke fristelser kan en kristen som har sin egen virksomhet, bli stilt overfor?
3 En kristen har kanskje sin egen virksomhet og finner det kanskje stadig mer vanskelig å klare seg. Han kan bli fristet til å benytte tvilsomme forretningsmetoder eller å gi uriktige opplysninger om sin inntekt for å oppnå skattemessige fordeler. Selv om andre gjør slike ting, vet den som ønsker å behage Jehova, at det er galt å gi etter for fristelser. Bibelen sier: «I skal ikke gjøre urett . . . i vekt eller i hulmål. Rette vektskåler, rette vektlodder . . . skal I ha.» (3 Mos. 19: 35, 36) «Gi alle det I er dem skyldige: den skatt som skatt tilkommer, den toll som toll tilkommer.» — Rom. 13: 7.
4. Hva kan en som begynner å studere Bibelen, bli klar over etter en stund med hensyn til det arbeid han utfører?
4 En som begynner å studere Bibelen sammen med et av Jehovas kristne vitner, blir kanskje klar over at det arbeid han utfører, er i strid med Bibelens prinsipper. Dette stiller ham overfor et virkelig problem. Det kan være meget vanskelig for ham å finne annet arbeid. Det å måtte si opp sin stilling og søke seg et annet arbeid kan bety mindre lønn, og han går kanskje glipp av visse fordeler i forbindelse med forsikringer, trygder og pensjon.
5. Hvordan kan tiltak fra myndighetenes side true en kristens økonomiske sikkerhet?
5 Sanne kristne kan også komme til å miste sitt arbeid på grunn av forbud fra myndighetenes side. De verdslige myndigheter forlanger kanskje at landets borgere skal avlegge et troskapsløfte til det politiske partiet som har makten, og støtte det. Det kan til og med bli forlangt at staten skal tilbes. Åpenbaringen 13: 16, 17 viser at forholdene ville utvikle seg slik i verden. Vi leser der at ’dyret’ eller verdens politiske system skulle undertvinge alle mennesker og gi alle, «små og store, rike og fattige, frie og treller, et merke i deres høyre hånd eller på deres panne, og at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket, dyrets navn eller tallet for dets navn».
Hvordan en kan motstå presset
6. Hvilket syn på materielle ting vil hjelpe en til å motstå fristelsen til å inngå kompromiss i håp om å sikre sitt levebrød?
6 En av de ting som vil hjelpe en til å motstå presset til å inngå kompromiss i håp om å sikre sitt levebrød, er å ha det rette syn på materielle ting. I Hebreerne 13: 5 får vi denne formaning: «Eders ferd være uten pengekjærhet, så I nøyes med det I har.» En som er tilfreds med å ha «føde og klær», er ikke så tilbøyelig til å bekymre seg for at han kanskje lider visse tap fordi han må søke seg annet arbeid. (1 Tim. 6: 8) Det at han er tilfreds med å ha det nødvendige til livets opphold, vil også gjøre det mulig for ham å søke arbeid innenfor et større felt. Selv om det bare er mulig for ham å få et lavt betalt arbeid, bør han ikke nekte å påta seg slikt arbeid bare fordi han mener at det er under hans verdighet. Han bør også være villig til å forsøke en eller annen form for selvstendig virksomhet og utføre et arbeid som kanskje andre synes er svært simpelt.
7. Hva er den største hjelp vi har når vi blir utsatt for økonomisk press og skal motstå fristelsen til å inngå kompromiss?
7 Den mest verdifulle hjelp en har når en blir utsatt for økonomisk press og skal motstå fristelsen til å inngå kompromiss, er imidlertid å ha en urokkelig tro på Jehovas evne til å sørge for dem som elsker ham. Etter at det er blitt understreket hva som er det rette syn på materielle ting, sies det videre i Hebreerne 13: 5, 6: «[Gud] har sagt: Jeg vil ingenlunde slippe deg og ingenlunde forlate deg, så vi kan si med fritt mot: Herren er min hjelper, jeg vil ikke frykte; hva kan et menneske gjøre meg?»
8. Hvorfor bør vi ikke betrakte det å miste et arbeid for Rikets skyld som ensbetydende med at vi mister vårt levebrød?
8 Selv om mennesker kan forårsake at en person mister sitt arbeid, kan de ikke hindre Jehova Gud i å besvare bønnen: «Gi oss i dag vårt daglige brød.» (Matt. 6: 11) Det at en mister visse materielle fordeler, behøver ikke å bety at en mister sitt levebrød. Jesus Kristus sa noe som i virkeligheten forplikter hans Far til å sørge for dem som setter åndelige interesser på førsteplassen og trofast følger Guds normer for det som er rett. Han sa: «I [skal] ikke være bekymret og si: Hva skal vi ete, eller hva skal vi drikke, eller hva skal vi kle oss med? For alt slikt søker hedningene etter, og eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette. Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift! Vær altså ikke bekymret for den dag i morgen!» — Matt. 6: 31—34.
9. Hvorfor er det ufornuftig å bekymre seg unødig om morgendagen?
9 I samsvar med Jesu ord gjør vi vel i å huske at hver dag har sine problemer. En bør derfor ikke gjøre disse problemene større ved unødig å bekymre seg for den neste dag. Ingen kan jo være absolutt sikker på at han lever til neste dag. Under de nåværende forhold er det ikke noe som er virkelig varig. Sykdom, ulykke og død kan hurtig bringe forandringer som kan endre hele den daglige tilværelse. Hele menneskeverdenen er som en skueplass hvor scenen hele tiden skifter. Det er akkurat som apostelen Paulus skrev til korintierne: «Denne verdens scene skifter.» (1 Kor. 7: 31, NW) I de fleste tilfelle lever en person naturligvis den neste dag. Men det at han unødig bekymrer seg for hva den neste dag kan medføre, vil ikke bedre forholdene. Hvis han tjener Jehova, kan han være forvisset om at hans Gud vil hjelpe ham til å overvinne de problemer livet medfører, på en vellykket måte.
10. Hva bør vi tenke på hvis selve vår eksistens er truet?
10 Men sett at presset blir så sterkt at selve ens eksistens er truet. I et slikt tilfelle får den formaning som Jesus Kristus kom med, og som vi finner i Matteus 10: 28, sin anvendelse: «Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel, men ikke kan slå sjelen i hjel; men frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete [Gehenna, NW]!» Hvis forbud eller forfølgelse setter en kristens liv i fare, vil han kunne miste livet selv om han inngår kompromiss. Han vil kanskje oppnå en midlertidig lettelse i en vanskelig situasjon. Men han kan risikere å miste retten til evig liv og gå en evig ødeleggelse i møte. Hvis han omkommer når Gud fullbyrder sin dom, eller hvis han dør før den tiden som en som har vært troløs mot Gud og Kristus, vil han forspille muligheten til å bli oppreist fra de døde og oppnå evig liv. Den som dør ulastelig, kan på den annen side være forvisset om at han vil få en oppstandelse fra de døde. Intet menneske kan hindre Gud i å gjenreise ham til liv. Uansett hvor vanskelige forholdene kan se ut, er Jehovas arm ikke for kort. Beretningen om det han har gjort som sitt folks Forsørger, er en garanti for dette.
Beretningen om Gud som Forsørger
11. Hvilken situasjon var David i da han ble gjenstand for kong Sauls hat?
11 Tenk for eksempel på Jehovas trofaste tjener David. Kong Saul ble svært sjalu på David på grunn av den popularitet han nøt, og la planer om å drepe ham. Til tross for at Sauls forsøk på å bli kvitt David slo feil gang på gang, ble David ikke desto mindre tvunget til å flykte for sitt liv. Senere sluttet omkring 400 mann seg til ham; (1 Sam. 22: 1, 2) Enhver israelitt som hjalp David og hans menn, pådro seg kong Sauls mishag, ettersom disse ble betraktet som fredløse. Noe som viser hvilken innstilling Saul hadde til dem som støttet David, er det som skjedde med ypperstepresten Akimelek og hans hus. Akimelek, som trodde at David var i kong Sauls tjeneste, ga ham brød og et sverd. På grunn av dette ga Saul befaling om at Akimelek og hans hus skulle drepes. Bare én sønn, Abjatar, slapp unna. — 1 Sam. 22: 9—20.
12. Hindret kong Sauls innstilling Jehova i å bruke enkeltpersoner blant israelittene for å hjelpe David og hans menn? Begrunn svaret.
12 Den fiendtlige innstilling som Saul og andre israelitter viste, hindret imidlertid ikke Jehova i å bruke enkeltpersoner for å hjelpe sine tjenere. Dette ble tydelig vist i tilfellet med den rike Nabal og hans hustru, Abiga’il. David og hans menn hadde beskyttet Nabals hjord og hyrder, slik at de ikke hadde lidt noen tap. For denne tjenesten hadde David og hans menn rett til å få en godtgjørelse. Men da David sendte bud til Nabal og ba ham om å gi ham og hans menn forsyninger av det han måtte være villig til å gi, hånte Nabal dem bare. Men Abigaj’il stilte seg modig på Davids side, for hun var klar over at han var den som Gud hadde valgt til å få kongedømmet. Hun handlet raskt og samlet sammen rikelige forsyninger til ham og hans menn. Gjennom Abiga’il sørget Jehova således for at de fikk det de trengte. — 1 Sam. 25: 9—19, 23—31.
13. Hvordan ble David gjenstand for Jehovas hjelp da han oppholdt seg i filistrenes landområde?
13 Enda mer bemerkelsesverdig er det faktum at direkte fiender av israelittene viste David og hans menn sin gunst. David hadde vært en fremtredende kriger i felttogene mot filistrene. Da seierherrene vendte hjem, ble de møtt av israelittiske kvinner som sang: «Saul har slått sine tusener, men David sine titusener.» (1 Sam. 18: 7) En skulle derfor tro at filistrenes landområde ville være det siste stedet David og hans menn kunne finne sikkerhet. Og likevel fant de et tilfluktssted der. Kong Akis i filistrenes land var gunstig stemt overfor David og hans menn, og han ga dem byen Siklag å bo i. Han oppdaget aldri at David og hans menn fortsatt var lojale israelitter. (1 Sam. 27: 1—6) Akis forsvarte dem til og med overfor andre av filistrenes høvdinger og fyrster. Deretter sa han til David: «Så sant [Jehova] lever: Du er en ærlig mann, og jeg ser gjerne at du går ut og inn hos meg i leiren; for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg.» (1 Sam. 29: 2—6) Uten at Akis selv visste det, brukte Jehova ham som sitt redskap for å hjelpe David.
14. Hvilken innstilling hadde David til Jehova som en hjelper?
14 Ved mange andre anledninger sørget Jehova Gud for en utvei for David og ga sin tjener akkurat det han trengte. Som følge av den enestående måten Jehova hjalp David på, var han overbevist om at Jehova aldri ville svikte ham. «Om far og mor forlater meg,» sa David, «vil Herren ta imot meg.» — Sl. 27: 10, UGT.
15. Hva var David ikke redd for når han var omgitt av fiender?
15 Dette betyr ikke at David aldri var redd, for det var han. Men han var aldri redd for at Jehova skulle svikte ham fullstendig og la ham i stikken. David skrev under inspirasjon: «Mine fiender søker å oppsluke meg hele dagen; for mange er de som strider mot meg i overmot. På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til deg. Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hva skulle kjød kunne gjøre meg?» — Sl. 56: 3—5.
16. Hva tillot Jehova ikke når det gjaldt Jeremias, under beleiringen av Jerusalem?
16 Forholdene kan se fullstendig håpløse ut. Men dette hindrer ikke Jehova Gud i å sørge for at hans tjenere får det han mener de trenger. Et eksempel på dette har vi i forbindelse med profeten Jeremias. Under den forferdelige beleiringen av Jerusalem befant han seg i fangenskap. Det var knapt med mat. Situasjonen ble etter hvert så desperat at noen kvinner spiste sine egne barn. (Klag. 2: 20) Men tillot Jehova Gud at hans profet sultet i hjel? Nei. Bibelen sier: «[De] ga ham et brød til hver dag fra bakernes gate, inntil alt brødet i byen var fortært.» — Jer. 37: 21.
17. Hvordan tjente Ebed-Melek som Jehovas redskap når det gjaldt å hjelpe Jeremias?
17 En tid så det ut til at Jeremias helt sikkert ville omkomme. Judeiske høvdinger anklaget ham falskelig for opprørsk virksomhet. Sedekias ga etter for dem og overga profeten i deres hånd. De kastet Jeremias ned i en brønn for å la ham dø der av sult. (Jer. 38: 4—6) Med fare for sitt eget liv, i betraktning av det sterke hat Jehovas profet var gjenstand for, henvendte en etiopisk evnukk, Ebed-Melek, seg til kong Sedekias og gikk i forbønn for Jeremias. Ebed-Meleks anmodning ble gunstig mottatt. Sammen med 30 menn reddet han deretter profeten. Fordi Ebed-Melek hadde tjent Jehovas interesser på denne måten, fikk han følgende forsikring: «Du skal ikke bli overgitt i de menns hånd som du gruer for. For jeg vil la deg unnkomme, og du skal ikke falle for sverdet, men du skal få ditt liv til krigsbytte, fordi du satte din lit til meg, sier [Jehova].» — Jer. 39: 17, 18.
18. Hvordan ble mange Jehovas vitner i Rhodesia gjenstand for Jehovas kjærlige omsorg?
18 Også i dag erfarer de som setter sin lit til Jehova, hans kjærlige omsorg. Hundrevis av Jehovas kristne vitner i Rhodesia har opplevd dette. Da de fikk forståelse av at det er i strid med kristne prinsipper å ha noe med framstilling av tobakk å gjøre, sluttet disse vitnene med dette arbeid. Dette var ikke lett, for det betydde at de også måtte gi avkall på gratis legebehandling, tildeling av jord av staten og andre fordelaktige ytelser. Men de var villige til å ofre dette og er som følge av det blitt rikelig velsignet. De fant seg annet arbeid. Mange av dem fikk arbeid hos sine kristne brødre. Andre flyttet til steder hvor budskapet om Guds rike ennå ikke var blitt forkynt. Dette var ikke bare til gagn for dem selv i åndelig henseende, men ga mange andre mennesker i Rhodesia et nytt håp. Disse vitnene ble på en meget personlig måte gjenstand for Jehovas omsorg.
Bevar troen på Jehovas evne til å forsørge deg
19. Hva vil Jehova aldri glemme, og hvordan bør dette oppmuntre oss når vi blir utsatt for økonomisk press?
19 Uansett hvilket økonomisk press du måtte bli utsatt for, bør du huske at Jehova vil opprettholde og belønne sine tjenere i dag, akkurat som han gjorde før i tiden. Han glemte ikke den gavmildhet som de hebraiske kristne viste sine kristne brødre. Apostelen Paulus sa til dem: «Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn, idet I har tjent og ennå tjener de hellige.» (Heb. 6: 10) Det var særlig de jøder som var blitt kristne og bodde i Jerusalem og den øvrige delen av Judea, som fikk erfare Guds kjærlige omsorg når de ble utsatt for vanskeligheter. Tilskyndt av Guds ånd traff deres medtroende, deriblant mange ikke-jøder, organiserte tiltak for å komme dem til hjelp. (Ap. gj. 11: 28, 29; Rom. 15: 25—27; 1 Kor. 16: 1—3; 2 Kor. 9: 5, 7) Det er ingen tvil om at disse hebreere hadde god grunn til å stole på at Jehova ikke ville glemme dem. Og han vil heller ikke glemme oss.
20. Hva bør vi gjøre når vi står overfor alvorlige problemer?
20 Når Jehova er din hjelper, hvordan skal du da kunne komme til kort? Vær derfor fast bestemt på å verne om ditt forhold til ham som det mest verdifulle du eier. Bestreb deg på å bevare den innstilling som salmisten gir uttrykk for med ordene: «Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har deg, har jeg ikke lyst til noe på jorden. Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evinnelig.» (Sl. 73: 25, 26) Se hen til Jehova når du har problemer, og finn styrke hos ham i tillit til at han vil hjelpe deg til å stå fast som hans godkjente tjener. — 1 Pet. 5: 7.