Spørsmål fra leserne

● I min manns familie er det tradisjon at alle barna og barnebarna samles hjemme hos hans foreldre til et større måltid den 25. desember. Han forstår at jeg som et av Jehovas vitner ikke feirer jul, men kan jeg være med på måltidet?

Du må selv avgjøre hva som vil være best å gjøre i ditt tilfelle. Det er imidlertid en del faktorer som du kan tenke over.

Det at de fleste har fri på bestemte helligdager, gjør at det passer veldig bra å komme sammen med familien da. Også kristne har benyttet slike dager til utflukter eller til å komme sammen med slektninger og venner, selv om de ikke feirer den religiøse høytiden. Det at den 25. desember er en fridag, kan være en av grunnene til at din manns familie samles den dagen. Men hvis de fleste av slektningene feirer jul, kan det også være at de kommer sammen for å ønske hverandre god jul og utveksle gaver.

Jehovas vitner har ofte forklart at Jesu etterfølgere ikke har fått noe påbud om å feire hans fødsel, at han ikke er født den 25. desember, og at denne datoen er lånt fra en hedensk romersk fest. (1. Kor. 11: 23—26) Av den grunn feirer ikke Jehovas vitner jul, idet de har i tankene Jesu ord: «Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» — Joh. 4: 24.

Ettersom din manns slektninger ikke deler dine bibelske oppfatninger, føler de sikkert at det ikke er noe til hinder for at de feirer jul, men da bør de også kunne forstå at du har rett til å la det være. Ville de bli pinlig berørt eller oppbrakt hvis du kom til familiesammenkomsten og unnlot å ønske god jul og gi gaver eller delta i andre juleskikker? Dette er noe du og din mann bør drøfte på forhånd. Som en kristen hustru respekterer du uten tvil hans stilling som familiens overhode, og det innebærer selvfølgelig også å anerkjenne hans myndighet til å treffe avgjørelser i slike spørsmål som hvor familien skal spise. Hvis du på en mild og respektfull måte framholder dine synspunkter for ham og viser at du har en rimelig holdning, kan det tilskynde ham til å komme fram til en tilfredsstillende løsning. — Fil. 4: 5, NW; Kol. 3: 18.

Det kan hende at din mann vil oppfordre deg til å bli med ham og foreslå at du betrakter det som et vanlig måltid, uten at du behøver å delta i det som har med julen å gjøre. Det ville være en mulighet, for en kan godt være til stede der andre utfører religiøse handlinger uten at en selv deltar. (Jevnfør 2. Kongebok 5: 17—19.) Bibelen viser også at en kristen godt kan betrakte en bestemt sort mat som vanlig mat, selv om andre tillegger den spesiell betydning. (1. Kor. 8: 8; 1. Tim. 4: 4) Da Paulus framholdt dette, understreket han imidlertid hvor viktig det var å ta andres samvittighet i betraktning og prøve å unngå å gi et feilaktig inntrykk, som kunne få noen til å ta anstøt. — 1. Kor. 10: 23—30.

Hvis du blir med på familiesammenkomsten den 25. desember, vil da dine slektninger trekke den slutningen at du feirer jul sammen med dem? Eller vil de, i betraktning av det de har fått vite om din tro, og det de kan slutte ut fra din oppførsel under sammenkomsten, forstå at det at du er til stede, ikke har noe med julen å gjøre? Det er du selv som best kan bedømme situasjonen og de forskjellige familiemedlemmenes holdning, og du bør treffe en avgjørelse som du mener er forstandig, kristen og i overensstemmelse med din samvittighet, som er oppøvd i samsvar med Bibelen.

● Der jeg arbeider, får alle de ansatte utbetalt julegratiale. Bør jeg avslå å ta imot gratialet i og med at jeg ikke feirer jul?

Det avhenger av hvilken betydning gratialet tillegges, og hvordan det å motta det vil bli betraktet.

Som vi ofte har vist, er verken julen eller mange andre av kristenhetens høytider basert på Bibelen. De har i virkeligheten sin rot i ikke-kristen tilbedelse.a Den eneste religiøse høytiden Bibelen påbyr de kristne å feire, er årsdagen til minne om Kristi død. — Luk. 22: 19, 20.

Er det at en tar imot et «julegratiale», det samme som at en har noen andel i høytiden? Kanskje ikke. Det kan være at gratialet ikke på noen måte oppfattes som et uttrykk for at de som får det, feirer jul. Arbeidsgiveren velger kanskje å gi alle de ansatte en andel i firmaets overskudd ved årets slutt og på et tidspunkt da mange av dem ville sette spesiell pris på en samlet sum i tillegg til den faste lønnen. Gratialet kan være et uttrykk for takknemlighet over det arbeid som de ansatte har utført gjennom hele året. Det kan også være at det blir gitt for å oppmuntre arbeidstagerne til fortsatt å utføre et godt arbeid og skape et godt forhold mellom arbeidsgiveren og de ansatte. Gratialet utbetales sannsynligvis til alle de ansatte, uten hensyn til om noen, for eksempel jøder, muhammedanere og andre, ikke tillegger julen samme betydning som kristenheten. Så selve tidspunktet for gaven og det navnet den har fått, behøver ikke nødvendigvis å bety at en som et Jehovas vitne ikke kan ta imot den.

Selv i de tilfelle da den som gir en gave, har en religiøs begrunnelse for å gi den akkurat på det tidspunktet, vil ikke det si det samme som at det ventes av mottageren at han skal dele den andres religiøse oppfatning. Det hender ofte at en arbeidskamerat eller slektning sier til et av Jehovas vitner: ’Jeg vet at du ikke feirer jul (eller en annen høytid), men jeg vil likevel gjerne at du skal ta imot denne gaven fra meg.’ Hvis den kristne ikke føler at det krenker hans samvittighet å ta imot gaven, kan han velge å gjøre det og si takk uten å henvise til høytiden. (Apg. 23: 1) Det samme har mange kristne gjort når de har fått en gave av noen som ikke har vært klar over hva de står for. Den kristne kan da kanskje på et annet tidspunkt, da det ikke vil være så stor sannsynlighet for at giveren vil bli fornærmet, taktfullt nevne at han ikke feirer denne religiøse høytiden, og på en vennlig og mild måte forklare at det er dette som er grunnen til at han ikke selv gav noen gave i anledning høytiden. — 1. Pet. 3: 15.

Hvis det derimot er klart at gaven gis i den hensikt å vise at den kristne ikke er sterk i sin tro eller vil gå på akkord med sin tro for vinnings skyld, er det naturligvis best å si nei takk. Det er Jehova Gud vi som kristne må tilbe. Det er ham alene vi yter hellig tjeneste. — Matt. 4: 8 10.

● Rundt den 24. desember hører en mye om de ’tre vismennene’ som ble ledet av en stjerne til Jesus. Men var det i Betlehem de besøkte ham, eller var det i Nasaret, hvor han bodde senere?

Lukas forteller at Josef og Maria reiste fra Nasaret i Galilea til Betlehem i Judea, sør for Jerusalem. Der ble Jesus født i en stall og lagt i en krybbe. Gjennom en engel kunngjorde Jehova Gud hans fødsel for noen hyrder, som fikk vite at de skulle finne «barnet [gresk: brephos]» i Betlehem. På den åttende dag lot Josef og Maria Jesus omskjære. Da den foreskrevne 40 dager lange renselsestiden var omme, kom de med «barnet [gresk: paidion]» til templet i Jerusalem. Der så Simeon og profetinnen Anna Jesus. — Luk. 2: 1—38; 3. Mos. 12: 2—4.

Det etterfølgende verset i Lukas’ beretning, Lukas 2: 39, tilføyer: «Da de hadde gjort alt det som var bestemt i Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til hjembyen Nasaret.» Men hva med de ’tre vismennene’? Når besøkte de Jesus, og hvor?

Matteus forteller at «da Jesus var født i Betlehem», kom noen menn fra Østen til Jerusalem. Ifølge tradisjonen var det tre av dem (muligens fordi de hadde med tre forskjellige slags gaver — gull, røkelse og myrra). Men Bibelen sier ikke at de var tre. Heller ikke kaller den dem «konger». Den kaller dem i stedet (på gresk) for magoi (som ordet «magere» kommer fra). (Matt. 2: 1, NW; jevnfør LB.) At den rette betydningen av dette ordet ikke er «vismenn», redegjør professor A. T. Robertson for:

«Her i Matteus ser det i stedet ut til at det hentydes til astrologer. Babylon var astrologiens hjemsted.» — World Pictures in the New Testament, bind 1, side 15.

Matteus forteller at etter at disse astrologene hadde stoppet i Jerusalem og snakket med kong Herodes, drog de videre «til Betlehem». Avtalen var at de skulle dra tilbake til Jerusalem etter at de hadde overbrakt sine gaver, og la Herodes få vite hvor barnet befant seg. Men Gud grep inn og fikk astrologene til å ta en annen vei. Deretter gav han Josef beskjed om å flykte til Egypt fordi Herodes ønsket å drepe Jesus. — Matt. 2: 1—15.

På bakgrunn av det Matteus og Lukas sier, kan en lure på når astrologene i virkeligheten besøkte Jesus. Det er ikke rimelig at det var i løpet av den 40 dager lange renselsestiden, for Lukas sier at familien drog til Jerusalem da denne tiden var omme. Matteus sier imidlertid at Josef flyktet til Egypt med sin familie rett etter at astrologene hadde besøkt dem. Etter at barnet var blitt fremstilt i templet i Jerusalem, vendte tydeligvis familien tilbake til Betlehem i den hensikt å slå seg ned i kong Davids by, som Messias skulle komme fra, og den fikk senere besøk av astrologene.

Matteus 2: 11 sier at astrologene «gikk inn i huset og fikk se barnet». Josef, Maria og Jesus bodde altså på denne tiden i et hus, ikke i en stall, slik det ofte feilaktig fremstilles. Matteus brukte dessuten det greske ordet paidion som kan sikte til et nyfødt barn (Joh. 16: 21) eller til et litt større barn som kan snakke og kan leke utendørs. (Luk. 7: 32) Jesus kunne følgelig ha vært flere måneder gammel på denne tiden.

Noe som tyder på at han ikke lenger var et nyfødt barn, er at Herodes, da astrologene ikke kom tilbake, gav ordre om å drepe «alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år og yngre; dette svarte til det han hadde fått vite av vismennene [astrologene, NW] om tiden». (Matt. 2: 16) Jesus ble etter alt å dømme født rundt 1. oktober i år 2 f. Kr., og Herodes døde i år 1 f. Kr. eller tidlig i år I e. Kr.b Jesus kunne altså ha vært så gammel som et år eller enda eldre da astrologene kom. Det er mulig at de kom så langt østfra som fra Babylon, en reise som kunne ha tatt flere måneder. Herodes, som regnet ut fra den tiden da «stjernen» viste seg for dem i øst, kan ha beregnet rikelig med tid for å være sikker på at Jesus skulle bli drept.

Hvorfor høres det da ut i Lukas 2: 39 som om Josef tok med seg familien og drog rett fra Jerusalem til Nasaret uten å dra tilbake til Betlehem?

Det ser ut til at Lukas rett og slett utelater de mellomliggende begivenheter (tilbakereisen fra Jerusalem til Betlehem, astrologenes besøk og flukten til Egypt), akkurat som Matteus ikke forteller noe om hyrdene eller reisen til Jerusalem hvor Simeon og Anna så Jesus. Det er sikkert at astrologene ikke besøkte Jesus i Nasaret, for Matteus sier noe annet, og i Nasaret ville ikke en ordre om å drepe alle barna i «Betlehem og omegn» ha utgjort noen fare for Jesus.

[Fotnoter]