Verdsett Jehova Gud og Jesus Kristus og det de har gjort for oss

«O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!» — Rom. 11: 33.

 1. Hva må vi gjøre for å framelske verdsettelse av Jehova i vårt hjerte?

DET som tilskynder Jehovas kristne vitner til å tjene Jehova og gjøre seg store anstrengelser for at det gode budskap skal bli forkynt for alle folkeslag, er verdsettelse — verdsettelse av det Jehova Gud og Jesus Kristus har gjort og fortsatt gjør for menneskene. En slik verdsettelse, som skriver seg fra hjertet, er av stor betydning. For å ha en slik verdsettelse må en kjenne Gud. Jesus Kristus sa: «Dette er det evige liv at de kjenner deg [tar til seg kunnskap om deg, NW], den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.» (Joh. 17: 3) Når det gjelder det å ta til seg kunnskap, er det noe vi må fortsette å gjøre. Det er ikke nok å tro at Gud er til, og å kjenne til enkelte av de ting han som Skaper har gjort. Det er stor forskjell mellom det å ha kjennskap til Gud og det å kjenne ham. Det å kjenne Gud betyr mye mer enn bare å ha en overfladisk kunnskap om ham. Ved stadig å bestrebe oss på å skaffe oss en dypere kunnskap om ham vil vi av hele vårt hjerte komme til å verdsette ham som den venn han er, og sette pris på hans vennskap, som kommer til uttrykk ved en enestående kjærlighet og tålmodighet.

2, 3. Hva vil hindre en i å begynne å praktisere synd?

² Apostelen Johannes sa etter at han hadde vært en tjener for Gud i over 60 år: «Hver den som blir i ham, synder ikke [praktiserer ikke synd, NW]; hver den som synder [praktiserer synd, NW], har ikke sett ham og ikke kjent ham.» (1 Joh. 3: 6) Han sier også: «Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud; for Gud er kjærlighet.» (1 Joh. 4: 8) De som ikke kjenner Gud, kjenner ikke alle hans enestående egenskaper og opphøyde prinsipper, og deres hjerte er ikke fylt av dyp verdsettelse.

³ Johannes forteller at noen hadde falt fra. Han sier: «De var ikke av oss: for hadde de vært av oss, så var de blitt hos oss.» (1 Joh. 2: 19) Johannes viser at de som virkelig har lært Gud å kjenne, de som har lært ham å kjenne slik en kjenner en god venn eller en kjærlig, jordisk far, vil forbli trofaste. De vil ikke praktisere synd og falle fra sannheten. Vi kan derfor si at ikke alle som hevder at de er Guds tjenere, kjenner Gud på denne måten, for enkelte faller fra, og noen blir utstøtt av menighetene, fordi de har fulgt en ubibelsk handlemåte.

Å bli lik Gud

 4. Hvorfor kunne Jesus åpenbare Gud for menneskene?

⁴ Da Jesus var på jorden, sa han at ingen fullt ut kjenner Faderen unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare ham for. (Matt. 11: 27) Sønnen hadde stått i et nært forhold til Faderen i milliarder av år før han kom til jorden. Han kjente Faderen fullt ut da han tjente her på jorden. Han kjente Guds egenskaper så godt at han hadde større kjærlighet til ham enn noen annen, og dette gjorde ham også i stand til ved sin tale og sine handlinger å etterligne Jehova Gud og derved åpenbare ham.

 5. Hvilken virkning har den gud en person tilber, på vedkommende?

⁵ En person blir lik den guden han tjener. Hvis han tror på en gud som har et helvete, en ond gud, vil hans hjerte bli forherdet, og han vil med tiden bli ond og skade andre mennesker. Jesus sa at enkelte som hadde en falsk religion, til og med ville slå Guds tjenere i hjel og tro at de derved viste Gud en dyrkelse. (Joh. 16: 2) Men hvis en person tjener kjærlighetens Gud, vil han være kjærlig overfor andre. Han vil framelske de egenskaper som kjærlighetens Gud har. Hvis han tjener Jehova, vil han komme til å etterligne ham, akkurat som en sønn som elsker sin far, etterligner ham. — Ef. 5: 1.

 6. Hvordan kan en lære Gud å kjenne?

⁶ Når vi tjener sammen med våre brødre i troen, er derfor det aller viktigste å hjelpe dem til å lære Gud og hans måte å se tingene på å kjenne. (Se til sammenligning 2 Mosebok 18: 15, 16.) For å bli kjent med Gud er det ikke bare nødvendig med studium. Som det sies i Romerne 12: 2 (NW): ’Bevis for dere selv hva som er Guds gode og antagelige og fullkomne vilje.’ Vi gjør det ved å samarbeide med ham. (2 Kor. 6: 1) Da vil vi ved å anvende Guds prinsipper se at de er gode, og vi vil forstå hvorfor han er den lykkelige Gud, og hvorfor alle som samarbeider med ham, er lykkelige. (1 Tim. 1: 11, NW) Vi blir virkelige venner av hans lojale venner, og vi finner glede i å samarbeide med dem.

De viktigere ting

7, 8. a) Hvordan kan vi få en dypere forståelse? b) Hvilken holdning bør vi innta hvis det er et eller annet som vi ikke fullt ut forstår?

⁷ Vi må ha nøyaktig kunnskap om Gud. Men apostelen Paulus sa i denne forbindelse: «Dette er hva jeg fortsetter å be om, at deres kjærlighet må bli rikere og rikere på nøyaktig kunnskap og fullstendig innsikt, slik at dere kan forvisse dere om de viktigere ting, så dere kan være lytefrie og ikke være til anstøt for andre fram til Kristi dag.» (Fil. 1: 9, 10, NW) I forbindelse med alle ting vi lærer, ønsker vi å forstå deres forhold til Gud og Kristus og å tenke over hvordan de framhever Guds personlighet og hans foranstaltninger. Vi må i vårt hjerte framelske forståelse og verdsettelse av hva Gud og Kristus Jesus har gjort for oss. Hvis vi kommer over noe som vi ikke fullt ut forstår, vil vi derfor ikke la det forstyrre oss og få oss til å kaste vrak på vår tro på alle de viktige ting som vi har lært.

⁸ Som en bror som har vært i sannheten i mange år, sa: «Det er godt for oss å lære alt vi kan. Vi må øke vår kunnskap for å styrke vår tro. Men vi bør aldri la en eller annen liten ting få oss til å ta anstøt. Jeg ser det på denne måten: Jeg vet hva Jehova Gud og Jesus Kristus har gjort for oss, og det er nok til å dø for.»

 9. Hvorfor er det viktig ikke å «gå ut over det som skrevet er»?

⁹ Vakttårnet har til hensikt å hjelpe oss til å få Guds syn på tingene. Og Guds tjener-klasse, den «tro og kloke tjener», har det ansvar å gjøre oss kjent med disse ting ved å kunngjøre Guds Ord, og det har den også trofast gjort helt fram til dette år, 1971. Det er derfor det er så viktig å følge det prinsipp som apostelen Paulus uttrykte i 1 Korintierne 4: 6: «Gå [ikke] ut over det som skrevet er.» Hvis vi har det i tankene og arbeider innenfor den ordning som Bibelen viser gjelder for den kristne menighet, vil vi hjelpe andre til å lære Gud og Kristus å kjenne, og vi vil ikke få dem til å se hen til oss. (1 Kor. 4: 6) Vi ønsker ikke at noen skal sette sin lit til oss, men at de skal stole på Jehova. Vi ønsker at de skal bli klar over at hele den kristne menighet gjenspeiler Guds egenskaper gjennom dens forskjellige medlemmer. (1 Kor. 12: 4, 5, 24, 25) Våre egne meninger kan kanskje i øyeblikket se ut til å være riktige, men i det lange løp vil de ikke føre fram, for hvis våre brødre ikke kommer til å kjenne Gud og Jesus Kristus og deres egenskaper, vil de gå glipp av det som er det aller viktigste.

10. Hvilken lære vil hjelpe oss til å bli bedre kjent med Gud?

¹⁰ Noe av det som best vil hjelpe oss til å bli kjent med Guds enestående egenskaper, er å ha forståelse av Bibelens lære om gjenløsningen. Hvis vi fullt ut forstår hva Gud og hans Sønn har gjort for oss ved på den måten å gi oss ufortjent hjelp, vil vi gi uttrykk for kjærlighet og verdsettelse overfor vår neste.

Stridsspørsmålet

11. Hvordan oppsto det et stridsspørsmål mellom Satan og Gud?

¹¹ Behovet for en gjenløsning gjorde seg gjeldende i forbindelse med det stridsspørsmål som oppsto mellom Gud og Satan. I 1 Mosebok, kapittel 3, får vi vite hvordan dette stridsspørsmålet oppsto. Det var Djevelen som snakket til Eva gjennom et dyr. Men legg merke til hva han sa. Det hjelper oss til å forstå hva stridsspørsmålet går ut på, hva det dreier seg om. Han sa til Eva: «Har Gud virkelig sagt: I skal ikke ete av noe tre i hagen?» Han sa altså med andre ord: ’Mener du å fortelle meg at Gud har sagt det til deg, at han ville gjøre noe slikt mot deg og holde noe skjult for deg?’ Djevelen begynte ikke straks å si direkte at det Gud hadde sagt, var galt, for da ville han ha risikert å bli møtt med kraftig motstand. Nei, først sørget han for at denne selviske tanke, denne tvil, fikk innpass i Evas sinn, og så begynte han å bakvaske Gud ved å si: ’Gud vet at det ikke forholder seg slik. Han vet at hvis du spiser av frukten på det forbudte tre, vil du få større kunnskap.’ — 1 Mos. 3: 1—5.

12. Var det et stridsspørsmål som hadde med Guds overhøyhet å gjøre? Forklar.

¹² Satan framsatte på den måten et stridsspørsmål. Hva gjaldt stridsspørsmålet? Var det Guds overhøyhet som ble dratt i tvil? Vi kan si nei til det, for hvis en person har uinnskrenket makt, hvem kan da utfordre ham hva dette angår, og håpe på å ha framgang? Legg merke til at Djevelen senere ikke gjorde innsigelser da den allmektige Gud innskrenket hans makt og påla ham å spare Jobs liv. — Job 2: 6, 7.

13. Hva er overherredømme, og var det den kjensgjerning at Gud har overherredømmet, som ble dratt i tvil?

¹³ Var det så Guds overherredømme stridsspørsmålet gjaldt? Overherredømme betyr retten til å herske og til å delegere myndighet. Dro Satan Guds overherredømme i tvil? Ikke selve den kjensgjerning at Gud har overherredømmet, at han er allmektig, for hvis en person er det, vil han kunne herske uansett hva andre sier. Guds overherredømme var derfor aldri i fare.

14. Hva i forbindelse med Guds overherredømme var det som ble dratt i tvil, og på hvilken måte?

¹⁴ Hva var det så som ble dratt i tvil, når det ikke var den kjensgjerning at Jehova har overherredømmet? Det hadde virkelig med Guds overherredømme å gjøre. Av det Djevelen sa, kan vi se at det var Jehovas rett til å ha uinnskrenket makt som ble dratt i tvil. Det var det berettigede og rettferdige ved at han hadde denne stilling, som ble dratt i tvil. Guds overherredømme var ubestridelig. Men utøvde han dette overherredømme på en måte som virkelig var til gagn for hans skapninger? Eller berøvet han dem noe? Da Djevelen talte til Gud om Job, satte han på en listig måte tingene på hodet og sa: ’Se på alt det Job har. Se hva du har gitt ham. Selvfølgelig vil han tjene deg, ettersom han får alle ting av deg.’ Han gjentok således på en annen måte sin utfordring i forbindelse med Guds overherredømme idet han dro Guds rett til å styre i tvil. — Job 1: 8—12.

Menneskene ble berørt

15. Hvordan kom dette spørsmålet til å berøre menneskene?

¹⁵ Menneskene ble også berørt av stridsspørsmålet. Menneskenes ulastelighet overfor Gud kom inn i bildet. Djevelen sa at Jehovas overherredømme over hans skapninger ikke var godt, at det ikke var fullt ut berettiget eller rettferdig. Følgende spørsmål oppsto derfor: Ville skapninger anerkjenne Jehovas overherredømme som noe som var fullt ut berettiget og derfor rettferdig? Ville de elske Guds overherredømme mer enn noe annet? Ville de foretrekke dette overherredømmet framfor noe annet? Ja, ville de virkelig foretrekke det, av hele sitt hjerte? Hvis de hadde anledning til å frigjøre seg fra Guds overherredømme og bli fullstendig uavhengige, ville de da ønske å gjøre det? Eller ville de velge å stå lojalt på Guds side uansett hva de ble utsatt for på grunn av at han ble utfordret?a Det er slike mennesker Gud ønsker skal tjene ham, for andre mennesker vil ikke være lojale. De ville bare skape vanskeligheter i universet. Det er det stridsspørsmålet vil bevise med hensyn til alle skapninger. Det vil føre til at alle som har et selvisk synspunkt, blir fjernet.

16. Tvilte Gud på at han hadde utøvd sitt overherredømme på rette måte, eller på at hans organisasjon ville stå på hans side?

¹⁶ En kunne spørre: ’Var Gud i tvil med hensyn til sitt overherredømme? Lurte han på om han hadde styrt universet på en gal måte?’ Nei, han var tilfreds med den måten han hadde utøvd sitt overherredømme på. Han visste hva som bodde i ham selv, og han visste hva hans fornuftutstyrte skapninger trengte. (2 Mos. 34: 6, 7; Sl. 136: 1—9) Han visste at hans måte å styre på var til beste for hans skapninger og ville bringe dem evig lykke. Men var det ikke en mulighet for at alle skapninger i Guds organisasjon i himmelen og på jorden kunne tenke slik, at alle sammen kunne vende seg fra ham? Nei. Jehova ignorerte ikke stridsspørsmålet, noe som viser at han ikke fryktet for å miste sin organisasjon.

17. Hvorfor var Gud overbevist om at ikke alle i hans organisasjon ville forlate ham?

¹⁷ Jehova visste at han utøvde sitt overherredømme med rette, at det var rettferdig, og at hans skapninger elsket det og satte pris på det. Han hadde gitt sine skapninger en fri vilje. Derfor kunne det være noen som ønsket å vende seg fra ham, men Gud visste at ikke alle ville gjøre det. Hvorfor? På grunn av den egenskap han hadde utstyrt dem med, og fordi han hadde gitt dem evnen til å utvikle denne egenskapen i større utstrekning. Denne egenskapen var KJÆRLIGHET. Bibelen sier at kjærligheten er et «fullkomment enhetens bånd», og at «kjærligheten faller aldri bort». (Kol. 3: 14, NW; 1 Kor. 13: 8) Det er den sterkeste forenende kraft i universet. Det er en av Jehovas egne egenskaper, og den vil bevirke det som er hans hensikt. Jehova hadde full tillit til at hans organisasjon ville være trofast mot ham. Han visste også at noen ville komme til å kjenne ham, noe Adam på grunn av sin mangel på lojalitet aldri gjorde. De som ville gjøre det, ville elske ham og urokkelig stå fast for hans overherredømme og med glede underordne seg under det.

Hvorfor Gud tillot at stridsspørsmålet ble tatt opp

18. Har Gud tillatt at stridsspørsmålet er blitt prøvd i 6000 år, med tanke på sitt eget beste? Begrunn svaret.

¹⁸ Hvorfor lot så Jehova utfordringen bli et stridsspørsmål som er blitt prøvd i løpet av de siste 6000 år? Var det av selviskhet, med tanke på sitt eget beste? Ingen kunne gi Gud noe i materiell henseende eller øke hans rikdom, hans makt eller kunnskap. (Rom. 11: 34—36) Og for sitt eget vedkommende trengte han ikke å få noe bevist. Nei, han gjorde det for sitt navns skyld og samtidig til gagn for sine skapninger.

19. Hvem ble bakvasket som følge av Djevelens utfordring?

¹⁹ Vi kan se at det forholder seg slik, hvis vi analyserer saken. Jehova ble bakvasket, bakvasket på en ondskapsfull måte med hensyn til hvordan han styrte universet. Men det var ikke bare Jehova som ble bakvasket. Hver eneste skapning i universet ble bakvasket, for Djevelen sa i virkeligheten: ’Den eneste grunnen til at de holder seg til deg, er at du har gitt dem alt.’ Det Djevelen gjorde, førte således til at hver eneste fornuftutstyrt skapning fikk en plett på sitt rykte eller ble stilt i et uheldig lys.

20. Hvorfor lot Gud andre få være med på å renvaske hans navn?

²⁰ Jehova visste at han hadde sønner som ville være ivrige etter å få anledning til å fjerne den skamplett som hans navn hadde fått. Det var det de i første rekke ville gjøre. Men samtidig kunne de fjerne den skamplett som deres eget og deres brødres navn hadde fått på grunn av at de var blitt bakvasket. Hvilken sønn som elsker sin far, ville ikke tre fram og forsvare familien og renvaske farens navn? Jehova Gud ville bli mer opphøyd på den måten enn om han gjorde det hele selv. Når vi nå skal lese den etterfølgende artikkelen, vil vi ha følgende spørsmål i tankene: Hvem ville bli uttatt til å være den som i første rekke skulle opphøye Jehovas navn, og hvorfor?

[Fotnote]