Tiggeren og den rike mann erfarer en forandring
1. Hvilke forandringer for rike og fattige antydet Jesus i sin bergpreken?
I SIN bergpreken sa Jesus: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov, for himlenes rike hører dem til. Lykkelige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal bli mettet.» I motsetning til disse ordene, som erklærte den slags mennesker lykkelige, sa han: «Men ve over dere rike, for dere får fullt ut deres trøst. Ve over dere som er mette nå, for dere skal bli sultne. Ve, dere som ler nå, for dere skal sørge og gråte.» (Matt. 5: 3, 6 og Luk. 6: 24, 25, NW) Jesus illustrerte disse forandringer for de rike og de fattige i sin lignelse om tiggeren Lasarus og den rike mann. Her framstilte han det billedlig som om forandringene kom ved døden.
2. Hva hendte med Lasarus og den rike mann ved døden? Hva betegner Lasarus’ nye plass?
2 Jesus sa: «Nå døde tiggeren da en tid var gått, og han ble båret bort av englene til plassen foran Abrahams bryst. Den rike mann døde også og ble begravd. Og i Hades slo han opp sine øyne. Han var i pine, og han så Abraham langt borte og Lasarus på plassen foran hans bryst.» (Luk. 16: 22, 23, NW) I en fotnote sier Den nye verdens oversettelse om denne «plassen foran hans bryst» at når en hadde denne plassen, var det «som når en ligger foran en annen på det samme leie ved et måltid». Denne plassen betegner at en har Abrahams gunst. Døden gjorde ende på Lasarus’ tilstand som tigger, og satte ham på en begunstiget plass. Spørsmålet er nå: Når døde han, og i hvilken forstand? Vi har kjensgjerninger som gir svar på dette.
3, 4. Når og som resultat av hva døde Lasarus-klassen?
3 Lasarus-klassen døde da budskapet om Riket begynte å bli fortalt for de fattige som det religiøse presteskap foraktet og forsømte. De var syndere som trengte å omvende seg, skjøker, tollere, omskårne samaritanere og til slutt uomskårne hedninger; og de tok imot budskapet og ble etterfølgere av Messias, Kongen Kristus. Det begynte i døperen Johannes’ dager, for han kom og forkynte i ørkenen: «Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær. Hva meg angår, så døper jeg dere med vann fordi dere omvender dere; men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg er, han hvis sandaler jeg ikke er skikket til å ta av. Han skal døpe dere med hellig ånd og med ild.» (Matt. 3: 1, 2, 11, NW) Omtrent seks måneder etterat Johannes begynte, ble Jesus døpt av ham og ble salvet med Guds ånd til å være Kristus. Etter førti dagers fristelse i ørkenen kom han tilbake til Johannes og begynte å samle sine disipler. Etterat Johannes var arrestert året etter, vendte Jesus tilbake til Galilea, og da begynte han særlig å forkynne det samme som Johannes: «Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær.» På vegen til Galilea forkynte han til og med for de ringeaktede samaritanere. — Matt. 4: 17, NW; Joh. 4: 1—42.
4 I synagogen i sin hjemby Nasaret leste han opp for menigheten sitt oppdrag til å forkynne fra profeten Esaias: «Jehovas ånd er over meg, for han salvet meg til å kunngjøre godt budskap for de fattige, han sendte meg ut til å forkynne en løslatelse for fangene og en gjenvinning av synet for de blinde, til å sende de undertrykte bort med en løslatelse, til å forkynne Jehovas antagelige år.» Og så la han til: «I dag blir dette skriftstedet som dere nettopp hørte, oppfylt.» (Luk. 4: 16—21, NW) En tid senere sendte døperen Johannes bud til ham fra fengslet for å få bekreftelse for at han virkelig var den som skulle komme. Jesus sa til Johannes’ sendebud: «Gå av sted og fortell Johannes hva dere hører og ser: De blinde ser igjen, og de lamme går omkring, de spedalske blir renset, og de døve hører, og de døde blir oppreist, og de fattige får det gode budskap kunngjort for seg.» (Matt. 11: 2—5, NW) Ja, det gode budskap ble forkynt for Lasarus-klassen, og det førte til at de døde som en tigger-klasse som var åndelig syk og hungrig. De gikk ikke lenger til den «rike manns» port for å få mat, men flokket seg om Jesus Messias. De som var klar over sitt åndelige behov, og som hungret og tørstet etter det som var rett, ble mettet og trøstet.
5. Hva trengte nå Lasarus-klassen seg fram mot? Og før hvem kom de inn, og hvorfor?
5 Etterat Johannes’ sendebud var gått, sa Jesus: «Fra døperen Johannes’ dager og inntil nå er himlenes rike det mål som menneskene trenger seg fram mot, og de som trenger på, griper det. For alle, profetene og loven, profeterte inntil Johannes.» (Matt. 11: 12, 13, NW) Jesus sa noe som lignet svært på dette, like før han kom med sin lignelse om Lasarus og den rike mann. Etter å ha avslørt selvrettferdigheten hos de pengekjære fariseerne, som sto og hørte på, sa Jesus: «Loven og profetene var inntil Johannes. Fra da av blir Guds rike kunngjort som godt budskap, og alle slags mennesker trenger seg fram mot det.» (Luk. 16: 16, NW) Eller, for å sitere Moffatts oversettelse: «Og hvem som helst trenger seg inn.» Alle slags mennesker, eller hvem som helst? Ja, den ydmyke Lasarus-klassen, som før tigget fra den «rike mann», trengte seg nå fram mot riket og grep fatt i det. I betraktning av dette faktum sa Jesus til slutt til yppersteprestene og de religiøse eldste: «Sannelig sier jeg dere at skatteoppkreverne og skjøkene går før dere inn i Guds rike. For Johannes kom til dere på rettferdighetens sti, men dere trodde ham ikke. Men skatteoppkreverne og skjøkene trodde ham, og enda dere så dette, angret dere ikke etterpå, så dere trodde ham.» (Matt. 21: 23, 31, 32, NW) Så døde Lasarus-klassen for disse religiøse lederne, og ble ledet til den rette kilde hvor de kunne få mat, trøst og lindring.
DØD FOR LOVEN, MEN IKKE BEGRAVD
6, 7. Hvilken guddommelig bestemmelse skulle nå oppfylles nøyaktig? Av hvem og hvordan?
6 Nå ble Guds rike forkynt, og hvem som helst eller alle slags mennesker trengte seg fram mot det for å komme inn i det, især etterat apostelen Peter var blitt bemyndiget til å bruke «nøklene til himlenes rike». Selv Lasarus-klassen trengte seg fram mot det. Tiden var derfor kommet da Mose lov skulle oppfylles til siste del av en bokstav. Av den grunn sa Jesus videre: «Det er i virkeligheten lettere at himmel og jord forsvinner enn at en del av en bokstav av Loven ikke skulle oppfylles. Enhver [hvem som helst, Mo] som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd, og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra en ektemann, begår ekteskapsbrudd.» (Luk. 16: 17, 18, NW) Som sønn av en jødinne var Jesus under Mose lov. Men som en fullkommen jøde kom han ikke for å ødelegge denne lov fra Gud; han kom for å oppfylle den. Han måtte bevise at han var den Abrahams Ætt som først var forutsagt i Moses’ skrifter. Som denne Ætt måtte han bli ofret på Guds alter, på samme måte som Abrahams elskede sønn Isak ble ofret på alteret etter Guds befaling, noe som resulterte i Guds edbundne løfte: «I din ætt skal alle jordens folk velsignes.» — 1 Mos. 22: 1—18.
7 Som foreskrevet i Mose lov måtte Jesus oppfylle den ved å bli ofret som det virkelige påskelam, «det Guds Lam som tar bort verdens synd». Ja, han måtte bli ofret liksom de dyrene som ble slått i hjel ved Sinai berg. Det var blodet fra disse dyrene Moses i egenskap av mellommann stenket på Lovens bok og på folket for å gjøre lovpakten mellom Gud og Israel gyldig. Men Jesu blod gjør en ny pakt mellom Gud og det åndelige Israel gyldig, og ved denne pakt tilgir virkelig Gud synder så han ikke vil huske dem mer. For å kunne oppfylle de mange profetiske bilder i Loven, måtte Jesus også bli ofret som oksen og Jehovas bukk på soningsdagen. Blodet av disse ofrene ble tatt inn i det aller helligste av ypperstepresten og stenket foran den guddommelige nådestolen. Jesus måtte imidlertid stå opp fra de døde og stige opp til selve himmelen som yppersteprest. Der trådte han fram i Guds aller helligste nærvær og framla blodet eller verdien av sitt ofrede menneskeliv for de troende på jorden. Derved kunne hans etterfølgere på jorden vinne en ekte rettferdighet fra Gud. Ved at Jesus oppfylte disse og andre punkter i den mosaiske lov, oppfylte han formålet med den. Den ble derfor tatt vekk og naglet til den torturpelen han døde på. — 2 Mos. 12: 1—13; Joh. 1: 29, KJ; 2 Mos. 21: 3—8; 3 Mos. 16: 1—19; Hebr. 9: 11—28; 13: 10—13; Rom. 10: 4; Kol. 2: 14.
8. Hva sa Jesus om skilsmisse den gang, og hvorfor?
8 Moseloven ble den gang oppfylt og fjernet fra dem som trodde på Jesus, og derfor erklærte han at Lovens skilsmissebestemmelser, som tillot en mann å ha mer enn en levende hustru, fra da av ikke gjaldt for hans etterfølgere. (5 Mos. 24: 1—4) Lovpakten ved Moses var i ferd med å forsvinne, og den nye pakt ved den større mellommann, Jesus Kristus, holdt på å ta dens plass. Hvis en kristen under den nye pakt fikk skilsmisse fra sin ektefelle av noen andre grunner enn kjønnslig utroskap, og en av dem da giftet seg igjen, ville vedkommende bli skyldig i ekteskapsbrudd. Under den nye pakt skulle den kristne norm for ekteskapet være den som Gud hadde opprettet i Edens hage med Adam og Eva. Mannen fikk bare én levende hustru med det for øye at de skulle få barn, oppfylle jorden og legge den under seg så den kom i en paradisisk tilstand. (Matt. 19: 3—9; 1 Mos. 1: 28; 2: 21—24) Gud sørget ikke for at det fullkomne menneskepar kunne få skilsmisse. En gift kristen må på samme måte bare være gift med én levende partner, og bør være trofast mot denne ektefelle. Den uttalelse Jesus her kom med om det ekteskapelige forhold, må ha irritert fariseerne som sto og hørte på, for de fulgte de talmudiske læresetninger angående ekteskapet.
9. Hvordan sa Paulus at Lasarus-klassen var fridd fra moseloven, og i hvilken hensikt ble de det?
9 Apostelen Paulus viste hvordan de jøder som tilhørte Lasarus-klassen hadde dødd fra sin tidligere tigger-tilstand under lovpakten, da han skrev følgende til noen av dem: «Kan det være at dere ikke vet, brødre, (for jeg taler til dem som vet hva lov er,) at Loven er herre over et menneske så lenge det lever? En gift kvinne er for eksempel bundet ved lov til sin ektemann så lenge han lever; men hvis hennes ektemann dør, blir hun fridd fra sin ektemanns lov. Så mens hennes ektemann lever, vil hun bli kalt en ekteskapsbryterske hvis hun blir en annen manns. Men hvis hennes ektemann dør, er hun fri fra hans lov, så hun ikke er en ekteskapsbryterske om hun blir en annen manns. Derfor, mine brødre, ble også dere gjort døde for Loven ved Kristi legeme, forat dere kunne bli en annens, hans som ble oppreist fra de døde, forat vi skulle bære frukt for Gud. For da vi var i harmoni med kjøttet, var de syndige lidenskaper som ble framkalt av Loven, i virksomhet i våre lemmer, forat vi skulle bære frukt til døden. Men nå er vi blitt fridd fra Loven, for vi er dødd fra det vi ble holdt fast av, forat vi kunne være slaver i en ny forstand ved ånden, og ikke i den gamle forstand ved den skrevne lovbok.» — Rom. 7: 1—6, NW.
10. Hvem var derfor Lasarus-klassen ikke lenger avhengig av for å få mat? Hvorfor ikke?
10 Slik hadde Lasarus-klassen dødd fra moseloven, og var ikke lenger underlagt «den rike mann»-klassen eller avhengig av den jødiske preste-klasse for å få noe som helst. De hadde «dødd sammen med Kristus fra verdens begynnelsesgrunner», som «den rike mann»-klassen lærte. Deres liv var nå «skjult med Kristus i forening med Gud». De tigget ikke lenger fra den «rike mann». Nei, de fulgte Jesu påbud: «Pass opp for fariseernes surdeig, som er hykleri», og de unngikk dem. — Kol. 2: 20; 3: 3 og Luk. 12: 1, NW.
11. Hvor sier Jesu fortelling at Lasarus kom etter døden? Hvorfor beviser dette at det er en lignelse?
11 Men la du merke til et interessant punkt? Hva da? Jo, selv om Lasarus døde, så sier ikke lignelsen at tiggeren ble begravd og lagt i Hades, som tilfelle var med den rike mannen. I stedet for å bli begravd og komme til Hades, ble tiggeren «båret bort av englene til plassen foran Abrahams bryst». Altså blir ikke Lasarus-klassen framstilt som en død klasse, «døde i deres overtredelser og synder», men som meget levende, «levende for Gud». (Ef. 2: 1; Gal. 2: 19, NW) Alle disse trekk ved Jesu fortelling viser her at den ikke handler om en bokstavelig jødisk «rik mann» og om en bokstavelig tigger i Israel som het Lasarus. Hvorfor skulle en bokstavelig jøde som het Lasarus, bli båret til Abrahams bryst ved døden bare fordi han var en tigger som var full av sår og som ble slikket av hundene? Den bokstavelige Abraham var dessuten blitt begravd atten hundre år før dette, og hans bryst hadde smuldret bort i graven, i Makpela-hulen i nærheten av Hebron. Han lå ikke ved et festmåltid der han kunne beverte Lasarus. (1 Mos. 25: 8—10) Abrahams sønn Isak ble begravd hos ham da han døde. (1 Mos. 35: 27—29) Abrahams sønnesønn, med tilnavnet Israel, ble også begravd hos ham da han døde. (1 Mos. 49: 29 til 50: 13) Da Jakob talte om sin død, sa han: «Med sorg må jeg fare ned til min sønn i dødsriket [Sheol, AS].» (1 Mos. 37: 35; 42: 38) Etter som Jakob ble samlet hos sitt folk da han døde og ble begravd hos sine fedre, og derved kom til Sheol eller dødsriket, må også Abraham være i Sheol eller dødsriket, det vil si, i menneskehetens felles grav, Hades.
12. Hvor sier religionslederne at Abraham da var? Hvilke spørsmål reiser seg da angående transporteringen til dødsriket?
12 Kristenhetens religiøse presteskap lærer at Abraham befinner seg i det dødsrike eller helvete de underviser om i sine trosbekjennelser. Dette dødsrike er delt i to og ligger midt inne i jorden: En del blir kalt paradiset eller limbus, og dit kom sjelene til de trofaste som døde før Jesu offer ble gitt. Den andre delen heter Gehenna. Der er det flammer og pinsler, og det er der den rike mann befinner seg. Det å være i Abrahams skjød, betyr derfor å være i et underjordisk paradis. Hvis dette skulle være sant, og hvis en bokstavelig tigger som het Lasarus, kom dit da han døde, hvordan har det seg da at engler bar ham dit? Pleier englene å bære døde tiggere til jordens indre til Abrahams skjød? Hvem var det da som bar den rike mann til flammene og pinslene? Demoner? Bibelen sier at Jesus kom til dødsriket, men kom ut igjen ved Guds kraft til å oppreise fra de døde. (Salme 16: 10; Ap. gj. 2: 27, 31, 32) Åpenbaringen eller Apokalypsen forteller oss: «Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død.» (Åpb. 20: 14) Jesus kom altså ut av dødsriket tidsnok til at han ikke havnet i ildsjøen sammen med det. Hvis nå dødsriket er midt inne i jorden, som religionslederne påstår, hvordan går det så med jorden når dødsriket blir kastet i ildsjøen?
13. Hvorfor går det ikke å si at Abrahams skjød er blitt overført fra dødsriket til himmelen?
13 Nei, hør her, sier noen, paradiset eller Abrahams skjød er blitt overført fra dødsriket til himmelen siden Jesu død, oppstandelse og himmelfart! Men hvordan kan det stemme? På pinsedagen, ti dager ETTER Jesu himmelfart, sa den inspirerte apostel Peter: «David fór ikke opp til himmelen.» Det gjorde heller ikke Abraham eller noen i hans skjød. (Ap. gj. 2: 1, 29, 34) Dessuten fortalte Jesus sin lignelse om den rike mann og Lasarus minst noen uker før han døde på torturpelen på Golgata. Jesus hadde derfor ennå ikke fart opp til himmelen, og paradiset kunne ennå ikke være overført fra dødsriket til himmelen på den tiden han talte. Men likevel sa Jesus at engler bar den døde Lasarus til Abrahams skjød.
14. Hvorfor er da ikke lignelsens Abraham i noe dødsrike?
14 Når vi tar i betraktning alle de meningsløsheter religionslederne kommer opp i ved å hevde at Jesu fortelling er bokstavelig, er det tydelig at han fortalte en lignelse. Og dette vil bli mer og mer klart etter hvert som vi ser på flere meningsløsheter og motsigelser som en bokstavelig fortolkning må føre med seg. Følgelig må også Abraham, til hvis bryst englene bar Lasarus, være symbolsk, akkurat som Lasarus og den rike mann er symbolske. Denne symbolske Abraham befinner seg ikke i dødsriket. Hvorfor ikke? Fordi Abraham i lignelsen representerer selve Jehova Gud. Da den trofaste Abraham, «Guds venn», ofret sin eneste sønn Isak på Moria berg, var han et profetisk bilde på Jehova Gud, som ofret sin enbårne Sønn Jesus Kristus. Apostelen Paulus skrev til sine medkristne og sa: «De som holder seg til troen, de er Abrahams sønner. .... Dere er i virkeligheten alle sønner av Gud ved deres tro på Kristus Jesus. Hvis dere tilhører Kristus, er dere dessuten Abrahams ætt, arvinger i henhold til et løfte.» Dette beviser at Abraham var et bilde på Jehova Gud, som er den alle jordens slekter virkelig skal bli velsignet i. Enda et bevis har vi i det apostelen sier til Lasarus-klassen: «Nå er vi, brødre, barn som tilhører løftet, akkurat som Isak var»; og Isak var Abrahams sønn. — Gal. 3: 7, 8, 26, 29; 4: 28, NW.
I TEOKRATIETS GUNST
15. Hva betyr det å bli båret til Abrahams bryst? Hvorfor hadde tiggeren et passende navn?
15 Hvis en lå på plassen foran en persons bryst ved et gjestebud, betydde det at en hadde vedkommendes kjærlige gunst. Vi leser for eksempel om Jesus: «Intet menneske har noensinne sett Gud: den enbårne gud som har plassen foran Faderens bryst, er den som har forklart ham.» (Joh. 1: 18, NW) Apostelen Johannes hadde en slik begunstiget plass ved det siste påskemåltidet, for vi leser: «Foran Jesu bryst lå en av hans disipler, og Jesus elsket ham. Han lente seg da bakover opp mot Jesu bryst og sa til ham: ’Mester, hvem er det?’» (Joh. 13: 23, 25, NW) Å bli båret av engler til Abrahams bryst, betyr derfor å bli forvandlet fra Lasarus’ foraktede tiggertilstand ved den rike manns port og til den kjærlige gunst hos den større Abraham, Jehova Gud. Det betyr å bli adoptert av ham som en Guds sønn for å være sammen med den lovte Abrahams Ætt, Jesus Kristus. Det betyr å ha et nært fellesskap med Jehova og hans Sønn og å holde gjestebud med dem ved «Jehovas bord». Som det er skrevet: «Dette vårt fellesskap har vi med Faderen og med hans Sønn Jesus Kristus. .... hvis vi vandrer i lyset liksom han selv er i lyset, har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra hans Sønn Jesus renser oss fra all synd.» (1 Kor. 10: 21 og 1 Joh. 1: 3, 7, NW) Hvor passende er det da ikke at tiggerens navn var Lasarus! Det betyr «Gud er hjelper».
16. Hvem var englene som bar ham dit, et bilde på? Hvorfor?
16 Vi ser altså at tiggeren Lasarus til å begynne med var et bilde på den levning av naturlige jøder som viste tro på Gud, og tok imot budskapet fra hans tjener døperen Johannes og fra hans Sønn Jesus Kristus. Husk hva Jesus sa om den foraktede sjef-skatteoppkreveren Sakkeus etter hans omvendelse: «Denne dag er frelsen kommet til dette hus, for han er også en sønn av Abraham. For Menneskesønnen kom for å lete og for å frelse det som var tapt.» (Luk. 19: 9, 10, NW) Johannes og Jesus var lik engler eller budbringere, som skulle lede den jødiske levning inn på denne plass for Abrahams gunst. Markus 1: 2 sier om Johannes: «Her er jeg, og jeg sender ut min budbringer [eller: engel] foran deg, for å forberede din veg.» (NW; fotnote) I Matteus 11: 10, 11 bekreftet Jesus at denne profetien gjaldt Johannes. Og med tanke på Jesus Kristus selv sa profetien i Malakias 3: 1: «Brått skal han komme til sitt tempel, Herren som I søker, paktens engel som I stunder etter; se, han kommer, sier [Jehova], hærskarenes Gud.»
17. Hvem kom Lasarus-klassen til å omfatte? Hvordan?
17 Men Jesus begynte også å forkynne for samaritanerne, og han forutsa at evangeliet om Riket skulle bli utbredt til samaritanerne og til slutt til hedningene. (Ap. gj. 1: 8) Derved kom Lasarus-klassen til å omfatte de troende samaritanere og de troende hedninger, etterat dette hadde tatt sin begynnelse med den italienske høvedsmann Kornelius. På denne måten ble de også overført fra en fattig tigger-tilstand i denne verden til den guddommelige gunsts bryst. Derfor leser vi: «Og da Skriften på forhånd så at Gud ville erklære mennesker fra folkeslagene rettferdige på grunn av tro, kunngjorde den på forhånd det gode budskap for Abraham, nemlig: ’Gjennom deg skal alle folkeslag bli velsignet.’ De som holder seg til troen blir følgelig velsignet med den trofaste Abraham.» Gal. 3: 8, 9, NW.
18. Hva sa Jesus etterat en høvedsmann hadde lagt tro for dagen?
18 I det annet år av Jesu offentlige tjeneste var det en hedensk høvedsmann eller offiser i hæren som viste en uvanlig tro på Jesu makt til å helbrede. Vi vet ikke om denne mannen var Kornelius eller ikke, men det var iallfall et eksempel på den tro som kunne finnes hos de foraktede hedenske «hundene», som de selvrettferdige jøder kalte dem. Jesus forutsa derfor at disse fattige, hungrige mennesker fra hedenske folkeslag, som var syke av synd, skulle ledes til «plassen foran Abrahams bryst». I sin forundring sa Jesus: «Jeg sier dere sannheten: Ikke hos noen i Israel har jeg funnet så stor en tro. Men jeg sier dere at mange fra østlige og vestlige egner skal komme og ligge til bords med Abraham og Isak og Jakob i himlenes rike; mens rikets sønner skal kastes ut i mørket utenfor.» — Matt. 8: 5—12, NW.
19—21. a) Hvem er her Abraham bilde på, Isak, og Jakob, og hvorfor? b) Hvem er de tre tilsammen et bilde på?
19 Dermed var ikke sagt at Abraham, Isak og Jakob fra fortiden da lå ved et bord i himlenes rike; for disse tre menn var ikke større profeter enn døperen Johannes, og Jesus sa: «En person som er en mindre en i himlenes rike, er større enn han.» (Matt. 11: 11, NW) I Jesu ord representerer Abraham den større som alle jordens slekter skal bli velsignet i, den store Far Jehova Gud. Isak, Abrahams eneste sønn med hans hustru Sara, representerer derfor Guds enbårne Sønn Jesus Kristus, som Gud salvet til å være kongenes konge.
20 Jakob fikk liv fra Abraham gjennom Isak, og var derfor Abrahams sønnesønn. Den kristne menighet får på samme måte liv fra Gud gjennom Jesus Kristus. «Liksom Kristus også elsket menigheten og ga seg selv for den.» «Liksom Kristus også er menighetens hode, han som er en frelser av dette legeme.» (Ef. 5: 23, 25, NW) «Han oppga sin sjel for oss.» (1 Joh. 3: 16, NW) Når Gud erklærer menighetens medlemmer rettferdige, blir det fullkomne menneskeliv som Jesus oppga, tilregnet dem. I den forstand blir Jesus deres far, akkurat som Isak var Jakobs far, og akkurat som Jesus vil bli «evig fader» for den troende, lydige menneskehet i den nye verden. (Es. 9: 6) Men dette menneskeliv som tilregnes hans menighet, ofrer de i etterligning av Jesus Kristus og til opphøyelse av Guds overhøyhet og navn. Den større Abraham, Jehova Gud, avler dem så med sin livgivende ånd. De blir hans åndelige sønner, adopterte medlemmer av Abrahams Ætt, lemmer på Kristi legeme. Når det gjelder disse tre, Abraham, Isak og Jakob i riket, blir den kristne menighet godt framstilt av den sistnevnte, Jakob, og den består av Jesu Kristi medarvinger til Riket. Den begynner med en jødisk levning eller kjerne, og de hedenske troende kommer senere til.
21 På den måten representerer Abraham, Isak og Jakob ordningen med Guds rike, Teokratiet.
22. Hva mente derfor Jesus med å si at mange skulle komme fra øst og vest og hvile hos disse tre i Riket?
22 Og derfor, da Jesus undret seg over den hedenske høvedsmannens tro, og forutsa at mange mennesker fra ikke-jødiske folkeslag skulle komme fra øst og vest og hvile hos Abraham, Isak og Jakob i det himmelske rike, da mente han at mange hedninger skulle vise tro når evangeliet om Riket ble forkynt for alle folkeslag. Fordi de trodde på Guds budskap om hans Kristus, skulle de bli ført vekk fra en kummerlig tilstand med atskilthet fra Gud og åndelig sult, og bli brakt til Abrahams skjød eller bryst lik Lasarus. Det vil si, Jehova Gud ville vise dem sin gunst, ta dem til sitt hjerte og adoptere dem som sine sønner og arvinger til Riket sammen med Jesus Kristus, Abrahams Ætt. De ville få Teokratiets gunst, som den jødiske levning alt hadde, og ville spise ved «Jehovas bord» av en åndelig rikdom av bibelske sannheter og hellig tjeneste som hans vitner. Dette har foregått i de nitten hundre år som er gått, og har nådd høydepunktet nå i vår tid.
23. Hva må vi overlate til neste nummer å behandle?
23 Men vi har ennå til gode å behandle andre interessante og viktige deler av lignelsen om den rike mann og Lasarus, forat vi kan få full forståelse av saken, og da særlig av hvordan den angår vår egen tid. På grunn av manglende spalteplass i dette nummeret, må vi la dette bli forklart i artikler i neste nummer av Vakttårnet, til glede og nytte for oss alle.