De unge spør . . .

Spiller det noen rolle hvordan jeg kler meg?

«DET er ikke altfor kort,» skrek Peggy til foreldrene sine. «Det er bare dere som er gammeldagse!» Hun styrtet inn på rommet sitt — det var slutten på en krangel om et skjørt hun ville ha på seg.

Du har kanskje vært oppe i en lignende situasjon selv. Moren eller faren din, en av lærerne dine eller arbeidsgiveren din har kanskje kritisert en klesdrakt du likte svært godt. Du kalte den bra; de kalte den sjuskete. Du kalte den smart; de kalte den oppsiktsvekkende og utfordrende.

«Det er urettferdig,» sier du. «Jeg har rett til å ha min egen mening.» Det har du også. Rundt om i verden er det jo så mange forskjellige meninger om hvordan en skal kle seg. Dine egne omgangsvenner har kanskje også forskjellige oppfatninger når det gjelder klær. Hippienes levemåte i 1960-årene er vel ikke lenger typisk for ungdommen der du bor. En avis i De forente stater sier at «mens elever og studenter i flere tiår har vært imot strenge normer for klesdrakt og frisyre, er de nå i ferd med å moderere seg og . . . bli mer konservative i sitt syn på klesdrakt».

En gruppe ungdommer bekreftet at mens noen fortsatt «kommer på skolen i sjuskete og fillete klær», er det mange som kommer pent kledd. Noen steder er det på mote å komme helt dresset opp. «Du kan se ut akkurat som du selv vil, når du kommer på skolen,» sa en ungdom, «og det godtas.»

Spiller det derfor egentlig noen rolle hva du har på deg? Er foreldre urimelige når de har innvendinger mot visse måter å kle seg på? Dette er viktige spørsmål. Men først skal vi undersøke hva slags mening mange ungdommer har om klesdrakt.

Selvutfoldelse

«Det du har på deg,» sier den 12-årige Pam, «viser i virkeligheten hvem du er, og hva du synes om deg selv.» Ja, klærne dine forteller noe; de forteller andre om deg. Klærne kan fortelle at du er samvittighetsfull og avbalansert, og at du har høye moralnormer. Eller de kan gi uttrykk for opprør og misnøye. De kan utmerke deg som en som er pålitelig, eller de kan stemple deg som et dårlig menneske uten at du er klar over det.

I bibelsk tid identifiserte klærne forskjellige kategorier av mennesker. En dag så for eksempel Salomo ut av vinduet og oppdaget straks at en kvinne han fikk øye på, var skjøge! Han kunne se det fordi hun hadde på seg «skjøgeklær». (Ordspråkene 7: 6—10) Ingen kvinne med respekt for seg selv kledde seg på den måten.

Bibelen viser også at det var passende at folk hadde på seg «sørgeklær» når de var bedrøvet. (2. Samuelsbok 14: 2) Religiøse ledere som ville bli vel ansett, var lett gjenkjennelige fordi de hadde karakteristiske side kapper. Og Jesus fordømte dem fordi de fremhevet seg selv på denne måten. — Lukas 20: 46.

Du vil også ofte (med rette eller med urette) bli bedømt på grunnlag av hvordan du kler deg, og hvordan du ser ut på håret. Foreldrene dine har derfor kanskje med rette innvendinger mot at du følger visse moter; for dem er det mer enn et spørsmål om personlig smak. De vil at klærne dine skal fortelle det som er riktig — at de skal vise hva slags personlighet du har. Så du er kanskje uenig med foreldrene dine når det gjelder mote. Likevel er du kanskje veldig nøye med hva du har på deg. Har du noen gang lurt på hvorfor?

Det er nok fordi en i tenårene har så mange slags følelser. Utseendet ditt forandrer seg på så kort tid fordi du ikke lenger er et barn, men er i ferd med å bli voksen. Selv om folk kanskje behandler deg litt annerledes enn før, kan det være at du fortsatt må kjempe mot noe av det «barnslige». (1. Korinter 13: 11) Av og til er det like før du sprenges av nye følelser, drifter og ønsker. Ved prøving og feiling forsøker du ganske enkelt å finne ut hvem du er. Du er rastløs og utålmodig og ivrig etter å utforske, og du forsøker så godt du kan å beherske disse nye følelsene. «Ta det med ro,» sier foreldrene dine, «det er helt normalt å ha det sånn i den alderen.» Likevel kan det være at du ikke synes det er så greit å være halvvoksen. Mens noen ungdommer liker sitt nye, voksne vesen, er det andre som føler seg klønete og lite tiltrekkende. Enten du føler det sånn eller slik, kan du lett bli sjenert og altfor opptatt av hvordan du ser ut.

Dette er delvis grunnen til at klærne spiller så stor rolle for mange ungdommer. Klærne er deres symbol på uavhengighet og deres egen personlighet. Det eneste problemet er at din personlighet stadig forandrer seg fordi du er ung. Den er fortsatt under utvikling. Det kan være at du har lyst til å si noe om din egen personlighet, men at du ikke er helt sikker på hva du skal si, eller hvordan du skal si det.

«Jeg gjør alt det vennene mine vil gjøre»

Det er ikke så rart at noen ungdommer tyr til vennekretsen for å få støtte, for det ser ut som om noen av dem får en slags identitet når de kler seg og snakker slik vennene deres gjør. Å tilpasse seg andre mennesker behøver selvsagt ikke å være galt. Apostelen Paulus sa: «For alle er jeg blitt alt.» (1. Korinter 9: 22) Han hadde lett for å tilpasse seg. Men er det klokt å ønske å bli godtatt av vennene for enhver pris?

Én ung jente innrømmet: «Jeg gjør alt det vennene mine vil gjøre, så de ikke skal ha noe å si.» Hva kaller du noen som står på pinne for andre, som lystrer andres minste vink? Bibelen svarer: «Dere vet at når dere går i tjeneste hos noen og adlyder ham, da blir dere hans slaver.» — Romerne 6: 16.

Forfatterne av Adolescence: Transition From Childhood to Maturity studerte resultatene av noen undersøkelser som var blitt foretatt blant ungdommer. De kom til den konklusjon at det blant ungdommer «kan bli lagt så stor vekt på ensretting at det nesten ser ut til at gruppens normer har gjort dem som hører med til gjengen, til fanger. De blir avhengige av dem [vennene sine] for å få råd med hensyn til hvordan de skal kle seg, hvordan de skal snakke, hva de skal gjøre, og til og med med hensyn til hva de skal tenke og tro». Dette gjelder kanskje ikke i ditt tilfelle, men du kjenner sikkert ungdommer som er blitt «slaver» av vennene sine.

Men tenk litt etter. Opplever ikke dine jevnaldrende de samme følelsesmessige problemer som det du gjør? Er de virkelig kvalifisert til å ’veilede’ deg? (Se Matteus 15: 14.) Er det klokt uten videre å følge normer som andre har fastsatt, til og med når disse normene er i strid med din egen sunne fornuft, din egen sans for verdier og dine foreldres ønsker?

De beste «klær»

Du føler deg kanskje støtt fordi vi antyder at du muligens kler deg på en bestemt måte bare for å tilfredsstille vennene dine. Sharon, en ungdom i tenårene, sier: «Dagens unge kler seg som de selv vil. De vil være enkeltindivider.» Det kan være sant i ditt tilfelle.

I sin søken etter å oppnå individualitet er det likevel noen som føler at de må skape en «image» ved den måten de kler seg på. Det kan være at de er stolte av at de finner nye måter å utfolde seg på, selv om foreldrene skulle bli flaue.

Men Bibelen anbefaler selvutfoldelse ved hjelp av andre «klær». «Kle dere derfor i inderlig medfølelse, godhet og ydmykhet. Ta dere ikke selv til rette, men strekk dere langt.» (Kolosserne 3: 12) Du kan kanskje imponere vennene dine og få dem til å beundre din personlighet ved at du går i moteriktige klær. Men en vinner ikke ordentlig gode venner ved hjelp av klær. Hvordan gjør en det da?

Jesus, som hadde mange lojale venner, kom med denne oppfordringen: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, . . . for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet.» (Matteus 11: 28, 29) Kristus hadde på seg de beste «klær», nemlig egenskaper som medfølelse og vennlighet, så det var mange som likte ham svært godt. Du kan også kle deg på den måten! Konsentrer deg først og fremst om ditt indre. Da viser du ikke bare hva slags personlighet du har, men du får også lojale venner.

Du kan begynne med et grundig studium av Bibelen og med å anvende de prinsippene som kommer fram der. På den måten bygger du opp det «indre menneske»; du får dybde og selvtillit. (2. Korinter 4: 16) Dermed får du mange færre problemer i ungdomstiden. Hvis du følger Bibelens veiledning, vil du også være mye bedre rustet til å avgjøre hvordan du på beste måte kan kle deg når det gjelder det ytre. Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg til å ta fatt på et slikt studium av Guds Ord.

Men du lurer kanskje på hva Bibelens normer for klesdrakt og frisyre er. Kan en trygt følge dagens moter? Og hvordan kan klærne gjenspeile det åndelige «indre menneske» som du ønsker å utvikle? Disse spørsmålene vil bli behandlet i et senere nummer.

[Uthevet tekst på side 14]

«Dagens unge kler seg som de selv vil,» sier en ungdom i tenårene. «De vil være enkeltindivider»

[Bilde på side 13]

Klærne dine forteller noe om deg!

[Bilde på side 15]

Konsentrer deg om å utvikle det indre menneske