En rundreise i de bibelske land
I DAGENE fra 18. juli til 26. september i fjor foretok om lag 3500 av Jehovas vitner en rundreise i de bibelske land som var spesielt arrangert for dem. Over 800 av disse turdeltagerne kom fra Frankrike, et tilsvarende antall fra De britiske øyer, bortimot 750 fra Nord-Amerika og flere hundre fra land i Nord Europa.
Mange av dem hadde i en årrekke hatt lyst til å se med sine egne øyne de steder som har tilknytning til Guds hebraiske profeter og til Guds egen Sønns og hans apostlers tjeneste. Under sitt opphold i Israel reiste de fra Hermon-fjellet i nord og nedover til den veien som fører til Be’erseba i Negebørkenen, og fra Middelhavet til Dødehavet.
Steder av betydning
Mange av de stedene som ble pekt ut for dem, var enten fjell eller ruiner av byer som engang hadde ligget der. For en tilfeldig forbipasserende virker de kanskje ikke særlig imponerende, men for bibelstudenter er More-høyden, Tabor-fjellet og steder i det gamle Samaria og Betel meningsfylte navn. Dette er steder hvor Jehova engang fullbyrdet sin dom over mennesker som motsto hans hensikt, og som turdeltagerne tydelig kunne se, er stedene der fremdeles. Bibelens beretninger i forbindelse med dem er ikke fri fantasi.
I den varme solen gikk deltagerne i rundreisen gruppevis oppover mot toppen av Megiddo-høyden, og de kunne se spor etter de befestninger som en gang fantes der. For en god utsikt de hadde over Esdrelon-sletten herfra! Det var tydelig at den beliggenheten byen Megiddo hadde, i nærheten av det passet som førte gjennom Karmel-fjellkjeden, gjorde det lett for den å kontrollere handelsveiene som gikk gjennom det både fra sør, nord og øst. En egyptisk faraoen skal ha sagt: «Å beseire Megiddo er jevngodt med å beseire 1000 byer» Det å få kontroll over denne byen var i bibelsk tid ensbetydende med å inneha en internasjonal politisk og militær maktstilling. Det var ikke vanskelig for de besøkende å forstå hvorfor navnet Harmageddon (som betyr «Megiddos fjell»), settes i forbindelse med den seier Gud snart vil vinne over denne verdens politiske makter. — Åpb. 16: 14. 16.
Minnet om Jesu tjeneste
I Galilea ble de minnet om begivenheter som slo fast at Jesus Kristus var Guds Sønn. Tidlig en morgen reiste de med båt tvers over Den galileiske sjø. En av de franske turdeltagerne forteller: «Et av de øyeblikkene som gjorde spesielt inntrykk på meg, var da båten vi reiste med, stanset et stykke fra land og guiden leste Matteus 14: 23—33.» De kunne se for seg den gangen da Jesus gikk på vannet der, og da han talte til en storm og fikk den til å stilne. Kunne noen gjøre dette bare ved menneskelig kraft?
Da turdeltagerne gikk i land i Kapernaum ved nordbredden av sjøen, fant de ikke stort annet enn ruiner. Her så de levningene etter en synagoge som ble bygd en tid etter Jesu jordiske tjeneste. I denne byen hadde Jesus drevet ut onde ånder eller demoner og helbredet alle slags sykdommer, ja, innbyggerne visste at han til og med hadde oppvekt døde. Enda trodde de ikke. I åndelig forstand ble Kapernaum opphøyd like til himmelen i og med at Jesus besøkte byen, underviste og utførte mirakler der, men Jesus sa: «Like til dødsriket skal du bli nedstøtt.» (Luk. 10: 15) Ruinene, som turdeltagerne så, bekreftet at hans ord var blitt oppfylt.
Lenger nord besøkte turdeltagerne Cesarea Filippi, hvor apostelen Peter, som var helt overbevist av de ting han hadde sett, sa til Jesus: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Og i nærheten så de Hermonfjellet, som tydeligvis var det ’høye fjellet’ hvor Jesus ble forklaret, og hvor en røst kom fra himmelen som sa: «Dette er min Sønn . . . hør ham! » (Matt. 16: 16; 17: 1, 5) Det var ikke det å se disse stedene som overbeviste turdeltagerne om at alt dette var sant. Men som en av dem sa: «Som følge av at vi har vært her, er vi blitt åndelig beriket.»
Mens turdeltagerne dro fra det ene stedet til det andre, ble de rett som det var, minnet om den tiden da Jesus var der. I det gamle Nasaret, som var bygd oppover en åsside, fikk de et inntrykk av de beskjedne omgivelsene som han vokste opp i, og husket at det var i en synagoge her at han leste for folket fra Esaias’ bokrull om det oppdrag han hadde fått, nemlig å «forkynne evangeliet for fattige». (Es. 61: 1; Luk. 4: 16—21) Mens de reiste i busser med luftkondisjoneringsanlegg, snakket de flere ganger om at Jesus hadde dratt gjennom hele dette fjellendte området til fots.
Det varme, tørre klimaet fikk dem nå til bedre å forstå hvorfor Jesus roste dem som ville gi «endog bare et beger kaldt vann» til hans disipler. (Matt. 10: 42) Og i disse omgivelsene måtte en også bli minnet om at det her i gammel tid var et uttrykk for gjestfrihet å vaske gjestenes føtter, noe som gjestene utvilsomt satte stor pris på. Jesus tjente sine apostler på en slik kjærlig måte. — Joh. 13: 3—5.
Da turdeltagerne ble vist en gammel møllestein i Kapernaum, og de så hvor tung den var, forsto de på den annen side den fulle betydning av Jesu advarsel til enhver som på grunn av mangel på kjærlighet fikk en kristen bror til å ta anstøt. Han sa: «Det var bedre for ham om det var hengt en kvernstein om hans hals, og han var kastet i havet.» — Luk. 17: 2.
Besøket i Jerusalem var et av turens høydepunkter. Det var et spennende øyeblikk da bussene på veien sørover kom til Oljeberget, og byen med murene rundt plutselig kom til syne! Det gamle templet for tilbedelsen av Jehova står riktignok ikke der lenger. Byen ble fullstendig ødelagt av de romerske hærer i år 70 e. Kr. Men når en står på Oljeberget, kan en ennå skjelne konturene av den gamle byen.
Når en ser mot vest over Kidron-dalen, ser en Moria-fjellet i den nordlige delen av byen. Det var sannsynligvis hit Abraham kom for å ofre sin sønn Isak. Det var her Jehovas engel ga David beskjed om å bygge et alter for Jehova, og på dette stedet oppførte hans sønn Salomo det storslagne templet for tilbedelsen av Jehova. Til venstre, sør for tempelområdet, kan en se hvor Davids stad en gang lå på Sions berg, og bakenfor der igjen ligger Hinnoms dal.
Det var her på Oljeberget Jesus satt da han ga sine apostler en levende beskrivelse av verdensbegivenheter som vi har vært vitne til siden året 1914, begivenheter som beviser at Kristus er usynlig nærværende som Konge. (Matt. 24: 3—14) Bare noen få dager etter at Jesus hadde talt om dette, ble han arrestert i Getsemane hage, som sannsynligvis lå i skråningen av dette berget. Neste morgen, etter å ha blitt dømt på grunnlag av falske anklager, ble han naglet til en pel på et sted som kaltes Golgata, som betyr «Hodeskallestedet». Under oppholdet i Jerusalem så turdeltagerne det stedet hvor en mener dette har funnet sted, nemlig en klippeformasjon som ligner hodeskallen av et menneske, og som ligger i nordlig retning utenfor Damaskus-porten. I nærheten besiktiget de også en tom grav i en hule, som mange tror er det sted hvor Jesus ble gravlagt.
Det som er det vesentlige, er ikke å vite nøyaktig hvor disse begivenhetene fant sted. Det som virkelig er av betydning, er det som skjedde der, og hva det betyr for oss. Og de som foretok denne reisen, fant at det å se disse stedene, hjalp dem til å danne seg et bedre bilde av begivenhetene.
Varige minner
Turdeltagerne har mange forskjelligartede minner fra besøket i Israel. En mor fra England kommer sannsynligvis ikke til å glemme den dagen da en araber, muligens i spøk, tilbød seg å kjøpe hennes tiltrekkende 17 år gamle datter for fem kameler.
Noen har hatt anledning til å fortelle bekjente hjemme hva de så i museer i og omkring Jerusalem. I «Lakis-brevene» som finnes der, kunne de tydelig se Guds navn. En innskrift fra en grav som var utstilt, lød: «Jehova er hele jordens Gud.» En annen omtalte landflyktigheten i Babylon. En bemerkelsesverdig innskrift var en som inneholdt navnet Pontius Pilatus, den romerske landshøvdingen som ga etter for de jødiske prestenes krav om å få Jesus pelfestet. Her fantes også gamle skriftruller som inneholdt deler av Bibelen, og de bekreftet alle sammen den nøyaktighet hvormed Bibelen er blitt bevart helt fram til vår tid.
Mange har hyggelige minner fra samvær med israelske vitner. Ett slikt samvær fant sted på en restaurant i skråningen av Karmel-fjellet. Det var her i disse traktene at forskjellen mellom sann og falsk tilbedelse ble levende demonstrert på profeten Elias’ tid. Her ble den materialistiske Ba’als-dyrkelsen avslørt som falsk, mens overnaturlig ild fra himmelen fikk dem som så den, til å utbryte: «[Jehova], han er Gud!. (1 Kong. 18: 19—40) Mens de besøkende spiste middag der på Karmel-fjellet, fikk de høre oppmuntrende opplevelser som har tilknytning til det arbeid Jehovas vitner i vår tid utfører for å vende menneskene bort fra materialismen og til tilbedelsen av den sanne Gud.
Det bød seg også andre anledninger til å komme sammen med vitnene i landet. Det var en spesielt oppmuntrende anledning da de skandinaviske turdeltagerne kom’ sammen med brødre fra to lokale menigheter i det gamle romerske teatret i Cesarea. Takket være den glimrende akustikken i denne delvis restaurerte bygningen, kunne alle med letthet høre det som ble sagt, og de gamle veggene gjenlød av sanger som ble sunget til Jehovas pris.
Steder hvor apostelen Paulus forkynte
Apostelen Paulus hadde reist gjennom Cesarea mer enn én gang på sine misjonsreiser. Noen av de andre stedene han hadde reist til med det «gode budskap», var Kypros, Hellas og Roma. Disse stedene ble også besøkt av mange av dem som deltok i rundreisen i de bibelske land i fjor.
På Kypros fikk de anledning til å se Pafus, hvor Paulus og Barnabas hadde forkynt for den romerske landshøvdingen. Og akkurat som disse første kristne ble motarbeidet av trollmannen Elymas, som prøvde å forvende Jehovas rette veier, merket de besøkende seg at kristenhetens presteskap i dag prøver å få folk til å hate Jehovas folk ved å gi en feilaktig framstilling av deres arbeid. (Ap. gj. 13: 6—12) Til tross for at prestene har vært sterkt innblandet i de urolighetene som gjentatte ganger har brutt ut på øya, hadde de hengt opp et banner tvers over veien i nærheten av det fredelige stevnet som ble holdt av Jehovas vitner, og på dette banneret sto følgende anklage: «Millennistene [som de kaller vitnene] er fiender av folket.» Men de som besøkte stevnestedet, kunne lett se at de ikke hadde noen grunn til å frykte disse fredselskende menneskene.
Enda flere beretninger fra den bibelske boken Apostlenes gjerninger ble levendegjort for turdeltagerne da de dro videre til Hellas. I Aten gikk de opp på Areopagos, hvor Paulus hadde forkynt mens han hadde utsikt over Akropolis og de hedenske templene der. (Ap. gj. 17: 19, 22) I ruinene av det gamle Korint sto de foran Bema, «domstolen», som jødiske motstandere hadde ført Paulus til for å la ham forhøre av landshøvdingen Gallio. (Ap. gj. 18: 12) De besøkte også Delfi, et gammelt senter for tilbedelsen av Apollon, hvor det ble funnet en innskrift som omtalte landshøvdingen Gallio, og som tilveiebrakte ytterligere opplysninger som kunne brukes til å slå fast hvilket år Paulus sto fram for ham
I Roma så de Titusbuen, et vitnesbyrd om ødeleggelsen av Jerusalem i år 70 e. Kr., som de kristne imidlertid unnslapp fordi de ga akt på Jesu advarsel og flyktet ut av Jerusalem da de romerske hærer trakk seg tilbake i år 66. I nærheten av denne historiske buen ligger Colosseum, som ble bygd av jøder som ikke ville tro på Jesus, og som ble ført til Roma som slaver da Jerusalem ble ødelagt.
Det var her i Roma at Paulus på et tidligere tidspunkt skrev seks av Bibelens inspirerte bøker. I denne byen fantes det også en kristen menighet. Og de som reiste gjennom Roma på denne rundreisen i fjor, så at det er en levende interesse for den sanne kristendom der også i vår tid, for over 55 000 overvar det internasjonale stevnet med mottoet «Guds seier» som ble holdt der i august.
Rundreisen gjennom de bibelske land var virkelig fra først til sist en berikende opplevelse. Som en britisk turdeltager uttrykte det: «Våre øyne er blitt åpnet på en enestående måte i og med at steder som er omtalt i Bibelen, er blitt levendegjort for oss, og jeg er sikker på at vi heretter vil kunne danne oss et bilde av landets topografi når vi leser i den. Bildet vil ikke lenger være i svart-hvitt, men i farger, og det vil dessuten være tredimensjonalt.»
[Bilde på side 282]
I båt over Den galileiske sjø, hvor Jesus utførte mirakler
[Bilde på side 283]
Vår tids Jerusalem, slik en ser det fra Oljeberget